Kebab igjen med Hattings pitabrød med salat og hvitløksdressing

Nå er det omtrent ett år siden jeg sist laget kebab – tiden går fort! I dag stod kebab på nytt på middagsmenyen, men med noen justeringer og noen endringer i fremgangsmåten. Vi forsøkte denne gangen å bruke Hatting sine pitabrød, noe jeg ikke kommer til å gjøre flere ganger, for det ble heller en skuffelse. De smakte lite og det ble som å spise mer polarbrød enn pitabrød. Eneste forskjellen var at det var mulig å skille de fra hverandre når jeg delte de i siden, men ellers var de flate som en tykk pannekake. Svært skuffende. Men utover det smakte middagen godt. Jeg tenkte egentlig å bruke lammekjøttdeig, men det fikk jeg ikke tak i og brukte derfor kyllingkjøttdeig. Det gjorde nytten sin det også. I salaten brukte jeg noen druer istedenfor perletomater, men jeg var bevisst på å ikke bruke for mange for at salaten ikke skulle bli for bløt.

Jeg begynte med å lage hvitløksdressing. Jeg hadde i 1 dl lettrømme og 1/2 dl lettmajones i tillegg til tre fedd hvitløk, men den hvitløksdressingen ble ekstremt sterk smak av hvitløk. Jeg måtte doble mengden av lettrømme og majones for å mildne smaken av hvitløk og det hjalp. Jeg hadde i noen dråper sitronsaft og hadde i litt kvernet hvit pepper og salt. Da ble den til slutt spisendes. Jeg brukte kjæresten min til å smake på hvitløksdressingen. Jeg er ikke så flink til å smake på dressinger og sauser, men selv jeg kunne kjenne at den hadde en altfor sterk smak av hvitløk slik at den ikke var spisendes før jeg blandet den ut.

Deretter begynte vi på salaten. Salaten var en enkel salat som bestod av paprika, salat og druer. Kjæresten min laget det meste av salaten mens jeg for det meste veiledet i hvordan den skulle kuttes opp. Han brukte Nizer Dizer på paprikaen med de minste rutene og det var raskt gjort. Deretter delte han opp salaten. Han brukte en stor kniv og delte først på tvers og deretter på langs. Deretter brukte han hendene og rev de største bitene i mindre biter og fjernet de bitene som var harde klumper. Druene ble delt først i to og deretter ble hver halvdel delt i fire.

Mens han drev med dette, delte jeg opp løken som skulle blandes i kjøttet. Jeg brukte Nizer Dizeren på de minste rutene. Jeg delte den først i to, fjernet skallet og delte hver halvdel i to igjen før jeg kjørte den igjennom Nizer Dizeren. Nizer Dizer er et redskap jeg ikke kan få rost godt nok på kjøkkenet. Jeg bruker den til salater og veldig mange andre retter der jeg skal dele grønnsaker opp i halvstore eller små biter. Om jeg ikke hadde hatt den, hadde jeg brukt enormt mye lenger tid ved skjærefjølen. Eneste ulempen med den, er at den bråker en del og naboene hører nok at jeg jobber på kjøkkenet…

Jeg begynte på kjøttfarsen til kebabkjøttet. jeg fant frem food processoren og hadde litt problemer med å montere den, for det er en stund siden jeg har brukt den, men etter et par minutter fikk jeg det til. Jeg la 400 g kyllingkjøttdeig i beholderen etter å ha lagt kniven på plass og hadde den opphakkede løken sammen med kjøttdeigen. Deretter målte jeg opp krydderet. Det skulle være både paprikakrydder, spisskummen, oregano, koriander, pepper og salt. Da jeg var på et voksenopplæringskurs i punktskrift i november nå i år, fikk jeg et tips fra en deltaker en kveld vi satt og skravlet om matlaging. Han målte opp alt krydderet han skulle ha i en liten kopp før han begynte med matlagingen for å ikke bruke mye tid til det mens han stod over grytene. Det var egentlig et veldig godt tips. Jeg glemmer jo å gjøre det i praksis, men kanskje jeg klarer å innføre det etter hvert. Gammel vane er vond å vende. Nå var jo ikke dette så viktig i denne retten siden jeg ikke stod over kokende gryter som kan svi seg eller koke over – kjøttet bare ventet på meg -, men når gryten står der på platen skal alt skje litt fort. Frem til nå har jeg gjerne løst det med at jeg rett og slett slår av platen et øyeblikk mens jeg måler opp krydderet for å få tilstrekkelig med tid til å finne frem krkydderet – for jeg har mange krydder å finne frem blant. Jeg kjørte kjøttdeigen, løken og krydderet en god stund til det var godt blandet og fjernet kniven. Deretter fant jeg frem en isskje. Jeg bestemte meg for å ikke steke disse i stekepannen, men rett og slett steke dem i stekeovnen slik jeg gjør når jeg steker kjøttkaker. Kjæresten min gjorde en god innsats med å lage jevnstore kjøttkaker med isskjeen og forsøkte å lage dem like store. Det er særlig viktig når jeg skal steke de i stekeovnen. Han forsøkte å presse de godt sammen. Vi fikk ca. 12 «kjøttkaker». Jeg synes det er vanskelig å skulle steke kjøttkaker i stekepannen som blind. Det er vanskelig å vite når de er gjennomstekt – og dessuten ville det tatt lang tid. Jeg satte brettet inn midt i stekeovnen innstilt på 210 gr. og lot de steke seg der i 22 minutter. Når vi tok dem ut, lot vi de avkjøle seg i ca. 10 minutters tid før vi delte dem opp i små biter. Til det brukte jeg rett og slett en deigskrape. Det fungerte utmerket.

Hattings pitabrød skulle stekes på 190 grader og legges inn i kald ovn. Når ovnen ble varm, skulle tiden settes på 5-6 minutter og pitabrødene var ferdig. Som nevnt var jeg ikke fornøyd med disse og til senere kommer jeg nok til å bake mine egne selv om de siste forsøkene ikke har vært så vellykket.

Enkel, men god søndagsmiddag på en lørdag (koteletter)

I kveld hadde vi den rene søndagsmiddagen på middagsbordet – Elinors koteletter – noe som ble svært møre og gode koteletter i en sterk og smakfull saus. Jeg brunet først fire koteletter i stekepannen på hver side sammen med litt smør. Mens de brunet seg, jobbet jeg litt med å finne matfløte for å røre sammen en putt matfløte og et beger crème fraîche. Jeg tror det tok meg mellom 8 og 10 minutter å finne ut hvilken putt som var matfløte a de tre puttene jeg hadde stående i kjøleskapet, for selvsagt var det den siste jeg hadde tak i. Jeg forsøkte appene Digit Eyes, Seeing AI og Voice Dream Skanner, men det var til sist strekkodegjenkjenningen av Digit Eyes som tok det. Jeg kjøper inn laktosefri kremfløte og da er de gjerne holdbare i 4 og 6 måneder frem i tid. Da kan jeg ha en putt eller to stående i «påkommende tilfeller» av en lyst til å lage dessert eller annet som skulle trenge kremfløte. Jeg rørte crème fraîche inn i matfløten med en visp. Jeg hadde deretter i 2 ts sambal oelek og 1/2 dl soyaolje. Jeg la kotelettene i en stor ildfast form og helte sausen over. Jeg satte deretter inn formen på midterste rille og lot de stå og steke seg der på 175 gr. i halvannen time. Dette var en svært enkel middag som egentlig luktet litt av at jeg manglet noen ingredienser for å få til et fullverdig måltid, men vi tok det vi hadde og spiste potetsalat inntil. Jeg hadde egentlig tenkt å bake tomater i stekeovnen, men jeg kom meg aldri på butikken for å kjøpe inn dette. Jeg strever med dårlig energi for tiden fordi jeg rett og slett får i meg for lite næring. Jeg synes nok til neste gang at jeg kan med fordel kutte ut soyaoljen og heller ha en teskje ekstra med sambal oelek oppi sausen. Jeg er ikke så glad i soyasmaken på maten.

Indisk kyllinggryte og sjokoladepudding til dessert til bursdagsmiddag

I dag hadde jeg invitert min tidligere samboer på middag i forbindelse med at han fylte 31 år. Jeg hadde spurt ham om hva han ønsket seg til middag og han sa at han kunne tenke seg indisk rød kyllingcurry. Det er en middag jeg har laget mange ganger til oss de siste to-tre årene. Han sa at han hadde forsøkt å lage den selv, men funnet feil oppskrift. Jeg ga ham lenke til den riktige oppskriften og tilføyde at jeg dessuten brukte hele begeret med red curry paste og kun brukte 1/2 ts med garam masala. Jeg synes at om man bruker for mye garam masala, smaker middagen kun garam masala og kun det. Maten blir rett og slett ødelagt. Jeg gjør nok også noen andre tilpasninger som jeg nevner i dette blogginnlegget 🙂 Mens jeg laget middagen, hørte jeg på en podcast i serien til NRK som heter «Hele historien» som handlet om musikkfestivalen på Hamar i 1981 der alt som kunne gå galt også gikk galt.

Jeg begynte med å kutte opp en paprika. Jeg pleier vanligvis å kun bruke én stor paprika og ikke to som det står i oppskriften. Erfaringsvis blir det altfor mye paprika. Noen ganger tar jeg med én løk, men ofte kutter jeg den ut. I dag valgte jeg å kutte den ut for enkelhets skyld. Jeg synes ikke det går ut over smaken. Deretter delte jeg opp fire kyllingfileter. Jeg stekte kyllingfiletene sammen med litt av karripastaen. Tomatpuré har jeg aldri forsøkt å ha i denne retten, rett og slett fordi jeg synes tomatpuré ser og lukter litt uappetittlig ut. Deretter hadde jeg alt over i en kjele; kyllingen og to beger med crème fraîche. Jeg hadde i resten av karripastaen, og nå hadde jeg i krydderet: paprikapulver, spisskummin, ingefær, kardemomme, chilipulver, sukker, salt og garam masala. Jeg hadde i mindre salt, spisskummin og mindre garam masala enn hva som stod i oppskriften, men ellers fulgte jeg det som stod. Jeg lot det hele koke i ca. 6-7 minutter. Det var enda en stund til min tidligere samboer kom, så jeg valgte å skru av platen og litt før han kom la jeg oppi paprikaen og lot de koke med de siste 3-4 minuttene slik at de fortsatt hadde litt tyggemotstand. Han hadde kjøpt med seg en pakke med naanbrød som vi stekte i stekeovnen i et par minutter. Når jeg får assistenter på plass, vil jeg lage hjemmelaget peshwarinaan sammen med henne. Det er et arbeid jeg ikke tør å gjøre på egenhånd siden ovnen står på maksimal varme.

Maten smakte godt. Jeg serverte med ris inntil. Jeg hadde kjøpt en liten oppmerksomhet til ham på bursdagen hans. Det var noen såpestykker som jeg vet han liker kjøpt fra nettbutikken Naturlig Liv. Jeg hadde planlagt at han som en del av bursdagsgaven kunne få med seg middagsrester hjem. Mens han hjalp meg med å installere et program på PC-en, laget jeg i stand en liten krokke til ham med garam masala-krydder. Både jeg og ham bruker det krydderet i så små mengder at de store posene de selger på innvandrerbutikker varer en evighet. Derfor byttet jeg ut mitt eget garam masala-krydder med nytt fra den nye posen, siden det jeg hadde nå var noen år gammelt, og min tidligere samboer fikk med seg resten. Vi delte nesten halvt om halvt på posen.

Jeg serverte også dessert. Jeg hadde kvelden før laget pots de crème au chocolat, og denne gangen husket jeg appelsinlikøren. Jeg begynte med å varme opp melkeblandingen og vaniljeekstrakt (jeg bruker det istedenfor vaniljestang av praktiske hensyn som blind). Jeg valgte å bruke halvparten kremfløte og halvparten lettmelk i desserten istedenfor matfløte. Når det hele hadde nådd kokepunktet, dro jeg den av platen og hadde i 20 g med 70% kokesjokolade og 1 ss kakao og rørte det inn. I en annen bolle målte jeg opp 20 g brunt sukker og rørte inn én eggeplomme. Jeg kokte opp sjokolade- og melkeblandingen opp til kokepunktet igjen. Deretter hadde jeg den i sukkeret og eggeplommen i en tynn stråle mens jeg rørte godt. Jeg brukte en sil over en annen bolle og silte blandingen. Dette for å unngå at det skal være igjen rester av eggeplommen i desserten. Til sist rørte jeg inn appelsinlikøren. Da hadde jeg litt appelsinlikør i en liten kaffekopp og deretter hadde jeg helt kontrollert 3 ts av likøren i desserten. Det er bedre å gjøre det på denne måten enn å helle direkte fra flasken og i en skje og risikere å søle ukontrollerte mengder i desserten. Jeg brukte en øse til å fylle to kjeramiske små former med sjokoladepuddingen. Denne gangen ble de litt fullere, nesten bare 1 cm fra toppen av kanten, og jeg plasserte de inn i stekeovnen. Det gjorde jeg ved at jeg hadde en vanlig hanske på ene hånden og noen silikongripehåndtak i den andre hånden. Jeg brukte silikånhåndtakene til å ta tak i formen og sette hver form ned i den ildfaste formen som jeg hadde dratt litt ut av ovnen med den andre hånden. Jeg brant meg litt oppi grillelementene, men det gikk fint. Jeg lot sjokoladepuddingene steke i vannbad i 50 minutter, men siden formene nå hadde blitt fullere, hadde de nok nå tålt 60 minutter uten problem. Når jeg og min tidligere samboer spiste de i dag, var de nemlig litt rennende inni. Litt mer enn de behøvde å være, men smaken var den riktige.

Spaghetti med kjøttsaus til middag – ikke Toros pulverpose

I dag ville jeg lage kjøttdeig med spaghetti til middag. For enklhetens skyld tenkte jeg å bruke Toros pose med kjøttsaus fordi jeg tenkte at det ville gå raskere, men det går egentlig litt imot mine prinsipper med å ikke lage maten fra bunnen av der man har mulighet. Jeg vurderte litt frem og tilbake. Jeg ønsket jo også selvsagt at kjæresten min skulle få smake på ordentlig hjemmelaget spaghetti med kjøttsaus og ikke bare en pulverblanding – for det er ikke å komme fra at smaken er en helt annen når den er laget fra bunnen av med gode råvarer og ikke bare vann og pulver. Det ble til at Toros pulverpose ble puttet tilbake i skuffen og plukket opp en boks med hermetiserte hakkede tomater.

Jeg tinte ferdig kjøttdeigen i mikrobølgeovnen. Jeg stekte den og hadde deretter over boksen med hermetiserte hakkede tomater (400 g). Jeg krydret med litt salt, hvit pepper og hadde i 2 ss søt chilisaus i tillegg til litt tørket timian. Jeg lot dette småkoke i til sammen 20 minutter. Rett før servering hadde jeg over oregano som jeg hentet opp fra fryseren. Nå er det jo ikke den beste tiden for friske urter lenger, men jeg har godt utvalg i fryseren min.

Imens kokte jeg spaghetti. Første gang jeg laget dette, brukte vi fullkornsspaghetti, men den var jo helt smakløs. Denne gangen brukte jeg derfor vanlig spaghetti. Jeg målte opp spaghetti ved å ta til sammen 4 never med spaghetti som rommet inni sirkelen som blir dannet mellom en pekefinger og tommel og jeg delte hver spaghetti i tre slik at det ikke ble så lange spaghettitråder. Et slikt rom mellom pekefinger og tommel skal visstnok tilsvare én porsjon spaghetti, og det tror jeg på, for jeg beregnet altfor mye spaghetti når jeg målte opp fire slike porsjoner. Jeg spiser jo knapt en liten halv porsjon og kjæresten min spiser kanskje to porsjoner. Kjæresten min

Kjæresten min har laget fiskepakke med stekt tomat og bakt potet

I kveld ønsket jeg å lære kjæresten min å lage fiskepakke til middag. Det er både en sunn og enkel middag å lage for en som bor alene og i tillegg gir den svært lite oppvask. Og best av alt smaker den godt og er svært sunn i tillegg. Fisken og grønnsakene bakes uten stekefett i samme folie og vi hadde i tillegg stekt tomat og bakt potet inntil, noe som slettes ikke trenger å være vanskelig. Jeg viste ham hvordan han skulle gjøre det med å lage min fiskepakke og lot ham lage sin egen fiskepakke. Middagen ble i praksis laget fullt og helt av ham til syvende og sist, for jeg bare veiledet med tider og hvordan ting burde gjøres.

Vi begynte med aluminiumsfolien. Vanligvis bruker jeg en folie som er 29 cm bred, men jeg valgte nå å bruke en folie jeg har liggende som er hele 40 cm bred. Den bruker jeg mest til å dekke over store langpanner o.l. Vi la hvert vårt fiskestykke på, saltet og pepret (med hvit pepper) og hadde over litt sitronsaft. Jeg har ikke over så mange dragene salt, for det kommer egentlig ut ganske mye salt av kvernen. Når det gjelder pepperet, har jeg en liten tommelfingerregel at jeg kan pepre til det så vidt begynner å dufte av pepper. Dette gjelder både svart og hvit pepper. Vi la deretter på cherrytomater og sukkererter. Han hadde flere cherrytomater enn meg og jeg hadde flere sukkererter enn ham.

Når vi kom til paprikaen, måtte vi finne ut hvilken paprika som var den røde i en pakke med tre paprikaer med tre forskjellige farger. Da brukte vi appen TapTapSee hvor man tar bilde av det man ønsker å få analysert (oftest av en datamaskin) og får tilbakemelding i form av tekst. Kjæresten min fant den røde paprikaen og fikk beskjed om at det faktisk var en rød paprika, men jeg fikk beskjed om at jeg hadde «et gult leketøy på bord» fremfor meg. Jeg har sagt det før, og gjentar det gjerne, men disse ulike appene har virkelig revolusjonert hverdagen til oss som er blinde og svaksynte på flere områder. Den gjør oss mindre avhengig av seendes hjelp. Når den røde paprikaen var lokalisert, for det er den som er best på smak synes jeg, viste jeg ham hvordan man renser en paprika. Først deler man den på langs på to og tar ut kjernen. Det er enklest å ta ut kjernen på hver halvdel med fingrene. Deretter deler man hver halvdel igjen på langs på to igjen og fjerner «trevlene» eller det hvite litt myke på paprikaen. Dette kan gjøres bare med fingrene, men jeg mener at man bør gjøre det med kniv fordi man ikke får med seg alt om man kun gjør det med fingrene – og de er ikke delikate å spise. Det å skjære ut trevlene klarte kjæresten min helt perfekt på første forsøk faktisk. Til sist delte han opp paprikaen i halvannen cm store kvadrater og la over fiskestykket sitt sammen med resten av grønnsakene. Jeg la til at man også kunne ha gulrot i fiskepakken. Da skreller man den og deler den opp i ca. 1 cm store biter, litt avhengig av tykkelsen på gulroten, men han kan styre sin begeistring for gulrøtter og takket nei i denne omgang.

Nå var det tid for å pakke fiskepakken inn i folien. Nå kom det godt med at jeg hadde valgt å bruke bredere folie enn det som er standard 30 cm bred. Jeg viste ham hvordan jeg pakket den inn: Først la jeg den korteste enden over, som regel lar jeg dette alltid være den venstre enden, og bretter denne fra venstre mot høyre over fisken så stramt jeg kan uten å ødelegge folien. Det er svært viktig at folien forblir uten rifter. Deretter brettet jeg over begge kortendene for å låse fast den enden jeg brettet over og til sist «drar jeg over» den lengste enden som er igjen og pakker inn pakken. Som regel må jeg da snu på pakken en gang og det er også meningen, for det forhindrer at saften fra grønnsakene og fisken renner ut fra pakken under stekingen. Den enden som har åpningen i seg, skal være vendt opp under stekingen. Dersom folien skulle få en rift eller du ikke skulle ha nok folie e.l., kan du bruke «lappeteknikk» med foliebiter, men vær forsiktig og ikke overdriv mengden med folie. Dersom du bruker for mye folie, fører det nemlig til at fisken ikke blir riktig stekt. Da må du i så fall enten øke steketemperaturen eller steke den lengre, men det kan også gå utover konsistensen på grønnsakene, dvs. at de blir ihjelkokt.

Han la pakkene, som sagt med åpningen opp, inn midt i ovnen på et brett på 220 gr. Grunnen til at jeg ønsket å ha de på et brett og ikke direkte på en rist, var i tilfelle de skulle begynne å sive noe væske fra de.

Nå var det på tide å gjøre klar baketomatene siden vi skulle ha stekte tomater. Baketomater er utrolig store tomater som særlig er egnet til å bli bakt i ovn og på grill. Han vasket dem og skulle ta av stilken, men stilken var vanskelig å få av. Det ble til at jeg måtte ta opp kampen og på den ene fikk jeg røsket av stilken og på den andre fikk jeg lirket den av ved å putte en negl under. Han delte deretter tomatene på langs i to og la dem med snittsidene opp i en ildfast form. Jeg har en liten firkantet ildfast form og det var kun plass til de fire tomatene i denne. Han strødde litt timian over og kvernet litt salt. Jeg viste ham hvordan jeg pleide å ha timian over: Helle litt i den ene hånden min og strø det kontrollert over med den andre ved å dytte det ned fra hånden. Jeg tenkte i mitt stille at han kanskje burde ha litt mer timian på tomatene, men jeg tenkte samtidig at han kunne komme til den konklusjonen selv og sa ikke noe på det. Han gjorde også klar bakepotetene (til bakt potet). I likhet med baketomatene, er det store poteter. Han stakk en gaffen ca. 1 cm ned i poteten ca. 3 ganger på poteten på hver side. Han la hver potet på tallerkenen etter hvert som han ble ferdig med potetene, for å ikke gå i surr om hvilken potet som var stukket hull i og ikke. Systematikk er viktig som blind på et kjøkken.

Når alarmen gikk etter 20 minutter, var tiden inne for å sette inn den ildfastee formen med tomatene. De skulle stå i ovnen i 20 minutter. Det står riktignok i oppskriften på stekte tomater at de skal stekes kun i 10 minutter, men det er vanlige tomater. Samtidig satte han også tallerkenen med de tre potetene inn i mikrobølgeovnen og satte den på 8 minutter på høyeste effekt. Når de 8 minuttene var gått, snudde han hver potet (med en grillvott på) og lot de få nye 8 minutter på seg. Alarmen gikk og de 20 minuttene var gått. Han hadde planlagt å sette fra seg den ildfaste formen fra seg på kjøkkenbordet lengst fra seg. Jeg stod stille og observerte og sa ingenting. Jeg har rykte på meg for å være en rolig rehabiliteringsassistent og være en assistent som som oftest bevarer roen i situasjoner. Jeg tror han synes at formen ble i varmeste laget å håndtere i den tiden det tok å skulle forflytte seg fra stekeovnen og til motsatt ende av kjøkkenbordet. Det oppstod litt hastverk og kaos og en brusflaske veltet i hastverket, men ingen skade var skjedd. Den ildfaste formen hadde landet der den skulle. Jeg sa at han burde kanskje ha valgt å sette fra seg formen nærmere stekeovnen, f.eks. på koketoppen eller nærmest seg på kjøkkenbordet. Fiskepakkene ble også tatt ut. Han tok dem ut og snudde seg med dem i hånden med grillvotten og la de deretter på hver sin tallerken. Jeg ga ham et tips om at man kan ha en tallerken klar i ene hånden og legge fiskepakkene direkte på denne i det de kommer ut av ovnen. Og til sist var det potetene da. Der ble tallerkenen tatt ut av mikroen med grillvotter, for den tallerkenen er virkelig gloheit, og han pakket hver potet inn i folie. Jeg sa at han kunne tenke seg at han skulle pakke inn hver potet så stramt som et eggeskall med minst mulig rugler. Det er jo lettere sagt enn gjort, for potetene er jo ganske varme.

Nå var vi endelig klare til å spise. Jeg hadde tidligere laget hvitløksmør der jeg hadde fryst ned en klatt. Jeg hadde lagt den i en stor muffinsform og pakket den inn. Det skulle være en tilstrekkelig stor porsjon til to til én middag. Smøret smakte upåklagelig selv om det hadde vært en tur i fryseren. Jeg kunne i hvert fall ikke merke at det hadde vært frosset. Jeg tror jeg skal lage en litt stor porsjon en gang og fryse ned noen porsjoner til senere bruk. Kjæresten min sa at dette var nok en middag hans bror godt kunne like. Han har ofte fått til å steke fisken i stekeovn, men ikke fått til grønnsakene. Jeg vil da tro at han ikke har benyttet folie over formen. Det gjør at fisken og grønnsakene dampes istedenfor å bli direkte stekt. Dette skjer jo i denne, laks og grønnsaker i ovn, som ligner en god del på fiskepakke i smak. Denne er det imidlertid mer arbeid med siden alt skal skjæres opp på forhånd av både paprika, squash, gulrot og purren.

Lasagne med melonsalat og sjokoladebaileysfondant til middagsbesøket

I dag skulle jeg få besøk av min tidligere samboer og hans foreldre på middagsbesøk. Det synes jeg var utrolig hyggelig og jeg så frem til det. Jeg inviterte på hjemmelaget lasagne med melonsalat og sjokoladebaileysfondant til dessert som jeg serverte med litt frukt hentet fra denne oppskriften med tropisk frukt.

Jeg begynte med å dele opp ingrediensene til melonsalaten. I oppskriften står det at det skal være honningmelon, druer og agurk, men i tillegg hadde jeg også vannmelon. Det tok meg to timer å dele opp alt. Det ble en stor bolle. Det tar ganske lang tid siden jeg skal skjære av skallet på melonen og deretter dele den i biter og det tar litt tid uten syn. Vannmelonen delte jeg opp i terninger og plukket ut de faste terningene mens de bløte og vasne terningene gikk rett og slett i søpla. Denne gangen målte jeg opp riktig mengde druer også, dvs. 200 g, og porsjonen skulle holde til tre personer, men jeg hadde jo i tillegg oppi vannmelon og jeg spiser jo ikke for en fullvoksen person. Ikke som et barn engang. Jeg satte bollen med den ferdige melonsalaten i kjøleskapet.

Nå var det å gå løs på grønnsakene til kjøttsausen til lasagnen: Jeg begynte med squashen. Jeg delte den først i ca. 1 1/2 cm tykke skiver delte den deretter opp i de minste firkantene til Nizer Dizer. Deretter renset jeg tre paprikaer og delte også de opp i de minste terningene. Paprikaen deler jeg først i fire og deretter må jeg dele hver bit i to for at den skal få plass på platen til Nizer Dizeren. Jeg renset også to løk. Delte dem i to og deretter hver halvdel i to igjen og kjørte også de igjennom Nizer Dizer. Og den siste ingrediensen i kjøttsausen var gulrøtter. Jeg fant tre store gulrøtter og deøte de opp i ca. 1 cm tykke skiver og kuttet også disse opp i de minste terningene på Niser Diseren. Jeg helte over tre bokser med hermetiserte tomater og skylte ut av hver boks med litt vann og lot det hele koke opp på svak varme.

Mens grønnsakene kokte opp, begynte jeg å kutte opp den tropiske frukten til desserten i dag. Jeg hadde fått tak i en pakistansk mango og var ganske spent på å smake på den. Jeg har lest at den skulle være veldig god – og det stemte. Den falt mye bedre i smak enn de vanlige mangoene vi får kjøpt på norske matbutikker. Den pakistanske mangoen fikk jeg tak i på en innvandrerbutikk. Både min tidligere samboer og svigerfar utbrøt spontant at den lignet av utseendet på en stor potet med skall. Den smakte veldig søtt og nesten som godteri. Jeg delte mangoen opp i små terninger og la det meste av den i en skål sammen med noen physaliser som jeg også delte hver i to. Jeg delte opp gul kiwi, som er litt søtere enn de vanlige grønne kiwiene, og la i en skål for seg siden svigermor kan reagere på kiwi. Jeg lagde deretter dobbelt porsjon av sirupslaken etter denne oppskriften ved å ha i vann, sukker, honning og lønnsirup og lot dette få et kort oppkok og lot det koke i et par minutter. Jeg lot det avkjøle seg litt før jeg hadde halvparten hver over kiwiene og mangoen og pysalisene.

Nå fortsatte jeg med resten av desserten, sjokoladebaileysfondant: Jeg skulle lage omtrent halv porsjon, dvs. fem porsjoner, og hadde regnet ut riktig antall mengde ingredienser på forhånd:

  • 110 g smør
  • 110 g sjokolade
  • 2,25 egg
  • 2,25 eggeplommer
  • 110 g sukker
  • 65 ml baileys
  • 110 g hvetemel

I det jeg skulle måle opp smøret og satte på vekten, slo den seg på, men så ble det tyst som i graven… Og som du ser av målene var jeg ganske avhengig av vekt til denne oppskriften. Godt var det da at jeg bestilte flere kjøkkenvekter fra Braille Book Store da jeg først bestilte noe fra de sist jeg kjøpte vekt fra de. Jeg hadde erfart at vektene deres hadde begrenset levetid – og det stemte også med denne. Jeg fikk hjelp av min tidligere samboer på Skype til å finne en vekt som var pakket i esken sin i uteboden. Vi fant den heldigvis uten å måtte lete noe videre og jeg kunne fortsette. Jeg smeltet smøret og smeltet 110 g sjokolade i det varme smøret. Lot det avkjøle seg. Jeg brukte fremgangsmåten i oppskriften til denne sjokoladefondanten, nemlig med å piske eggedosis, for i noen oppskrifter skal man ikke piske eggedosis og i noen oppskrifter skal man gjøre det. Jeg valgte denne gangen å piske eggedosis. Jeg hadde oppi tre egg og to eggeplommer fordi jeg hadde 15 ml mindre baileys enn hva jeg egentlig skulle ha ifølge oppskriften. På denne måten håpet jeg at eggehviten ville utjevne litt den manglende væsken fra baileysen, men mulig det ikke hadde vært nødvendig. Jeg hadde i sjokoladesmøret oppi eggedosisen og rørte det forsiktig jevnt med en stålvisp. Deretter hadde jeg i 50 ml baileys. Jeg skulle egentlig ha hatt 65 ml, men jeg gadd ikke å påspandere meg en 50 ml flaske til for å bruke 15 ml av den flasken. Jeg fikk bruke det jeg hadde. Jeg rørte baileysen inn i røren. Og til sist hadde jeg i 110 g hvetemel og rørte det forsiktig inn. Jeg satte røren inn i kjøleskapet.

Og nå fortsatte jeg på lasagnen: Kjøttsausen hadde kokt seg ferdig. Jeg kjørte den jevn med stavmikser. Jeg hadde kokt sausen i en ganske dyp kjele og da går det bra for meg å bruke stavmikser uten at jeg griser til hele kjøkkenet. Jeg krydret kjøttsausen med en god slant sitronpepper, chilipulver og basilikum. Jeg stekte 600 g kjøttdeig og hadde dette oppi sammen med sausen og lot det koke med de siste 45 minuttene. Og til sist laget jeg ostesausen. Det er å lage hvit saus av 7 dl melk og ha i ost. Ganske enkelt. Jeg stekte lasagnen på 210 gr. i 35 minutter. Jeg serverte den med hvitløksbagetter inntil. De roste maten.

Etter middag og litt skravling, gjorde jeg og min tidligere samboer i stand sjokoladefondanten: Vi smurte og melte noen helt vanlige krus, fylte de 1/3 fulle med røre og stekte de på 210 gr. I oppskriften står det 10-12 minutter. Røren min kom fra kjøleskapet og det var nok grunnen til at den trengte 15 minutter på seg. Jeg serverte vaniljeis inntil i tillegg til den tropiske frukten i sirupslaken.

Jeg serverte hjemmelaget lasagne til min søster og familien

Jeg har gledet meg til denne dagen. I går gikk jeg på butikken for å handle inn det jeg trengte til middagen i dag og i dag kunne jeg endelig sette meg til kjøkkenbordet og begynne på middagen. Jeg er jo, som jeg har sagt mange ganger, veldig glad i å lage mat og benytter enhver anledning til å gjøre det lille ekstra på kjøkkenet. Det gjorde jeg også i dag når jeg skulle få besøk av min søster og familien. I dag ville jeg servere hjemmelaget lasagne. Jeg var ganske spent på hva guttene på 9 og 11 år kom til å si om min variant for lasagne hvor kjøttsausen var laget av både squash, paprika og gulrot. De er blitt ganske bestemte på hva de liker av mat og ikke etter hvert og foreldrene må i blant være ganske beslutsomme og si at «fisk må du faktisk lære deg å spise fordi…» når eldstemann har fått det for seg at fisk ikke er godt lenger. Yngstemann er ikke redd for å smake på noe, men det er ikke dermed sagt at han liker alt. F.eks. når det er fredagstaco, er det kun kjøttdeig og mais som fylles i tortillalefsene hans og ikke annet. Jeg bestemte meg for å ikke snakke for høyt om hva lasagnen min var laget av, men se hva de mente.

Jeg kuttet opp halvannen squash. Jeg hadde en halv squash liggende fra før som jeg fikk brukt opp. Jeg kuttet også opp tre paprikaer og tre store gulrøtter. Det er fort gjort å dele disse grønnsakene opp i små, små biter takket være min uvurderlige Nizer Dizer som jeg forguder utrolig høyt både til dette og f.eks. salatlaging. Jeg hadde også liggende en liten purre som jeg renset og delte opp halvparten av i smått og hadde i gryten. Jeg hadde i tre bokser hermetiserte tomater og skylte restene av boksene med litt vann og hadde det også i gryten. Jeg lot gryten småputre i ca. én time og 40 minutter. Jeg rørte i gryten i ca. hvert 20. minutt. Etter hvert krydret jeg gryten med en god del sitronppepper, timian, cayennepepper, koriander og hvit pepper. Jeg ville gjerne hatt litt chilipulver oppi også, men det var jeg tydeligvis tom for i dag. Jeg hadde også oppi litt salt siden denne skulle serveres til andre. Selv bruker jeg veldig lite salt i min egen mat, men jeg vet at mange er «avhengig» av salt i maten og synes at maten er smakløs uten saltet. Jeg visste jo at jeg i dag skulle kjøre grønnsakene til en mos med stavmikser og jeg hadde derfor valgt en gryte med høye kanter med hensikt, slik at jeg ikke skulle sprute saus utover kjøkkenet når jeg brukte stavmikseren slik jeg har gjort noen ganger tidligere f.eks. da jeg laget pizza for tre ukers tid siden.

Jeg stekte 800 g kyllingkjøttdeig og lot denne koke med grønnsakssausen i ca. 45 minutter. Jeg laget ostesaus med base fra hvit saus. Jeg jukset og brukte pose fra hvit saus. Jeg hadde pulveret fra posen + 7 dl melk i kjelen og lot dette småkoke forsiktig i 5 minutter. Sausen tyknet forsiktig. Mot slutten rørte jeg en del ost inn i sausen.

Jeg laget en grønn salat. Kuttet opp isbergsalat, perletomater, agurk, paprika og hermetisert ananas. Det er sjelden jeg bruker hermetisert ananas, men jeg hadde en boks liggende som jeg tenkte jeg kunne benytte anledningen å få brukt opp. Når min søster kom, hjalp hun meg med å legge lasagnen i en ildfast form sammen med lasagneplater. Vi gjorde det enkelt. Vi blandet like godt ostesausen og kjøttsausen sammen i ett i kjelen istedenfor å legge det lagvis i formen, for det blir jo uansett blandet til slutt. Vi hadde til slutt ost over. Vi stekte formen midt i ovnen i 30 minutter på 220 gr. Når det var igjen 10 minutter, la jeg inn tre hvitløksbagetter. Da var middagen servert. Vi koste oss stort og dekket på bordet med fine glass siden minstemann synes det er litt stas.

Alle likte lasagnen og kommenterte at den var svært god. Samtlige, unntatt meg, forsynte seg to ganger, og da må vel jeg som vertinne si meg fornøyd siden det er et tegn på at maten smaker.

Hjemmelaget pizza med forsøk på chilisaus

I dag skulle min tidligere samboer komme på besøk. Jeg er jo glad i å lage middag og jeg ønsket å benytte anledningen til å gjøre noe litt ekstra på kjøkkenet. Jeg har visst kommet inn i en periode der jeg liker å stå på kjøkkenet etter å ha vært i en litt «daff» periode i noen uker – det kan dere se av bloggen… Valget falt på hjemmelaget pizza, en middag det er ganske mye arbeid med. Det var lenge siden både jeg og han hadde spist. For moroskyld sammenlignet jeg min hjemmelagde pizza fra 2012 med dagens pizza fra 2019 og den har virkelig vært gjennom en enorm utvikling på disse seks årene! Fyllet har ikke endret seg så mye. Fyllet er fremdeles kjøttdeig, kylling, paprika og ananas (alltid fersk ananas), men bacon er blitt lagt til. Det er sausen som er blitt svært utviklet på disse årene som har gått. Hvis du sammenligner pizzasausen med denne lasagneoppskriften, ser du visse likheter, men forskjellen er at jeg har oppi en squash i tillegg + litt mer gulrøtter i pizzasausen. Pizzabunnen har jeg også utviklet en hel del: Nå i 2019 har jeg 1/3 av melet som grov sammalt hvete i tillegg til at jeg har 3 dl havregryn. Jeg har også begynt å eksprimentere med tanken, men det er foreløpig bare med tanken, å ha et par spiseskjeer chiafrø» i deigen for å gjøre den ytterligere sunnere.

Jeg begynte med å kutte opp grønnsakene til grønnsakssausen. Til det brukte jeg min uvurderlige Nizer Dizer. Jeg kuttet opp Squash, gulrøtter og paprika i grove biter til å passe på flaten til Nizer Dizeren og kuttet dem opp i de minste bitene på den. Det var gjort på under en halv time. Ulempen med Nizer Dizer er at den bråker ganske mye i det jeg presser den ned, men den er jo særdeles effektiv sammenlignet om man skulle ha gjort jobben selv med kniv. Jeg har faktisk to Nizer Dizere i skuffen dersom jeg bruker de mye og jeg har to skitne samtidig – det har hendt. Eller i fall en skulle bli ødelagt – da er jeg berget. Den fungerer dårlig på bløte ting som f.eks. tomater eller ananas. Da er det best å bruke kniv synes jeg. Da blir det mest skviset og presset flatt fremfor oppdelt i biter. Jeg hev det oppi en stor kjele sammen med noe vann og to bokser hermetiserte hakkede tomater. Jeg oppdaget da at de har fått en ny utforming på boksene med hakkede tomater. Den tingen for å åpne boksene er rett og slett borte. Nå må jeg bruke bokseåpner. Jeg trodde verden gikk fremover og ikke bakover… Jeg ser i hvert fall på det som et tilbakeskritt å fjerne den ringen som gjør at du kan åpne lokket uten bokseåpner. Jeg velger i hvert fall konsekvent bort de kartongene med hakkede tomater fordi jeg synes det er lettere å søle med de fremfor boksene av metall. Jeg lot grønnsakene småkoke i en times tid mens jeg krydret litt med sitronpepper, koriander, basilikum og cayennepepper. Jeg begynte å kuttte opp kyllingfiletene i små biter, steke de og steke kjøttdeigen.

Deretter skulle jeg gjøre en manøver jeg ikke har gjort før, men vært litt bekvem av meg som blinding og overlatt til samboeren min som har hatt litt syn å støtte seg til å gjøre, nemlig mose grønnsakene i grønnsakssausen til en jevn mos med stavmikser. Hvordan skulle jeg unngå å løfte den for høyt slik at det ikke sputet rød saus utover hele kjøkkenet mitt? Jeg måtte bare la det stå til og ta sjansen. Så sagt og så gjort. Jeg førte stavmikseren med høyre hånd og fulgte med på hvor høyt jeg løftet den med venstre hånd ved å holde løst rundt den. Det gikk overraskende greit. Etter hvert lærte jeg meg å høre det litt på lyden også og kjenne det på trykket i stavmikseren. Ja, litt røde flekker ble det nok på veggen over komfyren, men det fikk assistenten min vaske av neste gang hun kom. Det er likt man har assistent til! Alle klumpene ble så og si jevnet med jorden. Jeg hadde kjøttdeigen i sausen og lot den koke med de siste 45 minuttene slik at sausen kokte noe inn.

Og nå var det på tide å sette i gang med deigen. Jeg målte opp riktig melmengde. Jeg målte opp ca. 6 dl grovt hvetemel, ca. 3 dl havregryn og ca. 10 dl vanlig hvetemel. Jeg begynner alltid med det for å tilpasse det resterende av melet. Jeg målte opp 7 dl lunkent vann og hadde i pizzagjær (den gule tørrgjæren) som skal være ekstra god for deigen som skal tøyes og dras litt ekstra i. Ja, tørrgjær skal egentlig i sammen med det tørre, men jeg blander det alltid i sammen med det våte. Jeg synes jeg får det best til på den måten. Jeg hadde også i en god dæsj med flytende melansj og helte hele herligheten i den store og vide bakebollen min. Jeg knadde det hele sammen med en hånd. Det viste seg at ca. 10 dl med vanlig hvetemel var noenlunde tilstrekkelig. Jeg måtte bare ha i 1 dl ekstra før jeg så meg fornøyd. Til slutt hadde jeg i 1 1/2 ts salt, og salt reagerer som væske i en deig og deigen ble da litt mer fuktig, men det var så lite at det nesten ikke var noe å snakke om. Jeg la et klede over bakebollen, satte den på et lunt sted, dvs. på badegulvet, og lot den stå der i ca. 30 minutter.

Jeg kuttet da opp paprika, ananas og bacon. Deretter begynte jeg på chilisausen som du finner i denne oppskriften. Jeg silte av væsken på to bokser hermetiserte hakkede tomater. Jeg kuttet opp en stor løk og to fedd hvitløk i små biter med Nizer Dizer og det samme med en stor chili. En stor chili er svakere i styrke enn en liten chili. Jeg stekte dette litt i en liten kjele og hadde deretter over de avrente hermetiserte tomatene. Dette lot jeg deretter koke i ca. 15 minutter. Jeg hadde i 2-3 ss sukker. Sukkeret mildner smaken av chilien. Det lukter ganske sterkt av både løken og chilien, men aromaen er sterkere enn smaken og kan skremme enhver. Denne sausen tenkte vi å ha litt over sausen på pizzaen, men den ble ikke brukt så mye som vi i utgangspunktet hadde tenkt oss, for det ble litt mye væske.

Samboeren min gjorde en god innsats. Han kjevlet ut pizzadeigene, prikket de, halvstekte de på 210 gr. i 10 minutter og la på fyllet før vi stekte pizzaen i ytterligere 15 minutter. Det ble om sider middag, selv om det ble litt sent. Den som venter på noe godt osv. 🙂 Men, helt ærlig, jeg synes vel jeg har laget bedre pizzaer, så den chilisausen passet ikke helt inn.

Brød, fruktsalat og kyllingform til middag

I dag var det på tide å stå litt på kjøkkenet igjen. Jeg bakte først Sissels grovbrød og mens brødene hevet seg laget jeg fruktsalat. Til slutt laget jeg kyllingform med paprika, mango og ananas. Jeg sendte med min tidligere samboer to av brødene, bollen med fruktsalat og vi spiste middag sammen.

Jeg hadde kvelden før lagt frø og korn i bløt til Sissels grovbrød. Siden jeg ville lage kun tre brød (og ikke fire), reduserte jeg oppskriften med 1/4. Jeg hadde f.eks. i ca. 55 g av sesamfrø og solsikkefrø istedenfor 75 g som det står i den opprinnelige oppskriften. Jeg hadde litt for lite gresskarkjerner og knuste linfrø, men løste dette med å ha i 80 g mer havregryn i tillegg til de 30 g jeg hadde i fra oppskriften. Jeg hadde også i 150 g grovt hvetemel og grovt rugmel i tillegg til 55 g hvetekli (jeg hadde ikke havrekli). Jeg blandet det hele med hendene hadde over ca. 7,5 dl kaldt vann og lot det stå over natten.

Jeg varmet opp 1,5 dl vann sammen med litt akasiehonning. Jeg smuldret opp gjæren og rørte den ut i væsken. Hadde gjærblandingen over i bollen hvor jeg hadde hatt blandingen hvor jeg hadde lagt frø og korn til bløt og satte kjøkkenmaskinen på. Jeg eltet forsiktig inn til sammen ca. 700 g hvetemel og eltet til deigen slapp bollen. Jeg burde sikkert ha tatt meg tid til å elte den mer, men det gjorde jeg nå ikke. Jeg satte deigen til heving i halvannen time. Den hadde hevet seg svært godt og jeg knadde deigen lett og fordelte den i tre smurte brødformer. Stakk en gaffel ned i hvert av brødene, penslet dem med kaldt vann og satte dem inn nederst i stekeovnen på 50 gr. i 30 minutter. På den måten hevet de seg. Jeg økte deretter temperaturen til 225 gr. og lot de steke seg ferdig i 45 minutter. Jeg senket temperaturen til 200 gr. og flyttet risten til midten av ovnen og la inn brødene uten form og stekte de til sist i 10 minutter for å få ut fuktigheten i brødene.

Mens brøddeigen stod til heving, fant jeg frem ingrediensene til fruktsalat. Jeg kuttet opp eple, pære, banan, appelsin, druer og kiwi og hadde noen rosiner i. Jeg hadde også melon, men den gikk i søpla. Jeg synes den rett og slett var overmoden selv om den var kjøpt for to dager siden og var i hel tilstand.

Når brødene stod og stekte seg, begynte jeg så smått på middagen, kyllingform med paprika, mango og ananas, men jeg valgte å servere uten mango. Jeg kuttet opp tre kyllingfileter og stekte dem lett sammen med hvit pepper og sitronpepper. Det ble kanskje litt mye sitronpepper. Jeg kuttet opp 4 plommetomater og la de langs bunnen av formen. la de stekte kyllingbitene over der. Jeg kuttet opp paprika, litt vårløk og en fersk ananas. Jeg la paprika, vårløk og halvparten av ananasen over kyllingen. Videre laget jeg en saus ved å kjøre resten av ananasen og et beger crème fraîche i hurtighakkeren og fordelte det over innholdet. Jeg strødde til sist over ost. Stekte formen midt i ovnen i ca. 40 minutter. Kyllingen ble godt krydret, som jeg hadde trodd, men det ble fullt ut spiselig. Min tidligere samboer fikk med seg middagsrestene hjem til seg.

Suppe til middag

I kveld laget jeg blomkål- og brokkolisuppe, men jeg gjorde den noe forenklet. Jeg hadde f.eks. ikke i sjalottløk. Jeg kuttet bare opp et blomkålhode og en brokkolibunt. I oppskriften står det at det skal være 250 g av både blomkål og bråkkoli og en bunt brokkoli veier ca. 250 g mens et blomkålhode veier mellom 400-500 g. Gå for øvrig til denne siden for en oversikt over hvor mye hver matvare veier. Jeg hadde med andre ord litt mer grønnsaker i min suppe enn hva det stod i oppskriften, men jeg tenkte at det ikke gjorde noe. Jeg delte opp blomkålen og brokkolien i ca. like store biter og hadde dem i en kjele med litt smør i bunnen. Jeg stekte bitene på middels varme mens jeg rørte rundt hele tiden. Jeg hadde over 8 dl melk og 3 dl matfløte. Jeg hadde litt mer væske siden jeg også hadde litt mer grønnsaker. Jeg krydret også med salt og pepper. Jeg lot det hele koke seg mørt. Det tok ca. 20-25 minutter, for jeg ville ikke la det koke på for sterk varme i frykt for at det skulle koke over. Når det hadde blitt noenlunde mørt, øste jeg bitene over i blenderen min sammen med en del av væsken og kjørte det hele jevnt. Dette måtte jeg gjenta en gang til for å få alt innholdet til en jevn suppe. Suppen ble god. Den ble litt tykkere enn da jeg laget blomkålsuppe for noen uker siden og det vil jeg tro skyltes at jeg hadde litt mer grønnsaker i denne gangen.