Vafler med hjemmelaget rabarbrasyltetøy

I går laget jeg en liten porsjon med dette rabarbra- og jordbærsyltetøyet. Jeg hadde igjen 400 g rabarbra jeg hadde frosset ned fra sist jeg laget dette syltetøyet i juli tidligere i år og jeg hadde tatt det opp og tint det sammen med 300 g frosne jordbær. Jeg delte opp jordbærene i litt mindre biter og hadde dette i en kjele sammen med en liten skvett vann. Jeg lot det hele koke opp under litt omrøring i ca. 5 minutter. Deretter tilsatte jeg ca. 350 g sukker + 3/4 av en pose med Jam Frysepulver. Jeg lot det småkoke i ytterligere 7-8 minutter til før jeg anså syltetøyet for å være ferdig. Mens jeg kokte syltetøyet, hadde assistenten min vasket fire syltetøyglass og vi hadde satt de inn i kald stekeovn og stilt den inn på 100 gr. for å sterilissere glassene. Assistenten min hjalp meg med å ha over syltetøyet i de steriliserte glassene. Hun fylte dem ikke helt fulle, skrudde på lokket godt og satte dem på hodet på et kjøkkenhåndklede. Der lot jeg de avkjøle seg.

Kjæresten min er svært glad i dette syltetøyet og spesielt synes han det smaker godt på vafler. Dette syltetøyet ble litt syrligere enn da jeg sist laget syltetøyet. Det kom nok av at jeg hadde i litt mindre jordbær med vilje for å få frem en litt mer smak av rabarbra. Imidlertid kokte jeg kanskje syltetøyet litt lenge, for det ble litt i stiveste laget. I dag når kjæresten min kom med toget fra Østlandet, kunne jeg by på hjemmestekte vafler med rabarbrasyltetøy på. For 5-6 dager siden laget jeg disse hverdagsvaflene med kesam og stekte opp ca. 10 vaffelplater og frøs ned resten av vaffelrøren. I går kveld tok jeg opp røren fra frysen og lot røren tine et par timer på kjøkkenbenken og videre over natten i kjøleskapet. Deretter kunne jeg seke nystekte vafler igjen nå. Det smakte upåklagelig.

Jeg blandet sammen egg og kesam og hadde deretter i sukkeret. Men istedenfor sukker, valgte jeg å bruke tagatesse som har noenlunde samme kjemiske sammensetning som fruktsukker om jeg har forstått det rett. Tagatesse har egenskapene som sukker, men dobbelt søtningsgrad av vanlig sukker slik at halv mengde skal brukes. Og så er jo det store spørsmålet, hvilket søtningsstoff som brukes, og i tagatesse brukes isomalt og sukralose. Jeg hadde etter at jeg hadde hatt i tagatessen, i bakepulver og kardemomme, før jeg hadde i melken. Jeg hadde imidlertid ikke så mye melk, så ca. halvparten ble erstattet med vann. Det ga imidlertid bare bedre vafler med litt sprøe kanter. Jeg smeltet smøret og hadde i røren. Til slutt rørte jeg inn det tørre. Jeg hadde i ca. 120 g havregryn, ca. 150 g grov sammalt hvete og 250 g vanlig hvetemel.

Bedre lykke neste gang

Og ja, jeg gir meg jo ikke ved første forsøket! Jeg skrev jo om min noe mislykkede brødbaking i går kveld der brødene vokste nedover istedenfor oppover, og jeg tenkte at «brød skal det sannelig bli!» Jeg satte derfor i gang og fant frem dette havrebrødet for skog og fjell. Jeg begynte med å måle opp mesteparten av det tørre, 7 dl havregryn, 12 dl grov sammalt rugmel og ca. 4 dl av vanlig hvetemel. Jeg blandet det hele sammen med hendene. Jeg laget det hele i en stor bolle og skulle kna deigen sammen for hånd denne gangen. Deretter målte jeg opp 1 l. vann. I oppskriften står det at man skal ha halvparten vann og halvparten melk, men jeg valgte å bruke alt sammen som vann. Min erfaring er at kornsmaken kommer bedre frem i brødet når jeg kun bruker vann i brøddeigen. Jeg hadde også oppi en slant med nøytral olje (solsikkeolje). Jeg varmet det hele opp til litt mer enn fingervarmt. Når man skal jobbe med tørrgjær, kan man fint bruke litt varmere væske enn om man skal jobbe med fersk gjær. Jeg hadde oppi en pakke med tørrgjær og rørte den ut. Deretter hadde jeg oppi det våte i det tørre og eltet det inn. Deretter justerte jeg deigen med mer hvetemel. Jeg brukte ikke salt i brøddeigen – det glemte jeg. Jeg eltet deigen til den slapp bollen og satte den til heving i ca. én time. Den hadde ikke hevet seg og jeg lot den heve i en time til. Den hadde fortsatt ikke hevet seg og da tok jeg en beslutning: Deigen gikk i søpla da jeg ikke ønsket å bruke mer tid på noe som mest sannsynlig ville bli mislykket til slutt. Jeg vil tro at tørrgjær som jeg har direkte i væsken ikke skal ha varmere væske enn 37 gr., men at den kan ha varmere væske når tørrgjæren er blandet ut i det tørre fra før fordi væsken da blir avkjølt av litt av det tørre. Jeg får si som jeg sa i går også; bedre lykke neste gang 🙂

Brødbaking igjen – har aldri sett maken…

Jeg har lenge tenkt på at jeg skulle bake brød, men har utsatt det gang på gang. I dag ble det endelig noe av, men resultatet ble noe jeg aldri har sett før. Brødene hevet seg/krøp nedover og ble helt flate på toppen. Jeg har aldri sett det før. Jeg har imidlertid mine teorier på hvorfor det ble slik, men helt sikker er jeg selvsagt ikke. Jeg laget som vanlig mitt Sissels grovbrød som nesten er i ferd med å bli en tradisjon her i huset. Jeg laget halv deig denne gangen, dvs. to brød, og målte derfor opp ca. 35 g av både solsikkekjerner, gresskarkjerner, linfrø, sesamfrø, hvetekli og jeg hadde i ca. 25 g havregryn. Jeg målte i tillegg opp 100 g grovt sammalt hvete og grovt sammalt rugmel. Dette lot jeg stå å godgjøre seg sammen med 5-6 dl kaldt vann over natten for at frø og korn skulle få bløte seg opp.

Jeg målte opp 1 dl vann og lunket dette i en kjele sammen med en dasj honning. Det står i oppskriften at jeg med halvt oppskrift skal bruke 1/2-1 ss, men jeg tar litt rikelig i og bare tar en slump. Jeg lar det løse seg opp i vannet. Denne gangen brukte jeg tørrgjær, og som jeg pleier med tørrgjær, har jeg den oppi det våte. Av en eller annen grunn synes jeg at jeg får best resultat da. Jeg hadde fordeigen over i bakebollen til kjøkkenmaskinen og hadde over væsken med gjærblandingen og lot den elte inn væsken på lav hastighet. Deretter hadde jeg i halvparten av hvetemelet og lot den elte det inn. Deretter litt og litt mer hvetemel. Jeg lot kjøkkenmaskinen jobbe inn hvetemelet godt for hver gang. Jeg vet jo at desto mer man elter en deig, jo mindre smulete blir deigen. Samtidig synes jeg at jeg har erfart at om deigen eltes for mye, blir den for klissete og uformelig, litt slik deigen blir om man jobber med speltbakst, selv om dette er hvetebakst. Denne deigen ble klisset og uformelig, men da hadde jeg i 1 dl hvetemel ekstra og deigen ble formbar igjen og deigen slapp bollen igjen. Jeg eltet deigen tilstrekkelig og så meg fornøyd. Tok ut eltekroken og løsnet bollen fra kjøkkenmaskinen. Jeg la over et klede og satte deigen til heving i to timer.

Jeg la deigen på kjøkkenbordet og eltet inn litt hvetemel slik at den fikk en passelig konsistens. Den ble ikke så klissete at den hang for mye på fingrene. Jeg la de to brødemene i hver sin smurte brødform. Jeg stakk en gaffel ned i hvert av brødene og penslet dem med kaldt vann. Deretter satte jeg dem inn i stekeovnen på 50 gr. på nederste rille i en halv time for at de skulle få heve seg. Da ble de store og fine. Når jeg skulle slå opp varmen til 225 gr., gjorde jeg det enkelt ved å først slå av stekeovnen og deretter slå den på igjen, for da starter den på 200 gr. og deretter justerer jeg den opp til 225 gr. Det går jo mye raskere enn å stille den fra 50 gr. til 225 gr. Da jeg tok ut brødene etter 45 minutter fikk jeg meg en overraskelse. De store og hevede brødene var blitt helt flate og de hang nedover langs formen på utsiden. Aldri har jeg før sett slike bedrøvelige brød før. Det var umulig å få dem ut av formen uten å ødelegge dem. Jeg satte opp risten til midten og etterstekte de flate brødene i 10 minutter, men hadde vel egentlig bestemt meg for at disse brødene ikke var noe å ta vare på. Da jeg slo av stekeovnen, oppdaget jeg det som trolig var skyld i denne merkelige fassongen på brødene. Jeg vred knappen tre hakk til venstre for å slå av stekeovnen, men forventet å vri den fire hakk. Med andre ord hadde jeg stekt brødene på en pizzastekefunksjon. Vel, bedre lykke neste gang!