Smoothie i februar

I dag, andre dagen i februar og selv om det er en stund til vi kan si at det er sol og sommer enda, laget jeg en smoothie til meg og samboeren min som bestod av banan, bringebær, druer og spinat og som væske spedde jeg på med litt vann. Jeg synes at smoothien ble god. Passelig tykkelse, litt krydret trolig pga. spinaten og en fin balanse mellom de ulike ingrediensene.

Jeg har ikke så kraftig blender og den rommer kun volum nok til to store glass. Jeg startet med bananeneog druene samt ca. 1 dl vann. Deretter hadde jeg i litt bringebær og ca. 2 dl vann. Deretter hadde jeg i en god klump med spinat og kjørte det hele en god stund i blenderen før jeg anså smoothien som ferdig. Det høres kanskje kjedelig ut å bruke vann som væske i en smoothie, men jeg synes det egner seg utmerket fordi vannet ikke påvirker smaken til de andre ingrediensene i smoothien.

Meksikansk gryte i tacotubs til middag

I kveld hadde vi meksikansk gryte som vi la i tacotubs, la to osteskiver på toppen på hver av tacotubsene og gratinerte i ovnen i ca. 10 minutter. Enkelt servert, enkelt å spise og godt var det i tillegg. Det blir middag til i morgen og i tillegg blir det rester som jeg tenker å fryse ned enten med eller uten kokt ris som vi kan ta opp ved en anledning senere og bruke i tacotubs. Jeg og samboeren min fikk oss jo en god latter når vi fant ut at jeg hadde satt inn brettet med en uåpnet ostepakke plassert på brettet. Den hadde rukket å bli lunket. Det er viktig å kunne smile av sine egne blindetabber! 🙂

Siden samboeren min gjerne hjelper til på kjøkkenet, satte jeg ham i gang med å kutte opp paprika og løk. Paprikaen i litt grove biter og løken i småbiter. I tillegg kuttet han opp tre små gulrøtter i småbiter og én grønn stor chili. Chilien kuttet jeg for hånd opp i småbiter, for jeg synes at de minste firkantene til Nizer Dizeren er litt for stor. Samboeren min hadde renset chilien uten engangshanske på seg og etter at han hadde vasket seg, ba jeg ham slikke på en finger for at han med selvsyn skulle få se hvor lite det hjelper å vaske seg når man har jobbet med chili – og jeg hadde rett. Chilien hadde satt mye smak igjen på huden. Jeg har en liten teori om at kanskje eddik eller sitron kan hjelpe om man har chili på hendene?

Imens stekte jeg 400 g kyllingkjøttdeig. Jeg hadde dent stekte kjøttdeigen over i en gryte og hadde over to bokser med hermetiserte hakkede tomater. Når samboeren min ble ferdig med å kutte opp grønnsakene, hadde jeg de oppi gryten. Jeg krydret deretter med pepper, cayennepepper, basilikum, sitronpepper og litt koriander. Jeg lot gryten koke i ca. en halv time før jeg hadde oppi 3 dl matfløe. Deretter lot jeg gryten koke inn til passelig konsistens, noe som tok ca. en times tid. Jeg kokte til sammen 4 dl ris og blandet dette sammen med det meste av gryten. Jeg la kjøttfyllet over i tacotubs og la som tidligere nevnt over to osteskiver som lappet hverandre. Og disse gratinerte jeg i ovnen på 210 gr. i ca. 10 minutter. Vær så god – middagen var servert. Og i morgen blir det restemiddag ganske enkelt.

Kylling med sprø grønnsaker servert med risnudler og chilisaus til middag i kveld

I kveld som lørdagsmiddag ble det kylling med sprø grønnsaker, risnudler og chilisaus til middag. Helt nederst i oppskriften under «Tips» står det at fisken kan byttes ut med kylling, noe jeg gjorde, og det smakte fortreffelig. Jeg stekte kyllingen denne gangen i en ildfast form med folie over og kyllingen ble svært saftig – like saftig som ved stekepose. Det ble litt lite saus, så til en annen gang, vil jeg nok doble mengden saus. Når vi skal ha rester i morgen, må jeg lage litt ekstra saus, men da har jeg ikke mer lime, men får ta til takke med litt sitronsaft som jeg er sikker på at gjør nytten sin det også. Jeg hadde dessuten klart å krydre kyllingen litt for mye med svart pepper, men det var fullt ut spiselig. Grønnsakene bare stekte/woket jeg på høy varme i noen få minutter slik at de bevarte sprøheten sin. I tillegg til grønnsakene som står i oppskriften (løk, gulrøtter og paprika), brukte jeg også en boks vannkastanjer, noe som ble svært godt.

Jeg startet med kyllingen. Gned den inn med salt og pepper. Jeg hadde den i en ildfast form og la over aluminiumsfolie. Jeg satte inn iGrill-steketermometeret og stekte kjøttet på den måten på 170 gr. Jeg stekte kylling på noenlunde samme måte, men da i stekepose, på nyttårsaften, men da tok det mye lengre tid enn i dag å få kjøttet stekt.

Mens kjøttet stekte seg, begynte jeg å tilberede grønnsakene. Jeg skrellet gulrøttene og laget staver ved å sette de på høykant og presse de gjennom de små rutene i Nizer Dizeren. Jeg brukte tre gulrøtter istedenfor to. Jeg renset en paprika og skar den i staver. Jeg renset en løk og kjørte den raskt gjennom Nizer Dizeren på de små rutene og den ble hakket i småbiter. I tillegg hadde jeg en boks med vannkastanjer oppi sammen med grønnsakene. Da var alt av grønnsaker gjort klart.

Jeg begynte på sausen. Delte en lime i to og presset ut saften. Hadde i litt akasiehonning. Jeg hadde tenkt å bruke ingefær på tube, men den fikk jeg ikke tak i, for den hadde nok havnet bak fryseren min litt før jul da jeg lette etter noe. Jeg skulle ha i chilisaus og ville bruke den som jeg fikk tak i på innvandrerbutikken i midten av desember. Erfaringsvis er det tilstrekkelig å bruke halvparten av chilisausen enn hva som er oppgitt mengde i en oppskrift når jeg bruker denne og jeg brukte derfor kun 1 ss. Det viste seg å være nok. Jeg leste av oppskriften at sausen kanskje egentlig skulle være kald, men jeg valgte å varme den.

Jeg ristet cashewnøttene i en tør stekepanne og helte de over i hurtighakkeren hvor jeg hakket de opp i småbiter i løpet av 5-6 sekunder. Deretter hadde jeg litt rapsolje i stekepannen og stekte løken i et par minutter for seg. Deretter hadde jeg i resten av grønnsakene og stekte de på høy varme i ca. 3-4 minutter. I mens kokte jeg risnudler. Jeg hadde søkt opp fremgangsmåten på nettet og funnet ut at jeg skulle koke opp vann, ha i risnudlene og la de trekke i ca. 5 minutter. Til sist ha i litt olje slik at nudlene ikke klistret seg sammen. Jeg varmet også til sist opp sausen. Jeg helte sausen over i en liten bolle siden det var snakk om så små mengder i kjelen.

Egentlig skulle middagen serveres med kyllingen på en seng av nudler og ris, men jeg valgte å servere det tradisjonelt med nudlene på et sted, grønnsakene på et annet sted på tallerkenen og kyllingen på et tredje sted. På den måten var det lettere som blind å kontrollere hva man faktisk til enhver tid hadde på gaffelen.

Kebab igjen med Hattings pitabrød med salat og hvitløksdressing

Nå er det omtrent ett år siden jeg sist laget kebab – tiden går fort! I dag stod kebab på nytt på middagsmenyen, men med noen justeringer og noen endringer i fremgangsmåten. Vi forsøkte denne gangen å bruke Hatting sine pitabrød, noe jeg ikke kommer til å gjøre flere ganger, for det ble heller en skuffelse. De smakte lite og det ble som å spise mer polarbrød enn pitabrød. Eneste forskjellen var at det var mulig å skille de fra hverandre når jeg delte de i siden, men ellers var de flate som en tykk pannekake. Svært skuffende. Men utover det smakte middagen godt. Jeg tenkte egentlig å bruke lammekjøttdeig, men det fikk jeg ikke tak i og brukte derfor kyllingkjøttdeig. Det gjorde nytten sin det også. I salaten brukte jeg noen druer istedenfor perletomater, men jeg var bevisst på å ikke bruke for mange for at salaten ikke skulle bli for bløt.

Jeg begynte med å lage hvitløksdressing. Jeg hadde i 1 dl lettrømme og 1/2 dl lettmajones i tillegg til tre fedd hvitløk, men den hvitløksdressingen ble ekstremt sterk smak av hvitløk. Jeg måtte doble mengden av lettrømme og majones for å mildne smaken av hvitløk og det hjalp. Jeg hadde i noen dråper sitronsaft og hadde i litt kvernet hvit pepper og salt. Da ble den til slutt spisendes. Jeg brukte kjæresten min til å smake på hvitløksdressingen. Jeg er ikke så flink til å smake på dressinger og sauser, men selv jeg kunne kjenne at den hadde en altfor sterk smak av hvitløk slik at den ikke var spisendes før jeg blandet den ut.

Deretter begynte vi på salaten. Salaten var en enkel salat som bestod av paprika, salat og druer. Kjæresten min laget det meste av salaten mens jeg for det meste veiledet i hvordan den skulle kuttes opp. Han brukte Nizer Dizer på paprikaen med de minste rutene og det var raskt gjort. Deretter delte han opp salaten. Han brukte en stor kniv og delte først på tvers og deretter på langs. Deretter brukte han hendene og rev de største bitene i mindre biter og fjernet de bitene som var harde klumper. Druene ble delt først i to og deretter ble hver halvdel delt i fire.

Mens han drev med dette, delte jeg opp løken som skulle blandes i kjøttet. Jeg brukte Nizer Dizeren på de minste rutene. Jeg delte den først i to, fjernet skallet og delte hver halvdel i to igjen før jeg kjørte den igjennom Nizer Dizeren. Nizer Dizer er et redskap jeg ikke kan få rost godt nok på kjøkkenet. Jeg bruker den til salater og veldig mange andre retter der jeg skal dele grønnsaker opp i halvstore eller små biter. Om jeg ikke hadde hatt den, hadde jeg brukt enormt mye lenger tid ved skjærefjølen. Eneste ulempen med den, er at den bråker en del og naboene hører nok at jeg jobber på kjøkkenet…

Jeg begynte på kjøttfarsen til kebabkjøttet. jeg fant frem food processoren og hadde litt problemer med å montere den, for det er en stund siden jeg har brukt den, men etter et par minutter fikk jeg det til. Jeg la 400 g kyllingkjøttdeig i beholderen etter å ha lagt kniven på plass og hadde den opphakkede løken sammen med kjøttdeigen. Deretter målte jeg opp krydderet. Det skulle være både paprikakrydder, spisskummen, oregano, koriander, pepper og salt. Da jeg var på et voksenopplæringskurs i punktskrift i november nå i år, fikk jeg et tips fra en deltaker en kveld vi satt og skravlet om matlaging. Han målte opp alt krydderet han skulle ha i en liten kopp før han begynte med matlagingen for å ikke bruke mye tid til det mens han stod over grytene. Det var egentlig et veldig godt tips. Jeg glemmer jo å gjøre det i praksis, men kanskje jeg klarer å innføre det etter hvert. Gammel vane er vond å vende. Nå var jo ikke dette så viktig i denne retten siden jeg ikke stod over kokende gryter som kan svi seg eller koke over – kjøttet bare ventet på meg -, men når gryten står der på platen skal alt skje litt fort. Frem til nå har jeg gjerne løst det med at jeg rett og slett slår av platen et øyeblikk mens jeg måler opp krydderet for å få tilstrekkelig med tid til å finne frem krkydderet – for jeg har mange krydder å finne frem blant. Jeg kjørte kjøttdeigen, løken og krydderet en god stund til det var godt blandet og fjernet kniven. Deretter fant jeg frem en isskje. Jeg bestemte meg for å ikke steke disse i stekepannen, men rett og slett steke dem i stekeovnen slik jeg gjør når jeg steker kjøttkaker. Kjæresten min gjorde en god innsats med å lage jevnstore kjøttkaker med isskjeen og forsøkte å lage dem like store. Det er særlig viktig når jeg skal steke de i stekeovnen. Han forsøkte å presse de godt sammen. Vi fikk ca. 12 «kjøttkaker». Jeg synes det er vanskelig å skulle steke kjøttkaker i stekepannen som blind. Det er vanskelig å vite når de er gjennomstekt – og dessuten ville det tatt lang tid. Jeg satte brettet inn midt i stekeovnen innstilt på 210 gr. og lot de steke seg der i 22 minutter. Når vi tok dem ut, lot vi de avkjøle seg i ca. 10 minutters tid før vi delte dem opp i små biter. Til det brukte jeg rett og slett en deigskrape. Det fungerte utmerket.

Hattings pitabrød skulle stekes på 190 grader og legges inn i kald ovn. Når ovnen ble varm, skulle tiden settes på 5-6 minutter og pitabrødene var ferdig. Som nevnt var jeg ikke fornøyd med disse og til senere kommer jeg nok til å bake mine egne selv om de siste forsøkene ikke har vært så vellykket.

Enkel, men god søndagsmiddag på en lørdag (koteletter)

I kveld hadde vi den rene søndagsmiddagen på middagsbordet – Elinors koteletter – noe som ble svært møre og gode koteletter i en sterk og smakfull saus. Jeg brunet først fire koteletter i stekepannen på hver side sammen med litt smør. Mens de brunet seg, jobbet jeg litt med å finne matfløte for å røre sammen en putt matfløte og et beger crème fraîche. Jeg tror det tok meg mellom 8 og 10 minutter å finne ut hvilken putt som var matfløte a de tre puttene jeg hadde stående i kjøleskapet, for selvsagt var det den siste jeg hadde tak i. Jeg forsøkte appene Digit Eyes, Seeing AI og Voice Dream Skanner, men det var til sist strekkodegjenkjenningen av Digit Eyes som tok det. Jeg kjøper inn laktosefri kremfløte og da er de gjerne holdbare i 4 og 6 måneder frem i tid. Da kan jeg ha en putt eller to stående i «påkommende tilfeller» av en lyst til å lage dessert eller annet som skulle trenge kremfløte. Jeg rørte crème fraîche inn i matfløten med en visp. Jeg hadde deretter i 2 ts sambal oelek og 1/2 dl soyaolje. Jeg la kotelettene i en stor ildfast form og helte sausen over. Jeg satte deretter inn formen på midterste rille og lot de stå og steke seg der på 175 gr. i halvannen time. Dette var en svært enkel middag som egentlig luktet litt av at jeg manglet noen ingredienser for å få til et fullverdig måltid, men vi tok det vi hadde og spiste potetsalat inntil. Jeg hadde egentlig tenkt å bake tomater i stekeovnen, men jeg kom meg aldri på butikken for å kjøpe inn dette. Jeg strever med dårlig energi for tiden fordi jeg rett og slett får i meg for lite næring. Jeg synes nok til neste gang at jeg kan med fordel kutte ut soyaoljen og heller ha en teskje ekstra med sambal oelek oppi sausen. Jeg er ikke så glad i soyasmaken på maten.

Lasagne med melonsalat og sjokoladebaileysfondant til middagsbesøket

I dag skulle jeg få besøk av min tidligere samboer og hans foreldre på middagsbesøk. Det synes jeg var utrolig hyggelig og jeg så frem til det. Jeg inviterte på hjemmelaget lasagne med melonsalat og sjokoladebaileysfondant til dessert som jeg serverte med litt frukt hentet fra denne oppskriften med tropisk frukt.

Jeg begynte med å dele opp ingrediensene til melonsalaten. I oppskriften står det at det skal være honningmelon, druer og agurk, men i tillegg hadde jeg også vannmelon. Det tok meg to timer å dele opp alt. Det ble en stor bolle. Det tar ganske lang tid siden jeg skal skjære av skallet på melonen og deretter dele den i biter og det tar litt tid uten syn. Vannmelonen delte jeg opp i terninger og plukket ut de faste terningene mens de bløte og vasne terningene gikk rett og slett i søpla. Denne gangen målte jeg opp riktig mengde druer også, dvs. 200 g, og porsjonen skulle holde til tre personer, men jeg hadde jo i tillegg oppi vannmelon og jeg spiser jo ikke for en fullvoksen person. Ikke som et barn engang. Jeg satte bollen med den ferdige melonsalaten i kjøleskapet.

Nå var det å gå løs på grønnsakene til kjøttsausen til lasagnen: Jeg begynte med squashen. Jeg delte den først i ca. 1 1/2 cm tykke skiver delte den deretter opp i de minste firkantene til Nizer Dizer. Deretter renset jeg tre paprikaer og delte også de opp i de minste terningene. Paprikaen deler jeg først i fire og deretter må jeg dele hver bit i to for at den skal få plass på platen til Nizer Dizeren. Jeg renset også to løk. Delte dem i to og deretter hver halvdel i to igjen og kjørte også de igjennom Nizer Dizer. Og den siste ingrediensen i kjøttsausen var gulrøtter. Jeg fant tre store gulrøtter og deøte de opp i ca. 1 cm tykke skiver og kuttet også disse opp i de minste terningene på Niser Diseren. Jeg helte over tre bokser med hermetiserte tomater og skylte ut av hver boks med litt vann og lot det hele koke opp på svak varme.

Mens grønnsakene kokte opp, begynte jeg å kutte opp den tropiske frukten til desserten i dag. Jeg hadde fått tak i en pakistansk mango og var ganske spent på å smake på den. Jeg har lest at den skulle være veldig god – og det stemte. Den falt mye bedre i smak enn de vanlige mangoene vi får kjøpt på norske matbutikker. Den pakistanske mangoen fikk jeg tak i på en innvandrerbutikk. Både min tidligere samboer og svigerfar utbrøt spontant at den lignet av utseendet på en stor potet med skall. Den smakte veldig søtt og nesten som godteri. Jeg delte mangoen opp i små terninger og la det meste av den i en skål sammen med noen physaliser som jeg også delte hver i to. Jeg delte opp gul kiwi, som er litt søtere enn de vanlige grønne kiwiene, og la i en skål for seg siden svigermor kan reagere på kiwi. Jeg lagde deretter dobbelt porsjon av sirupslaken etter denne oppskriften ved å ha i vann, sukker, honning og lønnsirup og lot dette få et kort oppkok og lot det koke i et par minutter. Jeg lot det avkjøle seg litt før jeg hadde halvparten hver over kiwiene og mangoen og pysalisene.

Nå fortsatte jeg med resten av desserten, sjokoladebaileysfondant: Jeg skulle lage omtrent halv porsjon, dvs. fem porsjoner, og hadde regnet ut riktig antall mengde ingredienser på forhånd:

  • 110 g smør
  • 110 g sjokolade
  • 2,25 egg
  • 2,25 eggeplommer
  • 110 g sukker
  • 65 ml baileys
  • 110 g hvetemel

I det jeg skulle måle opp smøret og satte på vekten, slo den seg på, men så ble det tyst som i graven… Og som du ser av målene var jeg ganske avhengig av vekt til denne oppskriften. Godt var det da at jeg bestilte flere kjøkkenvekter fra Braille Book Store da jeg først bestilte noe fra de sist jeg kjøpte vekt fra de. Jeg hadde erfart at vektene deres hadde begrenset levetid – og det stemte også med denne. Jeg fikk hjelp av min tidligere samboer på Skype til å finne en vekt som var pakket i esken sin i uteboden. Vi fant den heldigvis uten å måtte lete noe videre og jeg kunne fortsette. Jeg smeltet smøret og smeltet 110 g sjokolade i det varme smøret. Lot det avkjøle seg. Jeg brukte fremgangsmåten i oppskriften til denne sjokoladefondanten, nemlig med å piske eggedosis, for i noen oppskrifter skal man ikke piske eggedosis og i noen oppskrifter skal man gjøre det. Jeg valgte denne gangen å piske eggedosis. Jeg hadde oppi tre egg og to eggeplommer fordi jeg hadde 15 ml mindre baileys enn hva jeg egentlig skulle ha ifølge oppskriften. På denne måten håpet jeg at eggehviten ville utjevne litt den manglende væsken fra baileysen, men mulig det ikke hadde vært nødvendig. Jeg hadde i sjokoladesmøret oppi eggedosisen og rørte det forsiktig jevnt med en stålvisp. Deretter hadde jeg i 50 ml baileys. Jeg skulle egentlig ha hatt 65 ml, men jeg gadd ikke å påspandere meg en 50 ml flaske til for å bruke 15 ml av den flasken. Jeg fikk bruke det jeg hadde. Jeg rørte baileysen inn i røren. Og til sist hadde jeg i 110 g hvetemel og rørte det forsiktig inn. Jeg satte røren inn i kjøleskapet.

Og nå fortsatte jeg på lasagnen: Kjøttsausen hadde kokt seg ferdig. Jeg kjørte den jevn med stavmikser. Jeg hadde kokt sausen i en ganske dyp kjele og da går det bra for meg å bruke stavmikser uten at jeg griser til hele kjøkkenet. Jeg krydret kjøttsausen med en god slant sitronpepper, chilipulver og basilikum. Jeg stekte 600 g kjøttdeig og hadde dette oppi sammen med sausen og lot det koke med de siste 45 minuttene. Og til sist laget jeg ostesausen. Det er å lage hvit saus av 7 dl melk og ha i ost. Ganske enkelt. Jeg stekte lasagnen på 210 gr. i 35 minutter. Jeg serverte den med hvitløksbagetter inntil. De roste maten.

Etter middag og litt skravling, gjorde jeg og min tidligere samboer i stand sjokoladefondanten: Vi smurte og melte noen helt vanlige krus, fylte de 1/3 fulle med røre og stekte de på 210 gr. I oppskriften står det 10-12 minutter. Røren min kom fra kjøleskapet og det var nok grunnen til at den trengte 15 minutter på seg. Jeg serverte vaniljeis inntil i tillegg til den tropiske frukten i sirupslaken.

Jeg forsøker meg på en annerledes nachos enn det jeg pleier med hjemmelaget chilisaus

I dag ville jeg forsøke meg på en noe annerledes nachos enn det jeg pleier, nemlig nachos med hjemmelaget chilisaus. Jeg startet med chilisausen: Jeg kuttet opp en halv løk, en halv chili og to hvitløksfedd i små biter. Dette var fort gjort med min flittig brukte Nizer Dizer. Jeg hadde dette oppi en kjele sammen med en boks hakkede tomater og lot det koke opp. Jeg hadde i 3 ts sukker (det blir 1 ss) og litt salt. Jeg kom på mens sausen stod og putret for seg selv at jeg egentlig skulle ha stekt løken og chilien litt, men erfaringsvis går det bra å hoppe over dette trinnet i sauser. Jeg satte på korttidsuret på 15 minutter og begynte på resten av maten mens sausen putret, men jeg rørte om av og til. Sausen virket veldig sterk ut ifra dampen som kom opp og jeg ble litt bekymret, men jeg hadde fulgt oppskriften og hatt oppi en halv chili. Samtidig visste jeg at løk kunne lukte ganske sterkt når den ble oppvarmet.

Jeg kuttet opp den siste halvparten av løken i små biter og paprikaen i litt større biter og stekte disse litt. Jeg satte det til sides. Deretter stekte jeg kjøttdeigen og hadde i tacokrydder sammen med litt vann. Jeg brukte ikke ferdig tacokrydder som det ble foreslott i denne oppskriften. Jeg blandet inn løken og paprikaen i kjøttdeigen.

Jeg har ikke tallerkener som tåler steking, men jeg har noen nokså romslige porsjonsvise ildfaste former som jeg brukte. Jeg hadde rikelig med nachochips i bunn, ikke runde, men trekantede med ostesmak siden jeg liker de best og fordi jeg synes de er best (og jeg synes ikke de blir for salte), jeg la kjøttblandingen på, hadde over ost, la mer nachohips rundt og satte formene inn i ovnen på 200 gr. varmluft og lot dem stå der i 6 minutter. Rett før servering, varmet jeg opp igjen sausen ganske raskt, helte den over i hurtighakkeren og kjørte den til en jevn og klumpfri saus.

Jeg har jo mange ganger tidligere laget min egen nachos som jeg lar steke i 30 minutter, og den pleier å bli mye mer kompakt. Kan det være at den inneholder ananas og at den stekes i hele 30 minutter? I hvert fall ble denne nye den nye favoritten. Chilisausen ble ikke å sterk som fryktet ut ifra dampen som steg opp under kokingen. Jeg fant ut at å dyppe nachochips i chilisausen smakte godt.

Markering av vaffeldagen 5 dager for sent

Mandag 25. mars var det den store vaffeldagen som trolig ble markert, om ikke i private hjem, så på mange institusjoner rundt om i Norge. Vafler er enkle å lage mye av og noe de aller fleste liker. Hva med en nystekt vaffel med jordbær- eller bringebærsyltetøy på eller kanskje brunost? Noen liker også rømme inntil. Vaffeljernet ble oppfunnet 24. august 1869 og amerikanerne feirer dette som sin vaffeldag mens vi europeerne markerer dagen som nevnt 25. mars. Du kan lese mer om vaffelen på Wikipedia.

Jeg tenkte også å markere vaffeldagen, da den europeiske, men her i huset skjer ikke alltid ting på de riktige dagene, men de skjer til slutt. Vaffeldagen ble derfor endelig markert her i huset i dag, riktignok fem dager for sent, men bedre sent enn aldri som det så fint heter. Jeg tenkte først å lage utsøkte vafler der det litt spesielle med de er at man pisker egg og sukker til eggedosis. Da jeg i forbindelse med at jeg for tiden overfører bloggen min fra publiseringsverktøyet Drupal til WordPress, så jeg at jeg hadde Ingrid Espelids festvafler blant mine vaffeloppskrifter. Jeg tenkte at en så flott kvinne som Ingrid Espelid burde hedres på en dag som den store vaffeldagen og jeg ville derfor lage hennes festvafler istedenfor. Ingrid Espelid var jo kjent for å lage mat som fremmet folkehelsen og disse vaflene inneholder derfor kun 4 ss sukker og 100 g smør, noe som er lite i forhold til en del andre oppskrifter.

Jeg laget bare en halv porsjon og jeg gjorde mine tilpasninger til vaffelrøren. Jeg begynte med å skille eggene. Det gjør jeg ganske enkelt med å kakke egget i et krus og jeg lager en slags «klo» av fingrene og løfter eggeplommen forsiktig opp fra eggehviten. Deretter siler jeg bort eggehviten ved å løfte eggeplommen forsiktig fra fingrene i den ene hånden til den andre. Tidligere brukte jeg en eggeskiller, men det tok både lang tid og laget mye oppvask. Dette er gjort på kanskje 10-15 sekunder. Fra jeg begynte å skille eggehvitene og eggeplommene på denne måten for litt under ett år siden, har jeg aldri opplevd at eggeplommen har sprukket eller at det har vært rester av eggeplomme i eggehviten.

Jeg pisket eggehvitene stive. Deretter blandet jeg sammen det tørre. Jeg målte opp 2 dl hvetemel og 1 1/2 dl havregryn (siden jeg synes havregryn alltid er godt i vafler). Jeg hadde i 1 ts bakepulver, 2 ss sukker og 2 ts av mitt hjemmelagde vaniljesukker, siden jeg synes vaniljesukker gir så god smak. Jeg rørte dette lett sammen og hadde deretter i 1 dl lettmelk og 2 dl kremfløte som jeg hadde stående i kjøleskapet. Det fine med vafler er at man kan bruke opp litt rester av melkeprodukter som er i ferd med å gå ut på dato. Jeg pisket sammen de to eggeplommene og blandet de inn. Til slutt hadde jeg i eggehvitene og vendte de forsiktig inn. Jeg lot meg inspirere litt av disse luksusvaflene med sjokolade og marsipan og blandet derfor inn tre never med melkesjokoladelinser av god kvalitet i røren. Jeg satte røren i kjøleskapet slik at den kunne stå der og svelle i 20-30 minutters tid.

Men ser du hva jeg nå hadde glemt? Det oppdaget jeg etter 10 minutter. Smøret. Jeg gikk ut på kjøkkenet, smeltet ca. 50 g smør i en liten bolle i mikroen og hadde det i røren. Jeg håpet det ville gå bra å ha det i røren – selv om det var etter at svelleprosessen var begynt og at smøret ikke var så avkjølt som det burde…

Så var det steking av vafler. Når jeg skal steke vafler, synes jeg det er viktig å gjøre alt klart før jeg begynner. Jeg finner først frem et stekebrett hvor jeg setter vaffeljernet på. Til venstre for vaffeljernet setter jeg bollen. Grunnen til at jeg har et stekebrett under, er at jeg da kan søle så mye jeg bare kan få til uten at det gjør noe større, for det er jo bare å vaske av stekebrettet. Jeg vet om noen som også legger avispapir under der de jobber og kaster det når de er ferdige. Jeg har en fast øse jeg bruker til vaffelsteking, for den øsen fyller vaffeljernet passelig opp når jeg fyller den full med røre. Jeg stilte inn vaffeljernet mitt først på å steke vaflene på nivå 4,5, men når det pep var vaffelen altfor godt stekt. Da skrudde jeg det ned til nivå 3 og det ble passelig. Jeg fikk ca. 8 vaffelplater.

Det var ikke helt vellykket å ha sjokolade i vaffelrøren mente både jeg og samboeren min. Vaflene ble litt sprø, nesten som marengs i kantene, og det var nok trolig pga. eggehviten, men jeg må nok skuffe Ingrid Espelid med å si at jeg syntes nok ikke dette var de beste festvaflene jeg har smakt. Jeg skal ta litt av skylden selv som ødela de med sjokolade, men ikke hele skylden…

Taco i helgen

Lørdager betyr litt ekstra god lørdagsmat her i heimen. For mange er det taco som er et fast innslag om fredagene – den såkalte «fredagstacoen» – men den har ikke fått rotfeste hos oss. Vi forsøker å finne noe godt å spise på fredag, men noe enda bedre på lørdag, men noe som er fast har det ikke blitt. Likevel er det noen faste ting det rullerer mellom, som pizza, lasagne, taco, kyllingquesedilla, indisk gryterett, spaghetti bolognese, nachos eller hjemmelaget burger, for å nevne noe.

I dag var det lørdag igjen og vi hadde valgt taco, men ikke den klassiske tacoen man tenker på med salat som inneholder agurk, paprika, tomat, ananas og salat. Jeg forsøkte å lage denne tacoen for første gang til mine svigerforeldre i fjor sommer og jeg delte opp et grønt eple, druer, appelsin, en halv ananas, mango, paprika, perletomater og agurk og blandet det sammen i en bolle – siden vi begge liker det samme. Sist vi laget taco, laget jeg en stor porsjon med mango- og jordbærsalsa som jeg frøs ned i porsjonsbokser. I går kveld tok vi opp en boks og hadde den i kjøleskapet over natten slik at den rakk å tine. Den var helt fin å spise i dag, men litt mer tyntflytende enn når den er fersk. Smaksmessig var den helt fin. Som kjøtt kuttet jeg opp to kyllingfileter som vi stekte og krydret med tacokrydder, kjøttdeig med tacokrydder og en pakke bacon. Servert i tortillalefser.

En ny vri på taco i pitabrød

I går kveld fikk vi vite at min samboers foreldre var på vei vestover på en liten ferieweekend kombinert med et ærende i Bergen. Jeg inviterte de på middag neste kveld. Vi hadde allerede snakket om å lage en litt spesiell taco, siden det er St. Hansaften i helgen, og når vi i tillegg skulle få gjester, ville det jo være litt ekstra hyggelig å lage til noe godt. For noen dager siden ble jeg inspirert av en diskusjon i en Facebook-gruppe hvor medlemmene fortalte hva de fylte tacoen sin med. Jeg laget da listen «Hva har du i tacoen?» og denne brukte jeg til inspirasjon for dagens middag. Jeg ville invitere til en litt spesiell taco med nye smakskombinasjoner, men likevel ikke ugjenkjennelig.

Jeg startet dagen i dag ved kjøkkenbordet og kuttet opp ingredienser til en god fruktsalat. Siden svigermor lett kan begynne å klø av skall, skrelte og delte jeg opp epler og pærer. Jeg delte også opp banan, appelsin, druer og jordbær og lot saftene renne ned på rosinene som lå i bunnen av bollen. I tillegg hadde jeg tenkt å ha i kiwi og ananas, men bollen var dessverre blitt full.

Når jeg og samboeren min skal lage oss taco, blander vi alle ingrediensene i samme bollen siden vi stort sett liker det samme. Siden vi ble flere i kveld, delte jeg opp agurk, paprika, perletomat, ananas, mango, sukkererter, appelsin, druer og epler la det i hver sine skåler. Kjøleskapet ble temmelig fullt! Som kjøttfyll, stekte jeg tacokrydret kjøttdeig, oppkuttet kyllingfilet og en pakke bacon. Den noe salte smaken fra baconet gjorde seg godt sammen med resten av fyllet. Man skulle tro at en såpass «broket samling» grønt ikke ville passe sammen, men alle smakene utfylte hverandre godt.

Siden jeg hadde en avokado liggende i kjøleskapet, laget jeg guacamole. Jeg valgte å kjøre hele i hurtighakkeren. Da går det raskt og det blir en helt jevn mos. Jeg delte ikke opp en hel ananas til tacofyllet, men moste halvparten sammen med chili og koriander til en sterk ananassalsa. Jeg fulgte oppskriften og brukte én chili til en halv porsjon, men det hadde holdt med halvparten. Jeg valgte å servere den med en liten merkelapp på til mine gjester om at det kanskje var lurt å blande den med en liten dash rømme. Jeg kjørte også mango, jordbær, chili, løk, mynte og koriander i hurtighakkeren til mango- og jordbærsalsa. Begge salsaene skulle kanskje hatt litt mer biter i seg, men jeg valgte å gjøre det kjapt til mos i dag og brukte ikke mye tid på å finhakke det selv.

Mens besøket satt og småskravlet i stuen, gikk jeg på kjøkkenet for å sette en halvannen porsjon med pitabrød. Som jeg gjorde første gang jeg forsøkte å bake pitabrød, hadde jeg i litt grovt sammalt hvete (1 dl) og litt havregryn (1,5 dl) og resten vanlig hvetemel. Jeg kunne godt ha doblet mengden grovt sammalt hvete og hatt til sammen 2 dl havregryn i. Jeg brukte en blanding av melk og vann. Jeg satte de flate emnene inn i ovnen direkte etter at jeg hadde kjevlet de ut. Det viste seg at pitabrød kan være litt lunefulle å få til. Noen, litt flere enn halvparten, ble veldig bra mens andre ble helt flate. Heldigvis hadde jeg laget halvannen porsjon deig og fikk derfor 12 sjanser og alle fikk forsyne seg to ganger med et fullgodt pitabrød.