Kategori: Vekt og vektoperasjon

Publisert

Elgekarbonader med potetmos en kveld og sjokoladepudding til dessert en annen kveld

I helgen fikk min samboer hjelp av sin bror og en kammerat til å kjøre flyttelasset fra Østlandet til Bergen. Jeg tenkte at vi måtte ha en dessert en av dagene – pots de crème au moka, men der kaffe var byttet ut med 2 ss appelsinlikør. Jeg laget jo mokkapuddingen på nyttårsaften i fjor og denne gangen glemte jeg ikke å legge over aluminiumsfolie slik jeg glemte da. Da vi smakte på sjokoladepuddingen på søndag var egentlig alle enige om at den smakte rett og slett fortreffelig. Denne tror jeg faktisk må bli en av mine favorittdesserter. Jeg har egentlig fått beskjed av ernæringsfysiologen min om å ikke bruke sukkererstatninger fordi jeg bør legge på meg noen kilo, men jeg forsøkte å erstatte sukkeret med tagatese likevel siden denne desserten primært var tenkt til gjester.

Jeg startet som jeg ofte gjør når jeg arbeider med redusert oppskrift, med å regne om oppskriften. Denne ble halvert nøyaktig med halvparten. Jeg liker å gjøre det på forhånd og notere det ned slik at jeg slipper å holde på med hoderegning mens jeg står på kjøkkenet – det har jeg brent meg på noen ganger. Når oppskriften var blitt halvert og kaffen erstattet med likør, så ingredienslisten slik ut:

  • 1,75 dl kremfløte
  • 0,5 dl lettmelk
  • 125 g kokesjokolade
  • 3 eggeplommer
  • 1 ss sukker
  • 1,5 ss likør

Jeg startet med å piske eggeplommene og tagatesen til eggedosis. Jeg gjorde det denne gangen «for hånd» på den måten at jeg selv holdt mikseren og ikke hadde den plassert i miksmasterstativet der bollen går rundt av seg selv. Det gikk fint, for det gikk raskt siden det var en liten mengde som skulle vispes. Deretter målte jeg opp 125 g sjokolade. Jeg er jo så priviligert at jeg har mørk (70% mørk) og lys sjokolade i løsvekt og jeg valgte å ha 40 g mørk sjokolade og resten (dvs. 85 g) lys sjokolade, dvs. tilnærmet melkesjokolade som smelter på tungen.

Jeg varmet opp kremfløten og melken til kokepunktet og lot sjokoladen smelte i fløtemelken. Deretter helte jeg sjokoladeblandingen i eggedosisen mens jeg forsøkte å piske rundt forsiktig. Dette viste seg å være litt utfordrende når jeg måtte holde mikseren selv med en hånd og kjelen med en annen og jeg ikke hadde en tredje hånd til å kontrollere at jeg helte riktig, men det gikk fint og ingenting gikk til spille. Jeg skrapet også restene av sjokoladen i kjelen ut med en slikkepott. Dette har jeg ikke alltid gjort fordi jeg i mitt hode har tenkt at slik varm sjokolade har bare rendt ut av kjelen og ikke etterlatt seg rester, men jeg har jo oppdaget at det har ligget igjen ganske mye sjokoladerester når jeg har skyldt ut av kjelen. Til slutt rørte jeg inn halvannen spiseskje med søt appelsinlikør. Jeg målte likøren først opp fra flasken over en liten kaffekopp og da rant det litt over sine bredder, men det gjorde aldeles ingenting fordi jeg øste fra kaffekoppen og over i sjokoladeblandingen etterpå og fikk det nøyaktige målet jeg var ute etter. Jeg blandet alt godt sammen. Jeg valgte denne gangen å hoppe over trinnet hvor jeg skulle sile av sjokoladepuddingen for eggeplommerester. Jeg har aldri sett rester av denne i silen og helt ærlig merket jeg ikke rester på desserten. Jeg lot blandingen avkjøle seg. I oppskriften stod det 15 minutter, men det ble hele 40 minutter fordi jeg fordypet meg i en artikkel på nettet og glemte hele tiden og alt som het dessert.

Jeg skulle fylle porsjonsformene med sjokoladepudding og få alle like fulle. Dette er i utgangspunktet en vanskelig oppgave når man ikke ser hva man gjør, men jeg brukte kjøkkenvekten. Jeg fylte formene til de veide ca. 290 g alle sammen, men det viste seg under stekingen at det var litt i fulleste laget. Jeg tror at 250 g er nok. Enten hadde jeg langpannen litt for full med vann eller selve formene var litt for fulle, for jeg tok i hvert fall den formen til meg selv som hadde fått litt ekstra vann i seg. Jeg er faktisk utrolig fornøyd med å ha funnet ut at det er mulig å bruke kjøkkenvekten til slike oppgaver som dette – ingen har fortalt meg det. Jeg kokte opp vann på vannkokeren og hadde i 1,5 l. kokende vann i langpannen. Jeg satte deretter ned de fire formene i vannet og jeg så at det nådde litt høyere opp enn halvveis. Langpannen jeg benytter til vannbad av desserter har ekstra høye kanter. Faktisk hele 7,5 cm høye og det er jeg svært glad for, for da trenger jeg ikke være redd for at vannet med et uhell skulle skvulpe over på gulvet eller enda verre på meg selv. Jeg la aluminiumsfolie som et tak over hele formen og tettet langs kantene slik at den skulle sitte godt fast. jeg stakk noen ganger ned i folien med en potetgaffel. På denne måten ville dampen sive ut. Jeg satte den inn midt i forvarmet ovn på 160 gr. og lot den stå der i en halv time. Jeg tok hele langpannen ut av ovnen og jeg løftet deretter ut hver enkelt porsjonsform ut av langpannen og satte de til avkjølning. Når de hadde stått til avkjølning i én time, la jeg gladplast over og satte hver form på en liten kaffekopptallerken og stablet oppå hverandre i kjøleskapet to i høyden. De var klar til å nytes neste dag.

Neste dag rakk vi det ikke fordi de kom så sent til Bergen (lørdag 22. februar) og det var jo egentlig et under at de kom seg over fjellet i det hele tatt med det uværet som var nå i helgen. På lørdag ble det bare en rask middag hvor jeg i full fart skrellet en del poteter, smeltet litt smør og moste potetene sammen med litt melk og kvernet litt salt og pepper oppi potetmosen. Inntil potetmosen serverte vi elgekarbonader fra de indre skoger i Vest-Telemark. Elgekarbonadene lot jeg steke i 10-11 minutter på 210 gr. og hadde de selvsagt på en stekeplate med bakepapir. Vi nøt istedenfor desserten etter en god middag med lasagne og melonsalat som vi rakk å hive i oss litt før guttene skulle dra på søndag 23. februar.

Publisert

Et forsøk på en litt sunnere dessert

Her om dagen kom jeg over en litt sunn og spennende dessert på Det søte liv, hvor jeg for øvrig finner mange gode oppskrifter, og da samboeren min kom hjem etter å ha vært et par dager i Oslo med jobben, sa jeg at jeg ville overraske ham med en litt annerledes og sunnere dessert. Han lurte nok litt på hva jeg hadde funnet på når han kjøpte inn både lønnesirup, vaniljekesam og mango. I løpet av halvannen time på kjøkkenet i dag laget jeg en halv porsjon av tilslørte bondepiker med mango og havre. Den har potensialer for forbedringer fant jeg ut når vi nå i kveld har spist hver vår porsjon opp. Jeg kommer tilbake til dette.

Jeg startet med å renske og dele opp mangoen mens jeg hørte på en podcast som Blindeforbundet gir ut hver uke hvor de tar opp interessepolitiske og dagsaktuelle saker. Når jeg skal renske en mango, skjærer jeg først av de to brede sidene på mangoen og deretter de to smale sidene slik at kun steinen blir igjen. For å få av skallet, renskjærer jeg det med kanten på et kjøkkenglass. Det høres avansert ut og jeg trodde det var vanskelig, men det er lett som en lek og slettes ingen kunst. Jeg delte deretter opp mangoen i terninger og samlet de i en bolle.

Deretter begynte jeg på kanelsirupen: Siden jeg laget halv porsjon, det var tross alt bare jeg og samboeren min som skulle spise, hadde jeg i 1/2 dl vann og 1/2 dl sukker. Jeg valgte å bruke finkornet sukker (siden jeg først hadde det for hånden). Deretter hadde jeg i 1/2 ts kanel. Det var lettere sagt enn gjort å få ut kanel av boksen, så der måtte jeg ta det på omtrentlig mål og helle litt ut i hånden min og ha det videre ned i kjelen. Jeg hadde også oppi to kanelstenger. Dette lot jeg få et lite oppkok. Det luktet ganske sterkt av kanel mens det kokte! Jeg skulle få kanelstengene opp av kjelen uten å brenne meg på den utrolig varme sukkersirupen og til det brukte jeg en spiseskje og tok den varme kanelstangen i klypen og slapp den i all hast ned på en tallerken. Den var for varm til at jeg kunne holde i den for lenge. Jeg hadde melonbitene over i en stekepanne og helte kanelsirupen over disse. Deretter lot jeg dem surre i 2-3 minutter. For å holde orden på tiden, brukte jeg nedtellingsfunksjonen på mobilen.

Nå var det de stekte havregrynene sin tur og dette var jeg mest usikker på. Jeg målte opp litt mindre enn 1 dl lønnesirup og 1 1/2 dl havregryn sammen med 1/2 ts kardemomme. For å måle opp 1/2 ts, bruker jeg kryddermål. En teskje består av 5 kryddermål og en halv teskje måler jeg da opp som 3 kryddermål. Men så ble spørsmålet: Hvor lenge skulle havregrynene egentlig trekke og videre varmes opp før de ble lett stekt? Ikke kunne jeg se det, men kunne jeg lukte det? Om det luktet svidd, var de åpenbart blitt stekt for mye. Jeg fikk prøve meg frem og la det stå til. Massen ble ganske tykk og rett og slett seig til slutt etter ca. 3 minutter. Jeg var litt usikker, men valgte å prøve å bruke det.

Nå var jeg kommet til selve danderingen av desserten. Det kan være litt utfordrende som blind, for hvordan vet jeg at jeg har tatt like mye av hver? Jeg visste jo at jeg skulle bruke til sammen 1 1/2 dl kesam. Jeg valgte derfor å bruke et målebeger på 1/2 dl. Jeg skulle lage en porsjon som var dobbelt så stor til min samboer som min egen. Jeg startet med å legge en spiseskje av havregrynene, den seige massen, i bunnen av skålen og deretter hadde jeg 1/2 dl med mangobiter. Deretter hadde jeg til sammen 1 dl kesam på min samboers dessert og 1/2 dl på min dessert. Jeg toppet det hele med litt havregryn og til slutt masse mango. Hele tiden brukte jeg måleskjeen på 1/2 dl for å holde orden på mengdene i de to skålene og forholdet mellom dem. Jeg satte desserten kjørlig i kjøleskap med plast over skålene. Det står i oppskriften at desserten bør spises samme dag som den er laget. Jeg satte ting inn i oppvaskmaskinen og ryddet og vasket opp etter meg.

Til middag hadde jeg tatt opp en form med hjemmelaget lasagne fra fryseren som jeg hadde frosset ned i aluminiumsform uten å steke den på forhånd. Da strør jeg litt ost på toppen og steker den som fersk når den har tinet. Ca. to timer etter middag, da har jeg plass til litt dessert også når middagen har synket litt, smakte vi på desserten. Jeg hadde bommet totalt på kokingen av havregrynene. Det hadde blitt det som verre var enn havregrøt – rett og slett en hard klump av en «havrepai» når den ble avkjølt. Jeg hadde kokt den for lenge og det burde jeg jo ha tenkt meg selv. Når man koker havregryn, blir det jo grøt… Jeg synes at mangobitene med smak av kanel var gode og sammen med den litt syrlige vaniljekesamen gjorde de seg godt. Jeg hadde dessverre glemt at samboeren min ikke er så glad i smaken av kesam. Jeg kan da tenke meg at et alternativ som kan fungere i denne desserten, men som selvsagt gjør den litt mindre sunn, er å erstatte kesamen med en krem hvor man blander inn vaniljekrem som i disse vaniljekrembollene med sjokoladetrekk. I oppskriften står det følgende:

«

  • 1 boks vaniljekrem
  • 2 1/2 – 3 dl kremfløte, stivpiskes

Pisk kremfløten stiv i en kjøkkenmaskin med visper. Rør vaniljekremen slik at den blir glatt og fin, og vend den forsiktig sammen med den stivpiskede kremfløten med en slikkepott eller lignende. Oppbevar vaniljekremen kaldt til den skal benyttes.»

Jeg må selvfølgelig forsøke å tilpasse mengden. Hva som menes med «1 boks vaniljekrem» er jeg litt usikker på, men om det er 5 dl, blir det jo svært mye. Jeg vil nesten tro at mengden kan reduseres ned til 1/3 om ikke 1/4 om jeg skal lage en halv porsjon igjen kun til meg og samboeren min. Jeg må nesten prøve å lage denne desserten en gang til. Om ikke annet, så bare for å se om jeg kan få til havregrynene litt bedre.

Jeg kjenner mens jeg har skrevet dette at jeg ble litt uvel etter å ha spist desserten. Mulig det var vaniljekesamen jeg reagerte på. Jeg har rett og slett fått en dumpingreaksjon ??? som jeg i blant får som følge av vektoperasjonen jeg tok i september 2013. Det er helt ufarlig, men ganske ubehagelig. Dette var en mild dumping, men jeg føler hele tiden et behov for å gå å legge meg. Overkroppen virker tung og jeg føler meg trøtt i kropp og hode. Det er sjelden jeg reagerer på melkeprodukter nå så lenge etter operasjonen, men noen ganger skjer det fremdeles.