Kategori: Frokost/lunsj/annet

Publisert

Vaffelsteking – hittil favorittvaffel nr. 1

Assistenten min laget noen utrolig gode vafler til oss her om dagen – og det skal ikke mye til for at vafler skal bli gode. Disse vaflene ble eksepsjonelt gode og kommer så absolutt til å bli en gjentakelse her i heimen; sjømannskirkens vafler fra København. De er jo kjent for å lage mange vafler og hver by/land har sin unike oppskrift som man reklamerer for og har sitt «avtrykk» på..

Om du ser på ingredienslisten over det tørre, ser du at den er nokså ordinær fra samtlige andre oppskrifter jeg har sett tidligere. I tillegg til hvetemelet, finner du smakstilsetninger som vaniljesukker og kardemomme og det er jo med på å sette en god smak på vaflene. Etter min personlige preferanser, om jeg kan tillate meg å si noe om den her, skulle jeg gjerne ha sett en sterkere kardemommesmak i disse vaflene og jeg er ikke redd for å være begrenset raus med vaniljesukkeret. Jeg lager jo 300-400 g om gangen av mitt eget hjemmelaget vaniljesukker. Ikke bare smaker det godt, men det brer jo om seg med en herlig duft ingen klarer å motstå å si «mmm…» når de kjenner lukten av. Det står også at man skal ha oppi 1 teskje bakepulver og en halv teskje natron. Jeg spør meg jo selv hvorfor ikke bruke natron over hele linjen når man først bruker syrnede produkter i maten? På DinSide.no står det en nå 7 år gammel artikkel, like relevant da som nå: «Dette er forskjellen på hevemidlene».

Jeg foreslår jo at det skal brukes natron, og det står følgende på nettsiden om natron: «Natron består av stoffet natriumbikarbonat. Når dette stoffet løser seg i vann, reagerer bikarbonatet med en syre og det blir dannet karbonsyre, som igjen blir til vann og CO2-gass, eller karbondioksid. Ettersom bikarbonat reagerer med syre, vil natron fungere best i oppskrifter sammen med surmelk eller andre syrnede melkeprodukter, som inneholder melkesyre. Andre eksempler på sure ingredienser er sitronsaft, eddik og sirup. Eksempler på kaker med både natron og syre er lapper, sveler og tykke lefser.»

I oppskriften anbefales det istedenfor å bruke mer bakepulver og jeg mener jo at man heller bør gå for kun natron, fordi den også nøytraliserer den litt sure smaken som surmelk, rømme eller yoghurt kan gi i vaffelrører. Det jeg ser for meg er argumentet for å ha bakepulver i oppskriften, er at heveprosessen ev. starter før varmebehandlingen av maten har begynt. I artikkelen jeg har henvist til kan vi lese følgende: »Hevemiddelet i bakepulver er også natron, men samtidig inneholder bakepulver to syrer, natriumdifosfat og monokalsiumfosfat. Også her dannes det karbondioksid, men dette skjer i to trinn: Noe karbondioksid frigis allerede ved romtemperatur mens resten frigis ved oppvarming, for eksempel i stekeovnen, i motsetning til natron, som reagerer med syren man tilsetter deigen eller røra med det samme.
Bakepulverets «doble» heveeffekt gjør at bakepulver som regel gir luftigere resultat enn natron.» Altså kan det være at jeg hadde fått luftigere vvafler om jeg hadde valgt å ha både natron og bakepulver i oppskriften.

I listen over de flytende ingrediensene, ser du at de inneholder surmelk, vanlig melk – og vann faktisk. I tillegg til egg, som bidrar flott til heveprosessen, og sukker. Høy, sukker i flytende? Jo, sukker regnes som en flytende ingrediens. Mulig det har å gjøre med at den endrer nokså raskt konsistens ved oppvarming eller i kontakt ved fuktige ingredienser. Vann i vaffelrøren er jo en genistrek. Når du har oppi kaldt vann i vaffelrøren, gjør det at vaflne dine får en veldig sprø og god ytterst skårpe nærmest kanten, slik noen speilegg kan få. Det er jo nydelig! Og smøret skal has, som alltid i vaffelrøren, i smeltet konsistens, mot slutten. Og jeg tenker at i denne oppskriften kunne smørmengden gjerne vært halvvert uten at det gikk utover smaksopplevelsen. Det er både sukker og surmelk som også drar i samme retning som smøret til å få samme opplevelse av smak og konsistens på vaffelen. Det må testes ut en gang, tror jeg, at jeg kun forsøker 50-60 g i en vanlig størrelse vaffelrøre.

Til sist må jeg legge til at jeg gjorde denne oppskriften til grovere hverdagsvafler, slik jeg alltid gjør, med å ha ca. 4 dl av melet som vanlig hvetemel og 3 dl som grovt sammalt hvetemel. Hadde jeg skulle hatt havregryn i røren, hadde jeg byttet ut 1 dl med vanlig hvetemel med 2 ½ dl havregryn (det tilsvarer 100 g). Jeg ønsket denne gangen å forsøke uten havregryn, siden jeg nesten alltid bruker havregryn i vaflene, og jeg merket at det med all tydelighet var «noe» som manglet. Jeg har jo funnet ut at ved å bløtlegge havregryn (glutenfrie) i dobbelt så mye væske som havregryn i 5-10 minutter før jeg har det oppi røren, gjør at noen får mindre gassdannelse av vaflene. Dette har vært en prøve- og feileprosess kombinert med at jeg har lest meg frem til at glutenfrie havregryn skal være bedre og om ikke det er tilstrekkelig, kan de også bløtlegges slik at det blir en seig masse før bruk. Et alternativ kan kanskje også være å bruke hvetemel?

Publisert

Laget nytt hvitløkssmør

I ettermiddag ville jeg fylle på med litt hjemmelaget hvitløkssmør – vi pleier jo ofte å ha noen klumper liggende av det i fryseren, klar til bruk når vi trenger det. Frem til nå har vi kun brukt det inntil bakt potet enten inntil fiskepakker eller som tilbehør til kjøtt, men jeg tenker at det ikke er noe i veien for å ha noe hvitløkssmør, smeltet eller usmeltet, inntil fisk om vi ikke har bakt potet inntil også?

Jeg lager opp 500 g smør når jeg først setter i gang, så har vi for noen måneder, og legger det i fryseren. Jeg har nå søkt litt på nettet fordi jeg har vært litt nysgjerrig på holdbarhet vedr. smør. Smør kan jo lett harskne om det står for lenge i kjøleskap. Jeg har sett på flere nettsteder og oppsummert kan jeg nå konkludere med at smøret kan holde seg godt innpakket i intil to uker i kjøleskapet, men det er viktig å både bruke lukt- og smakssans når en skal vurdere tilstanden på maten. I fryseren står det at det kan holde seg fint i minst tre måneder, men mest sannsynlig lengre. En merker jo når smørsmaken ikke lengre er god… Smøret i kjøleskapet harskner lettere pga. hvitløken, står det på flere kilder og det vil jeg også tro gjelder nedfrysing.

Jeg må for tiden gjøre ting litt annerledes, fordi jeg har mindre fysiske krefter å ta av, men jeg har svært lyst til å fortsatt gjøre ting på kjøkkenet. Samboeren min sier at han ser jeg våkner til og det er synlig på hele meg at jeg trives svært godt på kjøkkenet. Derfor i dag, valgte jeg å bruke ostehøvel på smøret, for å få mindre biter å jobbe med når jeg skulle kna smøret sammen til sist. Jeg renset også kun to kinesiske hvitløksfedd fordi den gir en sterkere smak, men ikke så skarp smak som den vanlige (eller kjent som den spanske hvitløken, som du ev. skal ha 6-8 hvitløksfedd av). De kinesiske hvitløkene kjennetegnes av at de er helt runde kuler mens de spanske er klumper som du tar ut hvitløksbåter av. Jeg delte opp de to kinesiske hvitløksfeddene i litt mindre båter og knuste med den motadgående «dreieskiven» – jeg bruker ikke en hvitløkspresse. Jeg kjøpte den i sin tid på Enklere Liv og liker den svært godt. Fordelen er at det ikke spruter saft fra hvitløken nesten ukontrollert på vegger og benkeplater som jeg som blind ikke får med meg. Jeg hadde deretter oppi 3 ts med sitron, kvernet oppi litt salt og jeg forsøkte også med litt hvit pepper for anledningen. Min samboer forsøkte seg som prøvekanin på smøret – jeg liker ikke selv å smake på egen mat jeg lager – og han foreslo å ha oppi litt mer sitron – en halv teskje.

Jeg formet smøret til en rull og pakket den tett inn i plast. Jeg så nå at smøret var blitt litt mye smeltet, men jeg forsøkte å arbeide raskt. Jeg la det en halv time i fryseren og flyttet det deretter opp i kjøleskapet. Deretter skar jeg det neste dag opp i biter. Litt ulik størrelse på bitene, for noen ganger trenger vi større biter om vi har besøk, og oftest er det kun oss to. Jeg pakket bitene inn i muffinsformer og deretter sølvpapir. Dernest i en boks som er merket med «hvitløkssmør» i punktskrift.

Jeg ser at det er et tips om å også lage smøret i food processor. Jeg tenker at det genererer vel unødvendig mye oppvask for litt lite arbeid? Da må jeg i så fall hatt en mini-food processor, for den jeg har kan håndtere deiger på 3-4 kg. Jeg har en hurtighakker, men jeg tror ikke den er egnet til dette formålet. Jeg har også en kjøkkenmaskin, men igjen genererer den også mye oppvask. Jeg tenker jo at selv om vi mennesker lever i et behagelig samfunn, har vi godt av å bruke noe håndkraft fremdeles – også selv om man er svært sliten og må ta hensyn og energiøkonomisere de kreftene en har til disposisjon. Jeg velger selv å benytte en ostehøvel og 10-15 minutter mer tid fremfor en hel food processor…

Publisert

Ovnsstekt eggerøre til middag/kveldsmat med After Eight-melk

I dag ville jeg forsøke å steke eggerøre som jeg stekte i stekeovn. Det mest vanlige er jo å steke den i stekepannen. Jeg har visst om muligheten en tid og har lenge hatt lyst til å prøve den ut – og i dag ble tanke omgjort til handling.

Samboeren min annonserte at han var sulten og derfor benyttet jeg anledningen til å få brukt opp en del egg og jeg brukte 8 egg og hadde oppi til sammen 2 dl melk. Jeg kvernet over litt hvit pepper og salt, rørte det hele sammen og helte blandingen over i en smurt medium stor ildfast form. Jeg brukte flytende Vita Hjertegod til å smøre formen, noe som fungerer flott til bl.a. slike ting.

Jeg satte den inn midt i ovnen som var stilt inn på 150 gr. varmluft og lot den stå der i 15 minutter. Da jeg tok den ut første gangen for å røre litt med en slikkepott (jeg rørte frem og tilbake på kryss og tvers), var det meste nokså rennende, utenom litt i kantene. Jeg satte den tilbake og jeg lot den stå i 6 minutter til. Neste gang var den litt stivere. Dette gjentok seg totalt 5 ganger, og etter 3 ganger valgte jeg å senke temperaturen med 10 gr., for jeg synes den så litt for stivnet ut ytterst i kantene.

Til sist sa vi oss litt nølende fornøyde og konkluderte med at dette var tross alt første gang, og til å være dét, måtte vi si oss tålig fornøyd med i hvert fall det visuelle resultatet. Den så litt mishandlet ut etter at jeg hadde rørt litt i den, så visuelt sett tror jeg ikke at min eggerøre tok seg godt ut på f.eks. et koldtbord i et fint selskap. Jeg var litt spent på om det ville gå fint å få den ut av formen, men det gikk helt problemfritt. Jeg brukte en bred stekespade og fikk løftet den over på et fat. Eggerøren smakte som vanlig eggerøre. Konsistensen ble litt hardere ut mot kantene, men det er mulig at jeg stekte den 6 minutter mer enn den hadde behov for.

I tilegg laget jeg varm melk med After Eight – og en enklere varm drikk finnes vel knapt? Det er å varme opp melk (jeg varmet opp 6 dl) og deretter er den klar til servering, men jeg valgte å ha i 2 ts med vaniljeekstrakt slik at dersom After Eight-melken ikke falt i smak, hadde vi i så fall en enkel utgave av varm vaniljemelk i bakhånd. Når jeg hadde hatt oppi den varme melken, var det bare å røre inn tre biter med After Eight pr. porsjon. Og, ja, det smakte utrolig godt.

Publisert

Omelettmuffins med kylling, paprika og kalkunbacon

I dag var det første gang jeg og samboeren min hadde to matprosjekter gående på kjøkkenet på samme tid – middag og omelettmuffins. Men vi begge hadde en opplevelse av at det gikk svært fint og ingen av oss stresset eller ble oppkavet av at det var travelt og mye å holde på med, holde oversikten over og passe på. Det eneste som vel holdt på å gå galt, var at vi nesten glemte å ta ut to brusbokser av fryseren, men vi reddet dem vel akkurat i siste halve timen før de begynte å fryse til is. Jeg tror at nettopp det at ingen av oss stresser under matlagingen, er det som gjør at den blir lystbetont – også når det er mye som skal gjøres eller den skal bli ferdig til et gitt tidspunkt. Nå etter å ha laget mat sammen i over ett år, ser vi også at vi begynner å bli godt rutinerte. Vi har funnet hverandres rytme og vet hva den andre gjør mer eller mindre og vet hva vi kan forvente av den andre. Jeg vet også nå omtrent hva samboeren min kan og ikke kan, slik at jeg vet hva han trenger hjelp til, men her i vår måtte jeg faktisk ta meg selv i å tenke at «han kan faktisk klare å gjøre akkurat det samme som meg». Han er ikke mindre fingernem enn meg, langt ifra og nesten tvert imot, men det er bare litt mindre erfaring på kjøkkenet det står på. Det er så altfor lett å tenke at «…men det må jeg gjøre for det klarer ikke han», men jeg har begynt mer og mer å bevisst snu på tankene og tenke at «det jeg klarer, klarer også han». Hehe, selv om det kan bli litt mer søl i blant når han får prøve seg, men hva har man ikke såpe, vann, klut og papir til? Og det er gjennom å få prøve seg at man kan bli bedre – jeg er sikker på at jeg har sølt like mye en gang jeg også da jeg startet på kjøkkenet for 15 år siden. Vi tar lærdom av hverandres erfaringer og tanker på kjøkkenet. Jeg viser ham en del teknikker, men det går også motsatt vei, som f.eks. det å pakke inn mat på en mest mulig plassbesparende måte i kjøleskapet som jeg ikke har tenkt på før ved å legge rester av kjøtt i brødpose fremfor i beholdere. Da sparer en både oppvask og plass i kjøleskapet.

Jeg har fått beskjed av ernæringsfysiologen min at jeg burde få opp inntaket av protiner i kostholdet mitt. Jeg tenkte da at jeg kunne forsøke å lage omelettmuffins som et lite og enkelt måltid som vi kan forsyne oss av f.eks. til kvelds eller som et mellommåltid. Jeg hadde liggende igjen en marinert kyllingfilet etter middagen i går som var den samme middagen vi hadde denne dagen i juni, currymarinert kyllingfilet med ris og bearnaisesaus med en enkel eple- og druesalat, og som jeg ønsket å bruke opp restene av.

Da var det bare å begynne forberedelsene og her var det utrolig godt å ha en dyktig og effektiv kjøkkenassistent. På samme tid som vi kuttet opp ingrediensene til omelettmuffinsene, kuttet vi også opp grønnsakene som skulle være i middagen, men det tar jeg i et eget innlegg for å forsøke å holde litt orden i fremstillingen av kaoset her. Det fine med omelettmuffins, er at du kan ha oppi nesten hva som helst av hva du har i kjøleskapet. En kunne nesten ha kaldt det for «restemuffins». Jeg kuttet opp kyllingfilet og raspet opp 150 g ost, men det viste seg at trolig hadde 50-70 g ost holdt i massevis – jeg fulgte oppskriften. Kjøkkenassistenten min var i det effektive hjørnet og kuttet opp paprika i småbiter med Nizer Dizer samt vårløk. I tillegg klippet han opp kalkunbacon i svært små biter. Dette stekte vi ganske raskt i en stekepanne.

Jeg vispet sammen 10 stk. egg og 1 dl melk og hadde i litt salt og hvit pepper samt at jeg kvernet i litt godt med chili explotion – sistnevnte skal man ikke ha mye av i maten før det avgir smak. Ifølge oppskriften skal en blande alt av grønnsaker og kjøtt oppi eggeblandingen og deretter ha det oppi muffinsformene og sørge for at det blir noenlunde jevnt fordelt med grønnsaker, kjøtt og egg i hver muffinsform. Med andre ord en totalt umulig oppgave når man ikke ser. Jeg jorde det derfor litt annerledes. Jeg brukte et kaffemål og hadde ett kaffemål i bunnen av hver muffinsform som jeg hadde lagt utover i et muffinsbrett, fylte den med ca. 1 full spiseskje med fyll, toppet den med et lite lag med revet ost og fylte formen med egg til det var ca. 1/2 cm igjen opp til kanten. Deretter stekte jeg muffinsene i stekeovnen på 185 gr. i 20 minutter. Det er nesten umulig som blind å vite om disse er ferdig stekt, så der måtte jeg bare ta sjansen. Lot de avkjøle seg i 10 minutters tid før jeg forsøkte forsiktig å lirke de ut av muffinsbrettet. Dette var litt lettere sagt enn gjort, for enkelte av muffinsformene satt litt fast i brettet. Andre var bare å løfte rett ut av formen uten problem. Mulig det kunne ha vært løst ved å smøre brettet litt inn med olje? Det ble 12 muffinser til sammen, men vi kunne nok ha fått 15 eller 16 stk., men vi hev resten av eggeblandingen som var igjen. Resten av fyllet lurte vi litt på om kunne brukes til ostesmørbrød, noe det fint kunne ha blitt brukt til, men det var litt i meste laget til det, og dermed brukte jeg det som en del av fyllet til dagens middag. Det viste det seg å fungere utmerket til!

Publisert

Tomatsuppe til min venninne til lunsj

I dag hadde jeg besøk av en venninne til enkel lunsj og hyggelig prat. Jeg ser ikke denne venninnen så ofte og da er det ekstra koselig når vi sees. Jeg inviterte på hjemmelaget tomatsuppe med litt pasta og hardkokt egg samt et rundstykke inntil. Mange tenker at det tar lang tid å lage tomatsuppen fra bunnen av, men det gjør jo egentlig ikke det – og det smaker jo så mye bedre sammenlignet med den man får i pulver fra Toro på pose! Jeg begynte med å rense en løk og kutte den i småbiter for deretter å surre denne blank i en gryte. Jeg laget dobbelt mengde og hadde i 1 liter vann, to bokser med hermetiserte tomater (jeg jukset litt) samt 2 dl lettmelk og en liten cup med kyllingfond. Jeg lot dette få et godt oppkok og den sto og småkokte i ca. 5-6 minutter, rørte litt rundt i blant og krydret med salt og pepper samt at jeg hadde oppi litt hvitløkspasta istedenfor fersk hvitløk. I mens kokte jeg 3 dl pasta som jeg hadde i suppen når den var ferdig kokt. Suppen gjorde jeg klar ca. en time før min venninne kom. Da var det bare å koke egg og steke rundstykker til hun skulle komme – og vips var lunsjen klar til severing. Kan det bli enklere å servere en rykende fersk suppe som er laget fra bunnen av, med unntak av de hermetiserte tomatene? Jeg har egentlig ikke merket forskjell noen gang på om jeg bruker ferske eller hermetiserte tomater når det kommer til smaken.

Publisert

Smoothie til frokost.

I dag hadde vi lyst på smoothie til frokost. Det er vel ikke det, som inneholder mest kalorier, men det er rett og slett godt 🙂

Siden jeg ikke har laget smoothie før, bestemte vi oss for at det var min tur til å prøve meg. Vi ble enige om at vi ville ha en smoothie, som bestod av jordbær, bringebær, blåbær og banan. Etter at jeg hadde vært i fryseren for å hente ingrediensene, startet jeg med å tømme tre desiliter vann i blenderen. Det er viktig å starte med veske, og denne gangen valgte vi å bruke vann. Så hadde jeg oppi et par never jordbær og startet blenderen. Husets nye blender er en drøm å jobbe med. Den har masser av krefter, så noen fryste jordbær var ikke noe problem for den. Den har et eget program for smoothie. Men vi foretrekker å styre den manuelt, slik at vi har bedre mulighet til å følle med på hva som skjer. F.eks. måtte jeg stoppe og røre litt rundt, slik at knivene skulle få tak i bærene.

Så var det klart for noen never blåbær og bringebær. Blåbærene er små, så vi hadde dem oppi samtidig med bringebærene. Så var det å la blenderen gå i noen sekunder, før jeg tømte oppi ca. en og en halv neve med banan. Dette gjør smoothien ganske tykk. Så jeg måtte fylle på med to desiliter med vann. Det er noe som heter «jo flere kokker desto mere søl». Husfrua skulle kjenne på produktet med ei skje, som ble brukt til å røre rundt. Jeg trodde at hun hadde tatt den ut. Så jeg satte på lokket og startet blenderen. Noe som førte til noen dunk og smell vi ikke ble så glade for å høre. Da vi åpnet lokket, fant vi skjea, som hadde fått litt juling nede i kanna. Sånn går det når den ene ikke er helt sikker på hva den andre gjør 🙂

Etter litt lirking og luring med blenderen, fikk vi den i gang igjen. Vi måtte til slutt bryte strømmen og «tømme minnet på den» for å få den til å gå videre, for den virket til å ha fått et oppheng og ikke ville gå lenger. Da var det bare å la ingrediensene bli godt sammenblandet.

Det ble en frisk og herlig smoothi til å helle i store glass og nyte!

Publisert

Frokost og lunsj under flyttesjauen

Til frokost i dag stekte jeg bagetter og kokte bløtkokte egg. Jeg skar opp litt agurkskiver og la på et lite fat. Annet av pålegg jeg satte frem som mine gjester kunne velge blant var et par typer kjøttpålegg, leverpostei, røkelaks, et par typer syltetøy, ost m.m. Jeg gjorde det enkelt og sa at om de ønsket seg noe annet eller noe mer, kunne de selv ta en titt i kjøleskapet og se om de fant det de var på jakt etter. Jeg synes det er behagelig når gjestene mine føler seg hjemme og kan forsyne seg selv og tør å be om påfyll eller se etter ting i kjøleskapet selv. Jeg ønsker heller ikke å nøde mine gjester om å forsyne seg flere ganger. For det første ser jeg ikke alltid når de er ferdig med å spise sin første omgang og for det andre tenker jeg at de er fullt i stand til å ivareta sitt eget næringsbehov på egenhånd. Jeg kan spørre om de ønsker mer, men jeg sier aldri som min far ofte pleier å si til besøkende: «Nå må dere spise da…» Vi hadde noen trivelige tre kvarter rundt frokostbordet og jeg tror alle koste seg. Jeg ble også takknemlig når broren til samboeren min på eget initiativ begynte å skjære opp flere bagetter. Han spurte riktignok om det var greit at han gjorde det og jeg svarte at det var det selvsagt – de kom uansett ikke til å bli brukt til annet.

Etter å ha jobbet i noen timer, hadde jeg stelt til litt kaffepause og noe å bite i inntil kaffekoppen. Jeg hadde liggende noen sveler i fryseren fra da mine foreldre var her og pusset opp kjøkkenet 3.-6. februar. Jeg tinte de ca. ett minutt i mikrobølgeovnen på full effekt. Jeg satte frem jordbærsyltetøy, bringebærsyltetøy og blåbærsyltetøy. Siden jeg også da satt og jobbet med druer til en melonsalat til middagen vi skulle ha senere på dagen, la jeg noen druer på et lite fat. Jeg fant også et par klementiner i kjøleskapet som jeg skrelte og prøvesmakte fordi de hadde ligget i noen uker. De smakte helt utmerket og jeg la også de på et lite fat og serverte inntil. Alle svelene ble spist opp og noen smakte også litt på frukten selv om den ikke ble spist opp.

Jeg synes det er utrolig trivelig å stelle til på kjøkkenet. Jeg liker husmorsrollen med å sysle ve kjøkkenbenken, men det merkes godt at man er fire i huset og ikke bare to. Oppvaskmaskinen fylles betraktelig raskere opp.

Publisert

Eggesalat til nyttårsfrokostene

Nå er det jo tid for lange frokoster med godt pålegg. Jeg ønsket derfor å lage eggesalat, men siden jeg ikke hadde vårløk, brukte jeg én gul løk. Jeg byttet ut tabascosausen med 1/3 av den sterke chilisausen jeg fikk tak i på en innvandrerbutikk for to ukers tid siden. Det er første gang jeg forsøker å lage eggesalat og den ble faktisk veldig god. Den chilisausen gjorde veldig mye.

Jeg kokte først egg. Siden det var igjen 7 egg i pakken, kokte jeg like gjerne alle sammen i en stor kjele i ca. 10 minutter. Jeg laget et lite hull i den butte enden av egget med en liten kakenål – kakenåler kan brukes til så mangt – og la eggene i kjelen med kaldt vann og kokte opp vannet. Jeg tok tiden fra vannet begynte å småkoke. Mens de kokte, renset og hakket jeg opp løken i smått. For å være sikker på at det ble smått, gjorde jeg det med Nizer Dizeren. Jeg skylte eggene i kaldt vann og skrellet de. Jeg brukte eggedeleren og delte egget først i skiver på tvers og deretter delte jeg det samme egget på langs i samme eggedeler. Da ble det kuttet opp i småbiter. Jeg gjorde dette med alle eggene bortsett fra ett egg. Det var vanskelig å skrelle. Skallet hang fast i egget. Det egget spiste kjæresten min.

Deretter begynte jeg på dressingen i eggesalaten. Jeg målte opp 3 ss rømme fra en liten slump i en boks jeg hadde stående (som fremdeles var brukendes) og 3 ss majones. Jeg hadde ikke sennep og valgte derfor å bruke litt ekstra med rømme og majones istedenfor (i oppskriften står det 2 ss). Jeg blandet inn 1/3 med chilisaus og smakte på den, men det ble litt i sterkeste laget. Da mildnet jeg den litt med 1 ss rømme og 1 ss majones. Det ble perfekt. Jeg krydret litt med hvit pepper og salt. Hadde det hele, eggene, løken og dressingen, over i en større bolle og blandet det sammen. Jeg hadde det hele over i en lufttett beholder og satte den i kjøleskapet.

Publisert

Jeg forsøkte å lage ripssyltetøy for første gang

For noen dager siden så jeg faktisk i nettbutikken til Meny at de hadde ripsbær til salgs og jeg vurderte å kjøpe det, men valgte å drøye det da jeg så at de solgte ripsgelé med vanilje fra Røyland på 125 g som jeg kjøpte en av, men det var et lite «fingerbøll» og dyrt var det også siden det kostet hele 66 kr. Jeg ser nå når jeg skulle sjekke prisen at Meny selger et annet ripsgelémerke på 330 g for 40 kr. Det er jo en mye mer akseptabel pris for en mer passende mengde i det minste. Men hvordan de nå klarer å oppdrive ripsbær i slutten av oktober, vet ikke jeg, men mulig det er pga. drivhus? Jeg kjøpte i hvert fall til sammen 5 pakker med røde ripsbær og renset de. Da satt jeg igjen med til sammen 600 g. De lå i esken med ca. 5-6 stilker i hver eske på til 125 g pr. eske.

Jeg tok utgangspunkt i denne oppskriften på ripssyltetøy fra svigermor og kokte opp 600 g rips og 6 dl vann. Jeg lot det koke litt, og her gjorde jeg kanskje feilen, at jeg ikke lot det koke lenge nok. Jeg hadde i 1200 g sukker og rørte det inn. Da var det ifølge oppskriften viktig at syltetøyet ikke kokte mer. Assistenten min hjalp meg med å ha syltetøyet over på sterile glass. Hun sa at det var veldig tyntflytende. Jeg er veldig usikker på om dette syltetøyet ble noen suksess. Jeg tror kanskje at mange av bærene er hele og at det er derfor jeg sier at jeg kanskje burde ha kokt bærene lenger slik at flere hadde blitt ødelagt og blandet seg med vannet. Det er mulig at jeg kan ev. knuse bærene ytterligere før jeg har det på brødskivene eller vaflene dersom det viser seg at det er helt mislykket. Jeg får se.

Publisert

Vafler med hjemmelaget rabarbrasyltetøy

I går laget jeg en liten porsjon med dette rabarbra- og jordbærsyltetøyet. Jeg hadde igjen 400 g rabarbra jeg hadde frosset ned fra sist jeg laget dette syltetøyet i juli tidligere i år og jeg hadde tatt det opp og tint det sammen med 300 g frosne jordbær. Jeg delte opp jordbærene i litt mindre biter og hadde dette i en kjele sammen med en liten skvett vann. Jeg lot det hele koke opp under litt omrøring i ca. 5 minutter. Deretter tilsatte jeg ca. 350 g sukker + 3/4 av en pose med Jam Frysepulver. Jeg lot det småkoke i ytterligere 7-8 minutter til før jeg anså syltetøyet for å være ferdig. Mens jeg kokte syltetøyet, hadde assistenten min vasket fire syltetøyglass og vi hadde satt de inn i kald stekeovn og stilt den inn på 100 gr. for å sterilissere glassene. Assistenten min hjalp meg med å ha over syltetøyet i de steriliserte glassene. Hun fylte dem ikke helt fulle, skrudde på lokket godt og satte dem på hodet på et kjøkkenhåndklede. Der lot jeg de avkjøle seg.

Kjæresten min er svært glad i dette syltetøyet og spesielt synes han det smaker godt på vafler. Dette syltetøyet ble litt syrligere enn da jeg sist laget syltetøyet. Det kom nok av at jeg hadde i litt mindre jordbær med vilje for å få frem en litt mer smak av rabarbra. Imidlertid kokte jeg kanskje syltetøyet litt lenge, for det ble litt i stiveste laget. I dag når kjæresten min kom med toget fra Østlandet, kunne jeg by på hjemmestekte vafler med rabarbrasyltetøy på. For 5-6 dager siden laget jeg disse hverdagsvaflene med kesam og stekte opp ca. 10 vaffelplater og frøs ned resten av vaffelrøren. I går kveld tok jeg opp røren fra frysen og lot røren tine et par timer på kjøkkenbenken og videre over natten i kjøleskapet. Deretter kunne jeg seke nystekte vafler igjen nå. Det smakte upåklagelig.

Jeg blandet sammen egg og kesam og hadde deretter i sukkeret. Men istedenfor sukker, valgte jeg å bruke tagatesse som har noenlunde samme kjemiske sammensetning som fruktsukker om jeg har forstått det rett. Tagatesse har egenskapene som sukker, men dobbelt søtningsgrad av vanlig sukker slik at halv mengde skal brukes. Og så er jo det store spørsmålet, hvilket søtningsstoff som brukes, og i tagatesse brukes isomalt og sukralose. Jeg hadde etter at jeg hadde hatt i tagatessen, i bakepulver og kardemomme, før jeg hadde i melken. Jeg hadde imidlertid ikke så mye melk, så ca. halvparten ble erstattet med vann. Det ga imidlertid bare bedre vafler med litt sprøe kanter. Jeg smeltet smøret og hadde i røren. Til slutt rørte jeg inn det tørre. Jeg hadde i ca. 120 g havregryn, ca. 150 g grov sammalt hvete og 250 g vanlig hvetemel.