Prøvekake – appelsinkake med glasur og sjokoladestrøssel

Jeg skal lage noen kaker til et arrangement. Det stod en stund mellom blant annet sitronkake og appelsinkake, men jeg tenkte at sitronkake kan bli litt skarp i smaken for noen. Jeg ville derfor forsøke å lage en appelsinkake istedenfor. På dette arrangementet som begynner neste lørdag skal jeg ha med meg tre kaker; en brownie, krydderkake med kaffe- og sjokoladekremglasur og denne appelsinkaken som jeg nevnte. Jeg er likevel ikke helt sikker på hvilken appelsinkake det blir som jeg kommer til å ta med meg til arrangementet. Enda mer usikker ble jeg da jeg så konsistensen på kaken da den hadde fått avkjølt seg i formen. Da hadde den på et is «stivnet» og blitt mer kompakt. Når den var varm og nylig tatt ut av ovnen, virket den så luftig. Jeg vurderer å bruke en annen oppskrift – denne sitronkaken hvor eggehviter piskes stive og vendes inn til slutt. Den er jo nødt til å bli luftig og god og jeg kan jo i den erstatte sitron med appelsin.

Jeg pisket først eggedosis av 3 egg og 3 dl sukker siden jeg kun laget halv oppskrift til liten langpanne. Etter hvert hadde jeg i 2 ts bakepulver i bollen mens jeg lot den fortsette å vispe eggedosis. På forhånd hadde jeg raspet av skallet på en appelsin og jeg hadde presset ut saften som ga meg den nødvendige 1 dl appelsinsaften jeg trengte til denne oppskriften. Jeg smeltet 125 g smør og blandet deretter i 1/2 dl melk. Nå avvek jeg litt fra oppskriften. Jeg hadde også oppi appelsinsaften som jeg også hadde hatt appelsinskallet i oppi smørmelken. Jeg tok bollen med eggedosis ut av miksestativet og rørte væsken for hånd inn i eggedosisen. Jeg ville gjøre resten for hånd for å unngå at luften gikk ut av røren. Jeg siktet også inn 5,5 dl hvetemel og røren fikk etter hvert den riktige konsistensen en kakerøre skal ha. Jeg helte røren over i en liten langpanne på 20×30 cm som jeg hadde kledd med bakepapir. Jeg jevnet til røren på toppen. Jeg satte kaken inn midt i ovnen. Jeg var litt usikker på hvordan denne skulle stekes siden den var i liten langpanne og oppskriften jeg fulgte var i stor langpanne, men jeg så litt på noen andre oppskrifter som var i liten langpanne som hadde eggedosis som basis, og jeg valgte å steke den på 185 gr. istedenfor 200 gr. og jeg stekte den i 25 minutter istedenfor i 30 minutter. Jeg tok den ut av ovnen og sjekket med kakenål – den ble perfekt på første forsøket! Jeg lot den stå å avkjøle seg i formen i noen timer. Som nevnt endret den ganske mye konsistens.

Jeg laget en glasur av 3 dl melis og 2 ss appelsinjuice og rørte den jevn. Jeg smurte den jevnt utover kaken. Jeg la først 5 klatter utover kaken som en 5-er på en terning. Jeg brukte deretter slikkepotten til å dra glasuren utover og la på mer glasur der det var nødvendig. Jeg hakket til slutt opp mørk sjokolade i hurtighakkeren og strødde over glasuren som pynt. Den forenkler utrolig mye av hverdagen min på kjøkkenet. Appelsin og sjokolade er jo alltid en uslåelig vinner, men jeg hadde kanskje litt mye sjokolade?

Etter at kaken hadde fått stått kjølig i en times tid i kjøleskapet, tok vi en liten smaksprøve. Kaken smakte absolutt godt. Den hadde en passe mild og god appelsinsmak som ikke var for fremtredende. Denne kaken skal serveres på et arrangement der mange av deltakerne er blinde og den skal serveres «i farten» under møtet. Da er det viktig å forsøke å finne frem til kaker som ikke lager søl. Vi konkluderte med at jeg burde droppe sjokoladestrøsselet, men heller ha gelétopper som pynt. Kaken smulet ikke i det hele tatt og med tanke på at den skal lage minst mulig søl for deltakerne, er det en perfekt kake å servere. I morgen skal min tidligere samboer også få smake på den og få si sin mening om kaken.

Elgekarbonader med potetmos en kveld og sjokoladepudding til dessert en annen kveld

I helgen fikk min samboer hjelp av sin bror og en kammerat til å kjøre flyttelasset fra Østlandet til Bergen. Jeg tenkte at vi måtte ha en dessert en av dagene – pots de crème au moka, men der kaffe var byttet ut med 2 ss appelsinlikør. Jeg laget jo mokkapuddingen på nyttårsaften i fjor og denne gangen glemte jeg ikke å legge over aluminiumsfolie slik jeg glemte da. Da vi smakte på sjokoladepuddingen på søndag var egentlig alle enige om at den smakte rett og slett fortreffelig. Denne tror jeg faktisk må bli en av mine favorittdesserter. Jeg har egentlig fått beskjed av ernæringsfysiologen min om å ikke bruke sukkererstatninger fordi jeg bør legge på meg noen kilo, men jeg forsøkte å erstatte sukkeret med tagatese likevel siden denne desserten primært var tenkt til gjester.

Jeg startet som jeg ofte gjør når jeg arbeider med redusert oppskrift, med å regne om oppskriften. Denne ble halvert nøyaktig med halvparten. Jeg liker å gjøre det på forhånd og notere det ned slik at jeg slipper å holde på med hoderegning mens jeg står på kjøkkenet – det har jeg brent meg på noen ganger. Når oppskriften var blitt halvert og kaffen erstattet med likør, så ingredienslisten slik ut:

  • 1,75 dl kremfløte
  • 0,5 dl lettmelk
  • 125 g kokesjokolade
  • 3 eggeplommer
  • 1 ss sukker
  • 1,5 ss likør

Jeg startet med å piske eggeplommene og tagatesen til eggedosis. Jeg gjorde det denne gangen «for hånd» på den måten at jeg selv holdt mikseren og ikke hadde den plassert i miksmasterstativet der bollen går rundt av seg selv. Det gikk fint, for det gikk raskt siden det var en liten mengde som skulle vispes. Deretter målte jeg opp 125 g sjokolade. Jeg er jo så priviligert at jeg har mørk (70% mørk) og lys sjokolade i løsvekt og jeg valgte å ha 40 g mørk sjokolade og resten (dvs. 85 g) lys sjokolade, dvs. tilnærmet melkesjokolade som smelter på tungen.

Jeg varmet opp kremfløten og melken til kokepunktet og lot sjokoladen smelte i fløtemelken. Deretter helte jeg sjokoladeblandingen i eggedosisen mens jeg forsøkte å piske rundt forsiktig. Dette viste seg å være litt utfordrende når jeg måtte holde mikseren selv med en hånd og kjelen med en annen og jeg ikke hadde en tredje hånd til å kontrollere at jeg helte riktig, men det gikk fint og ingenting gikk til spille. Jeg skrapet også restene av sjokoladen i kjelen ut med en slikkepott. Dette har jeg ikke alltid gjort fordi jeg i mitt hode har tenkt at slik varm sjokolade har bare rendt ut av kjelen og ikke etterlatt seg rester, men jeg har jo oppdaget at det har ligget igjen ganske mye sjokoladerester når jeg har skyldt ut av kjelen. Til slutt rørte jeg inn halvannen spiseskje med søt appelsinlikør. Jeg målte likøren først opp fra flasken over en liten kaffekopp og da rant det litt over sine bredder, men det gjorde aldeles ingenting fordi jeg øste fra kaffekoppen og over i sjokoladeblandingen etterpå og fikk det nøyaktige målet jeg var ute etter. Jeg blandet alt godt sammen. Jeg valgte denne gangen å hoppe over trinnet hvor jeg skulle sile av sjokoladepuddingen for eggeplommerester. Jeg har aldri sett rester av denne i silen og helt ærlig merket jeg ikke rester på desserten. Jeg lot blandingen avkjøle seg. I oppskriften stod det 15 minutter, men det ble hele 40 minutter fordi jeg fordypet meg i en artikkel på nettet og glemte hele tiden og alt som het dessert.

Jeg skulle fylle porsjonsformene med sjokoladepudding og få alle like fulle. Dette er i utgangspunktet en vanskelig oppgave når man ikke ser hva man gjør, men jeg brukte kjøkkenvekten. Jeg fylte formene til de veide ca. 290 g alle sammen, men det viste seg under stekingen at det var litt i fulleste laget. Jeg tror at 250 g er nok. Enten hadde jeg langpannen litt for full med vann eller selve formene var litt for fulle, for jeg tok i hvert fall den formen til meg selv som hadde fått litt ekstra vann i seg. Jeg er faktisk utrolig fornøyd med å ha funnet ut at det er mulig å bruke kjøkkenvekten til slike oppgaver som dette – ingen har fortalt meg det. Jeg kokte opp vann på vannkokeren og hadde i 1,5 l. kokende vann i langpannen. Jeg satte deretter ned de fire formene i vannet og jeg så at det nådde litt høyere opp enn halvveis. Langpannen jeg benytter til vannbad av desserter har ekstra høye kanter. Faktisk hele 7,5 cm høye og det er jeg svært glad for, for da trenger jeg ikke være redd for at vannet med et uhell skulle skvulpe over på gulvet eller enda verre på meg selv. Jeg la aluminiumsfolie som et tak over hele formen og tettet langs kantene slik at den skulle sitte godt fast. jeg stakk noen ganger ned i folien med en potetgaffel. På denne måten ville dampen sive ut. Jeg satte den inn midt i forvarmet ovn på 160 gr. og lot den stå der i en halv time. Jeg tok hele langpannen ut av ovnen og jeg løftet deretter ut hver enkelt porsjonsform ut av langpannen og satte de til avkjølning. Når de hadde stått til avkjølning i én time, la jeg gladplast over og satte hver form på en liten kaffekopptallerken og stablet oppå hverandre i kjøleskapet to i høyden. De var klar til å nytes neste dag.

Neste dag rakk vi det ikke fordi de kom så sent til Bergen (lørdag 22. februar) og det var jo egentlig et under at de kom seg over fjellet i det hele tatt med det uværet som var nå i helgen. På lørdag ble det bare en rask middag hvor jeg i full fart skrellet en del poteter, smeltet litt smør og moste potetene sammen med litt melk og kvernet litt salt og pepper oppi potetmosen. Inntil potetmosen serverte vi elgekarbonader fra de indre skoger i Vest-Telemark. Elgekarbonadene lot jeg steke i 10-11 minutter på 210 gr. og hadde de selvsagt på en stekeplate med bakepapir. Vi nøt istedenfor desserten etter en god middag med lasagne og melonsalat som vi rakk å hive i oss litt før guttene skulle dra på søndag 23. februar.

Frokost og lunsj under flyttesjauen

Til frokost i dag stekte jeg bagetter og kokte bløtkokte egg. Jeg skar opp litt agurkskiver og la på et lite fat. Annet av pålegg jeg satte frem som mine gjester kunne velge blant var et par typer kjøttpålegg, leverpostei, røkelaks, et par typer syltetøy, ost m.m. Jeg gjorde det enkelt og sa at om de ønsket seg noe annet eller noe mer, kunne de selv ta en titt i kjøleskapet og se om de fant det de var på jakt etter. Jeg synes det er behagelig når gjestene mine føler seg hjemme og kan forsyne seg selv og tør å be om påfyll eller se etter ting i kjøleskapet selv. Jeg ønsker heller ikke å nøde mine gjester om å forsyne seg flere ganger. For det første ser jeg ikke alltid når de er ferdig med å spise sin første omgang og for det andre tenker jeg at de er fullt i stand til å ivareta sitt eget næringsbehov på egenhånd. Jeg kan spørre om de ønsker mer, men jeg sier aldri som min far ofte pleier å si til besøkende: «Nå må dere spise da…» Vi hadde noen trivelige tre kvarter rundt frokostbordet og jeg tror alle koste seg. Jeg ble også takknemlig når broren til samboeren min på eget initiativ begynte å skjære opp flere bagetter. Han spurte riktignok om det var greit at han gjorde det og jeg svarte at det var det selvsagt – de kom uansett ikke til å bli brukt til annet.

Etter å ha jobbet i noen timer, hadde jeg stelt til litt kaffepause og noe å bite i inntil kaffekoppen. Jeg hadde liggende noen sveler i fryseren fra da mine foreldre var her og pusset opp kjøkkenet 3.-6. februar. Jeg tinte de ca. ett minutt i mikrobølgeovnen på full effekt. Jeg satte frem jordbærsyltetøy, bringebærsyltetøy og blåbærsyltetøy. Siden jeg også da satt og jobbet med druer til en melonsalat til middagen vi skulle ha senere på dagen, la jeg noen druer på et lite fat. Jeg fant også et par klementiner i kjøleskapet som jeg skrelte og prøvesmakte fordi de hadde ligget i noen uker. De smakte helt utmerket og jeg la også de på et lite fat og serverte inntil. Alle svelene ble spist opp og noen smakte også litt på frukten selv om den ikke ble spist opp.

Jeg synes det er utrolig trivelig å stelle til på kjøkkenet. Jeg liker husmorsrollen med å sysle ve kjøkkenbenken, men det merkes godt at man er fire i huset og ikke bare to. Oppvaskmaskinen fylles betraktelig raskere opp.

Kylling med bearnaisesaus og eple- og druesalat

I kveld kom samboeren min hjem fra sin siste uke på jobben på Østlandet. Jeg hadde egentlig tenkt at han bare kunne ta å lage seg et ostesmørbrød, men plutselig fikk jeg lyst på en middag med kylling – men hva da når ingrediensene i kjøleskapet er noe begrenset? Jeg gikk og så hva jeg hadde i det minste. Jeg hadde blant annet epler og druer. I tillegg hadde jeg ris og en pose med pulver til bearnaisesaus + det som skulle til for å lage resten av sausen. Da ble det kylling med ris og bearnaisesaus med eple- og druesalat. Det var godt i all sin enkelthet. Jeg begynte med å dele opp epler i biter og druer i to. Blandet dette sammen og hadde over litt sitronsaft for at eplene ikke skulle bli brune. Jeg la kyllingfiletene i en stekepose og satte inn et steketermometer i den tykkeste delen av kyllingfileten og lot denne steke seg til den hadde oppnådd riktig temperatur (dvs. 74 gr.), noe som tok ca. 35 minutter. Det tar kortere tid når jeg bare skal steke to kyllingfileter enn når det f.eks. er 4 fileter som til denne middagen på nyttårsaften 2019.

Imens kyllingen stekte, kokte jeg til sammen 3 dl ris, noe som ble litt i meste laget, og jeg laget bearnaisesaus – men ikke som det stod anvist på pakken. Jeg klarte å helle pulveret i kjelen før jeg smeltet smøret denne gangen, og derfor blandet jeg ut pulveret i væsken og deretter smeltet jeg smøret i væsken. Det ble ikke gjort som anvist på pakken, men det ble en helt spiselig saus og middagen smakte fortreffelig. Men salaten ble litt sur. Jeg hadde kanskje hatt litt i meste laget med sitronsaft på salaten, for den ble litt syrlig.

Smoothie i februar

I dag, andre dagen i februar og selv om det er en stund til vi kan si at det er sol og sommer enda, laget jeg en smoothie til meg og samboeren min som bestod av banan, bringebær, druer og spinat og som væske spedde jeg på med litt vann. Jeg synes at smoothien ble god. Passelig tykkelse, litt krydret trolig pga. spinaten og en fin balanse mellom de ulike ingrediensene.

Jeg har ikke så kraftig blender og den rommer kun volum nok til to store glass. Jeg startet med bananeneog druene samt ca. 1 dl vann. Deretter hadde jeg i litt bringebær og ca. 2 dl vann. Deretter hadde jeg i en god klump med spinat og kjørte det hele en god stund i blenderen før jeg anså smoothien som ferdig. Det høres kanskje kjedelig ut å bruke vann som væske i en smoothie, men jeg synes det egner seg utmerket fordi vannet ikke påvirker smaken til de andre ingrediensene i smoothien.

Meksikansk gryte i tacotubs til middag

I kveld hadde vi meksikansk gryte som vi la i tacotubs, la to osteskiver på toppen på hver av tacotubsene og gratinerte i ovnen i ca. 10 minutter. Enkelt servert, enkelt å spise og godt var det i tillegg. Det blir middag til i morgen og i tillegg blir det rester som jeg tenker å fryse ned enten med eller uten kokt ris som vi kan ta opp ved en anledning senere og bruke i tacotubs. Jeg og samboeren min fikk oss jo en god latter når vi fant ut at jeg hadde satt inn brettet med en uåpnet ostepakke plassert på brettet. Den hadde rukket å bli lunket. Det er viktig å kunne smile av sine egne blindetabber! 🙂

Siden samboeren min gjerne hjelper til på kjøkkenet, satte jeg ham i gang med å kutte opp paprika og løk. Paprikaen i litt grove biter og løken i småbiter. I tillegg kuttet han opp tre små gulrøtter i småbiter og én grønn stor chili. Chilien kuttet jeg for hånd opp i småbiter, for jeg synes at de minste firkantene til Nizer Dizeren er litt for stor. Samboeren min hadde renset chilien uten engangshanske på seg og etter at han hadde vasket seg, ba jeg ham slikke på en finger for at han med selvsyn skulle få se hvor lite det hjelper å vaske seg når man har jobbet med chili – og jeg hadde rett. Chilien hadde satt mye smak igjen på huden. Jeg har en liten teori om at kanskje eddik eller sitron kan hjelpe om man har chili på hendene?

Imens stekte jeg 400 g kyllingkjøttdeig. Jeg hadde dent stekte kjøttdeigen over i en gryte og hadde over to bokser med hermetiserte hakkede tomater. Når samboeren min ble ferdig med å kutte opp grønnsakene, hadde jeg de oppi gryten. Jeg krydret deretter med pepper, cayennepepper, basilikum, sitronpepper og litt koriander. Jeg lot gryten koke i ca. en halv time før jeg hadde oppi 3 dl matfløe. Deretter lot jeg gryten koke inn til passelig konsistens, noe som tok ca. en times tid. Jeg kokte til sammen 4 dl ris og blandet dette sammen med det meste av gryten. Jeg la kjøttfyllet over i tacotubs og la som tidligere nevnt over to osteskiver som lappet hverandre. Og disse gratinerte jeg i ovnen på 210 gr. i ca. 10 minutter. Vær så god – middagen var servert. Og i morgen blir det restemiddag ganske enkelt.