I kveld laget jeg blomkål- og brokkolisuppe, men jeg gjorde den noe forenklet. Jeg hadde f.eks. ikke i sjalottløk. Jeg kuttet bare opp et blomkålhode og en brokkolibunt. I oppskriften står det at det skal være 250 g av både blomkål og bråkkoli og en bunt brokkoli veier ca. 250 g mens et blomkålhode veier mellom 400-500 g. Gå for øvrig til denne siden for en oversikt over hvor mye hver matvare veier. Jeg hadde med andre ord litt mer grønnsaker i min suppe enn hva det stod i oppskriften, men jeg tenkte at det ikke gjorde noe. Jeg delte opp blomkålen og brokkolien i ca. like store biter og hadde dem i en kjele med litt smør i bunnen. Jeg stekte bitene på middels varme mens jeg rørte rundt hele tiden. Jeg hadde over 8 dl melk og 3 dl matfløte. Jeg hadde litt mer væske siden jeg også hadde litt mer grønnsaker. Jeg krydret også med salt og pepper. Jeg lot det hele koke seg mørt. Det tok ca. 20-25 minutter, for jeg ville ikke la det koke på for sterk varme i frykt for at det skulle koke over. Når det hadde blitt noenlunde mørt, øste jeg bitene over i blenderen min sammen med en del av væsken og kjørte det hele jevnt. Dette måtte jeg gjenta en gang til for å få alt innholdet til en jevn suppe. Suppen ble god. Den ble litt tykkere enn da jeg laget blomkålsuppe for noen uker siden og det vil jeg tro skyltes at jeg hadde litt mer grønnsaker i denne gangen.
Jeg serverte kyllingform med paprika og ananas til min venninne i kveld
I dag hadde jeg invitert en venninne på middagsbesøk. Hun fikk selv utført gastric sleeve 18. mars i år og spiser derfor mindre enn meg. Jeg husker det jo fra da jeg selv var såpass nyoperert, at det var svært lite jeg fikk ned. Første gang jeg forsøkte meg på pizza, fikk jeg ned et lite stykke, dvs. 1/16 av pizzaen, mens i dag kan jeg få ned 1 1/2 eller kanskje 2 pizzastykker om jeg er heldig. Min venninne føler på mye usikkerhet etter vektoperasjonen, noe jeg tenker er helt naturlig.
Til middag i dag ville jeg servere noe som både var godt og sunt og som ikke krevde for mye arbeid å lage til. Samtidig måtte det være noe som ikke innebar sjømat eller pasta siden min venninne ikke spiser det. Hun forsøker også å holde seg unna svin fordi dette øker betennelser i kroppen. Valget falt på kyllingform med paprika, mango og ananas. Denne har jeg laget flere ganger og vet er god. Jeg var litt nølende til om jeg skulle ha mango i denne gangen, for noen ganger synes jeg at mangoen blir litt bløt og ekkel i konsistensen. Jeg valgte i hvert fall til sist å kutte den ut. Mens jeg satt og skar opp kyllingfiletene, ringte en medassistent meg. Vi skravlet mens jeg tilberedte resten av maten. Jeg krydret kyllingen med sitronpepper og hvit pepper og lot den få en liten stekeskorpe. Jeg kuttet opp plommetomater i båter og la i bunnen av en ildfast form. Jeg la deretter oppi kyllingen og hadde over oppkuttet ananas, paprika og finsnittet vårløk. Jeg brukte litt vårløk jeg hadde liggende istedenfor purre, men selvsagt ikke like mye. Jeg hadde fått tak i en litt liten ananas denne gangen, så jeg kunne ikke bruke ananasdeleren min. Jeg måtte rense den kun ved hjelp av kniv. Det føles jo litt tungvint når man har vendt seg til å bruke hjelpemidler som gjør rensingen enklere.
Jeg tok halvparten av ananasen til sides og hadde den i hurtighakkeren sammen med det meste av innholdet i et beger til crème fraîche. Når alt var most, kom jeg på at jeg hadde glemt å ha oppi en chili, men jeg tenkte at det trolig ikke gjorde noe. Jeg hadde sausen over formen og strødde ost over. Til sist hadde jeg over litt sitronpepper og hvit pepper. Jeg stekte formen på 200 gr. i 40 minutter. Vi valgte å ikke koke ris inntil, men bare spise kyllingen og grønnsakene som de var. Det var et tips jeg skal ta med meg videre som rett og slett har gått litt i min sløve «glemmebok» fordi jeg har vendt meg til andre uvaner. Egentlig bør jo vi som vektopererte prioritere annen næring enn slik mat som inneholder høyt innhold av karbohydrater (som ris, pasta, poteter osv.)
Jeg ville også forsøke meg på å lage proteinpudding som et eksempel på en måte å få i seg mye proteiner på til min venninne og jeg valgte da denne proteinpuddingen med vaniljesmak og sjokoladebiter, men jeg ville kutte ut sjokoladebitene siden min venninne er så heldig at hun ikke er glad i sjokolade. Jeg laget to porsjoner og målte derfor opp 5 dl Styrkmelk (som inneholder 5,3 g proteiner pr. 100 g) sammen med en halv ts vaniljeekstrakt. Jeg klarer ikke å rense vaniljestang selv som blind og da er vaniljeekstrakt det beste alternativet slik jeg ser det. Jeg varmet dette opp til kokepunktet og lot det stå i ca. 5 minutter. Mens det stod og godgjorde seg (noe jeg egentlig tror det skulle pga. vaniljestangen) gjorde jeg klar eggeblandingen: Jeg vispet sammen to egg, hadde i litt steviadråper, målte opp 60 g maisenna og hadde i 2 ss vann og rørte dette godt sammen. Jeg hadde dette i vaniljeblandingen og begynte å koke det opp på ny. Jeg smakte på blandingen – og fysj for en smak! Nei, jeg ristet på hodet og avgjorde at dette kunne jeg ikke servere til noen. Det ble til at jeg skylte hele greiene ned i vasken. Kanskje jeg til neste gang skal prøve denne proteinpuddingen med vaniljekesam?
Sommerens første smoothie i 2019
I dag skriver vi lørdag 18. mai. Vi er faktisk snart halvveis i 2019 allerede. I går feiret vi 17. mai over hele Norge. Her i Bergen var det strålende sol hele dagen og både store og små kunne kose seg ute med is, 17. mai-tog, korpsmusikk, taler for dagen og alt som hører til.
I dag laget jeg årets første smoothie til lunsj fordi jeg synes det passet med en forfriskende og kald drikk i dag når det var så varmt i været. Min favorittingrediens i smoothier er nok banan. Banan kan ha en noe dominerende smak, men om jeg kombinerer den med annet som har sterk smak, som f.eks. blåbær, synes jeg ikke det gjør noe. Jeg liker dessuten å få den litt tykke, kremete og fløyelsmyke konsistensen som smoothien gjerne får av bananer. Siden jeg i tillegg liker smoothien isende kald, bruker jeg alle ingredienser frosne, men dette er en smakssak. Det kan være litt mer krevende å få alt moset når alt er frossent. Jeg har en egen skuff i fryseskapet helt full av smoothieingredienser, alt fra druer, fersken, kiwi, melon, ananas, blåbær, bringebær, spinat osv. Det er veldig fint å kutte opp frukt som begynner å bli moden, for moden til at du rekker å spise den opp, og fryse den deretter ned og bruke senere i smoothier.
I dag ville jeg lage en garantert vinner og slo derfor til på en oppskrift som nesten alle vil like; smoothie med banan, blåbær og bringebær med vann som væske. Jeg følger sjelden smoothieoppskrifter nøyaktig når det kommer til mengdeforhold, men jeg hadde omtrentlig 2,5 dl vann og antakelig én banan til sammen eller litt mer. Hvor mye jeg hadde av bringebær og blåbær vet jeg rett og slett ikke. Jeg begynte med å ha i banan og bringebær sammen med vannet og kjørte dette jevnt. Deretter hadde jeg i ganske godt med blåbær. Jeg måtte hjelpe litt til med en skje for at blenderen skulle ta tak i bærene og mose de sammen med resten. Det ble en god smoothie – alltid en vinner med den kombinasjonen smaker. Jeg fikk to glass av denne og satte det ene glasset i kjøleskapet slik at jeg hadde til litt senere på dagen. Når du skal sette smoothier til sides slik, kan det være lurt å ha i noen dråper med sitron for å unngå at fruktkjøtt i f.eks. banan, epler og pærer blir brunt. Jeg tror det har lite å si for smaken, men det ser jo lite appetittelig ut å skulle drikke en brunet smoothie.
Jeg har bakt rundstykker til jeg får besøk
På lørdag skal min søster og hennes eldste sønn komme på overnattingsbesøk til mandag da de begge skal på hver sin undersøkelse på Haukeland om formiddagen. Jeg gledet meg jo straks og hev meg rundt og bakte noen rundstykker jeg hadde fått tips av mine foreldre at eldstemann likte godt, og jeg brukte denne oppskriften på fine rundstykker som grunnlag, men hadde i ca. 1/4 grovt sammalt hvetemel for å gjøre de litt grove.
Jeg begynte med å smelte 50 g smør. Når smøret hadde smeltet, hadde jeg i 7 dl vann og ett egg, og varmet væsken opp til fingervarmt. Deretter smuldret jeg i en blå fersk gjær. Jeg begynte å gjøre klar melet. Jeg målte opp slik at jeg hadde ca. 5 dl grov sammalt hvete og ca. 7 dl vanlig hvetemel i bollen til kjøkkenmaskinen da jeg hadde i væsken. Jeg lot maskinen jobbe på lav hastighet og blandet inn litt og litt mer hvetemel. Jeg hadde etter hvert i 1 ts salt. Sukkeret glemte jeg helt denne gangen. Det kan være at sukkeret hadde gitt litt ekstra næring til gjæren, men rundstykkene hevet seg godt likevel. Jeg anså deigen for å være mettet på hvetemel da deigen slapp bollen og jeg hadde til sammen hatt i 17 dl grovt og vanlig hvetemel. Jeg satte deigen med et klede over seg i ca. 45 minutters tid.
Jeg trillet ut rundstykker. Vanligvis har jeg trillet ut runde rundstykker, men denne gangen benyttet jeg meg av min mors fremgangsmåte og trillet istedenfor mer pølsebrød-fasong på rundstykkene. Det gikk raskere å trille de ut i denne fasongen enn om de skulle være runde, men jeg måtte beregne mer plass til hvert rundstykke på brettet. Jeg laget de med vilje litt store og gode. Jeg lot de etterheve i til sammen 50 minutter. Jeg stekte rundstykkene som beskrevet i denne oppskriften fra Ingrid Espelid, nemlig på 230 gr. i ca. 15 minutter. Det viste seg å være tilstrekkelig fant jeg ut både ved å kakke på de med en negl og ved å bruke Facetime med min mor i andre enden av kameraet. Jeg skal fryse de ned sent i kveld når de har avkjølt seg helt, så blir de som ferske når jeg tar dem opp igjen. Jeg har smakt på ett rundstykke og hadde på tyttebærsyltetøy. Rundstykket smakte godt, men tyttebærsyltetøyet burde ha vært byttet ut med bringebærsyltetøy når det skulle has på nystekt rundstykke…
Næringsfattig blomkålsuppe til middag i dag
Jeg er veldig glad i supper og nå som jeg bor alene benytter jeg anledningen til å lage en og annen suppe. Første suppe ut var blomkålsuppe, men jeg forenklet den noe. Jeg kuttet nemlig ut sjalottløken. Jeg delte blomkålen i biter og freste den i litt smør. Mens jeg stod og stekte den, tenkte jeg at jeg kanskje hadde kuttet den opp i litt store biter. Jeg helte over vann, melk og litt mer matfløte enn det stod i oppskriften. Jeg lot blomkålbitene koke seg til de var nokså møre. Jeg krydret med salt og svart pepper.
Jeg fant frem den lille blenderen min som tar 0,8 l. og øste oppi blomkålbitene og en del av væsken og deretter satte jeg den i gang. Det tok ikke mange sekundene før det var en jevn blanding, men jeg måtte ha en kjøkkenklut på lokket, for hvis ikke sprutet det suppe ut av sprekken på den delen av lokket der man kan åpne opp for å fylle på med flere ingredienser. Jeg helte tilbake innholdet i kjelen igjen og blandet det ut med resten. Suppen ble god. Det ble kanskje litt mye pepper, men jeg synes egentlig det bare ble godt med litt sterk smak. Jeg fikk suppe til et par måltider i morgen og skal fryse ned et par porsjoner.
Men blomkål inneholder egentlig veldig lite næring. På Matvaretabellen står det at 100 g blomkål inneholder 1,9 g protiner, 2,6 karbohydrater, 0,2 g fett og 92,2 g vann. Det mest næringsrike i denne suppen må vel da ha vært melken og fløten? Det er vel ikke for ingenting at supper kalles slankekost. Neste suppe blir kanskje noe med noe mer kjøtt og grønnsaker. Jeg får se. Jeg har gått ned 11 kg de siste 3-4 månedene og har ikke så sterkt behov for å gå ned ytterligere nå.
Jeg har forsøkt kjendiskokkens vafler i dag
Da mine foreldre var her i forrige uke og hjalp meg til rette i leiligheten, kjøpte min mor inn en surmelk for å lage sveler, men det ble det ikke tid til. Vi hadde fullt opp med annet å gjøre. I dag ville jeg derfor forsøke meg på å lage Arne Brimis vafler som er laget på kulturmelk, men jeg gjorde jo mine tilpasninger, så oppskriften ble kanskje ikke så gjenkjennelig til sist. Hans oppskrift kjennetegnes med at det er godt med egg i og ikke noe smør i oppskriften. Jeg var nok litt skeptisk til det siste, men lot det stå til og det gikk faktisk over all forventning. Ingen vafler satte seg fast i vaffeljernet, men jeg smurte jo vaffeljernet før hver vaffel.
Jeg brukte jo 1 liter surmelk og hadde da oppi 5 egg. Jeg hadde i ca. 1 dl sukker og blandet dette lett sammen. Deretter hadde jeg i kulturmelken og blandet inn den. Jeg Det stod ikke i oppskriften, men jeg hadde i 3 ts natron som jeg hentet fra denne vaffeloppskriften med surmelk og som egen inspirasjon hadde jeg i 2 ts med mitt eget hjemmelagde vaniljesukker fordi jeg synes vaniljesukker ofte gir en god smak til bakst. Jeg blandet også inn 3 ts kardemomme. Vel, der bruker jeg aldri måleskjeer, men tar det like godt i hånden og tar det på omtrentlig mål. Det pleier alltid å gå bra enten det er i vafler eller gjærbakst. Deretter begynte jeg å blande inn melet. I oppskriften står det jo at det kun skal være sammalt hvete, men jeg synes det er fullstendig unødvendig i vafler. Det går fint an å lage grove vafler uten at det går på bekostning av smaken – og sunnere blir det også. Så istedenfor 10 dl fint hvetemel, hadde jeg i 1 dl havremel, 3 dl havregryn, 3 dl grovt sammalt hvete og 5 dl vanlig hvetemel. Da ble vaflene det jeg vil kalle for passelig grove vafler. Mens røren stod og svellet en halv time, gikk vi oss en tur i det fine solskinnet. Jeg har jo hjelpemotor på rullestolen og det er ingen problemer å gå hverken i oppover- eller nedoverbakker for assistenten min.
Jeg fikk hjelp av assistenten min til å steke vaflene. Jeg har jo et vaffeljern som piper når vaffelen er ferdig stekt og mens hver vaffel stekte seg, gjennomgikk vi noen økonomipapirer som jeg ville få satt inn i en perm. Jeg synes gjerne at vafler med surmelk kan ha en tendens til å bli litt tunge og tykke, men disse vaflene ble utrolig lette og luftige. Gode ble de også! Jeg sendte med assistenten min noen vafler hjem, for jeg klarer ikke å spise opp nærmere 20 vaffelplater alene. Jeg beholdt ca. 10 plater selv og kommer til å fryse ned noen.