Indisk kyllinggryte og sjokoladepudding til dessert til bursdagsmiddag

I dag hadde jeg invitert min tidligere samboer på middag i forbindelse med at han fylte 31 år. Jeg hadde spurt ham om hva han ønsket seg til middag og han sa at han kunne tenke seg indisk rød kyllingcurry. Det er en middag jeg har laget mange ganger til oss de siste to-tre årene. Han sa at han hadde forsøkt å lage den selv, men funnet feil oppskrift. Jeg ga ham lenke til den riktige oppskriften og tilføyde at jeg dessuten brukte hele begeret med red curry paste og kun brukte 1/2 ts med garam masala. Jeg synes at om man bruker for mye garam masala, smaker middagen kun garam masala og kun det. Maten blir rett og slett ødelagt. Jeg gjør nok også noen andre tilpasninger som jeg nevner i dette blogginnlegget 🙂 Mens jeg laget middagen, hørte jeg på en podcast i serien til NRK som heter «Hele historien» som handlet om musikkfestivalen på Hamar i 1981 der alt som kunne gå galt også gikk galt.

Jeg begynte med å kutte opp en paprika. Jeg pleier vanligvis å kun bruke én stor paprika og ikke to som det står i oppskriften. Erfaringsvis blir det altfor mye paprika. Noen ganger tar jeg med én løk, men ofte kutter jeg den ut. I dag valgte jeg å kutte den ut for enkelhets skyld. Jeg synes ikke det går ut over smaken. Deretter delte jeg opp fire kyllingfileter. Jeg stekte kyllingfiletene sammen med litt av karripastaen. Tomatpuré har jeg aldri forsøkt å ha i denne retten, rett og slett fordi jeg synes tomatpuré ser og lukter litt uappetittlig ut. Deretter hadde jeg alt over i en kjele; kyllingen og to beger med crème fraîche. Jeg hadde i resten av karripastaen, og nå hadde jeg i krydderet: paprikapulver, spisskummin, ingefær, kardemomme, chilipulver, sukker, salt og garam masala. Jeg hadde i mindre salt, spisskummin og mindre garam masala enn hva som stod i oppskriften, men ellers fulgte jeg det som stod. Jeg lot det hele koke i ca. 6-7 minutter. Det var enda en stund til min tidligere samboer kom, så jeg valgte å skru av platen og litt før han kom la jeg oppi paprikaen og lot de koke med de siste 3-4 minuttene slik at de fortsatt hadde litt tyggemotstand. Han hadde kjøpt med seg en pakke med naanbrød som vi stekte i stekeovnen i et par minutter. Når jeg får assistenter på plass, vil jeg lage hjemmelaget peshwarinaan sammen med henne. Det er et arbeid jeg ikke tør å gjøre på egenhånd siden ovnen står på maksimal varme.

Maten smakte godt. Jeg serverte med ris inntil. Jeg hadde kjøpt en liten oppmerksomhet til ham på bursdagen hans. Det var noen såpestykker som jeg vet han liker kjøpt fra nettbutikken Naturlig Liv. Jeg hadde planlagt at han som en del av bursdagsgaven kunne få med seg middagsrester hjem. Mens han hjalp meg med å installere et program på PC-en, laget jeg i stand en liten krokke til ham med garam masala-krydder. Både jeg og ham bruker det krydderet i så små mengder at de store posene de selger på innvandrerbutikker varer en evighet. Derfor byttet jeg ut mitt eget garam masala-krydder med nytt fra den nye posen, siden det jeg hadde nå var noen år gammelt, og min tidligere samboer fikk med seg resten. Vi delte nesten halvt om halvt på posen.

Jeg serverte også dessert. Jeg hadde kvelden før laget pots de crème au chocolat, og denne gangen husket jeg appelsinlikøren. Jeg begynte med å varme opp melkeblandingen og vaniljeekstrakt (jeg bruker det istedenfor vaniljestang av praktiske hensyn som blind). Jeg valgte å bruke halvparten kremfløte og halvparten lettmelk i desserten istedenfor matfløte. Når det hele hadde nådd kokepunktet, dro jeg den av platen og hadde i 20 g med 70% kokesjokolade og 1 ss kakao og rørte det inn. I en annen bolle målte jeg opp 20 g brunt sukker og rørte inn én eggeplomme. Jeg kokte opp sjokolade- og melkeblandingen opp til kokepunktet igjen. Deretter hadde jeg den i sukkeret og eggeplommen i en tynn stråle mens jeg rørte godt. Jeg brukte en sil over en annen bolle og silte blandingen. Dette for å unngå at det skal være igjen rester av eggeplommen i desserten. Til sist rørte jeg inn appelsinlikøren. Da hadde jeg litt appelsinlikør i en liten kaffekopp og deretter hadde jeg helt kontrollert 3 ts av likøren i desserten. Det er bedre å gjøre det på denne måten enn å helle direkte fra flasken og i en skje og risikere å søle ukontrollerte mengder i desserten. Jeg brukte en øse til å fylle to kjeramiske små former med sjokoladepuddingen. Denne gangen ble de litt fullere, nesten bare 1 cm fra toppen av kanten, og jeg plasserte de inn i stekeovnen. Det gjorde jeg ved at jeg hadde en vanlig hanske på ene hånden og noen silikongripehåndtak i den andre hånden. Jeg brukte silikånhåndtakene til å ta tak i formen og sette hver form ned i den ildfaste formen som jeg hadde dratt litt ut av ovnen med den andre hånden. Jeg brant meg litt oppi grillelementene, men det gikk fint. Jeg lot sjokoladepuddingene steke i vannbad i 50 minutter, men siden formene nå hadde blitt fullere, hadde de nok nå tålt 60 minutter uten problem. Når jeg og min tidligere samboer spiste de i dag, var de nemlig litt rennende inni. Litt mer enn de behøvde å være, men smaken var den riktige.

Markering av vaffeldagen 5 dager for sent

Mandag 25. mars var det den store vaffeldagen som trolig ble markert, om ikke i private hjem, så på mange institusjoner rundt om i Norge. Vafler er enkle å lage mye av og noe de aller fleste liker. Hva med en nystekt vaffel med jordbær- eller bringebærsyltetøy på eller kanskje brunost? Noen liker også rømme inntil. Vaffeljernet ble oppfunnet 24. august 1869 og amerikanerne feirer dette som sin vaffeldag mens vi europeerne markerer dagen som nevnt 25. mars. Du kan lese mer om vaffelen på Wikipedia.

Jeg tenkte også å markere vaffeldagen, da den europeiske, men her i huset skjer ikke alltid ting på de riktige dagene, men de skjer til slutt. Vaffeldagen ble derfor endelig markert her i huset i dag, riktignok fem dager for sent, men bedre sent enn aldri som det så fint heter. Jeg tenkte først å lage utsøkte vafler der det litt spesielle med de er at man pisker egg og sukker til eggedosis. Da jeg i forbindelse med at jeg for tiden overfører bloggen min fra publiseringsverktøyet Drupal til WordPress, så jeg at jeg hadde Ingrid Espelids festvafler blant mine vaffeloppskrifter. Jeg tenkte at en så flott kvinne som Ingrid Espelid burde hedres på en dag som den store vaffeldagen og jeg ville derfor lage hennes festvafler istedenfor. Ingrid Espelid var jo kjent for å lage mat som fremmet folkehelsen og disse vaflene inneholder derfor kun 4 ss sukker og 100 g smør, noe som er lite i forhold til en del andre oppskrifter.

Jeg laget bare en halv porsjon og jeg gjorde mine tilpasninger til vaffelrøren. Jeg begynte med å skille eggene. Det gjør jeg ganske enkelt med å kakke egget i et krus og jeg lager en slags «klo» av fingrene og løfter eggeplommen forsiktig opp fra eggehviten. Deretter siler jeg bort eggehviten ved å løfte eggeplommen forsiktig fra fingrene i den ene hånden til den andre. Tidligere brukte jeg en eggeskiller, men det tok både lang tid og laget mye oppvask. Dette er gjort på kanskje 10-15 sekunder. Fra jeg begynte å skille eggehvitene og eggeplommene på denne måten for litt under ett år siden, har jeg aldri opplevd at eggeplommen har sprukket eller at det har vært rester av eggeplomme i eggehviten.

Jeg pisket eggehvitene stive. Deretter blandet jeg sammen det tørre. Jeg målte opp 2 dl hvetemel og 1 1/2 dl havregryn (siden jeg synes havregryn alltid er godt i vafler). Jeg hadde i 1 ts bakepulver, 2 ss sukker og 2 ts av mitt hjemmelagde vaniljesukker, siden jeg synes vaniljesukker gir så god smak. Jeg rørte dette lett sammen og hadde deretter i 1 dl lettmelk og 2 dl kremfløte som jeg hadde stående i kjøleskapet. Det fine med vafler er at man kan bruke opp litt rester av melkeprodukter som er i ferd med å gå ut på dato. Jeg pisket sammen de to eggeplommene og blandet de inn. Til slutt hadde jeg i eggehvitene og vendte de forsiktig inn. Jeg lot meg inspirere litt av disse luksusvaflene med sjokolade og marsipan og blandet derfor inn tre never med melkesjokoladelinser av god kvalitet i røren. Jeg satte røren i kjøleskapet slik at den kunne stå der og svelle i 20-30 minutters tid.

Men ser du hva jeg nå hadde glemt? Det oppdaget jeg etter 10 minutter. Smøret. Jeg gikk ut på kjøkkenet, smeltet ca. 50 g smør i en liten bolle i mikroen og hadde det i røren. Jeg håpet det ville gå bra å ha det i røren – selv om det var etter at svelleprosessen var begynt og at smøret ikke var så avkjølt som det burde…

Så var det steking av vafler. Når jeg skal steke vafler, synes jeg det er viktig å gjøre alt klart før jeg begynner. Jeg finner først frem et stekebrett hvor jeg setter vaffeljernet på. Til venstre for vaffeljernet setter jeg bollen. Grunnen til at jeg har et stekebrett under, er at jeg da kan søle så mye jeg bare kan få til uten at det gjør noe større, for det er jo bare å vaske av stekebrettet. Jeg vet om noen som også legger avispapir under der de jobber og kaster det når de er ferdige. Jeg har en fast øse jeg bruker til vaffelsteking, for den øsen fyller vaffeljernet passelig opp når jeg fyller den full med røre. Jeg stilte inn vaffeljernet mitt først på å steke vaflene på nivå 4,5, men når det pep var vaffelen altfor godt stekt. Da skrudde jeg det ned til nivå 3 og det ble passelig. Jeg fikk ca. 8 vaffelplater.

Det var ikke helt vellykket å ha sjokolade i vaffelrøren mente både jeg og samboeren min. Vaflene ble litt sprø, nesten som marengs i kantene, og det var nok trolig pga. eggehviten, men jeg må nok skuffe Ingrid Espelid med å si at jeg syntes nok ikke dette var de beste festvaflene jeg har smakt. Jeg skal ta litt av skylden selv som ødela de med sjokolade, men ikke hele skylden…