Elgekarbonader med potetmos en kveld og sjokoladepudding til dessert en annen kveld

I helgen fikk min samboer hjelp av sin bror og en kammerat til å kjøre flyttelasset fra Østlandet til Bergen. Jeg tenkte at vi måtte ha en dessert en av dagene – pots de crème au moka, men der kaffe var byttet ut med 2 ss appelsinlikør. Jeg laget jo mokkapuddingen på nyttårsaften i fjor og denne gangen glemte jeg ikke å legge over aluminiumsfolie slik jeg glemte da. Da vi smakte på sjokoladepuddingen på søndag var egentlig alle enige om at den smakte rett og slett fortreffelig. Denne tror jeg faktisk må bli en av mine favorittdesserter. Jeg har egentlig fått beskjed av ernæringsfysiologen min om å ikke bruke sukkererstatninger fordi jeg bør legge på meg noen kilo, men jeg forsøkte å erstatte sukkeret med tagatese likevel siden denne desserten primært var tenkt til gjester.

Jeg startet som jeg ofte gjør når jeg arbeider med redusert oppskrift, med å regne om oppskriften. Denne ble halvert nøyaktig med halvparten. Jeg liker å gjøre det på forhånd og notere det ned slik at jeg slipper å holde på med hoderegning mens jeg står på kjøkkenet – det har jeg brent meg på noen ganger. Når oppskriften var blitt halvert og kaffen erstattet med likør, så ingredienslisten slik ut:

  • 1,75 dl kremfløte
  • 0,5 dl lettmelk
  • 125 g kokesjokolade
  • 3 eggeplommer
  • 1 ss sukker
  • 1,5 ss likør

Jeg startet med å piske eggeplommene og tagatesen til eggedosis. Jeg gjorde det denne gangen «for hånd» på den måten at jeg selv holdt mikseren og ikke hadde den plassert i miksmasterstativet der bollen går rundt av seg selv. Det gikk fint, for det gikk raskt siden det var en liten mengde som skulle vispes. Deretter målte jeg opp 125 g sjokolade. Jeg er jo så priviligert at jeg har mørk (70% mørk) og lys sjokolade i løsvekt og jeg valgte å ha 40 g mørk sjokolade og resten (dvs. 85 g) lys sjokolade, dvs. tilnærmet melkesjokolade som smelter på tungen.

Jeg varmet opp kremfløten og melken til kokepunktet og lot sjokoladen smelte i fløtemelken. Deretter helte jeg sjokoladeblandingen i eggedosisen mens jeg forsøkte å piske rundt forsiktig. Dette viste seg å være litt utfordrende når jeg måtte holde mikseren selv med en hånd og kjelen med en annen og jeg ikke hadde en tredje hånd til å kontrollere at jeg helte riktig, men det gikk fint og ingenting gikk til spille. Jeg skrapet også restene av sjokoladen i kjelen ut med en slikkepott. Dette har jeg ikke alltid gjort fordi jeg i mitt hode har tenkt at slik varm sjokolade har bare rendt ut av kjelen og ikke etterlatt seg rester, men jeg har jo oppdaget at det har ligget igjen ganske mye sjokoladerester når jeg har skyldt ut av kjelen. Til slutt rørte jeg inn halvannen spiseskje med søt appelsinlikør. Jeg målte likøren først opp fra flasken over en liten kaffekopp og da rant det litt over sine bredder, men det gjorde aldeles ingenting fordi jeg øste fra kaffekoppen og over i sjokoladeblandingen etterpå og fikk det nøyaktige målet jeg var ute etter. Jeg blandet alt godt sammen. Jeg valgte denne gangen å hoppe over trinnet hvor jeg skulle sile av sjokoladepuddingen for eggeplommerester. Jeg har aldri sett rester av denne i silen og helt ærlig merket jeg ikke rester på desserten. Jeg lot blandingen avkjøle seg. I oppskriften stod det 15 minutter, men det ble hele 40 minutter fordi jeg fordypet meg i en artikkel på nettet og glemte hele tiden og alt som het dessert.

Jeg skulle fylle porsjonsformene med sjokoladepudding og få alle like fulle. Dette er i utgangspunktet en vanskelig oppgave når man ikke ser hva man gjør, men jeg brukte kjøkkenvekten. Jeg fylte formene til de veide ca. 290 g alle sammen, men det viste seg under stekingen at det var litt i fulleste laget. Jeg tror at 250 g er nok. Enten hadde jeg langpannen litt for full med vann eller selve formene var litt for fulle, for jeg tok i hvert fall den formen til meg selv som hadde fått litt ekstra vann i seg. Jeg er faktisk utrolig fornøyd med å ha funnet ut at det er mulig å bruke kjøkkenvekten til slike oppgaver som dette – ingen har fortalt meg det. Jeg kokte opp vann på vannkokeren og hadde i 1,5 l. kokende vann i langpannen. Jeg satte deretter ned de fire formene i vannet og jeg så at det nådde litt høyere opp enn halvveis. Langpannen jeg benytter til vannbad av desserter har ekstra høye kanter. Faktisk hele 7,5 cm høye og det er jeg svært glad for, for da trenger jeg ikke være redd for at vannet med et uhell skulle skvulpe over på gulvet eller enda verre på meg selv. Jeg la aluminiumsfolie som et tak over hele formen og tettet langs kantene slik at den skulle sitte godt fast. jeg stakk noen ganger ned i folien med en potetgaffel. På denne måten ville dampen sive ut. Jeg satte den inn midt i forvarmet ovn på 160 gr. og lot den stå der i en halv time. Jeg tok hele langpannen ut av ovnen og jeg løftet deretter ut hver enkelt porsjonsform ut av langpannen og satte de til avkjølning. Når de hadde stått til avkjølning i én time, la jeg gladplast over og satte hver form på en liten kaffekopptallerken og stablet oppå hverandre i kjøleskapet to i høyden. De var klar til å nytes neste dag.

Neste dag rakk vi det ikke fordi de kom så sent til Bergen (lørdag 22. februar) og det var jo egentlig et under at de kom seg over fjellet i det hele tatt med det uværet som var nå i helgen. På lørdag ble det bare en rask middag hvor jeg i full fart skrellet en del poteter, smeltet litt smør og moste potetene sammen med litt melk og kvernet litt salt og pepper oppi potetmosen. Inntil potetmosen serverte vi elgekarbonader fra de indre skoger i Vest-Telemark. Elgekarbonadene lot jeg steke i 10-11 minutter på 210 gr. og hadde de selvsagt på en stekeplate med bakepapir. Vi nøt istedenfor desserten etter en god middag med lasagne og melonsalat som vi rakk å hive i oss litt før guttene skulle dra på søndag 23. februar.

Tradisjonsrik nachos til samboer når han kom hjem

I dag kom samboeren min hjem igjen etter å ha vært en tur på Østlandet på jobb. Det var bare en uke siden han dro og nå skal han være her en uke til før han avslutter sin siste uke på jobb på Østlandet. Det har nesten blitt en tradisjon at jeg møter ham i døren med hjemmelaget nachos når han kommer hjem, men i dag tror jeg han ble litt forvirret. Tom gang. Tom stue. Ingen kom og ønsket ham velkommen. Plutselig kom jeg brasende ut fra kontoret og sa forfjramset «åh, har du kommet nå?» Jeg var blitt så opptatt med mine egne skriverier på PC-en at jeg glemte alt rundt meg og hørte ingen lyder. Mobilen stod på Ikke forstyrr etter at jeg hadde gjort et mislykket forsøk på å sove. Det blir slik når man blir for opptatt med tankevirksomheten og må skrive de ned istedenfor. Jeg måtte ta et par telefoner som gjaldt organisasjonsarbeid før jeg endelig kunne ta til på middagen. Mens jeg satt i telefonen, begynte samboeren min å rense og dele opp paprikaen til nachosen. Han er flink til å hjelpe til i matlagingen – det skal han ha! Jeg kjente det var koselig å ha ham tilbake i huset. Ha noen å spise sammen med. Ha noen å lage mat til og lage mat sammen med.

Som nevnt er det blitt nærmest en tradisjon at vi har denne nachosen til middag når han kommer. Det er en enkel middag å lage på den måten at det går raskt. Jeg har som regel kyllingkjøttdeig i fryseren, taco kryddermix og nachochips liggende og da gjenstår kun paprika og ev. løk om jeg vil være luksuriøs av meg. Jeg husker at i mange år, da jeg lagde nachos til meg og min søster da jeg var i begynnelsen av 20-årene, det må ha vært i 2005 vil jeg tro, lagde jeg min egen versjon av nachos til meg og min søster og denne videreførte jeg i alle år sammen med min tidligere samboer. Det er først det siste året at jeg har forsøkt den oppskriften jeg bruker nå – og etter at jeg prøvde den bruker jeg kun den oppskriften.

Jeg fant frem en stekepanne og stekte kjøttdeig mens min samboer oppsummerte hva som fantes i kjøleskapet. Vi fant ut at vi måtte finne ut hva vi skulle ha til middag de kommende dagene. Jeg hadde over ca. 1 dl vann og en pose taco kryddermix. Lot det koke ut. Jeg blandet inn de oppkuttede paprikabitene.

Jeg satte stekepannen på et gryteunderlag og jeg og samboeren min tilberedte hver vår form med middag etter at jeg hadde fordelt selve kjøttfyllet i de ildfaste formene. Jeg for min del fylte jeg bare halve formen min med fyll og stakk deretter ned nachochips i fyllet. Deretter hadde jeg strimler av skivet ost på toppen og forsøkte å legge dem litt langsetter og nedi blant chipsene.

Samboeren min fikk øve seg på å sette inn formene i stekeovnen. Jeg forklarte ham hvordan jeg pleier å gjøre det: Jeg setter alltid klar formene på bordet nærmest stekeovnen før jeg tar på meg en hanske og åpner døren. Deretter løfter jeg opp en form med den hånden som ikke har hanske og setter formen inn langs den ene siden i ovnen med den som har hanske. Gjentar det samme med den andre formen, bare at den settes på motsatt side i ovnen. Det er viktig å jobbe strukturert med hensyn til hvor formene settes i ovnen for å holde oversikt. Formene ble stekt i 6 minutter på 200 gr. varmluft. Samboeren min fikk i oppgave å ta dem ut av ovnen også. Han trenger litt øvelse i å håndtere varme ting fra stekeovnen. Jeg satte klar den første tallerkenen nærmest ovnen og han fikk formen ut selv om det var litt vanskelig å treffe tallerkenen med en gang, men det gikk fint med en ørliten veiledning. Jeg tar ut varme former med den ene hånden, drar den ut og tar den imot med undersiden på den andre og endrer grep slik at jeg holder den på hver sin side. Hvordan samboeren min gjør det, vet jeg ikke sikkert for det ser jeg jo ikke. Han oppdaget at det overraskende nok stod en rist over formene. Han forsøkte å dra ut platen. Da ble jeg mildt sagt bekymret og advarte sterkt gjentatte ganger. Jeg var redd for at platen ville ta overballanse og vippe og at formene ville gå i gulvet eller enda verre, i fanget på samboeren min.

Ristopper i mini-muffinsformer

«Julen, julen, julen den er her…» – nå er det under to uker igjen til jul og panikken har ikke tatt meg, i motsetning til mange andre i denne byen. Jeg koser meg og gjør det jeg vil på kjøkkenet av juleforberedende sysler. På nesten alles kakefat tror jeg det er å finne disse populære risbollene (eller om du vil, risboller uten delfiafett. Jeg synes i likhet med svært veldig mange at disse er utrolig gode, men de har én feil ved seg, at de er for store å spise når du tar deg en muffinsform med risbolle. Jeg føler i hvert fall at den er svært omfattende å spise og at det blir litt i meste laget av både sjokolade og puffet ris. Nå i år laget jeg disse ristoppene, og var det i hvert fall noe som ble perfekt med disse, var det størrelsen. Jeg laget de til i mini-muffinsformer (eller heter det konfektformer?), fylte dem opp med en god måleskje på størrelse med en spiseskje og da ble det ca. tre munnfuller à la min munn. Jeg valgte denne gangen å kun bruke lys sjokolade, på innspill fra kjæresten min, men jeg tror nok med fordel at jeg kunne blandet inn halvparten 70% sjokolade i denne for å få litt sterkere smak.Når jeg puttet første munnfull i munnen, smakte det mest smør, men når jeg var ferdig, hadde jeg egentlig bare lyst på en til! Og kanskje en til, og…

ristoppene har en litt annen oppskrift enn de gode, gamle, tradisjonelle risbollene. Mens man lager eggedosis av egg og melis og smelter sjokoladen i denne og delfiafettet i risbollene før puffet ris vendes inn, smelter man smør i fløte og smelter deretter sjokoladen i denne før puffet ris vendes inn. Dessuten står det i den oppskriften jeg har at man kan ha kaffe i risbollene. Jeg tror at smøret er litt av grunnen til den tydelige smørsmaken jeg kjente, i tillegg til at jeg selvsagt kun brukte sjokolade med kun 33% kakaoinnhold. Om, eller når, jeg neste gang skal lage disse ristoppene til neste år, kommer jeg nok til å finne frem oppskriften på risboller, halvere den og lage ristopper ut av den. Jeg synes nok at smaken på de gode, gamle og velkjente risbollene hører julen til. Julen hører jo tradisjonene til.

Som jeg nevnte, begynte jeg med å ha i 2 ss kremfløte i en kjele sammen med 50 g smør. Dette varmet jeg opp. Jeg la deretter en silikonmatte på kjøkkenvekten min slik at jeg kunne sette kjelen oppå vekten uten at den tok skade av det, og målte opp 100 g fra den 2,5 kg tunge posen med Calebeuts melkesjokolade som jeg gikk til innkjøp av. Man får ikke bedre resultat enn de råvarene man bruker og det virker kanskje mye å skulle betale 575 kr. for 2,5 kg, men regner man ut pr. 100 g, blir prisen på 24 kr. Det er faktisk akkurat samme pris du betaler for Freias lyse kokesjokolade på Menys nettbutikk. Da sjokoladen var smeltet inn, noe som gikk fort fordi sjokoladen er formet som små sjokoladelinser, ville jeg til å røre inn puffet ris, men før det varmet jeg opp sjokoladeblandingen litt til for å få den litt mer flytende siden den hadde blitt noe avkjølt. Jeg blandet inn 3 dl puffet ris, men valte å blande inn litt og litt, noe som til sammen ble 1 dl ekstra puffet ris, for at det ikke skulle bli for mye sjokolade. Jeg synes det lett kan bli litt kvalmende om det er for mye sjokolade og for lite puffet ris, men det er selvsagt en smakssak.

Jeg fant frem en spiseskje (dvs. måleskje) og mini-muffinsformer. Siden det er jul og disse skal serveres til andre nå i desember, ville jeg gjøre de litt ekstra tiltalende å ikke bare sette de utover som «dotter» på et bakepapirkledd stekebrett. Jeg tok ut ca.5 mini-muffinsformer om gangen og fylte de. Man skal nok helst håndtere disse med to teskjeer for ikke å være så mye i kontakt med maten i Eyvind Hellstrøms ånd, men som blinding er dette ofte en umulig oppgave. Jeg hadde nyvaskede hender selvsagt, hadde måleskjeen i høyre hånd og brukte venstre hånd delvis til å hjelpe massen ut av skjeen og delvis håndtere muffinsformene uten at det skulle bli for mye sjokoladesøl på utsiden av formene. Jeg tror det ble ganske vellykket. Så vellykket det er mulig å gjøre når en hånd er litt tilgriset i hvert fall. Jeg tok med vilje ikke ut flere enn ca. 5 og 5 muffinsformer, for om jeg hadde fylt hele brettet med tomme former slik seende gjerne gjør, hadde jeg lett mistet oversikten over hvilke former som var fylte og hvilke som ikke var fylte. Ved å jobbe systematisk på denne måten hadde jeg hele tiden kontroll og satte de fylte formene på brettet. Jeg hadde også med vilje valgt et stekebrett med en liten kant på ca. 2 cm høy kant. Når jeg skulle buksere brettet inn i kjøleskapet, trengte jeg derfor ikke å være så utrolig redd for om jeg holdt brettet litt skjevt – formene gled ikke av brettet.

Nå den kommende uken blir det litt mer julebakst som innspurt før julen innhenter oss. På tirsdag tenker jeg å lage kransekake og jeg håper å få starte på troykakonfekt. Når kjæresten min kommer, har han med seg hjemmelaget marsipan laget som juleavslutning blant kollegaene på jobben. Jeg tenkte vi kunne lage litt forskjellig marsipankonfekt. Ikke mye av hver, men en og annen smakebit, som vi kan ta med oss til Trondheim hvor vi skal feire jul sammen med hans familie i år.

Indisk kyllinggryte og sjokoladepudding til dessert til bursdagsmiddag

I dag hadde jeg invitert min tidligere samboer på middag i forbindelse med at han fylte 31 år. Jeg hadde spurt ham om hva han ønsket seg til middag og han sa at han kunne tenke seg indisk rød kyllingcurry. Det er en middag jeg har laget mange ganger til oss de siste to-tre årene. Han sa at han hadde forsøkt å lage den selv, men funnet feil oppskrift. Jeg ga ham lenke til den riktige oppskriften og tilføyde at jeg dessuten brukte hele begeret med red curry paste og kun brukte 1/2 ts med garam masala. Jeg synes at om man bruker for mye garam masala, smaker middagen kun garam masala og kun det. Maten blir rett og slett ødelagt. Jeg gjør nok også noen andre tilpasninger som jeg nevner i dette blogginnlegget 🙂 Mens jeg laget middagen, hørte jeg på en podcast i serien til NRK som heter «Hele historien» som handlet om musikkfestivalen på Hamar i 1981 der alt som kunne gå galt også gikk galt.

Jeg begynte med å kutte opp en paprika. Jeg pleier vanligvis å kun bruke én stor paprika og ikke to som det står i oppskriften. Erfaringsvis blir det altfor mye paprika. Noen ganger tar jeg med én løk, men ofte kutter jeg den ut. I dag valgte jeg å kutte den ut for enkelhets skyld. Jeg synes ikke det går ut over smaken. Deretter delte jeg opp fire kyllingfileter. Jeg stekte kyllingfiletene sammen med litt av karripastaen. Tomatpuré har jeg aldri forsøkt å ha i denne retten, rett og slett fordi jeg synes tomatpuré ser og lukter litt uappetittlig ut. Deretter hadde jeg alt over i en kjele; kyllingen og to beger med crème fraîche. Jeg hadde i resten av karripastaen, og nå hadde jeg i krydderet: paprikapulver, spisskummin, ingefær, kardemomme, chilipulver, sukker, salt og garam masala. Jeg hadde i mindre salt, spisskummin og mindre garam masala enn hva som stod i oppskriften, men ellers fulgte jeg det som stod. Jeg lot det hele koke i ca. 6-7 minutter. Det var enda en stund til min tidligere samboer kom, så jeg valgte å skru av platen og litt før han kom la jeg oppi paprikaen og lot de koke med de siste 3-4 minuttene slik at de fortsatt hadde litt tyggemotstand. Han hadde kjøpt med seg en pakke med naanbrød som vi stekte i stekeovnen i et par minutter. Når jeg får assistenter på plass, vil jeg lage hjemmelaget peshwarinaan sammen med henne. Det er et arbeid jeg ikke tør å gjøre på egenhånd siden ovnen står på maksimal varme.

Maten smakte godt. Jeg serverte med ris inntil. Jeg hadde kjøpt en liten oppmerksomhet til ham på bursdagen hans. Det var noen såpestykker som jeg vet han liker kjøpt fra nettbutikken Naturlig Liv. Jeg hadde planlagt at han som en del av bursdagsgaven kunne få med seg middagsrester hjem. Mens han hjalp meg med å installere et program på PC-en, laget jeg i stand en liten krokke til ham med garam masala-krydder. Både jeg og ham bruker det krydderet i så små mengder at de store posene de selger på innvandrerbutikker varer en evighet. Derfor byttet jeg ut mitt eget garam masala-krydder med nytt fra den nye posen, siden det jeg hadde nå var noen år gammelt, og min tidligere samboer fikk med seg resten. Vi delte nesten halvt om halvt på posen.

Jeg serverte også dessert. Jeg hadde kvelden før laget pots de crème au chocolat, og denne gangen husket jeg appelsinlikøren. Jeg begynte med å varme opp melkeblandingen og vaniljeekstrakt (jeg bruker det istedenfor vaniljestang av praktiske hensyn som blind). Jeg valgte å bruke halvparten kremfløte og halvparten lettmelk i desserten istedenfor matfløte. Når det hele hadde nådd kokepunktet, dro jeg den av platen og hadde i 20 g med 70% kokesjokolade og 1 ss kakao og rørte det inn. I en annen bolle målte jeg opp 20 g brunt sukker og rørte inn én eggeplomme. Jeg kokte opp sjokolade- og melkeblandingen opp til kokepunktet igjen. Deretter hadde jeg den i sukkeret og eggeplommen i en tynn stråle mens jeg rørte godt. Jeg brukte en sil over en annen bolle og silte blandingen. Dette for å unngå at det skal være igjen rester av eggeplommen i desserten. Til sist rørte jeg inn appelsinlikøren. Da hadde jeg litt appelsinlikør i en liten kaffekopp og deretter hadde jeg helt kontrollert 3 ts av likøren i desserten. Det er bedre å gjøre det på denne måten enn å helle direkte fra flasken og i en skje og risikere å søle ukontrollerte mengder i desserten. Jeg brukte en øse til å fylle to kjeramiske små former med sjokoladepuddingen. Denne gangen ble de litt fullere, nesten bare 1 cm fra toppen av kanten, og jeg plasserte de inn i stekeovnen. Det gjorde jeg ved at jeg hadde en vanlig hanske på ene hånden og noen silikongripehåndtak i den andre hånden. Jeg brukte silikånhåndtakene til å ta tak i formen og sette hver form ned i den ildfaste formen som jeg hadde dratt litt ut av ovnen med den andre hånden. Jeg brant meg litt oppi grillelementene, men det gikk fint. Jeg lot sjokoladepuddingene steke i vannbad i 50 minutter, men siden formene nå hadde blitt fullere, hadde de nok nå tålt 60 minutter uten problem. Når jeg og min tidligere samboer spiste de i dag, var de nemlig litt rennende inni. Litt mer enn de behøvde å være, men smaken var den riktige.

Rask kylling med ris og bearnaisesaus

I dag var det en svært enkel middag. Det må ikke være avansert og ta lang tid for at det skal smake godt. Som det som kjent heter: «Det enkle er ofte det beste». Jeg er ikke alltid enig der, men det kan i mange tilfeller være godt. På menyen i dag stod det stekt kyllingfilet med ris og bearnaisesaus og som tilbehør hadde vi melonsalat (som var tilbehør fra i går). Bearnaisesausen var også enkel, for det var en ferdigpose fra Knorr. Jeg var litt for ivrig med pepperkvernen og det ble litt for mye pepret. Det ble en filet til overs og vi har nok noe lunsj til i morgen.

Kyllingfileten stekte jeg i stekepose. Det følger jo med strips til disse stekeposene, men jeg velger å ikke bruke de da jeg synes det er noe ordentlig styr å få de på. Jeg gjør det mye enklere og raskere for meg selv. Jeg lager en liten «hals» på posen ved å vri på den (slik man gjerne gjør med brødposer) og legger enden på posen under kjøttstykket som jeg selvfølgelig legger i en ildfast form e.l. På denne måten bretter ikke posen seg ut. Dette går jo mye raskere enn å skulle ordne med stripsen. Sist jeg forsøkte meg med en strips, synes jeg å huske at det var noe styr med å skulle tre den ene enden inn i en liten løkke og stramme til. Jeg klippet et lite hull i posen med en saks slik at damp og luft kan sive ut og slik at den ikke skulle blåse seg opp til en stor ballong. Jeg stakk steketermometeret, iGrill med appen Weber Grill, inn i den største kyllingfileten og brukte lysindikatoren for å sjekke at steketermometeret var slått på. Det fungerer ganske greit. Jeg må vel og merke bruke lysindikator fra hjelpemiddelsentralen og ikke app på mobiltelefon. Mobiltelefonen blir for upresis. Jeg stilte steketermometeret inn på å steke kjøttet godt til en kjernetemperatur på 74 gr. Jeg hadde gnidd inn kjøttet med litt sitronpepper og hvit pepper. Jeg la kyllingen i en liten ildfast form. Jeg kokte også 3 dl ris.

Jeg gjorde deretter klar sausen: Jeg smeltet 100 g smør og hadde i 1,5 dl melk og 1 dl vann og lot det koke i ett minutt. Jeg har skrevet opp disse baksidene på posene opp på PC-en, f.eks. bearnaisesaus, brun saus, hvit saus, peppersaus m.fl., for jeg husker ikke fremgangsmåtene på de ulike posene. Akkurat fremgangsmåter på ulike poser er kjæresten min flink til å huske på, men jeg husker ikke slikt trolig pga. epilepsien. Jeg tror jeg kanskje skal lage en perm med de mest brukte posene hvor fremgangsmåtene står slik at jeg ikke trenger å finne frem PC-en hver gang.

Markering av vaffeldagen 5 dager for sent

Mandag 25. mars var det den store vaffeldagen som trolig ble markert, om ikke i private hjem, så på mange institusjoner rundt om i Norge. Vafler er enkle å lage mye av og noe de aller fleste liker. Hva med en nystekt vaffel med jordbær- eller bringebærsyltetøy på eller kanskje brunost? Noen liker også rømme inntil. Vaffeljernet ble oppfunnet 24. august 1869 og amerikanerne feirer dette som sin vaffeldag mens vi europeerne markerer dagen som nevnt 25. mars. Du kan lese mer om vaffelen på Wikipedia.

Jeg tenkte også å markere vaffeldagen, da den europeiske, men her i huset skjer ikke alltid ting på de riktige dagene, men de skjer til slutt. Vaffeldagen ble derfor endelig markert her i huset i dag, riktignok fem dager for sent, men bedre sent enn aldri som det så fint heter. Jeg tenkte først å lage utsøkte vafler der det litt spesielle med de er at man pisker egg og sukker til eggedosis. Da jeg i forbindelse med at jeg for tiden overfører bloggen min fra publiseringsverktøyet Drupal til WordPress, så jeg at jeg hadde Ingrid Espelids festvafler blant mine vaffeloppskrifter. Jeg tenkte at en så flott kvinne som Ingrid Espelid burde hedres på en dag som den store vaffeldagen og jeg ville derfor lage hennes festvafler istedenfor. Ingrid Espelid var jo kjent for å lage mat som fremmet folkehelsen og disse vaflene inneholder derfor kun 4 ss sukker og 100 g smør, noe som er lite i forhold til en del andre oppskrifter.

Jeg laget bare en halv porsjon og jeg gjorde mine tilpasninger til vaffelrøren. Jeg begynte med å skille eggene. Det gjør jeg ganske enkelt med å kakke egget i et krus og jeg lager en slags «klo» av fingrene og løfter eggeplommen forsiktig opp fra eggehviten. Deretter siler jeg bort eggehviten ved å løfte eggeplommen forsiktig fra fingrene i den ene hånden til den andre. Tidligere brukte jeg en eggeskiller, men det tok både lang tid og laget mye oppvask. Dette er gjort på kanskje 10-15 sekunder. Fra jeg begynte å skille eggehvitene og eggeplommene på denne måten for litt under ett år siden, har jeg aldri opplevd at eggeplommen har sprukket eller at det har vært rester av eggeplomme i eggehviten.

Jeg pisket eggehvitene stive. Deretter blandet jeg sammen det tørre. Jeg målte opp 2 dl hvetemel og 1 1/2 dl havregryn (siden jeg synes havregryn alltid er godt i vafler). Jeg hadde i 1 ts bakepulver, 2 ss sukker og 2 ts av mitt hjemmelagde vaniljesukker, siden jeg synes vaniljesukker gir så god smak. Jeg rørte dette lett sammen og hadde deretter i 1 dl lettmelk og 2 dl kremfløte som jeg hadde stående i kjøleskapet. Det fine med vafler er at man kan bruke opp litt rester av melkeprodukter som er i ferd med å gå ut på dato. Jeg pisket sammen de to eggeplommene og blandet de inn. Til slutt hadde jeg i eggehvitene og vendte de forsiktig inn. Jeg lot meg inspirere litt av disse luksusvaflene med sjokolade og marsipan og blandet derfor inn tre never med melkesjokoladelinser av god kvalitet i røren. Jeg satte røren i kjøleskapet slik at den kunne stå der og svelle i 20-30 minutters tid.

Men ser du hva jeg nå hadde glemt? Det oppdaget jeg etter 10 minutter. Smøret. Jeg gikk ut på kjøkkenet, smeltet ca. 50 g smør i en liten bolle i mikroen og hadde det i røren. Jeg håpet det ville gå bra å ha det i røren – selv om det var etter at svelleprosessen var begynt og at smøret ikke var så avkjølt som det burde…

Så var det steking av vafler. Når jeg skal steke vafler, synes jeg det er viktig å gjøre alt klart før jeg begynner. Jeg finner først frem et stekebrett hvor jeg setter vaffeljernet på. Til venstre for vaffeljernet setter jeg bollen. Grunnen til at jeg har et stekebrett under, er at jeg da kan søle så mye jeg bare kan få til uten at det gjør noe større, for det er jo bare å vaske av stekebrettet. Jeg vet om noen som også legger avispapir under der de jobber og kaster det når de er ferdige. Jeg har en fast øse jeg bruker til vaffelsteking, for den øsen fyller vaffeljernet passelig opp når jeg fyller den full med røre. Jeg stilte inn vaffeljernet mitt først på å steke vaflene på nivå 4,5, men når det pep var vaffelen altfor godt stekt. Da skrudde jeg det ned til nivå 3 og det ble passelig. Jeg fikk ca. 8 vaffelplater.

Det var ikke helt vellykket å ha sjokolade i vaffelrøren mente både jeg og samboeren min. Vaflene ble litt sprø, nesten som marengs i kantene, og det var nok trolig pga. eggehviten, men jeg må nok skuffe Ingrid Espelid med å si at jeg syntes nok ikke dette var de beste festvaflene jeg har smakt. Jeg skal ta litt av skylden selv som ødela de med sjokolade, men ikke hele skylden…