Hjemmelaget spaghetti med kjøttsaus

I dag ville jeg forsøke noe nytt til middag. Jeg ville forsøke å utkonkurrere Toros paghetti og kjøttsaus med min hjemmelagde spaghetti med kjøttsaus. Jeg kuttet opp løk og stekte denne sammen med en pakke med kyllingkjøttdeig. Dette hadde jeg over i en kjele sammen med en boks hakkede tomater og hadde i 2 ss søt chilisaus og krydret med litt basilikum og pepper. Jeg lot det hele koke i 20 minutter mens jeg rørte om i blant. Jeg kokte 5 dl pasta, som ble litt mye pasta, og rett før servering av gryten hadde jeg oppi en liten neve med finhakket frisk oregano. På denne siden, «Krydder og urter», står det om krydderurter med store blader: «De kan også koke lenge med i maten mens de andre urtene bør tilsettes like før servering, ellers koker smaken bort.» Oregano har nesten ikke blader i det hele tatt og skal derfor has i rett før servering. Oreganoen gjorde at gryten luktet friskt og litt sterkt, men smakte ikke sterkt. Og, Toros gryte tapte kampen. Hjemmelaget spagheti med kjøttsaus er mye bedre. Det tar dessuten bare 40 minutter å lage.

Muffins til store og muffins til små

I disse dager er mine foreldre på Vestlandet hos min søster. I dag var de bortover mot Bergen for å besøke et annet familiemedlem og ville også benytte anledningen å ta turen innom Ikea. De tok seg også en liten sving innom oss. Nå er det jo morellsessong på Vestlandet og jeg elsker moreller. De er jo utrolig snille og hadde kjøpt med seg en kurv med moreller. Da jeg var barn, kjørte vi hver sommer fra Vest-Telemark til Hardanger her på Vestlandet og da var det fast når vi kom og når vi skulle hjem igjen at vi kjøpte med oss noen kurver. En sommer dro min mor bortover alene sammen med meg og et søskenbarn av meg. Vi må ha vært et mareritt å ha i bilen, for store deler av tiden satt vi bak i bilen og repiterte syngende: «Moreller, moreller, i lange baner! Moreller, moreller, i lange korger! Moreller, moreller, det vil vi ha! Moreller, moreller, da blir vi glad!» Den som ikke klaget eller sa et negativt ord under hele denne turen var min mor.

Som jeg ofte gjør, ønsket jeg å glede de med en liten overraskelse. Før assistenten min kom, brukte jeg 20 minutter på å røre sammen røren til mokkamuffins. Jeg pisket lett sammen to egg og 2,5 dl sukker og blandet inn smeltet smør og melk. Jeg hadde deretter i bakepulver, vaniljesukker, kakao, espressopulver og til sist blandet jeg inn hvetemelet. Jeg kuttet opp én plate kokesjokolade i hurtighakkeren, noe som var gjort på 10 sekunder, men dessverre var sjokoladen litt for temperert. Den klumpet seg litt, men jeg tror det jevnet seg ganske bra ut når jeg rørte den inn i resten av røren. Når assistenten min kom inn dørene, fikk jeg henne til å ha røren utover i muffinsbrett og deretter stekte jeg dem i 18 minutter på 210 gr. Ifølge oppskriften, skulle dette bli 12 muffins, men når formene ble fylt opp ca. 2/3 fulle, satt jeg igjen med hele 34 muffins til slutt. Jeg sendte 12 muffins med assistenten min mens resten får bli «voksenmuffins».

Men det er jo ikke bare voksne som har lov til å kose seg i slutten av juni om sommeren. Jeg ville sende med foreldrene mine noe til min søsters gutter på 8 og 10 år også. Siden jeg vet at brownies er favoritten der i huset, laget jeg røren til browniemuffins. Jeg smeltet 200 g smør og hadde i 2 plater mørk sjokolade. Jeg sjekket ingredienslisten i oppskriften og kunne lese: «100 g smør» – Ojda… Jeg kunne velge å begynne på nytt eller lage dobbelt røre. Jeg gikk for dobbelt røre og det ble en solid ladning! Jeg pisket lett sammen sukker og egg. Etter at jeg hadde blandet inn vaniljesukkeret, rørte jeg inn smør- og sjokoladeblandingen og til sist blandet jeg inn 5 dl hvetemel. Disse oppskriftene ser ganske like ut; det eneste som skiller er at det mangler melk og bakepulver i brownien. Mengdeforholdet og fremgangsmåten gjør den store forskjellen. Assistenten min fylte disse opp like mye som mokkamuffinsene og vi stekte de i hele 37 minutter før vi anså oss fornøyd. I likhet med da jeg bakte brownie i muffinsformer for tre år siden, hadde de hevet seg nokså godt. Ut av dobbelt røre, endte vi opp med 36 browniemuffins. Jeg synes det var svært hyggelig da min søster takket mer enn gjerne ja takk til muffinsene, både mokka og brownie, siden de nå om dagen skal arrangere både bursdagsfeiring og skoleavslutning for guttene. Jeg sendte med de de fleste mokkamuffinsene og beholdt ca. 8 browniemuffins selv som min samboer kunne kose seg med. Jeg kan styre min begeistring både for kaffe og brownie.

Foreldrene mine hjalp oss med å ordne et par småting i leiligheten og de tok med seg et gammelt nattbord og en kontorstol som har stått moden for kasting i noen måneder. I de ukene jeg var på Røysumtunets aktivitetssenter, laget jeg bl.a. en kubbelysholder med motiv av engleansikter på i keramikk som jeg ville gi til min mor. Jeg glaserte den i blått. Hun ble glad for den og syntes den var fin. Hun sa at hun hadde et sted i stuen hvor den passet inn sammen med en del annen pynt i blått.

Da de dro videre på sine ærender i kveld, satte jeg en halv porsjon av pitabrød som vi skulle spise opp de siste restene fra lørdagens middag. Jeg brukte 1 ts (dvs. 1/4) av en pose med blå tørrgjær i til sammen 1,5 dl væske. Jeg brukte i dag fullkornshvetemel istedenfor vanlig hvetemel og knadde deigen til en fin deig, men selv etter én time, hadde ikke deigen hevet seg stort. Trolig er det min klønethet når det kommer til tørrgjær. Jeg synes jeg får det mye lettere til ved bruk av fersk gjær. Vi spiste kjøttet og grønnsakene som det var uten pitabrød eller noe annet. Vi ble mette av det også.

En ny vri på taco i pitabrød

I går kveld fikk vi vite at min samboers foreldre var på vei vestover på en liten ferieweekend kombinert med et ærende i Bergen. Jeg inviterte de på middag neste kveld. Vi hadde allerede snakket om å lage en litt spesiell taco, siden det er St. Hansaften i helgen, og når vi i tillegg skulle få gjester, ville det jo være litt ekstra hyggelig å lage til noe godt. For noen dager siden ble jeg inspirert av en diskusjon i en Facebook-gruppe hvor medlemmene fortalte hva de fylte tacoen sin med. Jeg laget da listen «Hva har du i tacoen?» og denne brukte jeg til inspirasjon for dagens middag. Jeg ville invitere til en litt spesiell taco med nye smakskombinasjoner, men likevel ikke ugjenkjennelig.

Jeg startet dagen i dag ved kjøkkenbordet og kuttet opp ingredienser til en god fruktsalat. Siden svigermor lett kan begynne å klø av skall, skrelte og delte jeg opp epler og pærer. Jeg delte også opp banan, appelsin, druer og jordbær og lot saftene renne ned på rosinene som lå i bunnen av bollen. I tillegg hadde jeg tenkt å ha i kiwi og ananas, men bollen var dessverre blitt full.

Når jeg og samboeren min skal lage oss taco, blander vi alle ingrediensene i samme bollen siden vi stort sett liker det samme. Siden vi ble flere i kveld, delte jeg opp agurk, paprika, perletomat, ananas, mango, sukkererter, appelsin, druer og epler la det i hver sine skåler. Kjøleskapet ble temmelig fullt! Som kjøttfyll, stekte jeg tacokrydret kjøttdeig, oppkuttet kyllingfilet og en pakke bacon. Den noe salte smaken fra baconet gjorde seg godt sammen med resten av fyllet. Man skulle tro at en såpass «broket samling» grønt ikke ville passe sammen, men alle smakene utfylte hverandre godt.

Siden jeg hadde en avokado liggende i kjøleskapet, laget jeg guacamole. Jeg valgte å kjøre hele i hurtighakkeren. Da går det raskt og det blir en helt jevn mos. Jeg delte ikke opp en hel ananas til tacofyllet, men moste halvparten sammen med chili og koriander til en sterk ananassalsa. Jeg fulgte oppskriften og brukte én chili til en halv porsjon, men det hadde holdt med halvparten. Jeg valgte å servere den med en liten merkelapp på til mine gjester om at det kanskje var lurt å blande den med en liten dash rømme. Jeg kjørte også mango, jordbær, chili, løk, mynte og koriander i hurtighakkeren til mango- og jordbærsalsa. Begge salsaene skulle kanskje hatt litt mer biter i seg, men jeg valgte å gjøre det kjapt til mos i dag og brukte ikke mye tid på å finhakke det selv.

Mens besøket satt og småskravlet i stuen, gikk jeg på kjøkkenet for å sette en halvannen porsjon med pitabrød. Som jeg gjorde første gang jeg forsøkte å bake pitabrød, hadde jeg i litt grovt sammalt hvete (1 dl) og litt havregryn (1,5 dl) og resten vanlig hvetemel. Jeg kunne godt ha doblet mengden grovt sammalt hvete og hatt til sammen 2 dl havregryn i. Jeg brukte en blanding av melk og vann. Jeg satte de flate emnene inn i ovnen direkte etter at jeg hadde kjevlet de ut. Det viste seg at pitabrød kan være litt lunefulle å få til. Noen, litt flere enn halvparten, ble veldig bra mens andre ble helt flate. Heldigvis hadde jeg laget halvannen porsjon deig og fikk derfor 12 sjanser og alle fikk forsyne seg to ganger med et fullgodt pitabrød.

Kneipbrødet…

I dag ville jeg bake et brød til meg selv som egner seg til å putte i toastjernet. Valget falt på kneipbrødet. Jeg ønsket meg et litt finere brød, men likevel ikke en loff. Det brødet jeg baker til samboeren min synes jeg blir litt i groveste laget. Da passet det med et brød som både har fint og grovt mel i seg. Visste du at kneip er det brødet det går mest av i Norge? Brødet kom til landet i 1895 og i 2006 ble det solgt så mange som mer enn 60 millioner brød. Vi nordmenn er nok den nasjonen som spiser mest brød i Europa. Dette kan du lese i artikkelen «Kneipbrød» på Wiki. Jeg var nok med på den statistikken i min oppvekst. Hjemme gikk det stort sett i kneipbrød. Mitt favorittpålegg opp igjennom hele oppveksten, fra barnehagen og ut videregående, var brødskive med leverpostei. I noen år spiste jeg også en del nugatti, men jeg havnet tilbake til leverposteien med et par skiver agurk på toppen. Jeg er fremdeles ikke lei leverpostei, selv om den nå har fått god konkurranse med skinken og kyllingsalaten. Jeg husker da jeg og barnehageassistenten min var og trente på svømming, var det alltid stas å skulle spise nistepakken. Der lå brødskivene i den røde nisteboksen og jeg hadde en rød, liten termos der min mor hadde laget kakao. Det var ingen rett i koppen, tror jeg, men laget på ekte melk og med kakaopulver.

I boken til bloggeren Fru Timian, «Gjærbakst for alle» (2018) og «Gode brød» av Birgitta Rasmusson står det at salt dreper gjær og at disse to derfor ikke bør komme i direkte kontakt med hverandre. I artikkelen «Én ting du aldri må gjøre med gjærbakst» står det: «Hvis salt og gjær kommer i kontakt med hverandre før gjæren eltes inn vil det ødelegge resultatet – salt dreper nemlig gjæren.»

Jeg tviler ikke på dette og trolig er det jeg som i de fleste tilfeller har hatt ren flaks når jeg har puttet salt oppi sammen med væsken som har oppløst gjær i seg. Hvor og når jeg har i saltet, kommer jeg nok til å være mer bevisst på fremover. Jeg har drept gjæren et par ganger, men det har skyltes for varm væske. Det har ganske mye å si for smaken at det er med litt salt i baksten og saltet hjelper også glutenet med å binde deigen sammen: «Men litt salt i deigen er viktig for smaken og for å forsterke glutenet. Derfor tilsetter jeg alltid salt en stund etter at gjæren er eltet inn for å være helt sikker, forteller Haslestad.»

Jeg laget ett kneipbrød av 3,5 dl vann og til sammen 500 g grovt og vanlig hvetemel. Denne gangen blandet jeg inn saltet sammen med melet og hadde det ikke direkte i væsken der gjæren var blandet inn. Jeg lot deigen stå til heving i 40 minutter før jeg la den i en smurt brødform. Jeg fulgte svigermors råd ang. brødbaking og stakk en gaffel noen ganger ned i deigen. Jeg lot den etterheve i ca. 25 minutter og stekte det nederst i ovnen på 200 gr. i 50 minutter. Jeg tok det ut av formen og lot det steke i ytterligere 10 minutter uten form, for å få ut litt av fuktigheten.