Julen 2020 – kalkunbryst med potetmos, waldorfsalat og eplesaus

Året, og julen, 2020 har nok blitt en annerledes jul for mange, der familier har måttet feire hver for seg eller har måttet splitte seg opp selv om de fysisk sett er i samme by – i hvert fall om de har ønsket å respektere smittevernreglene. Vi valgte å respektere smittevernreglene og dro ikke til Trondheim der vi ikke hadde klart å opprettholde kravet om avstand i hjemmet hvor julaften skulle feires når vi ble tilstrekkelig mange. Vi fikk tilbud om å feire jul sammen med mine foreldre i Vest-Telemark,men turen østover på en mulig full buss hvor det kunne bli krav om munnbind i 7 timer, fristet også lite. Og dét var også noe av grunnen til at Trondheimsjulen ble avlyst – Norwegian reduserte sine flyvninger betydelig og endret i blant vår reise flere ganger til dagen de første dagene i desember. På Gardermoen er det krav om at passasjerer har på seg munnbind så lenge man er på flyplassen, og selvsagt også på flyet, og for vår del ville det ha blitt munnbind fra ca. 11.00-17.00 (av det siste Norwegian bestemte seg for). Vi valgte å refundere billetten til sist. Og nå, når Bergen har fått ned smittetallet til betydelig under landsgjennomsnittet, har Trondheim blitt en av Norges verst utsatte byer når det kommer til smitte, selv om de lenge var den byen med minst smitte – og jeg spurte meg selv hvordan er det mulig med så mange folk, studenter og tilreisende?

Men, julen ble her i Bergen, og vi bestemte oss for å lage en fin jul sammen, bare jeg og min samboer. Ordentlig julemiddag skulle det bli – som seg hør og bør – og det meste skulle vi gjøre som vanlig i tillegg til at vi også laget våre egne tradisjoner. I år sto det kalkunbryst på menyen, ovnsstekte tomater og potetmos og waldorfsalat som tilbehør. Sausen var det som virkelig satte prikken over I-en, og at en så utrolig enkel og rask saus kan smake så vidunderlig, det er meg en merkelig gåte. Vi satt begge og var overrasket over den gode smaken og kappest om å si «mmm…». Drikke inntil, var eplesaft (most) fra Oppheim Gard i Ulvik som vi hadde fått kjøpt på Reindyrka i Strandgaten 21 midt i Bergen sentrum. Mer ren eplesmak slår alle typer julebrus for min del.

På lillejulaften begynte jeg med å lage riskrem, men jeg er ikke så tøff at jeg koker risgrøten selv. Ikke enda, men mulig det kommer. Vi brukte Fjordland sin risgrøt som base og varmet den opp i gryte. Jeg var en periode innlagt på sykehuset i Kristiansand og der fikk vi høre at grunnen til at grøten der var så utrolig god, var at de hadde litt vaniljesukker i grøten. Jeg forsøkte og hadde 1 ts av vaniljesukkeret mitt oppi, men det utgjorde ingenting. Jeg registrerte for øvrig at jeg snart må lage nytt vaniljesukker. Jeg la av 500 g før vi tok resten og spiste til middag på lillejulaften. Vi hadde på forhånd snakket om at fordelen med at det var to blinde som skulle ha mandel i grøten, var at vi slapp å skålde den på forhånd, men i det jeg hadde hatt oppi grøt både i min egen og samboers skål,kom jeg på: Vi har glemt mandelen! Skal det være, så skal det være til jul, og vi tok oss det ekstra bryet det var å ta grøten tilbake i kjelen – men vi kunne ikke finne den åpnede mandelposen fra da vi laget sirupsspekulasjer. Dette ønsket vi ikke å bruke tid på, så jeg åpnet en ny pose med lukkemekanisme, hev en mandel i grøten og rørte rundt, og porsjonerte grøten ut på nytt. Og en marsipangris ventet på den som fikk mandelen. Det fikk, ikke overraskende, samboeren min, siden jeg får i meg så små mengder grøt. Det var han vel fortjent etter innsatsen. Han beviste mandelfunnet med å knase den i seg og nøffen ble overlevert.

Risgrøten lot jeg bli helt kald og romtemperert. Det kunne jeg gjerne ha latt gå raskere i kjøleskapet. Jeg pisket også en putt kremfløte (dvs. 3 dl) til krem og hadde oppi 1 ts vaniljesukker og 2 ss med finkornet sukker. Det ble veldig god og søt smak på kremen. I oppskriften står det «Bland inn grøt i kremen til riskremen har fått ønsket konsistens.» Her mener altså skribenten av oppskriften at all kremfløten skal brukes, mens man skal være sparsom med grøten. Jeg valgte å gjøre det motsatt. At jeg hadde oppi litt og litt krem. Det var min mor som tipset om det da jeg og min tidligere samboer skulle feire jul her i Bergen da vi ikke kom oss over Haukelifjell pga. uvær for tre år siden (tror jeg det var). Etter å ha blandet inn ca. halvparten av kremen, mente jeg at riskremen begynte å få noenlunde riktig konsistens, men jeg ønsket å få litt ekspertuttalelse på det og jeg brukte Facetime med min mor i andre enden. Hun mente den så bra ut og tipset om å smake. Jeg og samboer smakte hver vår teskje og den hadde riktig konsistens, slik en risgrøt skal ha. Vi snakket litt med nevøene mine og familien og vible enige om å snakkes mer på julaften. Jeg hadde riskremen over i en annen glassbolle og hadde over gladplast – og inn i kjøleskapet med den. Den fikk bo i grønnsaksskuffen som for øyeblikket ikke duger til annet enn oppbevaring av middagsrester og drikke.

På julaften gjorde samboeren min en imponerende innsats og vi arbeidet parallelt hele veien. Han skrellet til sammen 1.200 g poteter mens jeg gjorde litt annet. Potetene hadde begynt å få litt groer på seg, men dette fjernet jeg svært enkelt med å ta på meg en engangshanske og bare gni de av. Jeg vet at en del seende bruker kniv og skreller til dette fiklete arbeidet.

Jeg begynte med å lage rød saus til riskremen. Meningen var å lage jordbærsaus (coulis som denne sausen egentlig heter), men da jeg ikke fant jordbær i farten – jeg trodde riktignok at spinadklumper var jordbær, men jeg fant derimot mye frosne bringebær, valgte jeg å lage bringebærcoulis (eller bringebærsaus på folkemunnet). Jeg tinte først 300 g bringebær og kokte deretter opp 1 dl vann med 1 dl finkornet sukker. Og dernest kom utfordringen: Hvordan kan jeg som blind vite at sukkeret har løst seg opp? Det kan jeg ikke vite, men må bare anta. Etter å ha kokt i ca. 5-6 minutter etter konstant omrøring, satte jeg det til sides. Jeg helte bringebærene og sukkerlaken oppi en blender og moste det hele til en jevn mos. Og til sist silte jeg ut steinene. Overraskende hvor mye steiner som er i 300 g bringebær – og jeg forstår veldig godt hvorfor vektopererte faktisk blir formanet om å sile smoothier med jordbær og bringebær fordi steinene kan sette seg fast i operasjonssåret i magesekken når en går på flytende kost den første uken… Jeg helte sausen over i et litermål, for å gjøre det lettere for meg selv å helle sausen oppi små skåler etterpå. Det ble to små glass med bringebærsmak – som hadde en svært intens smak av bringebær. Å lage saus av bringebærsirup kan ikke måle seg engang når en først har smakt dette. Det er absolutt verdt den lille jobben og jeg tror ikke jeg brukte mer enn 30 eller maksimalt 40 minutter på hele prosessen.

Samboeren min ble ferdig med potetene og jeg delte de i to og satte de til koking mens samboeren min startet på waldorfsalaten, og jeg fant frem ingrediensene og fortalte hvordan de ulike grønnsakene og fruktene skulle kuttes opp. Jeg så litt på ulike oppskrifter, og så at det fantes en syrlig waldorfsalat hvor man også hadde byttet ut kremen med rømme,men vi tenkte at siden vi skulle ha en litt syrlig eplesaus inntil samt eplesaft å drikke, passet det med en litt søt dressing i salaten. Druene ble delt i to, og samtidig ble det lagt 12 druer til sides til sausen, eplene ble delt i små biter med Nizer Dizeren og ananasringene ble kuttet opp i biter. I oppskriften jeg har, står det at blandingsforholdet til dressingen skal være likt mellom majones og kremfløte, men jeg tok 1/2 dl majones og 1 dl krem. Den fikk likevel en nokså skarp smak av majones. Det passet derfor fint at jeg da kunne ha i den siste halve desiliteren også. Jeg brukte resten av kremen jeg hadde til overs fra riskremen fra i går. Kremen i waldorfsalaten skal riktignok ikke være såpass søtet, men det gikk fint. Til sist ble valnøttene veid opp og jeg kuttet de smått med kniven og blandet de inn. Vi tenkte at nøttene ville komme til å gjøre salaten tørrere, men det gjorde den ikke. Jeg trengte ikke å ha i mer krem.

Og selve kalkunen. Klokken var blitt 15.50 og vi var kanskje litt etter tidsskjemaet når vi så på klokken. Stekeovnen ble satt på 170 gr. og jeg tok kalkunen ut av posen og la den i en stekepose. La den til rette i et ildfast fat og klippet litt hull i posen. Satte et steketermometer i den tykkeste delen av kalkunen. Inn i ovnen. Kalkunen hadde stått på kjøkkenbenken om kvelden 22. desember og da så det ut som om den hadde tinet, men nå så jeg at den fremdeles var litt frossen, vi valgte derfor å sette den inn i avkjølt ovn og sette på ovnen i det fuglen var plassert i ovnen for å få en roligere oppvarming av det kalde kjøttet. Det var bare 2 gr. inni fuglen, noe den nok lå på i nærmere 10 minutter før gradene begynte å stige, men når de først steg, gikk det fort etter hva jeg hadde forestilt meg.

Vi begynte på sausen og potetmosen samtidig som vi dekket på. Og tomatene som skulle bli ovnsstekt ble forberedt slik at de kunne settes inn i ovnen når fuglen var ferdig. Nå skjedde mye. Jeg hadde funnet en oppskrift på en eplesaus med druebiter som så utrolig god ut – og den var svært enkel. Jeg hadde 3 dl eplejuice (men siden det var jul valgte vi å innvilge oss eplesaft fra Ulvik som har ekstra sterk og god smak) og 1,5 dl matfløte og kokte dette opp sammen med en pulverpose med bearnaisesause fra Toro. Og til sist hadde jeg oppi noen oppdelte druer som jeg lot koke med i noen minutter. Til sammen var de 12 drurene delt opp i små biter. Jeg hadde valgt å dele mine druer først i to og deretter i 4 igjen. Kan man imponere mer med en svært enkel saus? Mens jeg jobbet med sausen, laget samboeren min potetmos for første gang med litt hjelp av meg som fortalte hvordan det skulle gjøres og jeg sjekket i blant konsistensen og anbefalte litt mer væske (som for anledningen var matfløte). Han smeltet litt smør før han begynte å stappe potetene og spedde deretter med matfløte, men potetmosen ble svært seig. Jeg tror at potetmosen til slutt rett og slett ble mettet på fett, at det var derfor den hadde en så seig konsistens, og jeg anbefalte å gå over til å spe med melk. Jeg ga ham krukken med salt og ba ham ta 1 ts av den samt kverne over noe hvit pepper. Sausen ble ferdig og jeg overtok avslutningen av potetmosen. Han ryddet på plass saltet – «vet du hva det står på krukken med salt?» sa han i en litt skeptisk og en litt humoristisk tone. Jeg forsto straks. Vi har to krukker i skuffen av akkurat den størrelsen og jeg er så godt som alltid nøyen med at saltet skal stå øverst – og gelatinpulveret skal stå underst – fordi krukkene er så små at de kan plasseres oppå hverandre. Men det hadde tydeligvis ikke skjedd i dag. Vi brøt begge ut i latter, midt i travelheten, for kalkunen var nå ferdig stekt og det gjenstod litt for å dekke på bordet – vi hadde ikke tid til å tenke på dét akkurat i øyeblikket.

Jeg satte kalkunen på en bordskåner på benken for at den skulle få hvile i ca. 15 minutters tid og satte opp temperaturen til 225 gr. til ovnsstekte tomater – og når ovnen oppnådde riktig varme, satte jeg inn de fire halve tomatene som samboeren min hadde krydret med salt og basilikum. Hvis du går til oppskriften, ser du at det står salt, pepper og oregano, men vi har funnet ut at det lar seg variere med både salt, pepper, basilikum og timian – fritt valg på øverste hylle – og mulig det er flere urter en kan bruke, f.eks. noe dill, mynte eller sitronmelisse? Det viktige er at det er tørkede urter. I ovnen skulle tomatene stå og godgjøre seg i 10 minutter.Om de står på lavere varme som f.eks. 200 gr., noe de av og til må fordi vi steker de samtidig med f.eks. annet kjøtt eller fisk, kan de stå i 15 minutter og de blir tilsvarende stekt. Ovnsstekte tomater har blitt en stor favoritt her i heimen og som brukes til svært mye, bl.a. mine egne fiskepakker eller om vi har noe så enkelt som kyllingfilet eller en eller annen gryte som trenger noe grønnsaker inntil. Og når jeg nå først har viet så mye tid til ovnsstekte tomater, kan jeg like godt bruke en linje til og anbefale at om du først skal ha ovnsstekte tomater til middag en dag, så se om du kan få tak i tomater på stilk. De har nemlig en søtligere smak enn de uten stilk og får en fantastisk smak når de stekes! Det bare må prøves – ikke sant? Og et sunnere tilbehør til middagen kan du faktisk ikke få om det er viktig for deg…

Og jeg skulle for første gang i mitt liv gå løs på et helt fjærkre på 1,3 kg, med bein og alt. Aldri har jeg tatt noe slikt i nøyere øyesyn engang. Hvor var beinet? Hvor var kjøttet? Hvor skulle jeg i det hele tatt begynne å skjære? Jeg fikk litt veiledning av søsteren til min samboer og gjorde så godt jeg kunne – og det gikk på et vis. Vi fikk løs to store kjøttstykker som jeg delte opp i litt mindre biter som vi forsynte oss av fra et fat. Og det ble nok av mat.

Julemiddagen vår var ferdig! Vi hadde sammen stått på kjøkkenet i litt under 6 timer sammen. Vi hadde hatt noen fine og hyggelige arbeidstimer sammen. Ingen hadde stresset pga. dårlig tid eller andre ting. Ingen hadde vært sure eller i dårlig humør. Vi hadde ønsket å hjelpe og utfylle hverandre der vi kunne og alt hadde egentlig gått så smidig for seg som det kunne – utenom det nye fortykningsmiddelet vi testet ut i potetmosen som faktisk var min skyld som jeg ga til samboeren min av gammel vane, fordi jeg er vant til at saltet altid ligger øverst. Men hvorfor la seg fortvile over det? Vi fikk en god latter ut av det og det vil bli en god historie fortelle en tid fremover og et godt minne fra julen 2020. Og dette tror jeg er kjernen i hvorfor vi trives så godt på kjøkkenet i lag: Vi gjør det alltid til noe hyggelig ut av det og vi har aldri noe unødvendig hastverk. Blir det en sen middag, så er det ikke jordens undergang. F.eks. deler vi gjerne en boks med brus til arbeidet, vi sitter og småskravler om alt og ingenting, hører en og annen gang på radio eller ser på en dokumentar vi begge ønsker å få med oss. På denne måten blir det positivt å lage mat for oss begge og det er noe vi ser frem til.

Sjokoladepudding til besøket

Jeg tenkte at min samboers bror skulle få servert hjemmelaget sjokoladepudding til dessert mens han er på besøk hos oss denne helgen, men det ser dessverre ut som om desserten blir litt forsinket pga. mine smerter. Jeg kom først i gang med den rundt 18.00-tiden i kveld, og siden den skal stå til avkjøling i kjøleskapet i noen timer, ser det ut som om det enten blir «nattdessert» eller søndagsdessert – men begge deler er jo til å leve med. Her gjør vi det beste ut av situasjonen med et smil!

Jeg har jo flere oppskrifter på sjokoladepuddinger å velge blant, og jeg vurderte sterkt å forsøke sjokoladepudding fra Trine, men jeg har litt varierende erfaringer, mest i negativ retning, med desserter som har maisenna i seg, og derfor falt valget på denne sjokoladepuddingen som har en sterk sjokoladesmak som også har blitt kalt «sjokoladepudding de luxe». Jeg har jo også forsøkt denne sjokoladepuddingen ved et par tilfeller før, men da har jeg laget den i brødform. Nå tenkte jeg at jeg skulle ha den i porsjonsglass. Første gang jeg laget den, fulgte jeg oppskriften i angitt mengde og endte opp med to brødformer. Nå halverte jeg oppskriften og siden jeg ikke ønsket å åpne en helt ny kremfløteputt for kun en halv desiliter, økte jeg melkemengden tilsvarende. Jeg hadde også i 2 ts vaniljeekstrakt, men det er mulig den da ble litt søt? Det får vi se.

Her er ingrediensene jeg brukte og mengdeforholdet av hver:

  • 3 dl kremfløte
  • 2 dl melk
  • 100 g sukker
  • 4,5 pl. Gelatin
  • 2 ts vaniljeekstrakt
  • 200 g kokesjokolade 55%

Ja, jeg glemte å nevne det med sjokoladen, men jeg bruker jo sjelden vanlig kokesjokolade i min baking og matlaging, men jeg blandet 60 g med 70% mørk sjokolade og hadde restenn, dvs. 140 g, med 33-34% belgisk sjokolade (kalles vel melkesjokolade eller lys sjokolade tror jeg). Jeg har kjøpt 3 kg og 2,5 kg store poser med kvalitetssjokolade fra Teaandcoffee.no, men det er bare én av mange forhandlere å velge blant. En annen jeg vet om og kommer på nå i farten er f.eks. Cacas.no og Slikkepott.no har vel også et og annet utvalg. Man tenker lett at «det blir altfor dyrt!» å skulle kjøpe 2,5 kg og 3 kg med sjokolade om gangen, og selvsagt er det en liten investering der og da, for jeg betalte vel 575 kr. for 2,5 kg og 899 kr. for 3 kg om jeg nå husker riktig, men regner man dette om i gram, koster denne sjokoladen 24 kr. pr. 100 g. Freias kokesjokolade koster 21 kr. og man kan vel få billigere varianter også, men de taper seg jo i smak jo billigere du får de. Du får gjerne det du betaler for, er det noe som heter, og i mange tilfeller stemmer dette – men ikke alltid. Innen sjokolade stemmer det ganske bra. På grønnsaker stemmer det over hodet ikke, ikke på smak, men kanskje fasong og størrelse.

Det var dessert jeg laget – var det ikke? 🙂 Jeg varmet opp kremfløte og lettmelk. Jeg håper ikke at det gjør noe at jeg brukte lettmelk, for i oppskriften står det at « Kremfløte og helmelk gjør at sjokoladepuddingen ikke skiller seg, men til gjengjeld blir sjokoladepuddingen kraftigere enn den typen sjokoladepudding man kjøper i butikken.» Hvor skiller den seg? Det forsto ikke jeg med mine begrensede bakeferdigheter. Er det kanskje sjokoladen som skiller seg fra melken? Jeg får se når den skal serveres. Jeg varmet opp fløteblandingen, som jeg også hadde oppi litt vaniljeekstrakt oppi, og obs, jeg holdt på å glemme sukkeret! Men kom på det før det ble for sent. Når blandingen hadde kokt seg opp, rørte jeg inn gelatinen. Den hadde jeg gjort klar. Jeg har helt sluttet å bruke plater, men har nå helt gått over til å bruke gelatinpulver. Det ble imidlertid en litt stor klump som havnet i gryten og jeg måtte bare håpe på at den ble løst opp. Blandingen var for varm til at jeg kunne sjekke med fingrene. Jeg vet jo at gelatin har et lavt smeltepunkt, så jeg tenkte den gikk fort i oppløsning. Deretter rørte jeg inn sjokoladen. Den lyse sjokoladen var i små linser og den mørke var i litt større biter.

Sjokoladeblandingen var litt for varm til at jeg ønsket å ha den direkte over i de tynne dessertglassene mine – det er vel egentlig litt penere vannglass, men… Jeg satte alarmen på 15 minutter og begynte på dette blogginnlegget. Da jeg kom tilbake, kjente jeg også litt ned i blandingen med et par fingre, og ble betenkt – det så overhodet ikke bra ut med mange små klumper. Muligens det var fra gelatinen? Jeg er den første til å innrømme at jeg ikke er flink med gelatin. Jeg fant frem en sil og silte sjokoladeblandingen over i en bolle og da lå det igjen «noe» i silen som jeg antar var de bitene jeg hadde kjent. Jeg begynte nå å fylle porsjonsglassene. Jeg brukte et mål på en halv desiliter og tok ca. 4 av disse i hvert glass. Da veide de ca. 350 g hver, men siden jeg hadde igjen litt sjokoladeblanding igjen, fylte jeg litt mer i hver, slik at vekten viste 380 g. For å forsøke å begrense sølet med sjokoladen i størst mulig grad – for sjokolade er noe ordentlig kliss når man ikke ser! – la jeg et bakepapir over vekten og satte bollen med sjokoladerøren i hjørnet av dette papiret. I tillegg hadde jeg en liten tallerken som jeg kunne legge fra meg redskapet jeg fylte glassene med når jeg trengte den hånden til annet. Jeg sølte faktisk ikke! 🙂 Men for sikkerhets skyld tørket jeg av glassene på utsiden for å få bort ev. fingermerker og litt sjokoladesøl. Til sist la jeg gladplast over hvert glass før de ble satt inn i kjøleskapet.

Edit – skrevet lørdag 5. september 2020: I går, fredag 4. september laget jeg igjen denne desserten til et middagsbesøk vi hadde, men siden han var mindre glad i sjokolade, valgte jeg da å ikke bruke 70% sjokolade i det hele tatt, men kun 34% lys sjokolade. Desserten ble på et vis en helt annen sjokolade, mild og mer barnevennlig. Vi oppdaget også at å servere litt blåbær inntil denne desserten hadde svært stor betydning for smaken. Selv mener jeg nok at den mørke sjokoladen var best. Videre har jeg en tanke om at man kan tilsette en liten kaffesmak også til denne desserten om den ikke skal serveres til barn, men kaffeglade voksne.

Et forsøk på en mislykket appelsinpudding

I kveld ønsket jeg å lage en dessert jeg synes hørtes utrolig spennende ut, men samtidig hørtes den litt for enkel ut til at den kunne fungere, tenkte jeg – ovnsbakt appelsinpudding. Jeg har jo gjort stor suksess med f.eks. denne formen for mokkapudding eller sjokoladepudding (som også kalles «pots de crème au moka eller chocolat») og som kjennetegnes med at de skal kokes/stekes i vannbad. Appelsinpuddingen var bare å piske eggedosis samt blande inn appelsinjuice og deretter steke i vannbad i en times tid for deretter å sette til avkjølning. Det hele virket litt for enkelt i mine ører til at det kunne være sant. Men jeg lot desserten få en ærlig sjanse.

Jeg pisket 5 egg og 90 g (dvs. 1 drøy dl) med sukker til luftig og lys eggedosis. Deretter blandet jeg inn 4 1/2 dl appelsinjuice inn i eggedosisen med en ballongvisp. Jeg sørget for å ikke røre for mye slik at ikke luftigheten skulle gå ut. Jeg er ikke så glad i appelsinskall i desserter og droppet derfor det.

Det sto også at jeg egentlig skulle lage karamell, men det å smelte sukker og vann til det blir karamellisert er både varmt og lite blindevennlig, så jeg forsøkte meg på å jukse det til med ferdiglaget karamellsaus fra Freia på flaske. Jeg hadde oppi 2 ss med karamellsaus oppi hver av de to ovale ildfastee formene jeg brukte og penslet det utover. Deretter øste jeg oppi appelsineggedosisen i formen til det var igjen ca. 1/2 cm igjen opp til kanten. Jeg kokte 1 liter med vann i vannkokeren og slo det meste av dette over i en langpanne jeg har med ekstra høye kanter (7,5 cm høye) og som jeg bruker når jeg skal bake desserter i vannbad. Jeg plasserte de to ovale formene oppi langpannen og måtte etterfylle litt med kokende vann fra vannkokeren for at vannet skulle rekke halvveis opp på formene. Deretter, og her fulgte jeg ikke oppskriften, la jeg aluminiumsfolie over langpannen og stakk noen få hull i med en potetgaffel for at dampen skulle sive ut. Med å ha aluminiumsfolie over, unngår jeg en hard skårpe på toppen enn om den hadde blitt stekt med. Løftet forsiktig langpannen inn i ovnen som var forvarmet på 150 gr. Jeg løfter alltid langpannen et stykke fra meg i tilfelle vannet skulle skvulpe over – jeg har forsøkt å få kokende vann over meg for et halvt år siden og det frister ikke til gjentakelse. Appelsinpuddingen fikk stå å steke seg i en times tid før jeg forsøkte å ta den ut, igjen med å holde den et stykke fra meg, og jeg stakk en kakenål i midten av formen. Ifølge oppskriften var den ferdig dersom det ikke satt noe på kakenålen – da var den ferdig. Jeg lot den avkjøles i en drøy times tid før jeg satte formene i plast og deretter inn i kjøleskap.

Edit – Skrevet søndag 16. august 2020: Vi ville smake på desserten i dag og hadde høye forventninger. Jeg ble litt overrasket da jeg så at innholdet i formene hadde krympet. Det så også ut som om puddingen hadde skilt seg. Det øverste laget var litt tyktflytende og klumpete/glatt-noe mens i bunnen kunne det se ut som om all appelsinjuicen hadde samlet seg. Etter min smak og bedømming så det ikke særlig appetittelig ut og absolutt ikke noe jeg hadde ønsket å servere mine søndagsgjester.

Appelsinpudding som spontan dessert i kveld!

I kveld har jeg laget en appelsinpudding som vi tenkte at vi skulle ha til dessert et par dager. Det var ett ankepunkt ved denne desserten som blind; å lage appelsinfileter. Hvordan gjøre det med kniv når man ikke ser? Jo, jeg brukte vårt beste redskap vi alle mennesker er utstyrt med og som er sterkt undervurdert – hendene og fingrene. Det gikk noenlunde fint å få dradd av skinnet på appelsinbåtene og få ut filetene. De ble jo delt i noen biter, men det skulle de jo gjøres uansett. Det var rett og slett litt gøy, for dette er noe jeg har lurt på lenge hvordan jeg som blind skal få til. Oppskriften ble ikke fulgt til punkt og prikke, og skylden må jeg påta meg rett og slett pga. slurv fordi jeg ikke hadde lest oppskriften grundig nok under forberedelsene. Det gikk litt fort unna. Det ble bestemt litt spontant at jeg skulle lage denne desserten; jeg kan i blant være litt spontan av meg når jeg får et lite overskudd av energi.

Jeg vispet først 4 egg og 4-5 ss med sukker til eggedosis. Jeg hadde bollen like gjerne på fanget (for nå sitter jeg på arbeidsstol siden jeg delvis har nedsatt bevegelighet) og det er en fordel i det siden vispingen da foregår noe mer lydløst. Ulempen er at innholdet kjøler ned fanget mitt. Det ble ganske mye eggedosis.

I oppskriften står det at «Visp blandingen over varmen til den tykner og så vidt når kokepunktet. Det er viktig å vispe godt hele tiden, så kremen blir glatt og jevn.» Dvs. etter at jeg hadde pisket eggedosis og hatt i melk og appelsinsaft. Spørsmålet mitt ble da om jeg skulle ha pisket eggedosis over varmen eller skulle jeg ha det over varmen først nå etterpå? Jeg valgte det sistnevnte og valgte å ha det over vannbad. Jeg lot det nok stå litt lenge, for mitt stod nok litt lenger enn til det så vidt hadde nådd kokepunktet. Det var fascinerende å se hvordan det hele endret konsistens og ble en merkelig masse. Mitt kokte nok i 3-4 minutter, så jeg håper ikke at jeg ødela det for det. Slik går det med dårlig hukommelse kombinert med at man leser oppskriften for dårlig før man setter i gang! Jeg hadde i gelatinen som jeg hadde satt i bløt. Jeg brukte gelatinpulver istedenfor gelatinplater. Da bruker jeg 1 ts pulver pr. 2 plater og blander med 1 ss kaldt vann pr. ts gelatinpulver. Og nå ser jeg at jeg har glemt én ingrediens helt til slutt. Jeg glemte faktisk å piske 1 dl kremfløte og blande inn til slutt. Nå har det gått 4 timer og det er for sent å gjøre noe med, men jeg tror nok det blir en pudding ut av det likevel.

Og jeg renset appelsinfiletene. Som allerede nevnt gjorde jeg det med hendene. Jeg skrellet appelsinen som vanlig, men tok hver båt fra hverandre. Jeg laget et lite hull i skallet og løsnet det fra kjøttet med fingrene og fikk det på et vis dratt av med fingrene fra appelsinbåten. Jeg hadde god hjelp av samboeren min (som også er blind) til dette arbeidet og det gikk en liten uformell og humoristisk sportskonkurranse i hvem som fikk av størst appelsinskinn fra appelsinbåtene. Jeg skar appelsinfiletene deretter til i passelig størrelse. Jeg hadde alle bitene til slutt oppi røren til appelsinpuddingen. I oppskriften sto det jo at man skulle ha den i en skål smurt med olje slik at den kunne hvelves ut på et fat, men her i huset gjøres det hele enkelt og hverdagslig – jeg hadde det i en bolle med lufttett lokk.

Elgekarbonader med potetmos en kveld og sjokoladepudding til dessert en annen kveld

I helgen fikk min samboer hjelp av sin bror og en kammerat til å kjøre flyttelasset fra Østlandet til Bergen. Jeg tenkte at vi måtte ha en dessert en av dagene – pots de crème au moka, men der kaffe var byttet ut med 2 ss appelsinlikør. Jeg laget jo mokkapuddingen på nyttårsaften i fjor og denne gangen glemte jeg ikke å legge over aluminiumsfolie slik jeg glemte da. Da vi smakte på sjokoladepuddingen på søndag var egentlig alle enige om at den smakte rett og slett fortreffelig. Denne tror jeg faktisk må bli en av mine favorittdesserter. Jeg har egentlig fått beskjed av ernæringsfysiologen min om å ikke bruke sukkererstatninger fordi jeg bør legge på meg noen kilo, men jeg forsøkte å erstatte sukkeret med tagatese likevel siden denne desserten primært var tenkt til gjester.

Jeg startet som jeg ofte gjør når jeg arbeider med redusert oppskrift, med å regne om oppskriften. Denne ble halvert nøyaktig med halvparten. Jeg liker å gjøre det på forhånd og notere det ned slik at jeg slipper å holde på med hoderegning mens jeg står på kjøkkenet – det har jeg brent meg på noen ganger. Når oppskriften var blitt halvert og kaffen erstattet med likør, så ingredienslisten slik ut:

  • 1,75 dl kremfløte
  • 0,5 dl lettmelk
  • 125 g kokesjokolade
  • 3 eggeplommer
  • 1 ss sukker
  • 1,5 ss likør

Jeg startet med å piske eggeplommene og tagatesen til eggedosis. Jeg gjorde det denne gangen «for hånd» på den måten at jeg selv holdt mikseren og ikke hadde den plassert i miksmasterstativet der bollen går rundt av seg selv. Det gikk fint, for det gikk raskt siden det var en liten mengde som skulle vispes. Deretter målte jeg opp 125 g sjokolade. Jeg er jo så priviligert at jeg har mørk (70% mørk) og lys sjokolade i løsvekt og jeg valgte å ha 40 g mørk sjokolade og resten (dvs. 85 g) lys sjokolade, dvs. tilnærmet melkesjokolade som smelter på tungen.

Jeg varmet opp kremfløten og melken til kokepunktet og lot sjokoladen smelte i fløtemelken. Deretter helte jeg sjokoladeblandingen i eggedosisen mens jeg forsøkte å piske rundt forsiktig. Dette viste seg å være litt utfordrende når jeg måtte holde mikseren selv med en hånd og kjelen med en annen og jeg ikke hadde en tredje hånd til å kontrollere at jeg helte riktig, men det gikk fint og ingenting gikk til spille. Jeg skrapet også restene av sjokoladen i kjelen ut med en slikkepott. Dette har jeg ikke alltid gjort fordi jeg i mitt hode har tenkt at slik varm sjokolade har bare rendt ut av kjelen og ikke etterlatt seg rester, men jeg har jo oppdaget at det har ligget igjen ganske mye sjokoladerester når jeg har skyldt ut av kjelen. Til slutt rørte jeg inn halvannen spiseskje med søt appelsinlikør. Jeg målte likøren først opp fra flasken over en liten kaffekopp og da rant det litt over sine bredder, men det gjorde aldeles ingenting fordi jeg øste fra kaffekoppen og over i sjokoladeblandingen etterpå og fikk det nøyaktige målet jeg var ute etter. Jeg blandet alt godt sammen. Jeg valgte denne gangen å hoppe over trinnet hvor jeg skulle sile av sjokoladepuddingen for eggeplommerester. Jeg har aldri sett rester av denne i silen og helt ærlig merket jeg ikke rester på desserten. Jeg lot blandingen avkjøle seg. I oppskriften stod det 15 minutter, men det ble hele 40 minutter fordi jeg fordypet meg i en artikkel på nettet og glemte hele tiden og alt som het dessert.

Jeg skulle fylle porsjonsformene med sjokoladepudding og få alle like fulle. Dette er i utgangspunktet en vanskelig oppgave når man ikke ser hva man gjør, men jeg brukte kjøkkenvekten. Jeg fylte formene til de veide ca. 290 g alle sammen, men det viste seg under stekingen at det var litt i fulleste laget. Jeg tror at 250 g er nok. Enten hadde jeg langpannen litt for full med vann eller selve formene var litt for fulle, for jeg tok i hvert fall den formen til meg selv som hadde fått litt ekstra vann i seg. Jeg er faktisk utrolig fornøyd med å ha funnet ut at det er mulig å bruke kjøkkenvekten til slike oppgaver som dette – ingen har fortalt meg det. Jeg kokte opp vann på vannkokeren og hadde i 1,5 l. kokende vann i langpannen. Jeg satte deretter ned de fire formene i vannet og jeg så at det nådde litt høyere opp enn halvveis. Langpannen jeg benytter til vannbad av desserter har ekstra høye kanter. Faktisk hele 7,5 cm høye og det er jeg svært glad for, for da trenger jeg ikke være redd for at vannet med et uhell skulle skvulpe over på gulvet eller enda verre på meg selv. Jeg la aluminiumsfolie som et tak over hele formen og tettet langs kantene slik at den skulle sitte godt fast. jeg stakk noen ganger ned i folien med en potetgaffel. På denne måten ville dampen sive ut. Jeg satte den inn midt i forvarmet ovn på 160 gr. og lot den stå der i en halv time. Jeg tok hele langpannen ut av ovnen og jeg løftet deretter ut hver enkelt porsjonsform ut av langpannen og satte de til avkjølning. Når de hadde stått til avkjølning i én time, la jeg gladplast over og satte hver form på en liten kaffekopptallerken og stablet oppå hverandre i kjøleskapet to i høyden. De var klar til å nytes neste dag.

Neste dag rakk vi det ikke fordi de kom så sent til Bergen (lørdag 22. februar) og det var jo egentlig et under at de kom seg over fjellet i det hele tatt med det uværet som var nå i helgen. På lørdag ble det bare en rask middag hvor jeg i full fart skrellet en del poteter, smeltet litt smør og moste potetene sammen med litt melk og kvernet litt salt og pepper oppi potetmosen. Inntil potetmosen serverte vi elgekarbonader fra de indre skoger i Vest-Telemark. Elgekarbonadene lot jeg steke i 10-11 minutter på 210 gr. og hadde de selvsagt på en stekeplate med bakepapir. Vi nøt istedenfor desserten etter en god middag med lasagne og melonsalat som vi rakk å hive i oss litt før guttene skulle dra på søndag 23. februar.

Fruktkake igjen – tro det eller ei – og fruktsalat til dessert

Jeg laget jo denne fruktkaken for en ukes tid siden og jeg svor på at dette ble siste gang at jeg kom til å lage fruktkake fordi det var et forferdelig klissete arbeid å skulle dele opp frukten, særlig fikenene. Mitt eget løfte til meg selv holdt ikke særlig lenge fordi kaken rett og slett var for god. I dag skulle vi ha besøk av den samme vennen og styrekollegaen fordi vi skulle fortsette planleggingen av det samme arrangementet som for én uke siden og jeg ønsket å by på noe. Jeg hev meg rundt og bakte en fruktkake, men denne gangen ble den ikke like vellykket. Når jeg skulle skjære den opp, delte den seg opp litt i biter. Jeg frykter at det skyltes at jeg rett og slett var litt for raus med tørket frukt i denne fruktkaken – jeg målte ikke opp frukten med vekt slik jeg gjorde sist. Eventuelt skyltes det at kaken ikke var blitt helt avkjølt når jeg skar i den. Men smaken var god. Det jeg gjorde riktig denne gangen, som jeg ikke gjorde sist, var at jeg la all tørket frukt og ikke bare rosinene, i bløt i appelsinjuice i et par timer. Det jeg da merket meg var at frukten ble ganske mye tyngre når jeg melet den inn. Det kan også ha vært med på at kaken delte seg opp når jeg skar den opp i skiver.

Jeg brukte i store trekk samme fremgangsmåte som da jeg laget fruktkaken for en uke siden, men nå var jeg litt mer rutinert. Jeg begynte å dele opp frukten, fiken og mango, og la dette i bløt i appelsinjuice i et par timer. Jeg hakket opp 100 g mandler i hurtighakkeren. Jeg pisket sukker og smør til smørkrem. Pisket deretter inn ett egg om gangen. Jeg hadde i 1 ts bakepulver og hadde deretter i hvetemel. Jeg tok bollen ut av miksestativet og eltet deretter inn bitene av tørket frukt og mandler inn for hånd. Jeg valgte å bruke hånden istedenfor en slikkepott. Jeg føler jeg har mer kontroll over hvor godt bitene da er blandet inn i deigen. Jeg la bakepapir i bunnen av en brødform og «øste» deigen over i formen. Dette kunne jeg gjøre med en slikkepott fordi deigen var såpass fast. Deretter glattet jeg den litt til på toppen. Jeg satte den inn midt i ovnen og lot den steke på 150 gr. i 95 minutter – samme som sist. Etter å ha avkjølt kaken i ca. 15 minutter i formen, løsnet jeg den fra kantene med en stekespade av metall. Da gled kaken fint ut av formen uten å bli ødelagt, men den var litt skjør. Jeg la den på et avlangt fat hvor den lå stødig, men den delte seg opp i to. Jeg tror kaken rett og slett var for tung i seg selv. Kanskje pga. frukten?

Vår venn og styrekollega er ikke så glad i søte ting og han hadde spist middag før han kom til oss kl. 18.00 i ettermiddag. Da var det kjæresten min sitt forslag å lage fruktsalat som han kunne få til dessert når han kom til oss. Vi laget derfor fruktsalat med pære, eple, druer, klemmentiner, blåbær, bringebær og jordbær. Det ble godt mottatt og servert enkelt med vaniljesaus.

Indisk kyllinggryte og sjokoladepudding til dessert til bursdagsmiddag

I dag hadde jeg invitert min tidligere samboer på middag i forbindelse med at han fylte 31 år. Jeg hadde spurt ham om hva han ønsket seg til middag og han sa at han kunne tenke seg indisk rød kyllingcurry. Det er en middag jeg har laget mange ganger til oss de siste to-tre årene. Han sa at han hadde forsøkt å lage den selv, men funnet feil oppskrift. Jeg ga ham lenke til den riktige oppskriften og tilføyde at jeg dessuten brukte hele begeret med red curry paste og kun brukte 1/2 ts med garam masala. Jeg synes at om man bruker for mye garam masala, smaker middagen kun garam masala og kun det. Maten blir rett og slett ødelagt. Jeg gjør nok også noen andre tilpasninger som jeg nevner i dette blogginnlegget 🙂 Mens jeg laget middagen, hørte jeg på en podcast i serien til NRK som heter «Hele historien» som handlet om musikkfestivalen på Hamar i 1981 der alt som kunne gå galt også gikk galt.

Jeg begynte med å kutte opp en paprika. Jeg pleier vanligvis å kun bruke én stor paprika og ikke to som det står i oppskriften. Erfaringsvis blir det altfor mye paprika. Noen ganger tar jeg med én løk, men ofte kutter jeg den ut. I dag valgte jeg å kutte den ut for enkelhets skyld. Jeg synes ikke det går ut over smaken. Deretter delte jeg opp fire kyllingfileter. Jeg stekte kyllingfiletene sammen med litt av karripastaen. Tomatpuré har jeg aldri forsøkt å ha i denne retten, rett og slett fordi jeg synes tomatpuré ser og lukter litt uappetittlig ut. Deretter hadde jeg alt over i en kjele; kyllingen og to beger med crème fraîche. Jeg hadde i resten av karripastaen, og nå hadde jeg i krydderet: paprikapulver, spisskummin, ingefær, kardemomme, chilipulver, sukker, salt og garam masala. Jeg hadde i mindre salt, spisskummin og mindre garam masala enn hva som stod i oppskriften, men ellers fulgte jeg det som stod. Jeg lot det hele koke i ca. 6-7 minutter. Det var enda en stund til min tidligere samboer kom, så jeg valgte å skru av platen og litt før han kom la jeg oppi paprikaen og lot de koke med de siste 3-4 minuttene slik at de fortsatt hadde litt tyggemotstand. Han hadde kjøpt med seg en pakke med naanbrød som vi stekte i stekeovnen i et par minutter. Når jeg får assistenter på plass, vil jeg lage hjemmelaget peshwarinaan sammen med henne. Det er et arbeid jeg ikke tør å gjøre på egenhånd siden ovnen står på maksimal varme.

Maten smakte godt. Jeg serverte med ris inntil. Jeg hadde kjøpt en liten oppmerksomhet til ham på bursdagen hans. Det var noen såpestykker som jeg vet han liker kjøpt fra nettbutikken Naturlig Liv. Jeg hadde planlagt at han som en del av bursdagsgaven kunne få med seg middagsrester hjem. Mens han hjalp meg med å installere et program på PC-en, laget jeg i stand en liten krokke til ham med garam masala-krydder. Både jeg og ham bruker det krydderet i så små mengder at de store posene de selger på innvandrerbutikker varer en evighet. Derfor byttet jeg ut mitt eget garam masala-krydder med nytt fra den nye posen, siden det jeg hadde nå var noen år gammelt, og min tidligere samboer fikk med seg resten. Vi delte nesten halvt om halvt på posen.

Jeg serverte også dessert. Jeg hadde kvelden før laget pots de crème au chocolat, og denne gangen husket jeg appelsinlikøren. Jeg begynte med å varme opp melkeblandingen og vaniljeekstrakt (jeg bruker det istedenfor vaniljestang av praktiske hensyn som blind). Jeg valgte å bruke halvparten kremfløte og halvparten lettmelk i desserten istedenfor matfløte. Når det hele hadde nådd kokepunktet, dro jeg den av platen og hadde i 20 g med 70% kokesjokolade og 1 ss kakao og rørte det inn. I en annen bolle målte jeg opp 20 g brunt sukker og rørte inn én eggeplomme. Jeg kokte opp sjokolade- og melkeblandingen opp til kokepunktet igjen. Deretter hadde jeg den i sukkeret og eggeplommen i en tynn stråle mens jeg rørte godt. Jeg brukte en sil over en annen bolle og silte blandingen. Dette for å unngå at det skal være igjen rester av eggeplommen i desserten. Til sist rørte jeg inn appelsinlikøren. Da hadde jeg litt appelsinlikør i en liten kaffekopp og deretter hadde jeg helt kontrollert 3 ts av likøren i desserten. Det er bedre å gjøre det på denne måten enn å helle direkte fra flasken og i en skje og risikere å søle ukontrollerte mengder i desserten. Jeg brukte en øse til å fylle to kjeramiske små former med sjokoladepuddingen. Denne gangen ble de litt fullere, nesten bare 1 cm fra toppen av kanten, og jeg plasserte de inn i stekeovnen. Det gjorde jeg ved at jeg hadde en vanlig hanske på ene hånden og noen silikongripehåndtak i den andre hånden. Jeg brukte silikånhåndtakene til å ta tak i formen og sette hver form ned i den ildfaste formen som jeg hadde dratt litt ut av ovnen med den andre hånden. Jeg brant meg litt oppi grillelementene, men det gikk fint. Jeg lot sjokoladepuddingene steke i vannbad i 50 minutter, men siden formene nå hadde blitt fullere, hadde de nok nå tålt 60 minutter uten problem. Når jeg og min tidligere samboer spiste de i dag, var de nemlig litt rennende inni. Litt mer enn de behøvde å være, men smaken var den riktige.

Sjokolademousse til venn og kollega

I dag får jeg besøk av en god venn og kollega. Jeg ønsket å overraske ham med en liten søt dessert og laget derfor denne sjokolademoussen som kun inneholder skilte egg, kremfløte og sjokolade. Jeg hadde i tillegg fått tak i norske jordbær i går som kun kostet 25 kr. kurven, noe jeg synes ikke var så verst, og ville servere det inntil. Jeg begynte med å smelte 100 g mørk sjokolade på svak varme over vannbad mens jeg fant frem resten av ingrediensene jeg trengte til desserten. Når sjokoladen var smeltet, tok jeg metallbollen av varmen og helte vannet ut av kjelen. Jeg skilte eggene og hadde eggeplommene i en kopp og eggehvitene i en bolle. I bollen hadde jeg tatt et drag med saltkvernen fordi jeg ikke var helt sikker på om den var helt fri for fettflekker etter vask. Antakelig var den det, men for sikkerhets skyld… Jeg vispet først eggehvitene og de ble så stive som det er mulig å få de. Deretter vispet jeg kremfløten myk og føyelig. Jeg hadde i 1 ts vaniljesukker for smakens skyld. Jeg pisket sammen eggeplommene lett med en gaffel og hadde de oppi sjokoladen. Da har sjokoladen det med å klumpe seg litt og jeg får lyst til å ha oppi en eggeplomme til, og kanskje burde jeg det? I hvert fall synes jeg ikke at jeg fikk ut klumpene fullstendig når jeg hadde i sjokoladen i kremen selv om jeg forsøkte å røre den godt ut. Det ble på en måte små klumper igjen. Jeg kan bare håpe at de små klumpene løser seg opp mens moussen står og godgjør seg nå etterpå. Til sist vendte jeg inn de stivpiskede eggehvitene med en slikkepott. Jeg hadde sjokolademoussen over i en bolle med lufttett lokk og satte den i fryseren. Der skal den stå i en time.

Lasagne med melonsalat og sjokoladebaileysfondant til middagsbesøket

I dag skulle jeg få besøk av min tidligere samboer og hans foreldre på middagsbesøk. Det synes jeg var utrolig hyggelig og jeg så frem til det. Jeg inviterte på hjemmelaget lasagne med melonsalat og sjokoladebaileysfondant til dessert som jeg serverte med litt frukt hentet fra denne oppskriften med tropisk frukt.

Jeg begynte med å dele opp ingrediensene til melonsalaten. I oppskriften står det at det skal være honningmelon, druer og agurk, men i tillegg hadde jeg også vannmelon. Det tok meg to timer å dele opp alt. Det ble en stor bolle. Det tar ganske lang tid siden jeg skal skjære av skallet på melonen og deretter dele den i biter og det tar litt tid uten syn. Vannmelonen delte jeg opp i terninger og plukket ut de faste terningene mens de bløte og vasne terningene gikk rett og slett i søpla. Denne gangen målte jeg opp riktig mengde druer også, dvs. 200 g, og porsjonen skulle holde til tre personer, men jeg hadde jo i tillegg oppi vannmelon og jeg spiser jo ikke for en fullvoksen person. Ikke som et barn engang. Jeg satte bollen med den ferdige melonsalaten i kjøleskapet.

Nå var det å gå løs på grønnsakene til kjøttsausen til lasagnen: Jeg begynte med squashen. Jeg delte den først i ca. 1 1/2 cm tykke skiver delte den deretter opp i de minste firkantene til Nizer Dizer. Deretter renset jeg tre paprikaer og delte også de opp i de minste terningene. Paprikaen deler jeg først i fire og deretter må jeg dele hver bit i to for at den skal få plass på platen til Nizer Dizeren. Jeg renset også to løk. Delte dem i to og deretter hver halvdel i to igjen og kjørte også de igjennom Nizer Dizer. Og den siste ingrediensen i kjøttsausen var gulrøtter. Jeg fant tre store gulrøtter og deøte de opp i ca. 1 cm tykke skiver og kuttet også disse opp i de minste terningene på Niser Diseren. Jeg helte over tre bokser med hermetiserte tomater og skylte ut av hver boks med litt vann og lot det hele koke opp på svak varme.

Mens grønnsakene kokte opp, begynte jeg å kutte opp den tropiske frukten til desserten i dag. Jeg hadde fått tak i en pakistansk mango og var ganske spent på å smake på den. Jeg har lest at den skulle være veldig god – og det stemte. Den falt mye bedre i smak enn de vanlige mangoene vi får kjøpt på norske matbutikker. Den pakistanske mangoen fikk jeg tak i på en innvandrerbutikk. Både min tidligere samboer og svigerfar utbrøt spontant at den lignet av utseendet på en stor potet med skall. Den smakte veldig søtt og nesten som godteri. Jeg delte mangoen opp i små terninger og la det meste av den i en skål sammen med noen physaliser som jeg også delte hver i to. Jeg delte opp gul kiwi, som er litt søtere enn de vanlige grønne kiwiene, og la i en skål for seg siden svigermor kan reagere på kiwi. Jeg lagde deretter dobbelt porsjon av sirupslaken etter denne oppskriften ved å ha i vann, sukker, honning og lønnsirup og lot dette få et kort oppkok og lot det koke i et par minutter. Jeg lot det avkjøle seg litt før jeg hadde halvparten hver over kiwiene og mangoen og pysalisene.

Nå fortsatte jeg med resten av desserten, sjokoladebaileysfondant: Jeg skulle lage omtrent halv porsjon, dvs. fem porsjoner, og hadde regnet ut riktig antall mengde ingredienser på forhånd:

  • 110 g smør
  • 110 g sjokolade
  • 2,25 egg
  • 2,25 eggeplommer
  • 110 g sukker
  • 65 ml baileys
  • 110 g hvetemel

I det jeg skulle måle opp smøret og satte på vekten, slo den seg på, men så ble det tyst som i graven… Og som du ser av målene var jeg ganske avhengig av vekt til denne oppskriften. Godt var det da at jeg bestilte flere kjøkkenvekter fra Braille Book Store da jeg først bestilte noe fra de sist jeg kjøpte vekt fra de. Jeg hadde erfart at vektene deres hadde begrenset levetid – og det stemte også med denne. Jeg fikk hjelp av min tidligere samboer på Skype til å finne en vekt som var pakket i esken sin i uteboden. Vi fant den heldigvis uten å måtte lete noe videre og jeg kunne fortsette. Jeg smeltet smøret og smeltet 110 g sjokolade i det varme smøret. Lot det avkjøle seg. Jeg brukte fremgangsmåten i oppskriften til denne sjokoladefondanten, nemlig med å piske eggedosis, for i noen oppskrifter skal man ikke piske eggedosis og i noen oppskrifter skal man gjøre det. Jeg valgte denne gangen å piske eggedosis. Jeg hadde oppi tre egg og to eggeplommer fordi jeg hadde 15 ml mindre baileys enn hva jeg egentlig skulle ha ifølge oppskriften. På denne måten håpet jeg at eggehviten ville utjevne litt den manglende væsken fra baileysen, men mulig det ikke hadde vært nødvendig. Jeg hadde i sjokoladesmøret oppi eggedosisen og rørte det forsiktig jevnt med en stålvisp. Deretter hadde jeg i 50 ml baileys. Jeg skulle egentlig ha hatt 65 ml, men jeg gadd ikke å påspandere meg en 50 ml flaske til for å bruke 15 ml av den flasken. Jeg fikk bruke det jeg hadde. Jeg rørte baileysen inn i røren. Og til sist hadde jeg i 110 g hvetemel og rørte det forsiktig inn. Jeg satte røren inn i kjøleskapet.

Og nå fortsatte jeg på lasagnen: Kjøttsausen hadde kokt seg ferdig. Jeg kjørte den jevn med stavmikser. Jeg hadde kokt sausen i en ganske dyp kjele og da går det bra for meg å bruke stavmikser uten at jeg griser til hele kjøkkenet. Jeg krydret kjøttsausen med en god slant sitronpepper, chilipulver og basilikum. Jeg stekte 600 g kjøttdeig og hadde dette oppi sammen med sausen og lot det koke med de siste 45 minuttene. Og til sist laget jeg ostesausen. Det er å lage hvit saus av 7 dl melk og ha i ost. Ganske enkelt. Jeg stekte lasagnen på 210 gr. i 35 minutter. Jeg serverte den med hvitløksbagetter inntil. De roste maten.

Etter middag og litt skravling, gjorde jeg og min tidligere samboer i stand sjokoladefondanten: Vi smurte og melte noen helt vanlige krus, fylte de 1/3 fulle med røre og stekte de på 210 gr. I oppskriften står det 10-12 minutter. Røren min kom fra kjøleskapet og det var nok grunnen til at den trengte 15 minutter på seg. Jeg serverte vaniljeis inntil i tillegg til den tropiske frukten i sirupslaken.

Jordbærfromasj til dessert i midten av juni

I morgen skal jeg og min tidligere samboer markere St. Hansaften en dag på forskudd. Det er nok mange som gjør akkurat det denne helgen siden 23. faller på en søndag. Jeg spurte om han hadde noen spesielle ønsker til dessert og han sa at det hadde vært godt med «en eller annen fromasj». Jeg så litt i oppskriftene mine og vurderte denne melkefrie sitronfromasjen, men nølte fordi jeg er litt tvilende siden det skal være så mye gelatin i og jeg er ikke flink med gelatin. Dessuten er ikke min tidligere samboer så begeistret for smaken av sitron som for eksempel jeg er. Valget mitt falt til sist på denne jordbærfromasjen som jeg ikke har forsøkt å lage før. Tidligere har jeg kun erfaring med ulike sjokolademousser og denne sitronfromasjen.

Jeg tinte først 300 g frosne jordbær. Jeg laget med andre ord ikke full porsjon. Jeg pisket ca. 2 1/2 dl kremfløte til myk krem. Jeg hadde i 2 ts gelatinpulver utrørt med 5 ss vann og lot det stå og svelle noen minutter mens jeg gjorde klar jordbærene: Jeg målte opp 5 ss finkornet sukker og hadde i ca. 1/2 dl sitronsaft. Dette kjørte jeg sammen med jordbærene til en fin mos. Jeg hadde den oppbløtte gelatinen ca. 15 sekunder i mikro og rørte den inn i jordbærmosen i en forsiktig stråle mens jeg blandet godt. Jeg hadde deretter i den piskede kremen og blandet den forsiktig inn i jordbærmosen med en ballongvisp.

I oppskriften står det at man skal ha jordbærfromasjen over i porsjonsglass, men jeg hadde den istedenfor over i en bolle, la over gladplast og satte den i kjøleskapet. Jeg skal servere den med oppkuttede jordbær og rester av sjokolademoussen som jeg serverte da jeg fikk besøk på torsdag av familien.