Pannekaker til middag i dag

I dag laget jeg og assistenten min grove pannekaker til middag. Det var helt tilfeldig at jeg og samboeren min kom på at vi ønsket å ha pannekaker til middag og få hjelp av assistenten min til å steke de i pannekakejernet mitt. Jeg tok tiden for at jeg senere skal kunne forsøke å steke pannekaker selv uten assistanse fra seende. Det viste seg at på nivå 3 på pannekakejerne stekte vi pannekakene i ca. 2 minutter før de var tilstrekkelig stekt. Om de ble stekt i 2 minutter og 30 sekunder, ble de litt stive og det samme om de ble stekt på nivå 4-5 i stekestyrke på jernet.

Jeg brukte som nevnt svigermors pannekaker som er en oppskrift som jeg har gjort litt ekstra grov – her er det opprinnelige utgangspunktet for oppskriften. Jeg må forresten få lov til å tilføye at når jeg refererer til oppskrifter fra «svigermor», er det ikke noen svigermor jeg har nå – akkurat nå har jeg ingen svigermor – men jeg har fått tillatelse til å kalle min forrige svigermor for svigermor av min nåværende samboer. Hun var en flott og fantastisk dame jeg verdsetter høyt som medmenneske og fordi hun sitter på mye kunnskap. Assistenten min hadde i tre egg og 7,5 dl melk og rørte dette godt sammen. Deretter hadde hun i saltet og det tørre, dvs. havregryn, grovt mel og hvetemel. Hun hadde også i 1 dl proteinpulver som lukter sterkt av vanilje. Vi lot røren svelle i ca. 20 minutter.

Og så var det over til stekingen. Først stekte hun noen pannekaker når jernet var innstilt på nivå 4 eller 5, og lot de steke i 2 minutter og 30 sekunder, men disse fikk en litt hard overflate. Det kom nok trolig av at de kanskje ble stekt litt lenge eller at de ble stekt på litt høy varme. Hun hadde heller ikke en helt full øse i jernet i begynnelsen, men hun skrudde ned jernet til nivå nr. 3 etter hvert, hadde i en full øse og stekte pannekakene i ca. 2 minutter og da ble de myke og helt perfekte. De fikk ikke den litt harde overflaten. Jeg spiste en stor pannekake med 2 ss sukker på mens samboeren min spiste fire pannekaker der noen var med blåbærsyltetøy og noen var med sukker.

Nachos til middag

I dag hadde vi nachos med hjemmelaget chilisaus til middag til oss selv og min tidligere samboer som kom innom på middagsbesøk. Til dessert hadde jeg også laget mokkapudding, men jeg byttet ut kaffen med søt appelsinlikør. Dessverre viste det seg at jeg hadde gjort en stor bommert. Jeg laget jo til tre personer og hadde i litt mer kjøttdeig, men jeg brukte bare én pose med tacokrydder. Det var jo selvsagt altfor lite og det ble litt for lite smak på nachosen. Dette fant jeg ut når løk og paprika var blandet inn og det var derfor litt sent å gjøre noe med det. Jeg forsøkte å bøte på skaden med å blande inn noen skjeer av chilisausen, men det hjalp nok ikke noe større. Det hjalp nok heller ikke stort at jeg hadde i en halv finhakket chili i kjøttdeigblandingen.

Vi begynte å kutte opp paprika i grove biter. Jeg hadde også oppi en boks med hermetisert ananas, men bitene var litt for store slik de var, så jeg delte hver bit i fire biter. Jeg stekte også 800 g kjøttdeig, men jeg tror nok det hadde vært tilstrekkelig med 600 g. Jeg krydret den med tacokrydder og kokte den inn med ca. 1 dl vann, men som jeg nevnte, ble det nok litt i minste laget med tacokrydder for to kjøttdeigpakker. Til sist blandet jeg inn paprika, ananas og en løk som jeg hadde kuttet opp smått.

Jeg la først kjøttdeigblandingen i en porsjonsform og deretter stakk jeg nedi tortillachips. jeg strødde deretter revet ost over. Når besøket kom inn av døren, satte jeg inn formene i forvarmet ovn på varmluft på 200 gr. og lot de steke der i 6-7 minutter.

På forhånd hadde jeg også laget en chilisaus som jeg bare raskt varmet opp igjen i kjelen: jeg hadde finhakket en chili, løk og hvitløk. Dette stekte jeg raskt og hadde oppi en boks med hermetiserte tomater. Deretter lot jeg denne blandingen koke i 15 minutter. Mens det kokte, hadde jeg i 1-2 ss sukker samt litt salt. Jeg helte over blandingen på et beger med høye kanter og kjørte den med stavmikseren – det sprutet da ikke over kantene på beholderen.

Kyllingsalat med hvitløksdressing en varm sommerdag siste dag i mai

I dag er det varmt og fint vær ute med nærmere 25 gr. på årets siste maidag. Vi hadde egentlig tenkt å ha lapskaus, men det fristet egentlig lite med en så varm og mektig middag når det var så varmt i været. Det ble til at samboeren min bega seg ut på en handletur til Matkroken, forøvrig i de traktene jeg bodde for ca. 15-18 år siden, og handlet inn til en kyllingsalat. Vi kuttet opp til en vanlig grønn salat med isbergsalat, agurk, paprika, syrlig eple, cherrytomat, hermetisert ananas (siden de ikke hadde fersk) og en hel ferdiggrillet kylling. Det ble så mye kylling at vi måtte legge litt kjøtt i en skål ved siden av salaten slik at den som ville kunne forsyne seg med litt ekstra kjøtt til salaten.

Samboeren min spiste salaten med salaten i tortillalefser i mens jeg spiste den rett fra skålen og hadde en halv hvitløksbagett inntil. Jeg hadde også laget hvitløksdressing som samboeren min hadde på sin salat mens jeg foretrakk litt selskapsdressing kjøpt fra butikken på min.

Hvitløksdressingen laget jeg med å ha 1/2 dl majones og 1 dl lettrømme i en bolle som ble rørt sammen samt 1 ts sitronsaft, litt salt og pepper og ett fedd med kinesisk hvitløk. Det er første gang jeg forsøker meg på kinesisk hvitløk i maten og samboeren min sa at den var ikke like skarp i smaken som den vanlige hvitløken vi tidligere har brukt. Til hvitløksdressingen passet kinesisk hvitløk svært godt, men jeg kunne ikke ha brukt mer enn ett fedd – i oppskriften sto det jo 2-3 fedd med vanlig hvitløk.

Elinors koteletter med eple- og druesalat servert med ris

I dag hadde vi Elinors koteletter til middag med eple- og druesalaten fra middagen vi hadde i går. Det bød på litt utfordringer fordi jeg ikke hadde alle ingrediensene til sausen, men jeg gjorde så godt jeg kunne. Resultatet ble ekstremt møre og gode koteletter hvor du knapt trengte å tygge kotelettene, men der kjøttet nesten løste seg opp i munnen av seg selv. Fantastisk godt! Jeg hadde som nevnt ikke alle ingrediensene, men jeg erstattet sambal oelek med chili og mangochutny. Jeg var spent på om dette ville fungere, men det fungerte over all forventning! Jeg kuttet helt ut soyasausen og det var etter min mening helt greit for jeg er ikke så begeistret for den.

Jeg brukte en kremfløte istedenfor matfløte og blandet i med ett beger crème fraîche. Jeg hadde kun to beger med sambal oelek som var åpnet, og jeg visste ikke hvor lenge de hadde stått åpne, så jeg ønsket ikke å ta sjansen på å bruke de selv om det skal vel mye til før det kan vokse ulumskheter i en chilipasta. Derfor laget jeg min egen lille «sambal oelek» ved å ha oppi 2 ts av sterk chilisaus som jeg kjøpte på en innvandrerbutikk og 4-5 ts av mangochutny. Jeg synes den smakte litt lite og hadde derfor oppi ytterligere 2 ts med søt chilisaus og blandet det hele til. Da smakte det hele litt mer. Jeg hadde også oppi litt salt og pepper.

Jeg lot svinekotelettene få en liten stekeskorpe ved å steke de i et par minutter på hver side i en stekepanne. Jeg la de utover i en stor ildfast form og helte crème fraîche-blandingen med chili og mangochutny over kotelettene. Jeg satte formen inn i forvarmet ovn og lot de steke på 175 gr. i én time og 15 minutter. Jeg kokte også 2 dl ris inntil.

En rask og enkel middag

I dag forsøkte jeg meg på en middag som igjen beviste at det enkle ofte kan være svært så godt 🙂 Jeg marinerte tre små kyllingfileter med en gul thai curry-krydderglass som jeg blandet ut med ca. 1 dl rapsolje. Lot det marineres i ca. én time på kjøkkenbenken, men det kan også marineres over natten i kjøleskapet. Jeg stekte filetene i en stekepose i ca. 35 minutter i stekeovnen med litt av marinaden fortsatt på seg, men resten av marinaden ble kastet. Mens kjøttet stekte, laget jeg en eple- og druesalat som er et raskt og godt tilbehør til mye. Jeg kokte 3 dl ris inntil, men det hadde vært tilstrekkelig med 2 dl til oss. Jeg laget bearnaisesaus som anvist på posen og middagen var servert når kyllingen kom ut av ovnen.

Krydderblanding til ekte kyllingcurry

I dag har jeg laget en krydderblanding til den indiske retten ekte kyllingcurry slik at det nå bare blir å måle opp 4 spiseskjeer av krydderblandingen og la det putre med oppi gryten. Tanken er at bror til samboeren min kan få en blanding av dette og kan enkelt lage retten til seg selv, for det er jo ikke til å komme unna at alt krydderet kan skremme en hver. Jeg har også forenklet det hele en del. Kanelstangen har blitt byttet ut med malt kanel, laurbærbladet har jeg erstattet med laurbærbladpulver, fersk ingefær er nå malt ingefær, hvitløksfedd er nå hvitløkspepper og jeg bruker malt koriander istedenfor frisk koriander. Det blir ikke helt det samme, men det er en god erstatning. Jeg har laget én porsjon til min tidligere samboer som han skal teste ut og jeg har laget tre porsjoner til oss selv, som nå står på lufttette glass. Hvis dette fungerer, er jo dette en måte å forenkle middagslagingen på i vesentlig grad, for det tar en god del tid å skulle måle opp 12-13 ulike krydder som det da blir til sammen i denne retten når jeg gjør det på denne måten. Du må jo dessuten ha alle krydderne tilgjengelig.

Når du skal tilberede denne retten med krydderblanding, er det lurt å gjøre klart alt på forhånd. Kutte opp ca. 4 kyllingfileter som tilsvarer én hel kylling, og kutte opp en løk i smått og det samme med et par-tre plommetomater. Du freser løken i et par-tre minutter sammen med litt rapsolje i kjelen mens du rører hele tiden med en stekespade på litt sterk varme, slik at det ikke svir seg, og deretter har du oppi et stort beger med melonyoghurt i kjelen. Jeg fyller også dette begeret halvfullt med vann etterpå for å få ut restene av yoghurten og har det oppi gryten i tillegg (det står 2-3 dl vann i oppskriften og begeret er på 5 dl). Jeg har med vilje litt mer melonyoghurt i gryten enn hva det står i oppskriften, men ikke mer vann – det har jeg brent meg på en gang før. Når væsken har begynt å koke, og du må røre litt underveis i oppkokingen, har du oppi kyllingen og tomatbitene. Dernest 4 spiseskjeer av krydderblandingen. Nå kan retten stå å kose seg i ca. 40 minutter slik at den småkoker (ca. på trinn 5-6 på min komfyr). Det er viktig å røre litt underveis slik at det ikke svir seg i bunn, ca. hvert 10. minutt. Jeg pleier i blant å sette på alarm for å huske dette eller jeg rører når jeg kommer på det om jeg går og gjør andre ting på kjøkkenet. Retten serveres med ris inntil og jeg synes det er godt med eple og druesalat inntil.

Enklere enn dette kan kanskje ikke en middag gjøres om den skal lages helt fra bunnen av? Jeg tror jeg skal innom en innvandrerbutikk i morgen å kjøpe litt krydder i morgen, for det gikk en del krydder med til dette. Der selger de store poser med krydder for en rimelig penge og det er godt også det krydderet de selger. Mulig det også er av bedre kvalitet eller bedre smak? For tre middager som jeg laget til i dag, brukte jeg følgende mengdeberegning, for 1 ts er jo 1 ss:

  • 1 ss nellik
  • 1 ss svart pepper
  • 2 ts kanel
  • 1 ss kardemomme
  • 1 ts spisskummin
  • 1 ts hvitløkpepper
  • 1 ss ingefær
  • 1 1/2 ss gurkemeie
  • 1 1/2 ss salt
  • 1 ss chili
  • 1 ts garam masala
  • 2 ss koriander
  • 1 ts laurbærbladpulver

Der jeg har gjort tilpasninger, er jo med kanel, ingefær, laurbærblad, spisskummin og garam masala. De to siste fordi det er to svært dominerende krydder og de fire første fordi de er tatt spesielt inn som tørket krydder i denne oppskriften.

Elgekarbonader med potetmos en kveld og sjokoladepudding til dessert en annen kveld

I helgen fikk min samboer hjelp av sin bror og en kammerat til å kjøre flyttelasset fra Østlandet til Bergen. Jeg tenkte at vi måtte ha en dessert en av dagene – pots de crème au moka, men der kaffe var byttet ut med 2 ss appelsinlikør. Jeg laget jo mokkapuddingen på nyttårsaften i fjor og denne gangen glemte jeg ikke å legge over aluminiumsfolie slik jeg glemte da. Da vi smakte på sjokoladepuddingen på søndag var egentlig alle enige om at den smakte rett og slett fortreffelig. Denne tror jeg faktisk må bli en av mine favorittdesserter. Jeg har egentlig fått beskjed av ernæringsfysiologen min om å ikke bruke sukkererstatninger fordi jeg bør legge på meg noen kilo, men jeg forsøkte å erstatte sukkeret med tagatese likevel siden denne desserten primært var tenkt til gjester.

Jeg startet som jeg ofte gjør når jeg arbeider med redusert oppskrift, med å regne om oppskriften. Denne ble halvert nøyaktig med halvparten. Jeg liker å gjøre det på forhånd og notere det ned slik at jeg slipper å holde på med hoderegning mens jeg står på kjøkkenet – det har jeg brent meg på noen ganger. Når oppskriften var blitt halvert og kaffen erstattet med likør, så ingredienslisten slik ut:

  • 1,75 dl kremfløte
  • 0,5 dl lettmelk
  • 125 g kokesjokolade
  • 3 eggeplommer
  • 1 ss sukker
  • 1,5 ss likør

Jeg startet med å piske eggeplommene og tagatesen til eggedosis. Jeg gjorde det denne gangen «for hånd» på den måten at jeg selv holdt mikseren og ikke hadde den plassert i miksmasterstativet der bollen går rundt av seg selv. Det gikk fint, for det gikk raskt siden det var en liten mengde som skulle vispes. Deretter målte jeg opp 125 g sjokolade. Jeg er jo så priviligert at jeg har mørk (70% mørk) og lys sjokolade i løsvekt og jeg valgte å ha 40 g mørk sjokolade og resten (dvs. 85 g) lys sjokolade, dvs. tilnærmet melkesjokolade som smelter på tungen.

Jeg varmet opp kremfløten og melken til kokepunktet og lot sjokoladen smelte i fløtemelken. Deretter helte jeg sjokoladeblandingen i eggedosisen mens jeg forsøkte å piske rundt forsiktig. Dette viste seg å være litt utfordrende når jeg måtte holde mikseren selv med en hånd og kjelen med en annen og jeg ikke hadde en tredje hånd til å kontrollere at jeg helte riktig, men det gikk fint og ingenting gikk til spille. Jeg skrapet også restene av sjokoladen i kjelen ut med en slikkepott. Dette har jeg ikke alltid gjort fordi jeg i mitt hode har tenkt at slik varm sjokolade har bare rendt ut av kjelen og ikke etterlatt seg rester, men jeg har jo oppdaget at det har ligget igjen ganske mye sjokoladerester når jeg har skyldt ut av kjelen. Til slutt rørte jeg inn halvannen spiseskje med søt appelsinlikør. Jeg målte likøren først opp fra flasken over en liten kaffekopp og da rant det litt over sine bredder, men det gjorde aldeles ingenting fordi jeg øste fra kaffekoppen og over i sjokoladeblandingen etterpå og fikk det nøyaktige målet jeg var ute etter. Jeg blandet alt godt sammen. Jeg valgte denne gangen å hoppe over trinnet hvor jeg skulle sile av sjokoladepuddingen for eggeplommerester. Jeg har aldri sett rester av denne i silen og helt ærlig merket jeg ikke rester på desserten. Jeg lot blandingen avkjøle seg. I oppskriften stod det 15 minutter, men det ble hele 40 minutter fordi jeg fordypet meg i en artikkel på nettet og glemte hele tiden og alt som het dessert.

Jeg skulle fylle porsjonsformene med sjokoladepudding og få alle like fulle. Dette er i utgangspunktet en vanskelig oppgave når man ikke ser hva man gjør, men jeg brukte kjøkkenvekten. Jeg fylte formene til de veide ca. 290 g alle sammen, men det viste seg under stekingen at det var litt i fulleste laget. Jeg tror at 250 g er nok. Enten hadde jeg langpannen litt for full med vann eller selve formene var litt for fulle, for jeg tok i hvert fall den formen til meg selv som hadde fått litt ekstra vann i seg. Jeg er faktisk utrolig fornøyd med å ha funnet ut at det er mulig å bruke kjøkkenvekten til slike oppgaver som dette – ingen har fortalt meg det. Jeg kokte opp vann på vannkokeren og hadde i 1,5 l. kokende vann i langpannen. Jeg satte deretter ned de fire formene i vannet og jeg så at det nådde litt høyere opp enn halvveis. Langpannen jeg benytter til vannbad av desserter har ekstra høye kanter. Faktisk hele 7,5 cm høye og det er jeg svært glad for, for da trenger jeg ikke være redd for at vannet med et uhell skulle skvulpe over på gulvet eller enda verre på meg selv. Jeg la aluminiumsfolie som et tak over hele formen og tettet langs kantene slik at den skulle sitte godt fast. jeg stakk noen ganger ned i folien med en potetgaffel. På denne måten ville dampen sive ut. Jeg satte den inn midt i forvarmet ovn på 160 gr. og lot den stå der i en halv time. Jeg tok hele langpannen ut av ovnen og jeg løftet deretter ut hver enkelt porsjonsform ut av langpannen og satte de til avkjølning. Når de hadde stått til avkjølning i én time, la jeg gladplast over og satte hver form på en liten kaffekopptallerken og stablet oppå hverandre i kjøleskapet to i høyden. De var klar til å nytes neste dag.

Neste dag rakk vi det ikke fordi de kom så sent til Bergen (lørdag 22. februar) og det var jo egentlig et under at de kom seg over fjellet i det hele tatt med det uværet som var nå i helgen. På lørdag ble det bare en rask middag hvor jeg i full fart skrellet en del poteter, smeltet litt smør og moste potetene sammen med litt melk og kvernet litt salt og pepper oppi potetmosen. Inntil potetmosen serverte vi elgekarbonader fra de indre skoger i Vest-Telemark. Elgekarbonadene lot jeg steke i 10-11 minutter på 210 gr. og hadde de selvsagt på en stekeplate med bakepapir. Vi nøt istedenfor desserten etter en god middag med lasagne og melonsalat som vi rakk å hive i oss litt før guttene skulle dra på søndag 23. februar.

Kylling med bearnaisesaus og eple- og druesalat

I kveld kom samboeren min hjem fra sin siste uke på jobben på Østlandet. Jeg hadde egentlig tenkt at han bare kunne ta å lage seg et ostesmørbrød, men plutselig fikk jeg lyst på en middag med kylling – men hva da når ingrediensene i kjøleskapet er noe begrenset? Jeg gikk og så hva jeg hadde i det minste. Jeg hadde blant annet epler og druer. I tillegg hadde jeg ris og en pose med pulver til bearnaisesaus + det som skulle til for å lage resten av sausen. Da ble det kylling med ris og bearnaisesaus med eple- og druesalat. Det var godt i all sin enkelthet. Jeg begynte med å dele opp epler i biter og druer i to. Blandet dette sammen og hadde over litt sitronsaft for at eplene ikke skulle bli brune. Jeg la kyllingfiletene i en stekepose og satte inn et steketermometer i den tykkeste delen av kyllingfileten og lot denne steke seg til den hadde oppnådd riktig temperatur (dvs. 74 gr.), noe som tok ca. 35 minutter. Det tar kortere tid når jeg bare skal steke to kyllingfileter enn når det f.eks. er 4 fileter som til denne middagen på nyttårsaften 2019.

Imens kyllingen stekte, kokte jeg til sammen 3 dl ris, noe som ble litt i meste laget, og jeg laget bearnaisesaus – men ikke som det stod anvist på pakken. Jeg klarte å helle pulveret i kjelen før jeg smeltet smøret denne gangen, og derfor blandet jeg ut pulveret i væsken og deretter smeltet jeg smøret i væsken. Det ble ikke gjort som anvist på pakken, men det ble en helt spiselig saus og middagen smakte fortreffelig. Men salaten ble litt sur. Jeg hadde kanskje hatt litt i meste laget med sitronsaft på salaten, for den ble litt syrlig.

Meksikansk gryte i tacotubs til middag

I kveld hadde vi meksikansk gryte som vi la i tacotubs, la to osteskiver på toppen på hver av tacotubsene og gratinerte i ovnen i ca. 10 minutter. Enkelt servert, enkelt å spise og godt var det i tillegg. Det blir middag til i morgen og i tillegg blir det rester som jeg tenker å fryse ned enten med eller uten kokt ris som vi kan ta opp ved en anledning senere og bruke i tacotubs. Jeg og samboeren min fikk oss jo en god latter når vi fant ut at jeg hadde satt inn brettet med en uåpnet ostepakke plassert på brettet. Den hadde rukket å bli lunket. Det er viktig å kunne smile av sine egne blindetabber! 🙂

Siden samboeren min gjerne hjelper til på kjøkkenet, satte jeg ham i gang med å kutte opp paprika og løk. Paprikaen i litt grove biter og løken i småbiter. I tillegg kuttet han opp tre små gulrøtter i småbiter og én grønn stor chili. Chilien kuttet jeg for hånd opp i småbiter, for jeg synes at de minste firkantene til Nizer Dizeren er litt for stor. Samboeren min hadde renset chilien uten engangshanske på seg og etter at han hadde vasket seg, ba jeg ham slikke på en finger for at han med selvsyn skulle få se hvor lite det hjelper å vaske seg når man har jobbet med chili – og jeg hadde rett. Chilien hadde satt mye smak igjen på huden. Jeg har en liten teori om at kanskje eddik eller sitron kan hjelpe om man har chili på hendene?

Imens stekte jeg 400 g kyllingkjøttdeig. Jeg hadde dent stekte kjøttdeigen over i en gryte og hadde over to bokser med hermetiserte hakkede tomater. Når samboeren min ble ferdig med å kutte opp grønnsakene, hadde jeg de oppi gryten. Jeg krydret deretter med pepper, cayennepepper, basilikum, sitronpepper og litt koriander. Jeg lot gryten koke i ca. en halv time før jeg hadde oppi 3 dl matfløe. Deretter lot jeg gryten koke inn til passelig konsistens, noe som tok ca. en times tid. Jeg kokte til sammen 4 dl ris og blandet dette sammen med det meste av gryten. Jeg la kjøttfyllet over i tacotubs og la som tidligere nevnt over to osteskiver som lappet hverandre. Og disse gratinerte jeg i ovnen på 210 gr. i ca. 10 minutter. Vær så god – middagen var servert. Og i morgen blir det restemiddag ganske enkelt.

Tradisjonsrik nachos til samboer når han kom hjem

I dag kom samboeren min hjem igjen etter å ha vært en tur på Østlandet på jobb. Det var bare en uke siden han dro og nå skal han være her en uke til før han avslutter sin siste uke på jobb på Østlandet. Det har nesten blitt en tradisjon at jeg møter ham i døren med hjemmelaget nachos når han kommer hjem, men i dag tror jeg han ble litt forvirret. Tom gang. Tom stue. Ingen kom og ønsket ham velkommen. Plutselig kom jeg brasende ut fra kontoret og sa forfjramset «åh, har du kommet nå?» Jeg var blitt så opptatt med mine egne skriverier på PC-en at jeg glemte alt rundt meg og hørte ingen lyder. Mobilen stod på Ikke forstyrr etter at jeg hadde gjort et mislykket forsøk på å sove. Det blir slik når man blir for opptatt med tankevirksomheten og må skrive de ned istedenfor. Jeg måtte ta et par telefoner som gjaldt organisasjonsarbeid før jeg endelig kunne ta til på middagen. Mens jeg satt i telefonen, begynte samboeren min å rense og dele opp paprikaen til nachosen. Han er flink til å hjelpe til i matlagingen – det skal han ha! Jeg kjente det var koselig å ha ham tilbake i huset. Ha noen å spise sammen med. Ha noen å lage mat til og lage mat sammen med.

Som nevnt er det blitt nærmest en tradisjon at vi har denne nachosen til middag når han kommer. Det er en enkel middag å lage på den måten at det går raskt. Jeg har som regel kyllingkjøttdeig i fryseren, taco kryddermix og nachochips liggende og da gjenstår kun paprika og ev. løk om jeg vil være luksuriøs av meg. Jeg husker at i mange år, da jeg lagde nachos til meg og min søster da jeg var i begynnelsen av 20-årene, det må ha vært i 2005 vil jeg tro, lagde jeg min egen versjon av nachos til meg og min søster og denne videreførte jeg i alle år sammen med min tidligere samboer. Det er først det siste året at jeg har forsøkt den oppskriften jeg bruker nå – og etter at jeg prøvde den bruker jeg kun den oppskriften.

Jeg fant frem en stekepanne og stekte kjøttdeig mens min samboer oppsummerte hva som fantes i kjøleskapet. Vi fant ut at vi måtte finne ut hva vi skulle ha til middag de kommende dagene. Jeg hadde over ca. 1 dl vann og en pose taco kryddermix. Lot det koke ut. Jeg blandet inn de oppkuttede paprikabitene.

Jeg satte stekepannen på et gryteunderlag og jeg og samboeren min tilberedte hver vår form med middag etter at jeg hadde fordelt selve kjøttfyllet i de ildfaste formene. Jeg for min del fylte jeg bare halve formen min med fyll og stakk deretter ned nachochips i fyllet. Deretter hadde jeg strimler av skivet ost på toppen og forsøkte å legge dem litt langsetter og nedi blant chipsene.

Samboeren min fikk øve seg på å sette inn formene i stekeovnen. Jeg forklarte ham hvordan jeg pleier å gjøre det: Jeg setter alltid klar formene på bordet nærmest stekeovnen før jeg tar på meg en hanske og åpner døren. Deretter løfter jeg opp en form med den hånden som ikke har hanske og setter formen inn langs den ene siden i ovnen med den som har hanske. Gjentar det samme med den andre formen, bare at den settes på motsatt side i ovnen. Det er viktig å jobbe strukturert med hensyn til hvor formene settes i ovnen for å holde oversikt. Formene ble stekt i 6 minutter på 200 gr. varmluft. Samboeren min fikk i oppgave å ta dem ut av ovnen også. Han trenger litt øvelse i å håndtere varme ting fra stekeovnen. Jeg satte klar den første tallerkenen nærmest ovnen og han fikk formen ut selv om det var litt vanskelig å treffe tallerkenen med en gang, men det gikk fint med en ørliten veiledning. Jeg tar ut varme former med den ene hånden, drar den ut og tar den imot med undersiden på den andre og endrer grep slik at jeg holder den på hver sin side. Hvordan samboeren min gjør det, vet jeg ikke sikkert for det ser jeg jo ikke. Han oppdaget at det overraskende nok stod en rist over formene. Han forsøkte å dra ut platen. Da ble jeg mildt sagt bekymret og advarte sterkt gjentatte ganger. Jeg var redd for at platen ville ta overballanse og vippe og at formene ville gå i gulvet eller enda verre, i fanget på samboeren min.