Pannekaker til middag i dag

I dag laget jeg og assistenten min grove pannekaker til middag. Det var helt tilfeldig at jeg og samboeren min kom på at vi ønsket å ha pannekaker til middag og få hjelp av assistenten min til å steke de i pannekakejernet mitt. Jeg tok tiden for at jeg senere skal kunne forsøke å steke pannekaker selv uten assistanse fra seende. Det viste seg at på nivå 3 på pannekakejerne stekte vi pannekakene i ca. 2 minutter før de var tilstrekkelig stekt. Om de ble stekt i 2 minutter og 30 sekunder, ble de litt stive og det samme om de ble stekt på nivå 4-5 i stekestyrke på jernet.

Jeg brukte som nevnt svigermors pannekaker som er en oppskrift som jeg har gjort litt ekstra grov – her er det opprinnelige utgangspunktet for oppskriften. Jeg må forresten få lov til å tilføye at når jeg refererer til oppskrifter fra «svigermor», er det ikke noen svigermor jeg har nå – akkurat nå har jeg ingen svigermor – men jeg har fått tillatelse til å kalle min forrige svigermor for svigermor av min nåværende samboer. Hun var en flott og fantastisk dame jeg verdsetter høyt som medmenneske og fordi hun sitter på mye kunnskap. Assistenten min hadde i tre egg og 7,5 dl melk og rørte dette godt sammen. Deretter hadde hun i saltet og det tørre, dvs. havregryn, grovt mel og hvetemel. Hun hadde også i 1 dl proteinpulver som lukter sterkt av vanilje. Vi lot røren svelle i ca. 20 minutter.

Og så var det over til stekingen. Først stekte hun noen pannekaker når jernet var innstilt på nivå 4 eller 5, og lot de steke i 2 minutter og 30 sekunder, men disse fikk en litt hard overflate. Det kom nok trolig av at de kanskje ble stekt litt lenge eller at de ble stekt på litt høy varme. Hun hadde heller ikke en helt full øse i jernet i begynnelsen, men hun skrudde ned jernet til nivå nr. 3 etter hvert, hadde i en full øse og stekte pannekakene i ca. 2 minutter og da ble de myke og helt perfekte. De fikk ikke den litt harde overflaten. Jeg spiste en stor pannekake med 2 ss sukker på mens samboeren min spiste fire pannekaker der noen var med blåbærsyltetøy og noen var med sukker.

Smoothie til frokost.

I dag hadde vi lyst på smoothie til frokost. Det er vel ikke det, som inneholder mest kalorier, men det er rett og slett godt 🙂

Siden jeg ikke har laget smoothie før, bestemte vi oss for at det var min tur til å prøve meg. Vi ble enige om at vi ville ha en smoothie, som bestod av jordbær, bringebær, blåbær og banan. Etter at jeg hadde vært i fryseren for å hente ingrediensene, startet jeg med å tømme tre desiliter vann i blenderen. Det er viktig å starte med veske, og denne gangen valgte vi å bruke vann. Så hadde jeg oppi et par never jordbær og startet blenderen. Husets nye blender er en drøm å jobbe med. Den har masser av krefter, så noen fryste jordbær var ikke noe problem for den. Den har et eget program for smoothie. Men vi foretrekker å styre den manuelt, slik at vi har bedre mulighet til å følle med på hva som skjer. F.eks. måtte jeg stoppe og røre litt rundt, slik at knivene skulle få tak i bærene.

Så var det klart for noen never blåbær og bringebær. Blåbærene er små, så vi hadde dem oppi samtidig med bringebærene. Så var det å la blenderen gå i noen sekunder, før jeg tømte oppi ca. en og en halv neve med banan. Dette gjør smoothien ganske tykk. Så jeg måtte fylle på med to desiliter med vann. Det er noe som heter «jo flere kokker desto mere søl». Husfrua skulle kjenne på produktet med ei skje, som ble brukt til å røre rundt. Jeg trodde at hun hadde tatt den ut. Så jeg satte på lokket og startet blenderen. Noe som førte til noen dunk og smell vi ikke ble så glade for å høre. Da vi åpnet lokket, fant vi skjea, som hadde fått litt juling nede i kanna. Sånn går det når den ene ikke er helt sikker på hva den andre gjør 🙂

Etter litt lirking og luring med blenderen, fikk vi den i gang igjen. Vi måtte til slutt bryte strømmen og «tømme minnet på den» for å få den til å gå videre, for den virket til å ha fått et oppheng og ikke ville gå lenger. Da var det bare å la ingrediensene bli godt sammenblandet.

Det ble en frisk og herlig smoothi til å helle i store glass og nyte!

En syrlig suksess-smoothie

I dag laget jeg en smoothie som vi ble enige om at virkelig ble en suksess. Jeg begynte med å ha oppi appelsinjuice og frosne bananer samt frossene ananasbiter. Når jeg hadde fått kjørt dette til en jevn masse i blenderen, hadde jeg oppi 4 biter med frossen spinat og kjørte det også til en jevn masse. Til slutt hadde jeg oppi like mye kiwi som ananas. Grunnen til at jeg ventet til sist med å ha oppi kiwi, er at man ikke skal kjøre kiwi lenge i blender. Om det gjøres, vil steinene knuses og hele smoothien vil få en smak av pepper. Smoothien ble veldig tyktflytende og jeg hadde til slutt oppi 2 dl vann og 4 ts med vaniljesukker for å avrunde den syrlige smaken noe. Jeg helte smoothien i to store glass, og enda var det nok til to mindre glass som jeg satte til senere i kjøleskapet.

Jeg har nettopp kjøpt meg ny blender og vi innviet blenderen med denne smoothien som smakte så godt. Denne er jo en hest av en blender i forhold til den lille jeg hadde, og nå lages smoothie på en-to-tre som en lek her i huset. Jeg slipper å stå i 10 minutter og streve med at blenderen ikke får riktig tak i ingrediensene lenger. Jeg har et lite håp om at smoothie kanskje vil bli mer sett på menyen fremover – for vi begge har veldig godt av det – og særlig jeg som trenger mest mulig næring akkurat nå. Vi fant etter hvert ut av hvordan den fungerte, men jeg var glad jeg hadde samboeren min her, for jeg følte meg veldig hjelpeløs når jeg følte at maskinen selv tok kontroll og ga gass og gikk løpsk. Samboeren min tenkte klart nok til å ta strømmen fra villdyret, men jeg svirret mest rundt på gulvet som om jeg skulle ha vært en flue i halvsvimen og jeg følte på at dette ville jeg helst ikke forholde meg til. Jeg fikk rett og slett panikk når jeg ikke fikk stoppet blenderen.

Nachos til middag

I dag hadde vi nachos med hjemmelaget chilisaus til middag til oss selv og min tidligere samboer som kom innom på middagsbesøk. Til dessert hadde jeg også laget mokkapudding, men jeg byttet ut kaffen med søt appelsinlikør. Dessverre viste det seg at jeg hadde gjort en stor bommert. Jeg laget jo til tre personer og hadde i litt mer kjøttdeig, men jeg brukte bare én pose med tacokrydder. Det var jo selvsagt altfor lite og det ble litt for lite smak på nachosen. Dette fant jeg ut når løk og paprika var blandet inn og det var derfor litt sent å gjøre noe med det. Jeg forsøkte å bøte på skaden med å blande inn noen skjeer av chilisausen, men det hjalp nok ikke noe større. Det hjalp nok heller ikke stort at jeg hadde i en halv finhakket chili i kjøttdeigblandingen.

Vi begynte å kutte opp paprika i grove biter. Jeg hadde også oppi en boks med hermetisert ananas, men bitene var litt for store slik de var, så jeg delte hver bit i fire biter. Jeg stekte også 800 g kjøttdeig, men jeg tror nok det hadde vært tilstrekkelig med 600 g. Jeg krydret den med tacokrydder og kokte den inn med ca. 1 dl vann, men som jeg nevnte, ble det nok litt i minste laget med tacokrydder for to kjøttdeigpakker. Til sist blandet jeg inn paprika, ananas og en løk som jeg hadde kuttet opp smått.

Jeg la først kjøttdeigblandingen i en porsjonsform og deretter stakk jeg nedi tortillachips. jeg strødde deretter revet ost over. Når besøket kom inn av døren, satte jeg inn formene i forvarmet ovn på varmluft på 200 gr. og lot de steke der i 6-7 minutter.

På forhånd hadde jeg også laget en chilisaus som jeg bare raskt varmet opp igjen i kjelen: jeg hadde finhakket en chili, løk og hvitløk. Dette stekte jeg raskt og hadde oppi en boks med hermetiserte tomater. Deretter lot jeg denne blandingen koke i 15 minutter. Mens det kokte, hadde jeg i 1-2 ss sukker samt litt salt. Jeg helte over blandingen på et beger med høye kanter og kjørte den med stavmikseren – det sprutet da ikke over kantene på beholderen.