Rask kylling med ris og bearnaisesaus

I dag var det en svært enkel middag. Det må ikke være avansert og ta lang tid for at det skal smake godt. Som det som kjent heter: «Det enkle er ofte det beste». Jeg er ikke alltid enig der, men det kan i mange tilfeller være godt. På menyen i dag stod det stekt kyllingfilet med ris og bearnaisesaus og som tilbehør hadde vi melonsalat (som var tilbehør fra i går). Bearnaisesausen var også enkel, for det var en ferdigpose fra Knorr. Jeg var litt for ivrig med pepperkvernen og det ble litt for mye pepret. Det ble en filet til overs og vi har nok noe lunsj til i morgen.

Kyllingfileten stekte jeg i stekepose. Det følger jo med strips til disse stekeposene, men jeg velger å ikke bruke de da jeg synes det er noe ordentlig styr å få de på. Jeg gjør det mye enklere og raskere for meg selv. Jeg lager en liten «hals» på posen ved å vri på den (slik man gjerne gjør med brødposer) og legger enden på posen under kjøttstykket som jeg selvfølgelig legger i en ildfast form e.l. På denne måten bretter ikke posen seg ut. Dette går jo mye raskere enn å skulle ordne med stripsen. Sist jeg forsøkte meg med en strips, synes jeg å huske at det var noe styr med å skulle tre den ene enden inn i en liten løkke og stramme til. Jeg klippet et lite hull i posen med en saks slik at damp og luft kan sive ut og slik at den ikke skulle blåse seg opp til en stor ballong. Jeg stakk steketermometeret, iGrill med appen Weber Grill, inn i den største kyllingfileten og brukte lysindikatoren for å sjekke at steketermometeret var slått på. Det fungerer ganske greit. Jeg må vel og merke bruke lysindikator fra hjelpemiddelsentralen og ikke app på mobiltelefon. Mobiltelefonen blir for upresis. Jeg stilte steketermometeret inn på å steke kjøttet godt til en kjernetemperatur på 74 gr. Jeg hadde gnidd inn kjøttet med litt sitronpepper og hvit pepper. Jeg la kyllingen i en liten ildfast form. Jeg kokte også 3 dl ris.

Jeg gjorde deretter klar sausen: Jeg smeltet 100 g smør og hadde i 1,5 dl melk og 1 dl vann og lot det koke i ett minutt. Jeg har skrevet opp disse baksidene på posene opp på PC-en, f.eks. bearnaisesaus, brun saus, hvit saus, peppersaus m.fl., for jeg husker ikke fremgangsmåtene på de ulike posene. Akkurat fremgangsmåter på ulike poser er kjæresten min flink til å huske på, men jeg husker ikke slikt trolig pga. epilepsien. Jeg tror jeg kanskje skal lage en perm med de mest brukte posene hvor fremgangsmåtene står slik at jeg ikke trenger å finne frem PC-en hver gang.

Pølsegryte med smakløs spaghetti

I dag gikk jeg litt tilbake i barndommen. Som barn fikk jeg i blant spaghetti a la capri og syntes det var godt. Jeg husker det minnet med et smil om munnen og jeg ville forsøke å gjenskapet det for noen år siden, men det gikk ikke så bra. Jeg glemte at spaghetti a la capri er MUK-mat og at min gastric sleeve-mage ikke er så glad i det. Det endte med at jeg ble dårlig og kastet opp. I dag forsøkte jeg å lage pølsegryte med pasta som nok er en litt voksen variant av spaghetti a la capri. Jeg kuttet opp 5 magre kjøttpølser uten skinn og kokte opp 2 dl vann sammen med en hønsebuljongterning slik at den smuldret opp. Jeg hadde deretter oppi pølsene og en boks med hakkede tomater. Jeg kuttet også opp 3/4 av en paprika og 1/2 løk for å få littt grønnsaker i tillegg til pølsene. Jeg vurderte å lage denne, pølsegryte med grønnsaker, men jeg synes det var så mye rart i den… Jeg krydret med litt timian, oregano, chili og salt i tillegg til at jeg hadde oppi 1 ss chilisaus. Jeg lot gryten koke like lenge som spaghettien brukte på å koke opp og kokte, dvs. i til sammen 10 minutter, så raskt gjort. Rett før servering hadde jeg oppi en neve med frisk (dvs. fryst) oregano).

Vi brukte denne gangen fullkornspaghetti istednfor fullkornspasta som vi vanligvis bruker, men jeg synes det var trauste greier. Det var slik jeg forestiller meg at det må være å spise gelé av vann uten smakstilsetning. Det smakte ingenting. Gryten i seg var god nok. Spaghettien var ikke noe å ta vare på, men jeg frøs ned gryten uten spaghetti. Da kan jeg ta opp gryte og kun koke pasta – ikke mer spaghetti… Jeg laget til merkelapper i punktskrift slik at jeg selv kan finne frem i fryseren. Jeg synes det er greit å kunne. Det er mange som bruker en talende merkepenn, f.eks. PennyTalks med tale, men jeg synes jo det er utrolig fint å ikke gjøre meg selv avhengig av enda et hjelpemiddel når jeg strengt tatt ikke må. Jeg er likevel i tenkeboksen på om jeg skal søke om denne fordi jeg ser at det kan være et godt supplement i tillegg til og ikke som erstatning for.