Velkommen til Lise
Hyggelig at du tok turen innom! Her vil du finne, i menyen «Lises sider», en del ting jeg ønsker å dele med deg, Spesielt gjelder dette en rekke oppskrifter fra middag, gjærbakst og smoothies.

Du kan også lese hva jeg foretar meg i det daglige og hva som interesserer meg ved å lese blogginnleggene mine. Det er koselig om du legger igjen en kommentar om det er noe du har synspunkter på.

God lesning og jeg håper du vil finne noe interessant!

PS: Jeg ønsker også å tipse deg om bloggen jeg skriver om hverdagen til førerhunden min: «En god venn og hjelper»

Sjokoladekuler og noe sunt til kvelds

I dag var jeg ganske så rastløs, men samtidig litt trøtt og sliten. Jeg planlegger å lage en ny porsjon fylte ost- og skinkehorn, men det orket jeg ikke å begynne på i dag. Jeg hadde litt av en pakke med kokosmasse igjen i tillegg til peanøttsmør og mandler. Når jeg i tillegg hadde kakao, melis og sirup i hus, forsøkte jeg å lage en porsjon med Benediktes sjokoladekuler. Jeg hadde ikke sukrinmelis og jeg begynte å gå tom for fibersirup, men brukte da vanlig melis og sirup. Jeg hadde ikke kakaonibs, men hadde i litt mer mandler og kokosmasse. Jeg malte mandlene og hadde alt i hurtighakkeren og etter hvert begynte det å samle seg til en deig. Jeg trillet ut små kuler og etter at de hadde ligget i fryseren i 30-40 minutters tid, tok jeg de frem og hadde sjokolade på dem. Jeg synes nok at sjokoladekuler med havregryn er noe bedre, men jeg ville forsøke å lage noen kuler som ikke inneholdt havregryn fordi min samboer reagerer på ubehandlede havregryn. Men, som han så riktig påpekte, smakte disse mer Bounty med en anelse av peanøttsmør. De var helt greie, men må spises opp med litt ekstra godvilje og blir nok derfor liggende i noen dager. Jeg kommer nok ikke til å lage disse flere ganger...

Og i kveld fikk jeg utrolig lyst på smoothie. Etter en rask leteaksjon på kjøkkenet var en av flaskene til OBHs smoothiemaskin funnet frem. Jeg hadde en halv melon liggende som egentlig var tenkt til fruktsalat, men jeg delte den opp i biter sammen med en banan og frøs dem ned. Etter en liten time kunne vi lage oss en smoothie med melon, banan og appelsin (som var egenkomponert for anledningen. Smoothiemaskinen til OBH er svært praktisk og lager minimalt med oppvask siden smoothien lages rett i flasken, men den er lite blindevennlig. Jeg fikk derfor litt hjelp av samboeren min til å se på litt ulike blendere - og helst noe mindre blendere enn de med en beholder på 1,5 l. Vi fant et par og jeg endte opp med en liten blender som har en beholder på 0,8 l. til 920 kr. I sommer tror jeg at jeg vil lage meg en del smoothies. Det er både sunt, godt og forfriskende - og den kan nytes med god samvittighet.

Nøkkelord:

Nytt forsøk på kylling chop suey

Tirsdag 22. mai og vi har lagt pinsen for 2018 bak oss. Snart er vi halvveis i året - allerede. I dag sendte jeg samboeren min ut på en real shoppingrunde. Jeg er glad for å komme tilbake til det gamle og gode vante. Inn igjen med hverdagsrutiner. I dag fant jeg en pakke med 400 g kyllingfilet i kjøleskapet som jeg kuttet opp. På handlelisten som min samboer gikk rundt med, stod det bl.a. bønnespirer, bambusskudd, vannkastanjer og hermetiserte minimais. På runden sin ringte ham og sa at han hadde funnet Eldorados wok miks (som det trolig vises til i denne oppskriften og jeg ba ham kjøpe to bokser (à 400 g) og jeg forsøkte å bruke de i min egen kylling chop suey der jeg erstattet alle de hermetiserte grønnsakene med to bokser wokmiks. Jeg var så stolt og sa med et selvgodt smil i det jeg satte middagen på bordet at jeg for en gangs skyld hadde fulgt oppskriften sirlig. Jeg hadde t.o.m. tatt meg bryet med å skrive av oppskriften til punktskrift (punktskriftsprinteren virker ikke for tiden), men et par timer senere måtte jeg bli skuffet. Jeg hadde visst glemt maizenna... Det utgjør kanskje ikke så mye i smak, men skulle nok hatt en hel del å si for tykkelsen. Jeg synes ikke at dagens middag ble like vellykket som da jeg laget den første gang. Den fikk en litt syrlig smak. Kunne jeg legge skylden på Eldorado? Jeg får forsøke å lage dette en senere gang hvor jeg ikke bruker Eldorados bokser, men tar meg litt mer tid til middagen.

I formiddag ryddet jeg litt på kjøkkenet og jeg fant en halv pose med et eller annet tørket frukt i. Da brukte jeg TapTapSee (bildeapp for blinde) og tok bildet. "Rød pose på brunt bord" fikk jeg vite, men på neste forsøk fikk jeg i tillegg vite at det var en rød pose med mango jeg stod med. Jeg tenkte at jeg kunne få brukt opp posen ved å smelte litt mørk kokesjokolade og dyppe bitene nedi. Jeg er ikke så begeistret for tørket frukt (ikke annet enn rosiner), men ifølge samboeren min ble de gode når han fikk de løs fra tallerkenen.

Nøkkelord:

Det ble 17. mai i Telemark

På tirsdag satte vi oss på bussen mot Vest-Telemark. Vi dro til mine foreldre hvor jeg også møtte to av mine tanter i tillegg til et søskenbarn. Jeg og samboeren min, mest ham, laget en snickerskake. Den ble godt mottatt, spesielt av den ene tanten min som spiste hele tre kakestykker. Det forstår jeg godt, for den er god. Det er en svært mektig kake og det er nok bra i seg selv siden det er en kaloribombe de luxe.

I går ble 17. mai feiret hjemme. Vi så på 17. mai-toget som tuslet forbi nede på hovedveien i bygda. Det er hornmusikk annenhvert år fordi korpset veksler mellom å gå i de to bygdene i kommunen. Det hørtes litt stusselig ut, men bra at noen stiller opp. Jeg har fine minner fra 17. mai-feiringen opp igjennom årene på barneskolen. Leker, is, pølser og lapskaus er fine ting å ta med seg videre. Et annet koselig minne som jeg og min mor ofte kommer inn på rundt 17. mai-tidene, er da jeg i 6. klasse var hjemme fra 17. mai-feiringen fordi jeg var syk. Jeg fikk servert et pølse med brød mens jeg så på TV, men plutselig stakk jeg meg i tungen. Da fant jeg et flagg, slike man har på kransekaken, i pølsen - det var tross alt 17. mai!

I år satt vi litt fra og til og så på TV. Jeg liker veldig godt å følge med på NRK-sendingen på 17. mai hvor vi hører musikken og hurra-rop mens en journalist forteller litt historikk om hver skole som går forbi kameraet. I år var det kun et kamera som filmet toget pga. streiken blant journalistene i NRK, så det er bare å glede seg til neste år når alt forhåpentligvis er normalt igjen. Vi så også litt på TV2 som også dekket 17. mai-feiringen og hvor Kjell Arne Totland fortalte litt om de kongelige. Dagen ble feiret hjemme hos mine foreldre med fårikål til middag, pavlova til dessert og pølse med brød til kveldsmat. I tillegg fikk vi plass til i alt tre båtis samt noen druer, vannmelon og jordbær helt på tampen. Med andre ord akkurat et stort spisegjelde og akkurat slik en 17. mai skal være! Fårikål er kanskje ikke det mest vanlige på 17. mai, men jeg synes det er veldig godt og siden min mor hadde kjøpt inn lammekjøtt kun med tanke på å lage en fårikålmiddag når jeg skulle hjem, var dette en fin anledning. Jeg var litt redd for å få dumping (etter min gastric sleeve i september 2013), men det gikk bra denne gangen. Jeg kan raskt - men ikke alltid - reagere på feit mat og er derfor svært forsiktig med dette når jeg er i festlig lag, som f.eks. til jul og andre høytideligheter.

I dag dro jeg og samboeren min videre på vår Telemarksturné og dro til hans foreldre. Her fikk vi servert kyllingwok til middag og etter middag dro vi på et lite besøk til besta. Besta bydde på mokkakake. Jeg var veldig skeptisk til mokkakake første gang jeg fikk smake bestas for to år siden. Besta er blitt 93 år, men det skulle man ikke tro. Hun steller seg selv, hus og mat på egenhånd. Når vi kom hjem, så vi på siste halvdel av "Norske talenter" på TV2.

Jeg har strikket en hel del mens jeg har vært i Telemark. Jeg strikket jo ferdig et sitteunderlag mens jeg var på Røysumtunet og nå har jeg kommet halvveis på det andre sitteunderlaget. Jeg hadde opprinnelig tenkt å strikke et sitteunderlag til hver av nevøene mine, men jeg tror jeg skal samle opp noen sitteunderlag jeg lager i årene fremover og sender de til Røysumtunet. Nevøene mine skal få et brettspill hver i tillegg til penger. De er flinke til selv å spare penger for å kjøpe seg det de ønsker seg. Det tror jeg min søster gjør klokt i, slik at de lærer seg at man må spare til det man ikke har råd til der og da.

Godt å komme hjem til mitt eget kjøkken!

I dag kom jeg hjem fra Røysumtunet. I morgen drar vi østover for å først besøke mine foreldre til 18. mai og deretter drar vi til min samboers foreldre for å være der til 1. pinsedag (21. mai). Jeg satte på to maskiner med tøy som skal få tørke over natten.

Da jeg kom hjem ønsket jeg å lage noen rundstykker jeg kan ta med til mine foreldre. Jeg tenker at vi kan fryse dem ned og ev. ta med videre til svigermor om mine foreldre ikke ønsker å ha alle. Jeg laget en porsjon av havrebrød. I mangel av sirup brukte jeg 2 ss fibersirup og jeg hadde i ca. 500 g havregryn, 300 g sammalt grov hvete (det var tomt...), 2 dl linfrø og ca. 600 g hvetemel. Jeg satte deigen til heving i ca. 1 time. Jeg trillet ut 19 rundstykker og ett brød som jeg la i brødform. Jeg lot rundstykkene steke seg i 13 minutter på 220 gr.

Det var utrolig godt å komme hjem til mitt eget kjøkken hvor jeg vet hvor alt står og hvor jeg har de redskapene jeg trenger, som f.eks. tilrettelagt litermål og 1 dl store måleskjeer. Med de kommer jeg svært langt. I dag så jeg litt på den amerikanske nettsiden Braillebookstore.com hvor jeg har kjøpt et talende steketermometer, talende kjøkkenvekt (som angir ned til 1 g) og, det jeg opprinnelig var ute etter, et korttidsur med punkter. Adaptor har overraskende nok tatt det ut av sitt sortement. På Adaptor i dag kjøpte jeg meg sokkelås, plastark til tegnebrett (A4-størrelse) og plastark (A4). De sistnevnte bruker jeg til mine favorittoppskrifter som jeg samler i en egen perm. De kan bare tørkes over om de blir sølt på og punktene holder seg tydelige selv om de brukes mye.

Nøkkelord:

Sitteunderlag og evaluering av oppholdet

I dag er det Kr. himmelfartsdag og derfor har det ikke skjedd noe på avdelingen. Jeg har tatt livet med ro og slappet av i solen i hyggelig selskap. Vi har skravlet, løst quiz-oppgaver og spist is. Det var kyllingfilet og kokte poteter til middag, men det ble ikke store avkastningen på potetene. Noen kokte ris som alle fikk smake på. I dag kom regnværet som også brakte med seg litt tordenvær også. På TV i kveld var det Eurovision og både Norge, Sverige og Danmark kom videre til finalen som er om to dager. Jeg satt på rommet til medpasienten jeg har fått god kontakt med. Vi satt og spiste franske sjokoladetrøfler og saltstenger. Jeg er i utgangspunktet ikke begeistret for mørk sjokolade (disse var 75%), men disse var virkelig gode! Tror jeg må gå til innkjøp av disse når vi skal på handletur til lørdag.

I går ble jo sitteunderlaget mitt ferdig. En medpasient hadde tilbudt seg å feste tråder og sy det fast dobbelt. I dag hev vi det i vaskemaskinen på bomullsprogram (40 gr.). Det krympet 15 cm på hver side og størrelsen ble egentlig perfekt. Jeg strikket opp i dag det andre nøstet på det nye sitteunderlaget jeg er i gang med. Jeg tenker at mine to nevøer på 8 og 10 år skal få hvert sitt sitteunderlag. De, og resten av familien, skal også få hver sin kopp med navnet inngravert. I tillegg er det inngravert de samme navnene som punktene i punktskrift. Jeg graverte ikke inn selv, men jeg skrev navnene for hånd og en aktivitør som har gått på kunstskole etterlignet håndskriften min. Hun er visst flink til å etterligne håndskrift. Jeg forsøkte å gravere selv (med et gammelt tannlegeborr), men ga opp relativt tidlig. Det var vanskelig å ha kontroll på det jeg graverte siden jeg ikke kunne styre det med den hånden som ikke styrte borret. Da hadde jeg fått brennmerker på fingrene.

I dag fikk jeg hjelp til å fylle ut et evalueringsskjema. Det var anonymt, men jeg fikk hjelp til å fylle det ut. Etterpå satte jeg litt spørsmålstegn ved hvor anonymt det egentlig er. Jeg skulle krysse av om jeg hadde vært på Røysum eller Brandbu. På Røysum er vi kun 12 pasienter og det skrives ut kanskje to pasienter i måneden. Spørsmålet er da hvor ofte de får resultatet på evalueringene. Et annet punkt var at jeg skulle krysse av hvem jeg hadde hatt kontakt med under oppholdet (f.eks. fysioterapeut, ergoterapeut, sosionom, nevrolog osv.) og ut ifra dette kan jo pleierne gjette seg frem til hvem som har besvart ut ifra det de vet om pasientens opphold. Jeg vil be om mer informasjon i morgen.

Nøkkelord:

Nevrologtime og LMS

I dag våknet jeg kl. 7.15. Jeg valgte å stå opp. I dag er det nevrologtime etter lunsj. Jeg skrev derfor av noen få linjer med notater jeg ønsket ta opp med nevrologen. Nevrologtimen gikk fint. Jeg nevnte for ham at nevrologene på sykehuset hadde nevnt at jeg i 2012 hadde fått et status epilepticus-anfall etter en infeksjon i kroppen. Han sa at det var ikke uvanlig om man først var disponert for å få epilepsianfall. Jeg spurte om det var mulig å få en fast nevrolog. Han var oppgitt over at nevrologisk avdeling ikke klarte det. I disse 7 årene jeg har hatt en aktiv epilepsi har jeg kommet til nærmere 20 ulike nevrologer. Han sa at han kunne henvise meg til en epilepsisykepleier. De har gode kunnskaper om epilepsi og om det blir nødvendig forhører de seg med nevrolog. Jeg sa også at jeg ikke ønsket å bli henvist til Statens Senter for Epilepsi (SSE). Jeg har de siste to ukene snakket med noen pasienter som har vært der. De sa at det hverken var vask eller toalett/dusj på rommet. I tillegg blir vi videoovervåket om natten. Er man ikke paranoid fra før, blir man det i hvert fall da med å bli tatt opp på tape halve døgnet.

I dag var jeg på LMS om psykogene ikke-epileptiske anfall (PNES) som er anfall som hører inne under psykiatrien og som ikke vises på EEG. Det var også en LMS som ble holdt av fysioterapeuten om smerter. Det var en nyttig økt. Det ble beskrevet forskjellen på akutte og kroniske smerter. Jeg fikk vite at kroniske smerter er smerter som varer mer enn tre måneder, selv om det kan være et par dager som er smertefrie. Etter LMS-en satt jeg igjen med to spørsmål og jeg ba om å få tid etter økten. Jeg sa at jeg jo fikk smerter etter å ha gått litt, men jeg fikk der bekreftet at i mitt tilfelle gjorde ikke dette noe selv om det varte resten av dagen. Jeg tok også opp hvordan smertene mine begynte. De kom ikke umiddelbart etter anfallet, men kom gradvis etter én til to uker etterpå. Hun sa at dette var forenelig med mine skader. Hun sa at de kom til å skrive i epikrisen at jeg burde søkes til MR for å kunne få bekreftet/avkreftet om det er skade på skjelettet.

Tverrfaglig møte og trekkspillmusikk

I dag skulle jeg ha mitt andre, og siste, tverrfaglige møte. Jeg stod derfor opp kl. 7.40 for å skrive av stikkordene mine i punktskrift. Det tar litt lengre tid når jeg bruker skrivetavle og pren. Møtet i dag gikk fint. Det ble mest en oppsummering av oppholdet. Ergoterapeuten spurte om jeg ville søke om fallalarm, men jeg sa at jeg fremdeles var i tenkeboksen. Jeg ønsker ikke å fylle skuffer og skap med hjelpemidler som vil bli liggende. Hun sa at de kunne få med meg ferdig utfylt søknadsskjema som kun er å undertegne og datere. Vi gjennomgikk målene for oppholdet og kunne enes om at målene var oppfylt. De sa at jeg hadde vist at jeg utnyttet meg godt av tilbudene deres og de sa jeg var velkommen tilbake. Jeg kom med tilbakemelding på at de var svært raske til å gjøre forbedringer som jeg kom med innspill på under forrige tverrfaglige møte. Jeg kom også med et innspill om å få inn rutiner med å evaluere LMS-ene og jeg sa at romvask på onsdagene (da det også er handletur) kanskje ikke fungerte så bra siden halvparten av gangene ble forskjøvet til neste dag. Til sist sa jeg at jeg håpet de ville vurdere å sette opp barnegrind foran trappene i husene. De trappene kommer veldig brått på og jeg tenker det fort kan skje en ulykke om det er andre blinde, for rullestolbrukere eller om noen får anfall akkurat der. Jeg sa at jeg håpet ikke det måtte skje en ulykke før noe ble gjort. De sa at de jobbet med saken, men jeg tenkte da mitt om at det kanskje ikke var så mye å "jobbe med", men bare få jobben gjort.

Etter lunsj gikk jeg og en sykepleierstudent en tur igjen. Jeg satt også i dag mye i stolen, men jeg gikk også litt. I dag gikk jeg til sammen 450 m. fordelt på 4 økter. Nesten det dobbelte av i går, men det ble smertefullt i etterkant.

I kveld dro jeg, to pasienter og en ansatt opp på hovedtunet for å høre på en trekkspillklubb spille. De har én øvelse i måneden på Røysumtunet. Trekkspillmusikk er nok ikke min favoritt, men jeg tenkte det kunne være fint med litt stueendring og jeg vil jo få med meg det som er. Halvveis i spillingen ble det servert pølser. Det er flere år siden jeg sist spiste wienerpølser. Den ansatte var litt fornøyd med å bli med, for han liker danseband-musikk. Han har mellom 1200-1300 CD-er med danseband-musikk. Før vi dro oppover, kom medpasienten jeg har god kontakt med innom på rommet mitt. Hun hjalp meg med å sortere garnnøstene etter farge og vi satt og skravlet til vi skulle dra.

Nøkkelord:

En helt vanlig og rolig mandag

I dag våknet jeg da nattevakten stakk hodet inn kl. 6.00. Jeg fikk irriterende nok ikke sove igjen. Jeg drømte i natt at jeg forberedte meg til et tverrfaglig møte og ville skrive ut noen notater jeg hadde gjort, men det kostet 5 kr. pr. utskrift. Jeg var litt bekymret fordi det kostet 160 kr. I dag på aktivitetssenteret fortsatte jeg med en kopp og glaserte en kubbelysholder. Jeg og aktivitøren gikk også en halvtimes tur. Jeg satt for det meste i rullestolen, men jeg gikk til sammen 250 m. fordelt på tre omganger. Det er jo ikke så mange meterne, spesielt ikke når jeg tenker på at jeg jogget 1 km med Flex, men jeg må ta utgangspunkt i dagens situasjon. Med det i minnet føltes det som en liten seier. Det er lenge siden jeg har klart å gå så langt på kort tid. Jeg fikk ganske store smerter etterpå, men ikke mens jeg gikk. Jeg hadde da smertestillende i kroppen.

Da vi kom tilbake satt jeg ute sammen med tre andre pasienter og skravlet mens jeg strikket. Det var sol og pent vær, men jeg brukte ikke solkrem. Det straffet seg nå på kvelden, men det er ikke så vondt som det visstnok ser ut. Da de satte på musikk, gikk jeg til A-avdelingen og banket på en pasients dør som jeg har fått god kontakt med. Vi satt og skravlet en liten halv time før middag. Vi spiser middag separat på A- og B-avdelingen. Kjøkkenet er akkurat litt for lite på A-avdelingen til at vi alle kan sitte der. Når vi kun er tre pasienter på B-avdelingen som møter opp til måltidene på B-avdelingen, synes jeg det blir litt stusselig. På kvelden var jeg sosial, men trakk meg for en gangs skyld tidlig tilbake på rommet.

Baking på en søndag

Til vanlig under dette oppholdet har jeg stått opp kl. 8.30, men siden det var søndag valgte jeg å sove til jeg selv våknet. Jeg tror jeg sov for mye, for kroppen var tung og sliten. Etter frokosten gikk jeg derfor tilbake til rommet og slappet litt av. Etter middag (skinkestek) gikk vi ut i det fine været og spiste iskrem med fruktsalaten jeg laget i går.

Jeg og sykepleiestudenten gikk inn på kjøkkenet og laget deigen til havregrynsboller, som en en reprise for ca. 2 uker siden). Etter tre timer ble de godt mottatt også i dag. Jeg laget halvannen stor deig og jeg fikk meg en liten treningsøkt når jeg knadde inn ca. 150 g av smøret mot slutten. Jeg hadde smeltet litt av smøret (melangen) sammen med melken. Jeg smeltet først melangen før jeg hadde i melken og da klumpet melangen seg litt. Det ble utjevnet når jeg brukte hånden og "klemte" det jevnt. Mulig det var fordi jeg brukte melange? Jeg bruker vanligvis smør. Jeg måtte få hjelp til å måle opp riktig mengde melk, sukker og mel siden jeg hverken har målekopper eller talende kjøkkenvekt. Under bakingen gikk strømmen, men den kom tilbake etter et halvt minutt. Internett virket ikke og det tok ikke lang tid før den ene og den andre pasienten kom og etterlyste det. Vi må nok smøre oss med tålmodighet til i morgen. Det er en pasient som selv er rullestolbruker her og jobber som teknikker på hjelpemiddelsentralen. Jeg har vært plaget med at beltet i stolen min til stadighet faller av. Jeg spurte om han kunne tenke seg å se på det og jeg er svært takknemlig. Han fikk festet det bedre. Han sa at det ikke var rart at det løsnet i blant.

På kvelden gikk jeg og en pasient inn på hennes rom for å skravle litt i fred mens vi strikket. Jeg begynner å nærme meg slutten på sitteunderlaget jeg driver med.

Lørdag og handletur + fruktsalat

I dag er det lørdag og det var handletur til Gran som stod på agendaen. Jeg gikk sammen med en sykepleiestudent. Vi gikk innom Kid hvor jeg kjøpte meg et flott og stort teppe. Ekspeditøren spurte om jeg var medlem og sa at jeg fikk teppet til halv pris om jeg meldte meg inn. Jeg tenker å bruke teppet i kofferten jeg kjøpte sammen med samboeren min til å ha tingene jeg har laget i keramikk. Etter Kid, gikk vi og en pasient en kort tur innom Lindex og deretter satte vi oss på en kafé. Jeg kjøpte meg en softis og jeg fikk lov til å spandere en kuleis på sykepleiestudenten. Det var jeg takknemlig for, for jeg vil gjerne vise at jeg er takknemlig for at hun puffer på meg rundt omkring. Til slutt før vi ble hentet, gikk vi innom en matbutikk hvor jeg kjøpte litt snacks, brus og frukt til en fruktsalat jeg ville lage. Studenten sa at vi hadde epler og pærer og derfor lot jeg være å kjøpe det.

Etter å ha vært litt på rommet, gikk jeg bort til A-avdelingen for å lage fruktsalat. Det viste seg at de ikke hadde så mange pærer og epler og det ene eplet som ble funnet frem var etter min mening halvrottent. Jeg spurte om litt hjelp til å skjære ananasen i skiver, men en sykepleier ville helst unngå det fordi han da måtte gå bort fra pizzalagingen med (dvs. i kun ett minutt). Pizzaen ble svært god og jeg spiste ett pizzastykke, men ble dårlig (dumping). Da innså jeg at pizzastykket hadde en del pepperoni på seg. Jeg måtte gå og legge meg i en times tid.

Nøkkelord:

Fysioterapi og fallalarm

I dag var jeg med den første bussen til aktivitetssenteret. Jeg hadde et møte med fysioterapeuten kl. 9.15. Jeg skulle legge meg på ryggen på matten og legge føttene på pilatesballen. Noen ganger når jeg ligger på ryggen på et hardt underlag, virker det som om det "knekker" i hoften og det kommer en sterk og lammende smerte. Jeg klarte ikke å løfte opp rumpa og bekkenet i det hele tatt. Hun ba meg snu meg på magen og hun kjente litt mer rundt i bekkenområdet og på ryggen. Hun kjente at jeg var svært stram i musklulaturen oppover store deler av ryggen. Hun gjorde litt triggerpunktterapi og det var så vondt at tårene kom i øynene i det jeg holdt pusten.

Etter fysioterapitimen var jeg med på LMS-en om hjelpemidler, som f.eks. ulike sengealarmer, fallalarm, alarm med GPS og alarm som registrerer krampesammentrekninger. Annet som ble nevnt, var strykejern som slo seg av automatisk om det ble stående passivt både vannrett og loddrett og komfyrvakt. Jeg tenkte litt på om fallalarm kan være noe for meg i forbindelse med jobben på rehabiliteringskurs i Blindeforbundet, siden jeg har hatt anfall der en del ganger. Jeg vil kontakte daglig leder ved Hurdalsenteret og høre om det er noe som kan gjøre dem tryggere. Det kan jo slå begge veier for de skal ikke ta et helsemessig ansvar for meg, men jeg tenker om det kan være en trygghet for de. For ett år siden ble jeg permitert pga. et anfall i desember mens jeg jobbet på kurs og et i begynnelsen av februar som førte til sykehusinnleggelse der jeg måtte melde avbud på kun to dagers varsel. Fallalarmen varsler ved pip om den blir liggende i vannrett posisjon i ca. 20 sekunder. Den har både GPS og automatisk oppringing til to ulike telefonnummer. Om den første oppringningen ikke svarer, ringer den opp til det andre nummeret. Om det er en smarttelefon, kan man se et kart over hvor jeg befinner meg. Jeg fikk med meg en fallalarm som jeg kan prøve ut for å se hvor lett den slår ut ved bevegelser.

I kveld ble jeg sittende oppe og snakke med pasienten jeg har fått god kontakt med. Vi kan snakke om alt mulig, både med humor og alvor. Vi nevnte på at vi ønsket møte hverandre etter dette oppholdet. Jeg ser frem mot et videre vennskap med henne. Hun er litt mindre enn 20 år eldre enn meg, men alder trenger sjelden å spille noen stor rolle.

LMS-økt og garn på Nille

I dag var det på'n igjen på aktivitetssenteret. Jeg "glasserte" i alt fire kopper i en blå farge. De skal være til min søster og hennes samboer og tre barn. Det ble også støpt en ny kopp. Når glasuren på koppene var tørket, slipte jeg de under slik at den gikk bort. Det var viktig at de ikke hadde glasur under siden de da kunne sprekke under steking. Glasuren var nå litt lys gråblå i fargen mens de nesten vil bli litt sjøgrønn når de er ferdige.

Rett etter at jeg hadde rørt ut glasuren for å glasere kubbelysholderen og vasen i en spraglete blå farge ble det varslet at det var en LMS-økt. Denne gangen var det et e-kurs ang. epilepsi. Det var vel heller en skuffende økt for mange. Det var en svært gunnleggende gjennomgang av epilepsi og medisinering og til sist var det en oppgave for å se hva man husket. Mange følte det var overflødig informasjon og halvparten valgte å gå fra økten. Mot slutten spurte jeg om det var mulig å gi evaluering av LMS-ene, men om jeg forstod rett var ikke det mulig. Jeg sa at jeg hadde likevel lyst til å komme med noen tilbakemeldinger om både innhold og gjennomføring av opgavene mot slutten. Etter lunsj var det en ny LMS-økt om sosiale og økonomiske rettigheter ble tatt opp. Dette var den beste LMS-økten så langt under oppholdet.

Da vi dro hjem litt tidligere fordi jeg skulle ha en samtale med min ansvarligee sykepleier, gikk vi innom Nille hvor jeg kjøpte meg litt mer garn. Når jeg er ferdig med det sitteunderlaget jeg har strikket på så langt, vil jeg begynne på et nytt. Det nye skal være i fargene hvit, grå og sennepsgul. Jeg lot sykepleieren, sykepleiestudenten og en pasient velge farge og de var visst fine inntil hverandre.

Nøkkelord:

1. mai på Røysumtunet

I dag var det 1. mai og etter at vi hadde spist frokost hørte vi at et orkester fra ungdomsskolen i bygda kom for å spille på hovedtunet. Jeg og noen til gikk for å høre på. I tillegg til rehabiliteringsavdelingen, har de også et botilbud både for epileptikere og psykisk syke. De gikk rundt og stoppet for å spille fire korpssanger for oss. Jeg fikk positive assosiasjoner til 17. mai. Jeg liker å høre på korpsmusikken på TV på 17. mai. I år skal vi trolig være hos min samboers familie. etter å ha vært en liten tur hjemom til mine foreldre. Siden det var helligdag og ingenting skjedde ville de ta en tur til Glassverket. Jeg hadde gledet meg til det, men jeg følte meg utrolig sliten i både hodet og kroppen og valgte å gå å legge meg. Jeg sovnet i et par timer. Da jeg våknet satte jeg meg til å kutte opp frukt til en fruktsalat. Jeg hadde i epler, pærer, druer, ananas og appelsin i tillegg til rosiner. Den ble godt mottatt og jeg fikk kommentarer på at den var god med mange ulike typer frukt. Jeg hadde handlet inn til den selv og muligens jeg skal gjøre det på nytt til lørdag? De som hadde dratt til Glassverket kom tilbake med uforrettet sak. Glassverket var stengt, men de hadde dratt til Hønefoss. Jeg og min gode venn i en medpasient satt og skravlet til kl. 23.30 i kveld.

Nøkkelord:

Sengeliggende pga. smerter

I dag våknet jeg og kjente det før jeg hadde beveget på en musker. Smerter i både hofter og rygg. Jeg ba om å få smertestillende, men denne hjalp ikke. Jeg måtte derfor stå over dagen på aktivitetssenteret. Jeg var sengeliggende store deler av dagen. Da en sykepleier kom innom, så hun i dosetten og jeg kom på at jeg hadde glemt å ta morgenmedisinene kl. 9.00. Det er visst en rutine mange har innarbeidet når de kommer inn på rommet.

Nøkkelord:

Ut på shopping

I dag sov jeg og samboeren min helt til kl. 10.00. Vi fant oss frokost og kl. 13.00 satt vi på med bussen som skulle hente pasientene hjem fra shopping. Der var vi innom bl.a. Europris hvor jeg kjøpte meg snacks, brus og frukt og på Europris hvor jeg kjøpte meg bl.a. en koffert. Jeg trenger en ekstra koffert som jeg kan pakke litt av alle tingene jeg har laget på aktivitetssenteret. Vi spiste også på en kinesisk restaurant. Tre timer senere kom vi hjem. Jeg var veldig sliten og sov i en liten time. Vi stekte oss en pizza.

Etter å ha vært her på Østlandet i noen uker, merker jeg godt at det regner betraktelig mindre her enn på Vestlandet. Jeg kjenner at jeg har lyst til å flytte øst for fjellene. For moroskyld så vi på leiligheter øst i Telemark. Jeg kunne tenke meg å bo enten i sentrale deler av Tellemark, i Buskerud eller Akershus.

Nøkkelord:

Litt om hva som skjer her

Når jeg tenker på rehabilitering, tenker jeg på de kursene jeg jobber på i Blindeforbundet hvor det gis økter med undervisning i konkrete fag. Her gis det kortere undervisningsøkter tre-fire ganger i uken og ellers driver vi med hobbyaktiviteter. Når vi har spist lunsj sier de at "nå skal vi begynne å jobbe igjen". Jeg snakket med en medpasient om hva som var rehabilitering ved å gjøre hobbyaktiviteter. Vi kom frem til at det var for å fylle dagene med aktiviteter slik at vi ikke kun blir sittende og sløve i sofaen i stuen. Det er også enkelte som har utprøving av arbeidsevne. Det å ha noe å gå til kan i seg selv være meningsgivende. Det å komme ut av sengen og fylle dagene med noe kan være øvelse nok for mange. Under medisinomlegging kan det også være godt å fylle dagene med noe slik at ikke bivirkningene får for mye fokus.

Det blir i blant en del venting. Det er én aktivitør som skal hjelpe alle, men det skal sies at hun som er aktivitør beholder en knusende ro selv om navnet hennes blir ropt fra tre og fire kanter samtidig. I dag satt en medpasient av meg og rullet avispapir til tennbriketter. Han satt i til sammen fire timer. Jeg tilkaldte aktivitørens hjelp for at hun skulle hjelpe meg, men jeg sa at hun først kunne hjelpe min medpasient. Da fikk han fortsette med det han drev med.

Jeg har fått god kontakt med flere pasienter, men spesielt to pasienter har jeg blitt mer kjent med enn andre. Han ene, som rullet tennbriketter, får i blant angstanfall. Jeg vet ikke hvorfor, men han blir i blant desperat og slår rundt seg fordi han tror han er på Statens Senter for Epilepsi (SSE). Han må ha det vondt når han får de angstanfallene sine. De kommer også ganske raskt om vi snakker om epilepsi og han er i nærheten og vi forsøker å ta hensyn til det. Noen i personalet sier at han skal gå på rommet sitt når han blir engstelig, men han blir sittende. Det forstår jeg godt, for som jeg og han har snakket om, blir angsten verre av å sitte alene på et rom. Da er det bedre å sitte i et fellesrom og fokusere på andre ting.

I dag har jeg sittet og fjernet skjøtene på fire kopper. Jeg kunne tenke meg å lage arsjetter inntil koppene, men det spørs om tiden rekker til det. Jeg skal utskrives mandag 14. mai. Jeg fikk også se på noen tallerkener med et følbart motiv av en ku og en kalv. Jeg fikk også se på en figur av en bjørn. Jeg får lyst til å lage så mye!

Nøkkelord:

Rolige dager

I går kunne jeg og samboeren min feire at vi har vært sammen i 11 år og samboere i 10 år. Vi fikk ikke snakket sammen fordi vi begge var sosiale på hver vår kant. Han var på et arrangement for synshemmede og jeg satt og småskravlet. I går opplevde jeg å bli fjern og langt unna verden og svarte på autopilot. Jeg hørte også barn snakke og leke sammen langt, langt borte. Muligens det var et fokalt epilepsianfall. Jeg opplever dette fra tid til annen, men det er først her at jeg har fått vite det kan skyldes et anfall. Jeg kjenner også i blant en lukt av bål og dette er en svært vanlig lukt å kjenne i forbindelse med et fokalt anfall.

I dag er det søndag. Det er en rolig dag. Vi spiste frokost på A-avdelingen kl. 9.30. Det ble disket opp med stekt egg og bacon i tillegg til litt oppskåret frukt. Vi har sittet litt ute i solen og kl. 12.00 gikk jeg, to pasienter og en pleier ned til et vann litt forbi en kirke. Der satt vi og så utover mens vi småskravlet i solskinnet. Når vi kom tilbake, ble det servert vafler til lunsj. Jeg klarte å spise hele to vaffelplater og det var én for mye.

Nøkkelord:

To LMS-økter

I dag våknet jeg brått av en baksende lyd fra vinduet. Det var en fugl som hadde kommet seg på innsiden av vinduet som stod åpent. Jeg skvatt og kom med et lite utrop halvveis i søvne. Jeg fortalte det til en pleier som litt senere kom inn og hun var tvilende, men når hun så i vinduet, fant hun en liten "dert" som fuglen hadde lagt fra seg.

I dag var det LMS-økter. Den første økten hadde temaet "Kvinner og epilepsi" hvor det bl.a. ble tatt opp litt om graviditet og ulike prevensjoner som kunne fremkalle anfall. Etter lunsj var det ny økt som handlet om "Behandling av epilepsi". Der ble det medisiner, vagusnervestimulator (VNS) og operasjon som ble nevnt. På kvelden satt jeg og skravlet med folk mens jeg strikket.

Nøkkelord:

Epilepsianfall og baking

I går kveld gikk jeg ut på badet for å ta medisinene. Jeg kom til meg selv liggende på badegulvet. Jeg hadde fått anfall i det jeg skulle ta tablettene. Jeg hadde følt meg sliten hele dagen og trolig var det slitenhet som hadde utløst anfallet. Jeg hadde tatt Nobligan (smertestillende) noen timer tidligere og den gjorde det trolig ikke bedre med tanke på anfallet. I Felleskatalogen står det om Nobligan: "Pasienter med epilepsi eller med risiko for krampeanfall bør kun unntaksvis behandles med preparatet." På gulvet lå dosetten og tablettene spredt rundt meg. Jeg ble liggende en stund, men visste at jo lenger jeg lå på badegulvet, jo mer vondt ville jeg få i hoften. Jeg kom meg ikke opp pga. smertene i hoften. Jeg klarte å ake meg bort til tilkallingssnoren som var ved siden av toalettet. Det kom en helsefagarbeider, men hun klarte ikke å hjelpe meg opp alene. Hun tilkaldte flere ved å trykke på alarmen i beltet og det kom flere til - faktisk fire personer. I det de hjalp meg opp på føttene,, gikk alarmen igjen. En sykepleier kommenterte med et smil: "Det kan se ut som om dere har samordnet dere. Alle får jo anfall samtidig i dag." Jeg var litt forvirret etter anfallet og bemerket at jeg skulle ha dusjet. En sykepleier sa at det fikk vente til i morgen. Jeg sovnet umiddelbart, men nattevakten kom løpende. Han spurte om alt gikk bra. Jeg forstod ikke hvorfor han kom, men jeg hadde visst klart å utløse sengealarmen.

På aktivitetssenteret i dag satt jeg og "renset" kubbelysholderen for skjøter som den får etter formen. Jeg rengjorde også formen med en tørr svamp. Formene er laget av gips og kan bli ødelagt om man bruker vann. Det tok litt tid før jeg fikk inn i fingrene hvordan leiren kjentes ut når jeg tok på formen. Til slutt skal kubbelysholderen brennes for første gang.

I kveld bakte jeg havregrynsboller med rosiner og vaniljekrem med en Smil-bit. De har jeg jo laget noen ganger tidligere og de har blitt en suksess. Det ble de også denne gangen. Jeg fikk hjelp til å måle opp ingrediensene, men å kna sammen deigen og bake ut bollene klarte jeg selv. Jeg synes det var gøy å kunne bake igjen. Jeg står jo ofte på kjøkkenet hjemme og trives godt med det.

Nøkkelord:

LMS-økt og butikktur (7. dag)

I dag hadde vi LMS-økt med temaet "Skole og arbeidsliv". Der tok vi for oss ulike rettigheter og tiltak man kan få under utdanning og på arbeidsplassen. Det ble mest fokusert på arbeid siden ingen av deltakerne var under utdanning. I det økten ble avsluttet, fikk en pasient et GTK-anfall. Hun utstøtte en lyd og deretter falt hun om i kramper. Personalet hjalp til med å legge henne ned. Vi andre forlot rommet stille, slik vi er bedt om å gjøre når noen får anfall.

På ettermiddagen i dag dro vi til butikken. Det er fast hver onsdag. Jeg kjøpte inn litt snacks og noen av ingrediensene til havregrynsbollene jeg skal lage i morgen. I dét vi skulle til å dra til butikken kom pasienten som ble hentet med ambulanse i går tilbake. Med en gang pasientene viser tegn til bedring, skal man utskrives, jo før jo heller. Det er ikke lenger som for 50-60 år siden da man var innlagt i 6 uker pga. en grå stær-operasjon. I dag gjøres det som dagkirurgi. Samboeren min ringte og sa at han tenkte å besøke meg pinsehelgen siden han da skulle på et møte i Oslo i forbindelse med jobben.

Nøkkelord:

Sider

Abonner på Forsidestrøm