Innlegg

Publisert

Jeg serverte hjemmelaget lasagne til min søster og familien

Jeg har gledet meg til denne dagen. I går gikk jeg på butikken for å handle inn det jeg trengte til middagen i dag og i dag kunne jeg endelig sette meg til kjøkkenbordet og begynne på middagen. Jeg er jo, som jeg har sagt mange ganger, veldig glad i å lage mat og benytter enhver anledning til å gjøre det lille ekstra på kjøkkenet. Det gjorde jeg også i dag når jeg skulle få besøk av min søster og familien. I dag ville jeg servere hjemmelaget lasagne. Jeg var ganske spent på hva guttene på 9 og 11 år kom til å si om min variant for lasagne hvor kjøttsausen var laget av både squash, paprika og gulrot. De er blitt ganske bestemte på hva de liker av mat og ikke etter hvert og foreldrene må i blant være ganske beslutsomme og si at «fisk må du faktisk lære deg å spise fordi…» når eldstemann har fått det for seg at fisk ikke er godt lenger. Yngstemann er ikke redd for å smake på noe, men det er ikke dermed sagt at han liker alt. F.eks. når det er fredagstaco, er det kun kjøttdeig og mais som fylles i tortillalefsene hans og ikke annet. Jeg bestemte meg for å ikke snakke for høyt om hva lasagnen min var laget av, men se hva de mente.

Jeg kuttet opp halvannen squash. Jeg hadde en halv squash liggende fra før som jeg fikk brukt opp. Jeg kuttet også opp tre paprikaer og tre store gulrøtter. Det er fort gjort å dele disse grønnsakene opp i små, små biter takket være min uvurderlige Nizer Dizer som jeg forguder utrolig høyt både til dette og f.eks. salatlaging. Jeg hadde også liggende en liten purre som jeg renset og delte opp halvparten av i smått og hadde i gryten. Jeg hadde i tre bokser hermetiserte tomater og skylte restene av boksene med litt vann og hadde det også i gryten. Jeg lot gryten småputre i ca. én time og 40 minutter. Jeg rørte i gryten i ca. hvert 20. minutt. Etter hvert krydret jeg gryten med en god del sitronppepper, timian, cayennepepper, koriander og hvit pepper. Jeg ville gjerne hatt litt chilipulver oppi også, men det var jeg tydeligvis tom for i dag. Jeg hadde også oppi litt salt siden denne skulle serveres til andre. Selv bruker jeg veldig lite salt i min egen mat, men jeg vet at mange er «avhengig» av salt i maten og synes at maten er smakløs uten saltet. Jeg visste jo at jeg i dag skulle kjøre grønnsakene til en mos med stavmikser og jeg hadde derfor valgt en gryte med høye kanter med hensikt, slik at jeg ikke skulle sprute saus utover kjøkkenet når jeg brukte stavmikseren slik jeg har gjort noen ganger tidligere f.eks. da jeg laget pizza for tre ukers tid siden.

Jeg stekte 800 g kyllingkjøttdeig og lot denne koke med grønnsakssausen i ca. 45 minutter. Jeg laget ostesaus med base fra hvit saus. Jeg jukset og brukte pose fra hvit saus. Jeg hadde pulveret fra posen + 7 dl melk i kjelen og lot dette småkoke forsiktig i 5 minutter. Sausen tyknet forsiktig. Mot slutten rørte jeg en del ost inn i sausen.

Jeg laget en grønn salat. Kuttet opp isbergsalat, perletomater, agurk, paprika og hermetisert ananas. Det er sjelden jeg bruker hermetisert ananas, men jeg hadde en boks liggende som jeg tenkte jeg kunne benytte anledningen å få brukt opp. Når min søster kom, hjalp hun meg med å legge lasagnen i en ildfast form sammen med lasagneplater. Vi gjorde det enkelt. Vi blandet like godt ostesausen og kjøttsausen sammen i ett i kjelen istedenfor å legge det lagvis i formen, for det blir jo uansett blandet til slutt. Vi hadde til slutt ost over. Vi stekte formen midt i ovnen i 30 minutter på 220 gr. Når det var igjen 10 minutter, la jeg inn tre hvitløksbagetter. Da var middagen servert. Vi koste oss stort og dekket på bordet med fine glass siden minstemann synes det er litt stas.

Alle likte lasagnen og kommenterte at den var svært god. Samtlige, unntatt meg, forsynte seg to ganger, og da må vel jeg som vertinne si meg fornøyd siden det er et tegn på at maten smaker.

Publisert

Chocolate twists med ekstra mye sjokoladefyll til mine nevøer

I morgen får jeg besøk av min søster og familien. Det er lenge siden jeg laget noe søt gjærbakst nå, det har blitt mest brødbaking i det siste, og jeg tenkte at det kan være kjekt for henne å ha noe i fryseren nå som hun går i slutten av svangerskapet og etterpå får nok å henge fingrene i med en liten i hus som vil ha hennes oppmerksomhet når hun ikke sover. Jeg vet at guttene hennes på 9 og 11 år er veldig glad i gjærbakst med sjokolade i og derfor falt valget mitt på sjokoladeruller eller «chocolate twists» som de kalles i USA.

Jeg valgte å bruke en annen gjærbakst enn det som stod i denne oppskriften. Jeg, som alle andre bakende mødre (jeg er ikke mor) har sin favoritt, og jeg er intet unntak. Jeg brukte gjærdeigen til disse havregrynsbollene med rosiner siden jeg synes de blir utrolig luftige og gode. Jeg økte deigen slik at mengden ble ca. den samme som i oppskriften til chocolate twists. Jeg smeltet ca. 100 g av smøret mens jeg delte opp resten, dvs. 200 g, i biter for at det skulle romtemperere seg. Jeg hadde i 1 liter melk i kjelen sammen med det smeltede smøret. Varmet dette opp til å bli fingervarmt. Hadde i ca. 3 dl sukker. I tillegg hadde jeg i ett egg (som ikke står i oppskriften). Hadde også i ca. 3 ts kardemomme. Jeg bruker aldri teskjeer som måleenhet, men måler det opp omtrentlig i hånden. Jeg smuldret i den røde gjæren, og jeg fant riktig gjær ved å bruke appen Digit-Eyes som har en strekkodeleser i seg, men ble litt mistenksom. Jeg synes at gjæren smuldret seg for mye opp. Min erfaring da er at gjæren ikke virker som den skal. Jeg hev derfor oppi en pose med rød tørrgjær i tillegg, for sikkerhets skyld. I bollen til kjøkkenmaskinen målte jeg opp ca. 250 g havregryn og helte over væsken. Deretter hadde jeg i 700 g av hvetemelet og satte i gang kjøkkenmaskinen på lav hastighet. Jeg måtte hjelpe litt til med en stekespade for å få alt melet blandet rundt i bollen. Jeg hadde i ytterligere 300 g og lot kjøkkenmaskinen jobbe videre. Deigen lot til å ta form. Da jeg hadde hatt i til sammen rundt 1200-1300 g hvetemel, så jeg meg fornøyd, og hadde i det romtempererte smøret som jeg hadde delt opp i klatter. Jeg lot kjøkkenmaskinen jobbe smøret inn i deigen. Dette kalles jo egentlig fransk gjærdeig når man arbeider smør inn i gjærdeigen mot slutten. Det gjør at deigen blir ekstra myk og formelig å jobbe med. Jeg ble svært fornøyd med deigen, om jeg skal få si det selv. Jeg tok bollen ut av kjøkkenmaskinen, la et rent klede over den og satte den til heving på badegulvet i en times tid. Der er det alltid litt lunt og godt.

Da det var gått en halv time, begynte jeg på sjokoladefyllet: Jeg synes det alltid er godt med litt ekstra mye sjokoladefyll og ganget opp fyllet en halv gang, dvs. at jeg hadde romtemperert 300 g smør og hadde i 225 g brunt sukker. Dette rørte jeg sammen ganske godt. I oppskriften står det ikke at det skal røres til smørkrem, men jeg rørte det likevel til det. Jeg hadde deretter i 75 g kakao og blandet det forsiktig inn på laveste hastighet.

Og ja, deigen hadde hevet seg og vel så det! Den hadde hevet seg over kanten til bollen. Jeg delte deien i to like store deler. Jeg brukte vekten for å få de like store. Jeg kjevlet ut et rektangel på ca. 30×40 cm. Det brukte jeg ganske lang tid på. Det tar ganske lang tid som blind når du skal kjenne på kantene hele tiden, rette litt, kjevle litt mer, kjenne igjen osv., men jeg fikk det til. Jeg er tålmodig og viljesterk når jeg vil og må. Deretter la jeg fyllet på. Jeg oppdaget raskt at jeg faktisk brukte alt fyllet på denne ene leiven – og enkel porsjon skulle egentlig holde til to leiver. Skal si jeg var raus med fyllet! – Men sjokolade er godt da… 🙂 Jeg brettet over leiven fra høyre mot venstre slik at den ble ca. 15×40 cm og deretter skar jeg en og en remse av leiven, tvinnet den til den krøllet seg litt og la den deretter på stekeplaten med skjøten ned. Jeg vet ikke om det er slik de skal se ut, men det var slik jeg forestilte meg de. Jeg gjentok dette til hele leiven var brukt opp. Jeg fikk til sammen 16 boller. Jeg satte de to brettene til heving i ca. 45 minutter. Jeg måtte lage mer sjokoladekrem. Det hadde jeg innsett mens jeg fortsatt tvinnet og hadde delt opp nye 300 g smør i terninger for at det skulle romtemperere seg. Jeg hadde ikke igjen mer brunt sukker og derfor fikk hvit sukker duge. Jeg målte opp 225 g av det og rørte dette til smørkrem før jeg hadde oppi i 75 g kakao og rørte det forsiktig inn. Jeg tok til på neste leiv.

Men nå var 45 minutter gått og jeg skulle til å steke bollene. Jeg penslet de med egg og strødde perlesukker over. Bollene skulle stekes på høy varme, dvs. 230 gr., og det er ganske høy temperatur. I oppskriften står det 7-10 minutter. Jeg brukte min mor på Facetime og hun mente de så stekt ut etter 8 minutter. Stekingen går fort når det er så høy temperatur.

Jeg fortsatte å jobbe med den andre leiven på samme måte som jeg hadde gjort med den første, men her gjorde jeg en feil. Jeg kjevlet den ut litt større og dermed litt tynnere. Den fikk et hull to steder som jeg måtte tette igjen ved å ta fra ene kanten/siden. Jeg tror dessuten at det er et poeng at sjokoladefyllet skal lages med brunt sukker. Når jeg laget det med det hvite sukkeret, ble det litt mer flytende og litt vanskeligere å jobbe med, men det gikk selv om det ble litt mer søl. Når jeg skulle brette leiven, var det vanskelig å få den brettet over uten at den ble ødelagt. Det ble til at jeg brettet den halvveis over inn mot midten og brettet den andre siden fra venstre og inn mot midten. Det gikk det også. Deretter brukte jeg samme fremgangsmåte som ved første leiven ved å skjære dem opp i remser og tvinne dem rundt til de krøllet seg litt og deretter legge de på stekeplaten med skjøtene ned. Jeg fikk nå 15 boller. Jeg satte også disse til heving i 45 minutter, penslet de, strødde med perlesukker og stekte de i 8 minutter på 230 gr. Disse bollene tok sannelig tid å lage. Jeg brukte hele 7 timer på alt sammen, men det var jo også fordi jeg måtte lage sjokoladefyllet i to omganger fordi jeg var så raus med det. Jeg tror at disse bollene er noe som vil falle i smak hos assistenten min og jeg skal sannelig lage de til henne en gang. Jeg tror de vil virkelig være snadder om man lunker de litt i stekeovnen slik at sjokoladen blir litt oppvarmet…

Publisert

Markering av St. Hans 22. juni

I morgen er det St. Hans, 23. juni og den lyseste dagen på året, men jeg og min tidligere samboer valgte å markere dagen sammen i dag istedenfor. Vi bor jo fortsatt i samme by og vi er fremdeles gode venner, noe jeg er glad for, og jeg inviterte ham til å finne på noe sammen med meg. Jeg stilte opp med elgbiff skutt fra de dype skoger i Vest-Telemark og poteter og min tidligere samboer kjøpte med seg noen grønnsaker som vi stekte i ovnen i folie:

Til hvitløksmarineringen av elgbiffen renset jeg ca. 6-7 hvitløksfedd, blandet disse med ca. 1 dl solsikkeolje, salt og hvit pepper og hadde det oppi en brødpose sammen med kjøttstykket. Jeg lot det ligge i ca. 5-6 timer. Det var min tidligere samboer som stod for steking av kjøttet. Han lot det få en liten stekeskårpe i pannen før vi stakk et steketermometer inni kjøttstykket på 380 g og la det i en ildfast form i ovnen som var stilt inn på 180 gr.

Omtrent samtidig som vi la inn kjøttet, la vi også inn pakkene med grønnsakene. I min pakke hadde jeg lagt svært mange sukkererter og litt færre cherrytomater enn i hans grønnsakspakke. Han er veldig glad i cherrytomater. Andre grønnsaker jeg hadde i, var paprika og squash. Jeg brukte litt samme inspirasjon til disse grønnsakspakkene som denne formen med laks og grønnsaker i ovn, men formet som en fiskepakke (men da uten fisk). Siden temperaturen var 30 gr. lavere enn hva jeg pleier å steke fiskepakker på, valgte jeg å steke grønnsakene i 40 minutter og ikke bare 30 minutter. Det viste seg å bli passelig.

Kjøttstykket skulle hvile litt når det var tatt ut av stekeovnen for å bli helt ferdig og da passet det fint å begynne på potetene: Jeg ønsket å servere bakt potet til maten, men det tar jo gjerne en times tid i stekeovn. Jeg hadde fått tips av min mor, som har mange gode tips å komme med i ermet som husmor, at en rask måte å bake poteter på er rett og slett å gjøre det i mikro. Jeg stakk en gaffel inn i poteten ca. 1 cm på hver side i tillegg til på midten (det siste var trolig ikke nødvendig) og jeg la potetene på en tallerken med litt mellomrom mellom seg. Jeg stilte mikrobølgeovnen inn på 8 minutter på høy effekt (jeg hadde store poteter) og når de 8 minuttene hadde gått, snudde jeg på potetene og satte i gang 8 nye minutter. Jeg pakket deretter inn potetene umiddelbart i aluminiumsfolie og vi spiste potetene som om de kom rett fra ovnen. Jeg hadde laget en liten klatt hvitløkssmør som vi hadde i poteten: Jeg romtempererte 100 g smør, renset og presset halvannet til to fedd hvitløk og blandet inn litt sitronsaft. Deretter avkjølte jeg smøret igjen for at smakene skal få sette seg bedre. Jeg klarte å glemme saltet, men det løste vi ved å salte poteten selv 🙂

Og til dessert serverte jeg jordbærfromasj som som jeg laget i går kveld. Jeg dynket min i vaniljesaus (jeg elsker vaniljesaus) mens min tidligere samboer spiste siste rest av sjokolademoussen inntil fra besøket jeg hadde for tre-fire dager siden sammen med litt oppskårne jordbær.

Publisert

Jordbærfromasj til dessert i midten av juni

I morgen skal jeg og min tidligere samboer markere St. Hansaften en dag på forskudd. Det er nok mange som gjør akkurat det denne helgen siden 23. faller på en søndag. Jeg spurte om han hadde noen spesielle ønsker til dessert og han sa at det hadde vært godt med «en eller annen fromasj». Jeg så litt i oppskriftene mine og vurderte denne melkefrie sitronfromasjen, men nølte fordi jeg er litt tvilende siden det skal være så mye gelatin i og jeg er ikke flink med gelatin. Dessuten er ikke min tidligere samboer så begeistret for smaken av sitron som for eksempel jeg er. Valget mitt falt til sist på denne jordbærfromasjen som jeg ikke har forsøkt å lage før. Tidligere har jeg kun erfaring med ulike sjokolademousser og denne sitronfromasjen.

Jeg tinte først 300 g frosne jordbær. Jeg laget med andre ord ikke full porsjon. Jeg pisket ca. 2 1/2 dl kremfløte til myk krem. Jeg hadde i 2 ts gelatinpulver utrørt med 5 ss vann og lot det stå og svelle noen minutter mens jeg gjorde klar jordbærene: Jeg målte opp 5 ss finkornet sukker og hadde i ca. 1/2 dl sitronsaft. Dette kjørte jeg sammen med jordbærene til en fin mos. Jeg hadde den oppbløtte gelatinen ca. 15 sekunder i mikro og rørte den inn i jordbærmosen i en forsiktig stråle mens jeg blandet godt. Jeg hadde deretter i den piskede kremen og blandet den forsiktig inn i jordbærmosen med en ballongvisp.

I oppskriften står det at man skal ha jordbærfromasjen over i porsjonsglass, men jeg hadde den istedenfor over i en bolle, la over gladplast og satte den i kjøleskapet. Jeg skal servere den med oppkuttede jordbær og rester av sjokolademoussen som jeg serverte da jeg fikk besøk på torsdag av familien.

Publisert

Hjemmelaget pizza med forsøk på chilisaus

I dag skulle min tidligere samboer komme på besøk. Jeg er jo glad i å lage middag og jeg ønsket å benytte anledningen til å gjøre noe litt ekstra på kjøkkenet. Jeg har visst kommet inn i en periode der jeg liker å stå på kjøkkenet etter å ha vært i en litt «daff» periode i noen uker – det kan dere se av bloggen… Valget falt på hjemmelaget pizza, en middag det er ganske mye arbeid med. Det var lenge siden både jeg og han hadde spist. For moroskyld sammenlignet jeg min hjemmelagde pizza fra 2012 med dagens pizza fra 2019 og den har virkelig vært gjennom en enorm utvikling på disse seks årene! Fyllet har ikke endret seg så mye. Fyllet er fremdeles kjøttdeig, kylling, paprika og ananas (alltid fersk ananas), men bacon er blitt lagt til. Det er sausen som er blitt svært utviklet på disse årene som har gått. Hvis du sammenligner pizzasausen med denne lasagneoppskriften, ser du visse likheter, men forskjellen er at jeg har oppi en squash i tillegg + litt mer gulrøtter i pizzasausen. Pizzabunnen har jeg også utviklet en hel del: Nå i 2019 har jeg 1/3 av melet som grov sammalt hvete i tillegg til at jeg har 3 dl havregryn. Jeg har også begynt å eksprimentere med tanken, men det er foreløpig bare med tanken, å ha et par spiseskjeer chiafrø» i deigen for å gjøre den ytterligere sunnere.

Jeg begynte med å kutte opp grønnsakene til grønnsakssausen. Til det brukte jeg min uvurderlige Nizer Dizer. Jeg kuttet opp Squash, gulrøtter og paprika i grove biter til å passe på flaten til Nizer Dizeren og kuttet dem opp i de minste bitene på den. Det var gjort på under en halv time. Ulempen med Nizer Dizer er at den bråker ganske mye i det jeg presser den ned, men den er jo særdeles effektiv sammenlignet om man skulle ha gjort jobben selv med kniv. Jeg har faktisk to Nizer Dizere i skuffen dersom jeg bruker de mye og jeg har to skitne samtidig – det har hendt. Eller i fall en skulle bli ødelagt – da er jeg berget. Den fungerer dårlig på bløte ting som f.eks. tomater eller ananas. Da er det best å bruke kniv synes jeg. Da blir det mest skviset og presset flatt fremfor oppdelt i biter. Jeg hev det oppi en stor kjele sammen med noe vann og to bokser hermetiserte hakkede tomater. Jeg oppdaget da at de har fått en ny utforming på boksene med hakkede tomater. Den tingen for å åpne boksene er rett og slett borte. Nå må jeg bruke bokseåpner. Jeg trodde verden gikk fremover og ikke bakover… Jeg ser i hvert fall på det som et tilbakeskritt å fjerne den ringen som gjør at du kan åpne lokket uten bokseåpner. Jeg velger i hvert fall konsekvent bort de kartongene med hakkede tomater fordi jeg synes det er lettere å søle med de fremfor boksene av metall. Jeg lot grønnsakene småkoke i en times tid mens jeg krydret litt med sitronpepper, koriander, basilikum og cayennepepper. Jeg begynte å kuttte opp kyllingfiletene i små biter, steke de og steke kjøttdeigen.

Deretter skulle jeg gjøre en manøver jeg ikke har gjort før, men vært litt bekvem av meg som blinding og overlatt til samboeren min som har hatt litt syn å støtte seg til å gjøre, nemlig mose grønnsakene i grønnsakssausen til en jevn mos med stavmikser. Hvordan skulle jeg unngå å løfte den for høyt slik at det ikke sputet rød saus utover hele kjøkkenet mitt? Jeg måtte bare la det stå til og ta sjansen. Så sagt og så gjort. Jeg førte stavmikseren med høyre hånd og fulgte med på hvor høyt jeg løftet den med venstre hånd ved å holde løst rundt den. Det gikk overraskende greit. Etter hvert lærte jeg meg å høre det litt på lyden også og kjenne det på trykket i stavmikseren. Ja, litt røde flekker ble det nok på veggen over komfyren, men det fikk assistenten min vaske av neste gang hun kom. Det er likt man har assistent til! Alle klumpene ble så og si jevnet med jorden. Jeg hadde kjøttdeigen i sausen og lot den koke med de siste 45 minuttene slik at sausen kokte noe inn.

Og nå var det på tide å sette i gang med deigen. Jeg målte opp riktig melmengde. Jeg målte opp ca. 6 dl grovt hvetemel, ca. 3 dl havregryn og ca. 10 dl vanlig hvetemel. Jeg begynner alltid med det for å tilpasse det resterende av melet. Jeg målte opp 7 dl lunkent vann og hadde i pizzagjær (den gule tørrgjæren) som skal være ekstra god for deigen som skal tøyes og dras litt ekstra i. Ja, tørrgjær skal egentlig i sammen med det tørre, men jeg blander det alltid i sammen med det våte. Jeg synes jeg får det best til på den måten. Jeg hadde også i en god dæsj med flytende melansj og helte hele herligheten i den store og vide bakebollen min. Jeg knadde det hele sammen med en hånd. Det viste seg at ca. 10 dl med vanlig hvetemel var noenlunde tilstrekkelig. Jeg måtte bare ha i 1 dl ekstra før jeg så meg fornøyd. Til slutt hadde jeg i 1 1/2 ts salt, og salt reagerer som væske i en deig og deigen ble da litt mer fuktig, men det var så lite at det nesten ikke var noe å snakke om. Jeg la et klede over bakebollen, satte den på et lunt sted, dvs. på badegulvet, og lot den stå der i ca. 30 minutter.

Jeg kuttet da opp paprika, ananas og bacon. Deretter begynte jeg på chilisausen som du finner i denne oppskriften. Jeg silte av væsken på to bokser hermetiserte hakkede tomater. Jeg kuttet opp en stor løk og to fedd hvitløk i små biter med Nizer Dizer og det samme med en stor chili. En stor chili er svakere i styrke enn en liten chili. Jeg stekte dette litt i en liten kjele og hadde deretter over de avrente hermetiserte tomatene. Dette lot jeg deretter koke i ca. 15 minutter. Jeg hadde i 2-3 ss sukker. Sukkeret mildner smaken av chilien. Det lukter ganske sterkt av både løken og chilien, men aromaen er sterkere enn smaken og kan skremme enhver. Denne sausen tenkte vi å ha litt over sausen på pizzaen, men den ble ikke brukt så mye som vi i utgangspunktet hadde tenkt oss, for det ble litt mye væske.

Samboeren min gjorde en god innsats. Han kjevlet ut pizzadeigene, prikket de, halvstekte de på 210 gr. i 10 minutter og la på fyllet før vi stekte pizzaen i ytterligere 15 minutter. Det ble om sider middag, selv om det ble litt sent. Den som venter på noe godt osv. 🙂 Men, helt ærlig, jeg synes vel jeg har laget bedre pizzaer, så den chilisausen passet ikke helt inn.

Publisert

Jeg bakte sukkerfrie peanøttcookies i dag

I dag ville jeg forsøke meg på noe nytt og litt spennende. Jeg ville forsøke å lage sukkerfrie og sunne peanøttcookies med sjokoladebiter der hver cookie kun inneholder ca. 2,5 karbohydrater, men jeg synes cookiene ble altfor store og ville nok ha laget dem kun halvparten så store om jeg skal lage de en neste gang. Cookiene falt nok ikke helt i smak hos meg og heller ikke hos min tidligere samboer som var på besøk i kveld, så en neste gang blir det nok ikke… Men det er jo gøy å prøve noe nytt og gøy å lage noe som man vet er sunt.

Jeg hadde ikke peanøttsmør, men jeg hadde en pose med peanøtter som trolig hadde kommet til å bli gamle i skuffen min siden jeg ikke spiser peanøtter og jeg ville derfor forsøke å lage et litt forenklet peanøttsmør av dem. Jeg helte innholdet i hurtighakkeren og kjørte innholdet i ca. tre minutt eller lenge nok til det ble en seig masse. Jeg brukte 150 g av det til cookiene og resten hadde jeg på et lite syltetøyglass. Jeg var redd at det kanskje var blitt litt for salt pga. alt saltet som peanøttene inneholder, men jeg bestemte meg for at jeg ville gi det bort til assistenten min som visstnok spiser peanøttsmør på brødskiven hver dag. Enten var det spisendes eller ikke. Jeg synes alltid det er litt gøy å prøve noe nytt og kanskje jeg neste gang skal prøve dette sukkerfrie hasselnøtt- og sjokoladepålegget?

Når peanøttsmøret var laget, satte jeg i gang med å male 200 g (dvs. en pakke) mandler i en kvern. Det er viktig å ikke falle for fristelsen å ikke ta den lettvinte løsningen og kjøre mandlene i en food processor. Da får man ikke ut alt fettet fra mandlene om jeg har forstått det riktig. Jeg har en ganske stor mandelkvern jeg kjøpte på Jernia i sin tid og fikk malt mandlene i to omganger, så det var fort gjort. Deretter målte jeg opp 55 g Tagatese, dvs. litt under 1 dl, og målte opp 1 ts bakepulver og blandet det hele godt sammen med hendene. Deretter hadde jeg i ett sammenvispet egg og knadde det hele sammen med en hånd. Jeg hadde ikke i alt det tørre, men hadde lagt litt til sides, men hadde til slutt oppi alt. Jeg synes det ble litt tørt og hadde oppi 2 ss av ett annet egg også og mulig det da ble litt i bløteste laget, men det gikk fint å forme kuler. I følge oppskriften skal man få 11 cookies, men jeg fikk 14-15 stk., men enda synes jeg de var i største laget. Jeg brakk opp to plater vegansk glutenfri sjokolade som jeg har hatt liggende i skuffen i et halvt års tid som jeg tenkte jeg kunne benytte anledningen å bruke opp og jeg stakk nedi tre-fire sjokoladebiter av 80% mørk sjokolade i hver cookie. Jeg stekte kakene midt i ovnen på 190 gr. i 12 minutter. I oppskriften står det at de skal stekes på 180 gr, men det fine med min ovn er at hvis jeg steker det som skal stekes i kort tid på 10 grader mer, stemmer steketiden ganske så nøyaktig. Det passer jo meg perfekt som ikke kan kontrollere det jeg steker med synet!

Edit – skrevet torsdag 13. juni 2019: Jeg var som sagt ikke så begeistret for disse peanøttcookiesene, men jeg lot assistenten min få en smaksprøve som tross alt liker smaken av peanøtter noe bedre enn meg siden hun daglig spiser peanøttsmør og hun synes de smakte svært godt, spesielt siden de hadde sjokoladebiter i seg. Derfor sendte jeg kakeboksen med henne istedenfor at de skulle ende i søpla her hos meg.

Publisert

Brød, fruktsalat og kyllingform til middag

I dag var det på tide å stå litt på kjøkkenet igjen. Jeg bakte først Sissels grovbrød og mens brødene hevet seg laget jeg fruktsalat. Til slutt laget jeg kyllingform med paprika, mango og ananas. Jeg sendte med min tidligere samboer to av brødene, bollen med fruktsalat og vi spiste middag sammen.

Jeg hadde kvelden før lagt frø og korn i bløt til Sissels grovbrød. Siden jeg ville lage kun tre brød (og ikke fire), reduserte jeg oppskriften med 1/4. Jeg hadde f.eks. i ca. 55 g av sesamfrø og solsikkefrø istedenfor 75 g som det står i den opprinnelige oppskriften. Jeg hadde litt for lite gresskarkjerner og knuste linfrø, men løste dette med å ha i 80 g mer havregryn i tillegg til de 30 g jeg hadde i fra oppskriften. Jeg hadde også i 150 g grovt hvetemel og grovt rugmel i tillegg til 55 g hvetekli (jeg hadde ikke havrekli). Jeg blandet det hele med hendene hadde over ca. 7,5 dl kaldt vann og lot det stå over natten.

Jeg varmet opp 1,5 dl vann sammen med litt akasiehonning. Jeg smuldret opp gjæren og rørte den ut i væsken. Hadde gjærblandingen over i bollen hvor jeg hadde hatt blandingen hvor jeg hadde lagt frø og korn til bløt og satte kjøkkenmaskinen på. Jeg eltet forsiktig inn til sammen ca. 700 g hvetemel og eltet til deigen slapp bollen. Jeg burde sikkert ha tatt meg tid til å elte den mer, men det gjorde jeg nå ikke. Jeg satte deigen til heving i halvannen time. Den hadde hevet seg svært godt og jeg knadde deigen lett og fordelte den i tre smurte brødformer. Stakk en gaffel ned i hvert av brødene, penslet dem med kaldt vann og satte dem inn nederst i stekeovnen på 50 gr. i 30 minutter. På den måten hevet de seg. Jeg økte deretter temperaturen til 225 gr. og lot de steke seg ferdig i 45 minutter. Jeg senket temperaturen til 200 gr. og flyttet risten til midten av ovnen og la inn brødene uten form og stekte de til sist i 10 minutter for å få ut fuktigheten i brødene.

Mens brøddeigen stod til heving, fant jeg frem ingrediensene til fruktsalat. Jeg kuttet opp eple, pære, banan, appelsin, druer og kiwi og hadde noen rosiner i. Jeg hadde også melon, men den gikk i søpla. Jeg synes den rett og slett var overmoden selv om den var kjøpt for to dager siden og var i hel tilstand.

Når brødene stod og stekte seg, begynte jeg så smått på middagen, kyllingform med paprika, mango og ananas, men jeg valgte å servere uten mango. Jeg kuttet opp tre kyllingfileter og stekte dem lett sammen med hvit pepper og sitronpepper. Det ble kanskje litt mye sitronpepper. Jeg kuttet opp 4 plommetomater og la de langs bunnen av formen. la de stekte kyllingbitene over der. Jeg kuttet opp paprika, litt vårløk og en fersk ananas. Jeg la paprika, vårløk og halvparten av ananasen over kyllingen. Videre laget jeg en saus ved å kjøre resten av ananasen og et beger crème fraîche i hurtighakkeren og fordelte det over innholdet. Jeg strødde til sist over ost. Stekte formen midt i ovnen i ca. 40 minutter. Kyllingen ble godt krydret, som jeg hadde trodd, men det ble fullt ut spiselig. Min tidligere samboer fikk med seg middagsrestene hjem til seg.

Publisert

Suppe til middag

I kveld laget jeg blomkål- og brokkolisuppe, men jeg gjorde den noe forenklet. Jeg hadde f.eks. ikke i sjalottløk. Jeg kuttet bare opp et blomkålhode og en brokkolibunt. I oppskriften står det at det skal være 250 g av både blomkål og bråkkoli og en bunt brokkoli veier ca. 250 g mens et blomkålhode veier mellom 400-500 g. Gå for øvrig til denne siden for en oversikt over hvor mye hver matvare veier. Jeg hadde med andre ord litt mer grønnsaker i min suppe enn hva det stod i oppskriften, men jeg tenkte at det ikke gjorde noe. Jeg delte opp blomkålen og brokkolien i ca. like store biter og hadde dem i en kjele med litt smør i bunnen. Jeg stekte bitene på middels varme mens jeg rørte rundt hele tiden. Jeg hadde over 8 dl melk og 3 dl matfløte. Jeg hadde litt mer væske siden jeg også hadde litt mer grønnsaker. Jeg krydret også med salt og pepper. Jeg lot det hele koke seg mørt. Det tok ca. 20-25 minutter, for jeg ville ikke la det koke på for sterk varme i frykt for at det skulle koke over. Når det hadde blitt noenlunde mørt, øste jeg bitene over i blenderen min sammen med en del av væsken og kjørte det hele jevnt. Dette måtte jeg gjenta en gang til for å få alt innholdet til en jevn suppe. Suppen ble god. Den ble litt tykkere enn da jeg laget blomkålsuppe for noen uker siden og det vil jeg tro skyltes at jeg hadde litt mer grønnsaker i denne gangen.

Publisert

Jeg serverte kyllingform med paprika og ananas til min venninne i kveld

I dag hadde jeg invitert en venninne på middagsbesøk. Hun fikk selv utført gastric sleeve 18. mars i år og spiser derfor mindre enn meg. Jeg husker det jo fra da jeg selv var såpass nyoperert, at det var svært lite jeg fikk ned. Første gang jeg forsøkte meg på pizza, fikk jeg ned et lite stykke, dvs. 1/16 av pizzaen, mens i dag kan jeg få ned 1 1/2 eller kanskje 2 pizzastykker om jeg er heldig. Min venninne føler på mye usikkerhet etter vektoperasjonen, noe jeg tenker er helt naturlig.

Til middag i dag ville jeg servere noe som både var godt og sunt og som ikke krevde for mye arbeid å lage til. Samtidig måtte det være noe som ikke innebar sjømat eller pasta siden min venninne ikke spiser det. Hun forsøker også å holde seg unna svin fordi dette øker betennelser i kroppen. Valget falt på kyllingform med paprika, mango og ananas. Denne har jeg laget flere ganger og vet er god. Jeg var litt nølende til om jeg skulle ha mango i denne gangen, for noen ganger synes jeg at mangoen blir litt bløt og ekkel i konsistensen. Jeg valgte i hvert fall til sist å kutte den ut. Mens jeg satt og skar opp kyllingfiletene, ringte en medassistent meg. Vi skravlet mens jeg tilberedte resten av maten. Jeg krydret kyllingen med sitronpepper og hvit pepper og lot den få en liten stekeskorpe. Jeg kuttet opp plommetomater i båter og la i bunnen av en ildfast form. Jeg la deretter oppi kyllingen og hadde over oppkuttet ananas, paprika og finsnittet vårløk. Jeg brukte litt vårløk jeg hadde liggende istedenfor purre, men selvsagt ikke like mye. Jeg hadde fått tak i en litt liten ananas denne gangen, så jeg kunne ikke bruke ananasdeleren min. Jeg måtte rense den kun ved hjelp av kniv. Det føles jo litt tungvint når man har vendt seg til å bruke hjelpemidler som gjør rensingen enklere.

Jeg tok halvparten av ananasen til sides og hadde den i hurtighakkeren sammen med det meste av innholdet i et beger til crème fraîche. Når alt var most, kom jeg på at jeg hadde glemt å ha oppi en chili, men jeg tenkte at det trolig ikke gjorde noe. Jeg hadde sausen over formen og strødde ost over. Til sist hadde jeg over litt sitronpepper og hvit pepper. Jeg stekte formen på 200 gr. i 40 minutter. Vi valgte å ikke koke ris inntil, men bare spise kyllingen og grønnsakene som de var. Det var et tips jeg skal ta med meg videre som rett og slett har gått litt i min sløve «glemmebok» fordi jeg har vendt meg til andre uvaner. Egentlig bør jo vi som vektopererte prioritere annen næring enn slik mat som inneholder høyt innhold av karbohydrater (som ris, pasta, poteter osv.)

Jeg ville også forsøke meg på å lage proteinpudding som et eksempel på en måte å få i seg mye proteiner på til min venninne og jeg valgte da denne proteinpuddingen med vaniljesmak og sjokoladebiter, men jeg ville kutte ut sjokoladebitene siden min venninne er så heldig at hun ikke er glad i sjokolade. Jeg laget to porsjoner og målte derfor opp 5 dl Styrkmelk (som inneholder 5,3 g proteiner pr. 100 g) sammen med en halv ts vaniljeekstrakt. Jeg klarer ikke å rense vaniljestang selv som blind og da er vaniljeekstrakt det beste alternativet slik jeg ser det. Jeg varmet dette opp til kokepunktet og lot det stå i ca. 5 minutter. Mens det stod og godgjorde seg (noe jeg egentlig tror det skulle pga. vaniljestangen) gjorde jeg klar eggeblandingen: Jeg vispet sammen to egg, hadde i litt steviadråper, målte opp 60 g maisenna og hadde i 2 ss vann og rørte dette godt sammen. Jeg hadde dette i vaniljeblandingen og begynte å koke det opp på ny. Jeg smakte på blandingen – og fysj for en smak! Nei, jeg ristet på hodet og avgjorde at dette kunne jeg ikke servere til noen. Det ble til at jeg skylte hele greiene ned i vasken. Kanskje jeg til neste gang skal prøve denne proteinpuddingen med vaniljekesam?

Publisert

Sommerens første smoothie i 2019

I dag skriver vi lørdag 18. mai. Vi er faktisk snart halvveis i 2019 allerede. I går feiret vi 17. mai over hele Norge. Her i Bergen var det strålende sol hele dagen og både store og små kunne kose seg ute med is, 17. mai-tog, korpsmusikk, taler for dagen og alt som hører til.

I dag laget jeg årets første smoothie til lunsj fordi jeg synes det passet med en forfriskende og kald drikk i dag når det var så varmt i været. Min favorittingrediens i smoothier er nok banan. Banan kan ha en noe dominerende smak, men om jeg kombinerer den med annet som har sterk smak, som f.eks. blåbær, synes jeg ikke det gjør noe. Jeg liker dessuten å få den litt tykke, kremete og fløyelsmyke konsistensen som smoothien gjerne får av bananer. Siden jeg i tillegg liker smoothien isende kald, bruker jeg alle ingredienser frosne, men dette er en smakssak. Det kan være litt mer krevende å få alt moset når alt er frossent. Jeg har en egen skuff i fryseskapet helt full av smoothieingredienser, alt fra druer, fersken, kiwi, melon, ananas, blåbær, bringebær, spinat osv. Det er veldig fint å kutte opp frukt som begynner å bli moden, for moden til at du rekker å spise den opp, og fryse den deretter ned og bruke senere i smoothier.

I dag ville jeg lage en garantert vinner og slo derfor til på en oppskrift som nesten alle vil like; smoothie med banan, blåbær og bringebær med vann som væske. Jeg følger sjelden smoothieoppskrifter nøyaktig når det kommer til mengdeforhold, men jeg hadde omtrentlig 2,5 dl vann og antakelig én banan til sammen eller litt mer. Hvor mye jeg hadde av bringebær og blåbær vet jeg rett og slett ikke. Jeg begynte med å ha i banan og bringebær sammen med vannet og kjørte dette jevnt. Deretter hadde jeg i ganske godt med blåbær. Jeg måtte hjelpe litt til med en skje for at blenderen skulle ta tak i bærene og mose de sammen med resten. Det ble en god smoothie – alltid en vinner med den kombinasjonen smaker. Jeg fikk to glass av denne og satte det ene glasset i kjøleskapet slik at jeg hadde til litt senere på dagen. Når du skal sette smoothier til sides slik, kan det være lurt å ha i noen dråper med sitron for å unngå at fruktkjøtt i f.eks. banan, epler og pærer blir brunt. Jeg tror det har lite å si for smaken, men det ser jo lite appetittelig ut å skulle drikke en brunet smoothie.