Velkommen til Lise
Hyggelig at du tok turen innom! Her vil du finne, i menyen «Lises sider», en del ting jeg ønsker å dele med deg, Spesielt gjelder dette en rekke oppskrifter fra middag, gjærbakst og smoothies.

Du kan også lese hva jeg foretar meg i det daglige og hva som interesserer meg ved å lese blogginnleggene mine. Det er koselig om du legger igjen en kommentar om det er noe du har synspunkter på.

God lesning og jeg håper du vil finne noe interessant!

PS: Jeg ønsker også å tipse deg om bloggen jeg skriver om hverdagen til førerhunden min: «En god venn og hjelper»

Kylling chop suey på bordet

Etter ca. to timer på kjøkkenet, kunne jeg sette maten på bordet. I dag var det kylling chop suey som ble servert sammen med ris. Jeg kombinerte to oppskrifter og trakk det jeg mente var best ut av begge to. Som det står i denne oppskriften, brukte jeg fersk gulrot og vårløk i woken. I tillegg hadde jeg i en bunt brokkoli i tillegg til hermetiserte bønnespirer, vannkastanjer og babymais i biter. Jeg hadde tenkt å dele opp en mango, men den ble liggende igjen i kjøleskapet. Slikt skjer... Ja, slikt skjer ganske ofte på mitt kjøkken. Det å være blind og distré på kjøkkenet er ingen heldig kombinasjon. Jeg får se meg litt rundt etter en middag hvor jeg kan få brukt opp mangoen i morgen, men hvis ikke finnes det både kaker, desserter og selvfølgelig smoothies den kan brukes i.

Jeg laget saus og tilberedte woken slik det står beskrevet i denne oppskriften, der jeg blandet soya- og østersaus sammen med vann og jevnet ut med maizena etter at det hadde kokt i 10 minutter. Jeg brukte også litt sambal oelek i woken, noe som ga en god smak - for meg og samboeren min som liker litt sterk mat. Jeg synes lett at kinesisk mat smaker mye det samme, nemlig soyasaus, men denne middagen ble veldig bra. Jeg laget opp en stor porsjon og vi får nok noen middager i fryseren.

Nøkkelord:

I dag...

I natt har jeg sovet så godt! Jeg sovnet raskt mens jeg hørte på lydboken "Den svarte boksen" av Michael Connely. Den handler om politietterforsker Harry Bosch: "Opptøyene i LA 1992. Ung kvinne funnet død. Er det en ulykke eller et planlagt mord? Rodney King-opptøyene i Los Angeles i 1992 forandret byen for alltid. Mange døde. Men var den unge, kvinnelige fotografen et tilfeldig offer, eller ble hun myrdet som en del av en større plan? Harry Bosch var på saken i 1992, men ble tvunget til å overlevere etterforskningen til spesialavdelingen for opptøyene. De klarte aldri å løse saken, og den unge kvinnens skjebne ble glemt. 20 år senere dukker det opp nye bevis og Harry dras inn i jakten på «den svarte boksen», beviset som kan løse den gamle saken."

Jeg sov til og med så godt i dag til morgenen at jeg ikke våknet da samboeren min stod opp for å gå på jobb. Jeg våknet av at det tikket inn en SMS med påminnelse om en tannlegetime jeg har til onsdag. Jeg hadde en avtale jeg skulle møtt opp til som var for tre kvarter siden, hadde jeg ikke? Jeg sjekket mobilen. Fant SMS-en fra frisøren, men der var det ingen påminelse. Puh... I dag hadde jeg ingen andre planer på agendaen enn at assistenten min skulle komme. Middag ble wokrester fra fryseren.

I dag var assistenten min her. jeg fikk merket bl.a. noen krydder og forskjellige kakepynt i punktskrift. Etter at vi kjøpte en hylle med skuff som vaskemaskinen står oppå, måtte vi ha vaskepulveret i en egen boks. Den har jeg nå merket med punktskrift og dynotape slik at også samboeren min kan se hvilket vaskepulver han tar i maskinen.

Jeg har ikke fått pakket inn de siste julegavene, så det får jeg gjøre i morgen. Da jeg jobbet på kurs i slutten av november, var det en assistent som sa at hun elsket alt som hadde smak av mint. Jeg kom over en pose med kaffe som nettopp hadde mintsmak. Den skal jeg derfor sende til denne damen som en liten overraskelse i desember - og jeg forventer ingenting tilbake. Jeg synes bare det er hyggelig å kunne glede andre mennesker!

Nøkkelord:

Litt brødbaking igjen

Nå er det ganske nøyaktig tre uker siden forrige brødbaking og i går la jeg frø og korn i bløt. Som sist jeg bakte brød, bakte jeg Sissels grovbrød (i 2 trinn). Jeg brukte heller ikke i dag havrekli, men hadde i sesamfrø istedenfor. Jeg laget deigen noe grovere med å ha i 120 g (og det står i oppskriften 75 g) av både sesamfrø, linfrø, solsikkefrø og gresskarkjerner. Jeg økte også havregryn, grovt rugmel og grov sammalt hvete med en halv gang. Som for noen uker siden, brukte jeg opp rester jeg hadde stående fra en brødbakemiks. Nå er alle brødbakemikser jeg hadde i hus brukt opp. Neste gang vil jeg bruke opp noe fibermel jeg har stående.

Samboeren min er ikke begeistret for store brød og for å få litt mindre størrelse på brødene fordelte jeg derfor deigen i fire brødformer istedenfor i tre former. De fikk en perfekt størrelse!

Nøkkelord:

God førjulstid - og planer for julen i år

eI dag skriver vi lørdag 9. desember og det er 15 dager til vi kan feire julaften. I år skal jeg og samboeren min feire julaften hos min samboers foreldre. Jeg ser frem til rolige og trivelige frokoster med mye godt brød og godt pålegg der hele familien er samlet og praten går lett. I år vil jeg gjerne, om tiden og lysten rekker når det nærmer seg, å lage en julekake med rosiner og sukat som kan stå på bordet. Jeg synes også at rabarbarapai fra svigermor blir servert sammen med vaniljeis inntil. Den er så god at jeg forsyne meg to ganger enten det er plass eller ikke... Det var hos svigerfamilien at jeg for første gang fikk smake brune pinner - og de falt i smak.

Mandag 1. juledag drar vi videre på vår "juleturné" og besøker mine foreldre. Der ser jeg frem til å møte hele familien min. Min søster, samboer og barna skal feire jul hos de i år og jeg får treffe de også! Jeg snakket med mamma i går og spurte pent om jeg kunne få med meg en liten kakeboks med hennes smultringer - hva er vel ikke bedre enn gode og litt sprø smultringer? Jeg tør, av naturlige grunner, ikke å lage smultringer selv. Jeg husker at da jeg var liten fikk jeg lov til å være med på utstikking av smultringene, men når pappa (det var hans faste jobb) skulle smulte ringene, fikk jeg ikke lov til å være inne på kjøkkenet.

Jeg fyller 35 år 2. juledag og den skal markeres med familien. Da har jeg mast om å få mammas rullekake med himmelsk sjokoladekrem, men der sjokoladekremen er byttet ut med bringebærkrem - jeg synes den søte rullen er veldig god sammen med det litt syrlige bringebærsyltetøyet. Jeg er veldig glad i rullekake, men imotsetning til mamma, klarer jeg ikke å rulle kaken uten at den sprekker. Jeg har sagt til barna til min søster at de kan velge en bursdagskake, og hun har meldt at det trolig blir brownies på menyen. Mamma sa også at de vil kjøpe inn en iskake fra Isbilen som vil bli servert sammen med mammas gode kransekake.

Jeg vil overraske barna når de kommer med at det står en Play Station og venter på de. Assistenten min skal selge en som hennes barn hadde da de var små for en tusenlapp. Med den følger det også to gitarer, tre mikrofoner og tre spillconsoler og selvfølgelig noen spill, som f.eks. Sing Star og fotballspill. Samboeren min så på spillene og det var et par spill som ikke egner seg for barn som er 8 og 10 år og han skal hjelpe meg med å plukke de ut. Han har også noen spill jeg kan sende Østover. Jeg håper de blir fornøyde med overraskelsen - det er i hvert fall en liten syssel de kan holde på med.

Og i år har jeg bakt noen julekaker og har planer om noen "sorter" til. Jeg synes det er litt overilt å skulle samle opp alle kakene fra siste halvdel av desember og allerede i august laget jeg brune pinner. I oktober laget jeg peppernøtter. I neste uke vil jeg lage franske makroner (macarons) med lakrisfyll. Dette må jeg få litt hjelp av assistenten min til å gjøre, for både smelting av sukker og få makaronene like store er et lite "blindevennlig" prosjekt. Jeg vurderte å lage sandkaker (med vanilje, men jeg får se...

Jeg synes det er litt tidlig å ønske god jul, men jeg kan ønske deg som leser en god førjulstid som du kan fylle med juleverksted, pynting, julebakst, julesanger og adventskalender! Jeg ser i år på adventskalenderen som NRK sendte i 1989 og 1994 som heter "Vertshuset Den gyldne hale" - der alle må bruke både tegn og tale. Den synes jeg var spennende som liten. Jeg husker særlig godt stuepiken Maria som pusset på en magisk lampe.

Og, når jeg er inne på magiske lamper, vil jeg dele et lite og koselig barndomsminne: Jeg var hos bestemor på Vestlandet en sommer hvor jeg lekte med søskenbarnet mitt oppe på loftet. Der hadde hun stående en lampe med hvit kuppel og rød fot. Onkelen min, som lekte mye med oss, var med oss og pappa stod og filmet i bakgrunnen. Neste dag kunne vi se et videoopptak der vi ble tryllet inn i Midt i smørøyet hvor vi satt i den gule sofaen som så helt hard ut. Det var et stort øyeblikk!

Nybakte kråketær

I natt var det helt umulig å sovne. Noen netter blir slik uansett hvor gjerne jeg vil lukke øynene. Noen ganger er det hodet som ikke får roet seg etter dagens ærender, kroppen nekter å slappe av eller en kombinasjon. I natt var det førstnevnte. Jeg ga opp og stod til sist opp og satte en halvannen deig til safranknuter med smør- og vaniljefyll som jeg tenkte at samboeren min kunne ta med seg på jobb til glede for sine kollegaer. Det jeg imidlertid ikke hadde tatt med i mine beregninger, var at blandingen med melk, smeltet smør og melis som hadde fått et raskt oppkok, også skulle få tid på seg til å kjøle seg ned til 37 gr. for at jeg kunne ha i gjæren. Etter to timer var den fremdeles ikke blitt lunken. Etter 7 timer med kjøkkenbenken, kunne jeg endelig ta ut det 6. og siste brettet med safranknuter. Og knuter ble det! Eller, i hvert fall en grafisk versjon av kråketær i ulike vinkler ble det i hvert fall.

Safran, eller crocus sativus er et svært dyrt krydder. De som har peiling på området og en gane for slikt, sier at det merkes godt på smaken, men jeg må nok innrømme at jeg ikke er i stand til å skille ut safransmaken i gjærbaksten. På UiBs nettside kan jeg lese om safran"Safrankrokusen blomstrer om høsten, med opptil fire rosa blomster, hvor hver av dem har griffel med tredelte oransje trådformet arr som er 25-30 mm lange. Blomstene lukter søtt honningaktig av nektar. Det er arrene som blir tørket til krydder. Safran er verdens dyreste krydder. Det må til ca. 100.000 arr til ett kilo safran, og da disse er håndplukket, sier det seg selv at dette blir dyrt. Safran er også det mest forfalskede krydderet, pga prisen. På turistmarkeder rundt om i verden blir gurkemeie, fargetistel og
ringblomst ofte solgt som safran. For å sikre seg mot forfalskninger er det derfor best å kjøpe hel safaran og ikke safranpulver. Da kan man visuelt fastslå om det er ekte vare eller en forfalskning."

Jeg fulgte ikke oppskriften til punkt og prikke i dag heller. For det første hadde jeg ikke nok safran. Samboeren min hadde klart å overse at safrran i enkelte butikker selges i "mg", men jeg tok en snarvei og spedde på med gurkemeie for fargens skyld. Jeg smeltet halvparten av smøret i melken og meningen var at den siste halvparten skulle jeg ha i deigen mot slutten av eltetiden for å få en mest mulig smidig deig. Smøret måtte jeg derimot holde litt igjen på, for jeg så at jeg fikk litt knapt med mel, men jeg tror det ble nok smør i likevel med tanke på smør- og vaniljefyllet. Deigen ble ikke enkel å ha med å gjøre, men den ble utrolig saftig og god. Når jeg stod ved kjøkkenmaskinen og så eltekroken spise seg igjennom lag for lag med deig på sin runddans rundt i bollen, tenkte jeg at det kunne minne om et hav bestående av fløyelsgrøt.

Jeg reduserte steketemperaturen med 20 gr. og stekte bollene i 10 minutter på varmluft. Jeg var litt spent på resultatet og ble positivt overrasket. "Kråketærne" mine ble uansett så gode at jeg må forsøke denne oppskriften på vanlige boller en gang, for å se hva som er den store forskjellen.

Nøkkelord:

After Eight til enhver smak

Det er ikke så ofte jeg lager dessert når vi kun er to rundt middagsbordet, men etter at jeg så over oppskriftene mine i dag og blikket falt på After Eight sjokolademousse måtte denne prøves. Jeg laget en halv porsjon som var unnagjort på 15 minutter. Den lages enkelt ved å smelte kokesjokolade og After Eight i kremfløte som siden blandes med stivpisket krem. Vi måtte prøvesmake desserten når den hadde stått kjølig i et par timer og den kan bokstavelig talt anbefales på sitt varmeste der den smeltet på tungen. Når jeg en gang skal lage min egen juletradisjon, vil jeg nok kjempe litt for at denne desserten skal stå på menyen enten på jul- eller nyttårsaften. Den er både svært god og smaker lukseriøst, men er så enkel å lage.

På søndag, etter at jeg hadde hatt besøk av mine to nevøer, fant jeg frem mandelkvernen jeg kjøpte for litt under to år siden av TupperWare og kvernet opp 500 g mandler til kransekakkestenger. Kvernen var praktisk på den måten at jeg kun trengte å fylle den fire eller fem ganger for å få kvernet en halv kilo med mandler, men når en kvern som fullt og helt baserer seg på sugekoppfunksjonalitet ikke lar seg feste ordentlig uten mekanisk hjelp, ble det mer til irritasjon. Neste dag (mandag) fant jeg frem kransekakedeigen, som hadde ligget kjølig over natten, men forstod med en gang at noe ikke var som det skulle. Den var altfor hard. Når jeg skar av første skalken av deigen, forstod jeg at jeg hadde vært for sparsom med eggehvitene. Kiloen med kransekakedeig var bare å kaste. Jeg gjør nok et nytt fremstøt mot kransekakedeigen i neste uke.

Nå, etter desserten i dag, hadde jeg en halv pakke med After Eight igjen og jeg ville benytte meg av den mens den fremdeles ikke var spist opp. Jeg smeltet derfor sjokolade og After Eight i litt fløte som jeg blandet inn med eggedosis laget av eggeplommene og til sist vendte alt inn i pisket kremfløte til å bli sjokoladeis med After Eight.

Og, jeg har fremdeles en pakke med After Eight liggende, og vurderer da enten å prøve meg på brownies i langpanne med After Eight eller After Eight iskake. Hva det til sist ender opp med, gjenstår å se. En ting er i hvert fall tydelig - After Eight er utrolig godt! Og, for den som er interessert, er det overraskende lett å lage hjemmelaget After Eight. Kos deg!

Nøkkelord:

Kransekakedeig og eggehviter til overs

I går laget jeg deigen til kransekakedeig. Her i huset blir det ikke en flott og høyreist kransekake til jul, men stenger der hver ende er dyppet i sjokolade, stengt ned i en kakeboks. Da kvernet jeg opp 500 g mandler som jeg blandet jevnt med 500 g melis og 3 1/4 eggehvite. Fra jeg var 6-7 år gammel var jeg med på kjøkkenet og min faste oppgave var å kna til kransekakedeigen. Det er jeg glad for i dag, for ved å kna kransekakedeigen før jul år etter år, lærte jeg meg hvordan jeg skulle få den perfekt. noen er kjent for å kunne lage flotte marsipankaker, men mamma var (og er) kjent for sine kransekaker rundt om i bygda. Jeg måtte ta en telefon hjem for å få tips ang. steking. De skulle stekes på 180 gr. i 8-10 minutter, til ringene hadde fått en anelse farge.

Et spørsmål som gjentatte ganger dukker opp på kjøkkenet, er når man sitter igjen med en del eggeplommer - hva kan jeg bruke de til? Jeg laget denne listen etter å ha lest en diskusjon om dette i Facebook-gruppen "Mat fra bunnen". Den består av i alt 13 forslag. I tillegg foreslo noen at de enten kunne drikkes rå som en nyttig kilde til næring for kroppen eller de kunne fryses ned og tas opp til senere bruk.

Nøkkelord:

Varm sjokolade i desemberkulden

I dag kom min søster og familie innom. De har i år vært ute i rimelig tid med julegavene og dro på shopping allerede 1. søndag i advent. Jeg ønsket guttene velkommen med å invitere enkelt på varm sjokolade med vispet krem. Jeg hadde egentlig tenkt å kun lage med 1 l. melk, men det var godt jeg valgte å hive oppi en halv liter ekstra, for den varme sjokoladen falt i smak i guttenes ganer og alt ble drukket opp. Det var artig å se de sette så stor pris på noe som var laget på 5 minutter. "Tante, jeg synes du lager så mye godt og at du burde bli kokk når du blir stor" sa eldstemann på 9 år. Jeg sa at jeg skulle vurdere tilbudet.

Vi har pyntet til jul. En lysestake med 7 lys i en spiss har vi satt i vinduskarmen i stuen og da samboeren min foreslo at vi kunne ha en mindre modell stående ute i fellesgangen, synes jeg det var en svært god idé.

Nøkkelord:

Jørn Lier Horst

Som jeg har nevnt før her på bloggen, tar jeg ofte for meg forfatterskap til forfatterskap. Nå er det Jørn Lier Horst som ser står på programmet. Jeg liker hans bøker både fordi de er konkrete, jeg blir satt raskt inn i handlingen og bøkene hans er helt frie for sex, noe jeg synes bare er et "forstyrrende" og unødvendig element i boken.

Den første boken jeg leste, var "Bunnfall" som var en bok på 9 punktskriftshefer. Der fløt en grisefot og fire-fem føtter i land. Samtidig leste jeg "Felicia forsvant", men det var ikke noe sjakktrekk da det ble en liten prøvelse å skulle skille bøkene fra hverandre. Senere har jeg også lest "Jakthundene" og Nattmannen". Jeg hadde egentlig tenkt å kjøpe noen små og større saker på Slikkepott.no på Black Friday, men boken "Nattmannen" var så spennende at jeg ikke klarte å legge den fra meg... Jeg får trøste meg litt med at det kun var en hundrelapp å spare på hver 1.000 kr. jeg kjøpte for.

Nøkkelord:

Dumping etter Gastric sleeve

Noen mener at de som har tatt Gastric sleeve-operasjon ikke kan få dumping. I september 2013, dagen etter at operasjonen var utført, opplevde jeg min første dumping. Jeg forstod det ikke da, men har sett det nå i ettertid at det var symptomer på dumping jeg opplevde. Jeg var nok litt for grådig der jeg gaflet i meg en silt bringebæryoghurt litt for fort. Jeg ble slapp og uvel. Andre reaksjoner jeg kan få ved dumping, er svetting, skjelving, svimmelhet, kvalme og økt hjertefrekvens. Jeg vet om andre vektopererte som ofte opplever å få diaré, men dette har jeg ikke opplevd selv.

Jeg har spurt mange om hva dumping skyldes og hva som skjer i kroppen, men jeg har ikke funnet noe godt svar hverken hos bekjendte eller på nettet, men i dag kom jeg over artikkelen "Dumping syndrom" fra NHI.no hvor det står at dumping skjer når mageinnholdet kommer for raskt ned i tarmen.

En normal mage fungerer slik: "Etter et måltid fylles magesekken med mat. I magesekken spaltes maten ved hjelp av enzymer og saltsyre til mindre matpartikler. Dette gjør at maten lettere kan fordøyes lenger nede i tarmen. Magesekken slipper regelmessig ut små porsjoner med delvis fordøyd føde til tarmen, noe som gjør at det tar flere timer før magesekken er tømt etter et måltid."

Det står at følgende skjer når innholdet i magesekken slippes for raskt inn i tarmen: "Strekket på tarmveggen utløser en rekke symptomer, både nervesignal og gjennom frigjøring av signalstoffer. Strekk i tarmveggen kan gi både kvalme, smerter og det kan forårsake økt tempo i passasjen gjennom tarmen - noe som medfører diaré. Dumping syndrom kan også føre til at væske forlater blodbanen for raskt. I likhet med nervesignalene (vagus-respons) kan dette gi blodtrykksfall med slapphet, uvelhetsfølelse, svimmelhet og reaksjonen kan bli så kraftig at man besvimer."

Dette ga svar og forklaring på mye. Jeg kan også her lese hva som skjer når jeg får dumping etter å ha spist noe søtt: "I noen tilfeller kan dumping syndrom svekke blodsukkerreguleringen. Dersom mageinnholdet inneholder mye sukker kan det forårsake en rask blodsukkerstigning. Kroppen vil overkompensere med å frigjøre for mye insulin, og vi får et påfølgende blodsukkerfall som en reaksjon på dette. Sukkermolekyl er små, noe som gjør at de kan forårsake en stor partikkeltetthet i tarmhulen. Dette tiltrekker ekstra mye væske. Sukkerrik føde er derfor det som kan gi mest plager ved dumping syndrom."

I artikkelen står det også om symptomer ved sen dumping som skyldes at blodsukkeret er blitt for lavt. Symptomene kan være svimmelhet, svakhet/utmattelse, svetting, angst/nervøsitet, hjertebank, besvimelse, forvirring, diaré og lavt blodsukker.

Til slutt kommer de med følgende råd for å forebygge dumping:

  • Spis mindre måltider
  • Unngå drikke til måltidene
  • Endre kostholdet ditt - spis mat med færre raske karbohydrater
  • Øk fiberinntaket
  • Unngå alkohol
  • Tygg godt
  • Unngå mat med mye syre
  • Tilbered mat på en sunnest mulig måte - kok, grill eller bak maten
  • Sørg for å få i deg nok vitaminer, jern og kalsium
  • Legg deg ned rett etter at du har spist

Min erfaring er at jeg må holde meg så og si helt unna drikke under og etter et måltid. Jeg kan kun ta minimale slurker om jeg får behov for å fukte ganen. Det har jeg fått erfare på den harde måten ved to ganger å ha hatt spontant oppkast etter at jeg har drukket - mens jeg har sittet på restaurant og ikke rukket å komme meg på toalettet... Mange tenker at det høres ille ut å ikke kunne drikke under et måltid, men dette er ikke noe savn. Jeg opplever ikke et udekket behov for å drikke og det har blitt like naturlig som det tidligere var å ta en slurk av vannglasset. Men, jo, mye gjærbakst må jeg holde meg unna. Det blir for tørt.

En tøff avgjørelse - jeg er ikke førerhundbruker lenger

I dag gjorde jeg noe svært trist og som jeg hadde gruet meg til i noen dager. Jeg pakket sammen alle sakene til Flexegutten min. På mandag var jeg på Europris og jeg kjøpte en løper som var i samme farge som gardinene i stuen og en stjerne hvor jeg kan sette et telys og en vase med en fin blomst i av sølv som står i stil med vegguret over kommoden. Flex fortjener å ha det fint der jeg hadde alle tingene hans.

I november i fjor falt jeg litt uheldig under et epilepsianfall og siden det har jeg strevd med smerter i hoften. I april i år oppsøkte jeg en manuellterapeut som for noen uker siden kunne slå fast at jeg hadde skadet den største setemuskelen på høyre side. Disse smertene har ført til at jeg mange dager får vondt av å gå bare 100 m. og det å gå normalt over stuegulvet gjør svært vondt. Jeg har derfor de siste to månedene brukt krykker og rullestol når jeg går ute. Krykker og rullestol lar seg ikke gjennomføre med førerhund og tirsdag 11. oktober tok jeg derfor tog tur/retur til min søster og leverte Flex til henne. Neste dag skulle de til foreldrene mine og de tok ham med seg dit. For to uker siden, søndag 26. november, hentet hans fôrverter ham. Det å skulle si fra meg Flex er noen av de tøffeste avgjørelsene jeg har tatt i livet. Det føltes som om jeg sa farvel til friheten min, men jeg må holde fast ved at en dag skal jeg ta den tilbake - en dag. Jeg vet jo at jeg i realiteten mistet friheten min da jeg falt uheldig. Jeg har ikke feldt så mange tårer på litt mer enn en uke som den uken jeg har lagt bak meg.

Jeg ga bort snacks og godbiter til en førerhundbruker på jobben til samboeren min og assistenten min. Sjampo, balsam, potesalve og noen ruller med bæsjeposer sendte jeg til fôrvertene hans. Det føles fint å tenke på at de kan bruke tingene hans. Sjampoen og balsamen kostet tross alt 250 kr. pr. flaske. Jeg vet at på kenneler bruker de grønnsåpe til å vaske hundene med og det er forståelig når de har 30-40 hunder å vaske, men jeg har kun én hund som dusjes to-tre fire ganger i året og da rekker en flaske ganske lenge.

Du kan lese om mine år sammen med mine flotte hunder, Oda, Larissa og Flex på bloggen "En god venn og hjelper - Hund generelt og førerhund spesielt".

Blodprøve og henvisning til ergoterapitjenesten

I dag hadde jeg time til fastlegen. Der fikk jeg målt CRP-en, etter at jeg var innlagt på sykehuset pga. lungebetennelsen for to uker siden. Den var blitt normal og igjen underer jeg meg litt på hvorfor legen skrev ut tre typer antibiotika til meg når det viste seg at kroppen klarer å ordne opp selv. Myndighetene sier jo at vi her i Norge har et altfor høyt forbruk av antibiotika. Legen ønsket også å ta serunspeil (å måle konsentrasjonen) av Vimpat som nevrologen foreskrev 4. oktober.

Han sendte også en henvisning til ergoterapitjenesten i kommunen. De vil ta kontakt for å avtale et vurderingsbesøk hvor vi skal diskutere hjelpemidler i dagliglivet. Jeg vil spørre om å få utlånt en husmorstol og en mer tilpasset rullestol. Jeg håper de er lette på labben. Det hadde vært fint å i hvert fall få på plass en husmorstol på kjøkkenet, særlig nå før jul. Om de ikke tar kontakt i løpet av et par uker vil jeg nok selv kontakte de.

Nøkkelord:

Fiskegrateng til middag i dag

Nå var det en stund siden sist jeg laget middag. Vi har ikke lidd noen nød takket være at fryseren var full av gode middagsrester, men det smaker jo best med nylaget middag servert rett fra gryten. I dag var det fiskegrateng med makaroni servert med raspet gulrot og eple som stod på menyen. Jeg laget den denne gangen i porsonsstore aluminiumsformer og to av dem ble lagt ustekt i fryseren. Det tipset har jeg snappet opp i Facebook-gruppen "Mat fra bunnen". Da kan jeg ta på ost og kavring og steke den som om den skulle være fersk. Det samme anbefales med lasagne og jeg tror også at pølsegrateng med makaroni også kan oppbevares og tilberedes på samme måte. Det ble en god middag! Vi koker ikke poteter inntil. Da blir det altfor mektig ifølge min mage - og kroppen klarer seg fint uten de raske karbohydratene.

I fiskegratengen bruker jeg torsk og vi fant ut at torsk er en sunn fisk. Ikke bare fordi den er mager, men den inneholder også 25 g proteiner pr. 100 g.

Nøkkelord:

Ut å fly med Norwegian

I går fløy jeg med Norwegian hjem etter vel endt kurs. Det ga meg noen tanker om forskjellen på SAS og Norwegian. Jeg satt og følte at cabinpersonalet ikke var til for min egen trivsel, men var på jobb fordi det måtte være X antall på jobb pga. fullbooket fly. Jeg hørte de sitte fremst i flyet og skravle sammen mens sikkerhetsinstruksjonene ble vist på skjermer. Men, og det skal de ha, er sikkerhetsinstruksjonene mer detaljerte og "matnyttige" enn hva de er på SAS som viser det ved hjelp av personalet.

Når vi var kommet opp i luften ble det automatisk annonsert at "skiltet for setebeltet er nå slukket. For din egen sikkerhet, anbefaler vi at du har på deg beltet så lenge du sitter i stolen." Da vi nærmet oss Flesland orienterte kapteinen om vær og vind. Jeg tenkte at han hørtes hyggelig ut og bidro tross alt til en litt positiv opplevelse. Det mest fornuftige cabinpersonalet gjorde var å samle inn søppel mot slutten av flytiden, men det er muligens bare et spørsmål om når det også blir automatisk annonsert? Jeg registrerte også at Norwegian beregner flytiden til 45 minutter og det er kanskje med på at Norwegian har et bedre rykte på seg til å holde flytidene. Jeg tviler på at deres fly har en lavere hastighet enn SAS. Tvert imot. Vi var på bakken etter 35 minutter i luften.

Nøkkelord:

Epilepsianfall og noen drømmer å smile av

På onsdag, 22. november, var det ett år siden jeg hadde et kraftig epilepsianfall mens jeg jobbet på et IKT-kurs. Jeg ble hentet med ambulanse i bevisstløs tilstand og innlagt til observasjon og fikk medisiner intravenøst. Jeg våknet opp etter 4-5 timer. Natt til i dag våknet jeg og lå stille. Jeg husket at jeg stod i resepsjonen ved siden av ADL-assistenten - og så husket jeg ikke mer. Jeg hadde hatt et epilepsianfall igjen... Eller, nei, jeg lå ikke i noen sykehusseng. Jeg ble liggende i flere minutter. Forsøkte å huske. Det var uvanlig at jeg husket hva som skjedde rett før anfallet. Dessuten var jeg ikke fysisk sliten slik jeg pleier å være etter et anfall. Jeg strakte høyre arm ut og forstod at jeg lå i sengen på rommet. Det hele var, heldigvis, bare en drøm. Jeg pustet lettet ut. Trolig var drømmen utløst av litt for mange triggere dagen før; for ett år siden på datoen var jeg på det samme kurssenteret, bodde på naborommet og den samme resepsjonisten som fant meg jobbet denne kvelden. Jeg snudde meg i sengen og etter en times tid sovnet jeg igjen. Jeg begynte på et nytt mareritt. Da jeg våknet, var klokken over 8.00 og en dundrende hodepine dunket i hodet. Hvorfor hadde ikke alarmen på mobilen ringt? - Og jeg som hadde tenkt å dusje... Jeg var rask på badet og gikk mot matsalen, men da jeg nærmet meg, nølte jeg. Jeg hørte ingen mennesker i matsalen. Jeg stoppet opp og så på klokken. Jeg var én time for tidlig ute.

I ettermiddag la jeg meg ned og sukket lettet ut da jeg kunne minnes en litt mer optmistisk drøm. Jeg var på besøk på slottet. Jeg møtte kongen og dronningen, og heldigvis husket jeg å si "kongen" istedenfor "du" når jeg henvendte meg til ham. Jeg stod i solskinnet med et vindu og dronning Sonja viste meg en bok med bilder av ulike fugler som kan settes på gravsteiner. Jeg synes de er vakre. Bestefar og bestemor har to slike fugler på gravsteinen sin. Dronning Sonja sa til meg at jeg måtte ut å kjøpe meg skjørt, for nå var de på tilbud. De fulgte meg ut, men da hektet krykken seg fast i en lang gardin. Da var plutselig min far der og han tok fra meg krykken slik at jeg kunne gå ned trappen uten. Nede i hallen stod min mor klar med vinterstøvelettene mine. Natt til i dag drømte jeg at jeg solgte bunader til mummitrollene. Man kan jo begynne å lure litt på hva som foregår i mitt hode på dagtid som drømmer disse drømmene...

Nøkkelord:

Sissels grovbrød

I dag baker jeg brød. Jeg forsøker meg på Sissels grovbrød i to trinn hvor frø og korn har stått til oppbløtning over natten. I oppskriften står det at det skal bløtes opp havrekli, men i mangel av dette brukte jeg istedenfor sesamfrø. I oppskriften stod det at resten av melet skulle være hvetemel, men jeg hadde en pose Kornbrødmiks som jeg brukte istedenfor. Den har blitt stående en stund og det var på tide å få den brukt opp. Brødet stod til heving i nærmere to timer før jeg la det i former og rett inn i ovnen til steking. Det står i oppskriften at brødene skal etterheves i stekeovnen som settes på over- og undervarme på 50 gr. i 30 minutter før varmen skrus opp til 220 gr. og stekes da i 45 minutter. Jeg har en ovn som først slår seg på ved 80 gr. og jeg etterhevet de i 20 minutter. De vokste, så etterhevingen fungerte fint. Jeg synes det er spennende å prøve nye oppskrifter - og dette ble en ny.

Edit - skrevet 21. november 2017: Jeg spurte samboeren min i dag om hva han syntes om brødet. "Det smakte brød" ble svaret. Jeg skal si meg fornøyd med det svaret.

Nøkkelord:

Lungebetennelse

Onsdag 8. november ble jeg innlagt på lungeavdelingen med lungebetennelse. Legene mente det kunne skyldes at jeg hadde fått medisinpartikler i lungene. Jeg husker ikke så mye av de første to-tre dagene. De gled over i hverandre og det var tungt å puste. Jeg lå med tilførsel av oksygen. De målte CRP-en, dvs. bakterienivået i blodet, til å være 245 (som skal ligge under 10).

Jeg har ikke begrep om tid, men jeg husker at de gjentatte ganger tok blodprøver fra pulsåren for å måle oksygennivået i blodet. Det gjør ganske vondt å bli stukket i pulsåren. Grunnen til at det tas blodprøve fra pulsåren istedenfor ved albuen, er at de da får prøvesvar etter to timer - og ikke to dager som ved vanlig blodprøve. På et tidspunkt fikk jeg med meg, mens jeg lå med oksygen, at jeg hadde en oksygenmetning på 80 som skal ligge rundt 97-98. Jeg fikk antibiotika intravenøst 7 ganger i døgnet. Jeg er ganske vanskelig å legge inn veneflon på og da de forsøkte for 7. gang og mislyktes, ba jeg om at de tilkalte en anestesisykepleier som legger inn venefloner daglig. Selv han bommet på første forsøk og jeg fikk til sist en veneflon i høyre bein. Jeg merket ikke fysisk at jeg hadde feber, f.eks. med frost, men de målte flere dager over 38 gr. Jeg var fysisk slapp, men det tror jeg først og fremst kom av vansker med å puste.

Men, nå er jeg bokstavelig talt kommet meg på føttene igjen. Jeg fikk utskrevet tre typer antibiotika med meg hjem, men de medisinene ligger fortsatt på apoteket. Jeg klarer uansett ikke å fullføre de kurene legene har satt opp pga. den vonde smaken. Det har tidligere blitt til at jeg har sluttet etter to-tre dager og da er det bedre å la være å ta dem for å ikke utvikle resistens. Da jeg ble utskrevet var CRP-en på 30. Jeg vil tro at kroppens immunforsvar har selv ordnet opp i CRP-en når jeg skal til kontroll hos fastlegen om to uker.

Nøkkelord:

Besøk i helgen

Nå i helgen har vi hatt gleden av å kunne huse min samboers foreldre. Flotte og rause mennesker jeg trives godt i lag med. På torsdag hadde jeg tenkt å lage fiskemiddag med potet og kokte grønnsaker inntil, men det viste seg at de kom sent. Det ble derfor til at jeg laget fruktsalat servert med mager vaniljekesam. På lørdags formiddag var min samboer og hans far ute og kjøpte en hylle til å sette under vaskemaskinen og tørketrommelen. I hyllen er det også en skuff hvor vi kan ha vaskemiddel og skyllemiddel. Vaskemaskinen har med denne blitt ca. 20 cm høyere. Svigermor benyttet anledningen til å vaske der vaskemaskinen hadde stått og hun shinet opp resten av badet.

På kvelden ble vi invitert ut på restaurant. Vi endte til slutt opp på China Palace og de serverte som de alltid gjør. Jeg spiste en stor vårrull og til dessert klarte jeg å spise 2/3 av en nydelig ostekake. Den hadde en tynn og fin bunn dekket av et lag med ostekrem iblandet sitron. Den var utrolig god. Jeg har forsøkt å finne ut hva den kan inneholde. Jeg ser for meg at den kan være laget av en jevn blanding med ostekrem, melis, vispet krem og sitrongelé.

Uansett, takk for et hyggelig besøk og dere er velkommen tilbake!

Nøkkelord:

Optimistisk etter time hos manuellterapeut

I dag var jeg til manuellterapeuten. Det var skjedd noe feil med drosjebestillingen, men jeg ble ikke mer enn 7 minutter for sent. Når jeg snakket så vidt med ham over telefon, sa jeg at det trolig kunne tas over telefon, men så feil kunne jeg ta, for jeg hadde noen spørsmål om teknikk og da vil han se hvordan jeg utfører øvelsen. Sist gang skulle jeg belaste med knebøy på ett bein. Jeg sa at jeg gjorde 10 repetisjoner med to-tre sett med noen timers mellomrom i løpet av en dag. Jeg har kun måttet bruke en sterk smertestillende medisin én gang. Jeg får ikke lenger de store smertene og om jeg får smerter, er de ikke langvarige. Det er en stor forskjell fra kun 5 dager siden da jeg fikk smerter etter 5-6 repetisjoner på manuellterapeutens kontor. Han sa at da jeg tok kontakt i dag ang. drosjen, var han redd at tilstanden hadde blitt betraktelig verre. Tvert om!

Sist foreslo han at jeg skulle holde meg fast i kanten på oppvaskkommen, for å holde balansen, men da støttet jeg meg for mye til den. Vi har et skap med skyvedører og jeg holder meg da fast i sidekanten til det (når skyvedøren er åpen) og klarer å holde balansen. Jeg har jo trent mye knebøy på treningssenteret og har teknikken inne og der husker jeg at knærne skal vende utover, men jeg har lagt merke til at når jeg begynner å bli sliten, blir dette vanskeligere. Manuellterapeuten sa at tanken var riktig og at det var bra jeg var bevisst dette, men i mitt tilfelle trente jeg primært hoften. Jeg stilte også spørsmål med om jeg skal gå sakte ned og raskt opp, slik man gjør med vanlig knebøy, og han sa at det i seg ikke var galt, men da belaster man mer. Dette måtte jeg se an og prøve meg frem.

Jeg hadde spørsmål om hvordan jeg gradvis kan belaste mer uten at det blir for mye. Jeg ønsker å øke til 15 repetisjoner (istedenfor 10), men jeg er redd for at det blir for tung belastning. Jeg merker at på 7.-8. repetisjon begynner kneet mitt å gå litt innover. Da sa han at jeg kunne ta 8 repetisjoner, ta en pause på tre minutter og deretter 8 nye repetisjoner. Da får jeg plutselig en økning til 16 repetisjoner.

Og, mitt siste spørsmål handlet om hvordan jeg burde trene opp gangfunksjonen. Jeg sa at når jeg gikk med stokk, gikk jeg og spente meg i rygg og hofter. Han var helt klar på at det måtte jeg unngå. Når jeg går med Flex, går jeg som en annen seende fordi jeg stoler på ham og har en normal ganghastighet. Jeg tenkte jo først å gå en runde på området her, men etter å ha snakket med assistenten min ble lysten til dette mindre. Hun har sett flere eldre damer sitte ved det samme vinduet dag ut og dag inn og glo ut. Jeg tenker at det er sannelig ikke rart at de gamle klager over kjedelige dager... Og jeg vil ikke ha rykte på meg som "hun rare blinde, vet du...".

Vi avtalte at neste time lar vi vente til 8. november og om det er noe kan jeg ta en telefon. Jeg er svært optimistisk nå.

Blinde som klikker

I Aftenposten i dag kan jeg lese artikkelen "Slik skal blinde August lære å se", som dessverre er en abonnementsartikkel. Men i ingressen står det:

"likk-klikk-klikk-klikk. Det er en særegen lyd som fyller gangene ved Hurdal syn- og mestringssenter. Lyden kommer fra en gjeng blinde, som vandrer rundt med stokk i hånden mens de lager klikkelyder med munnen."

Alle blinde må selvsagt bruke ønsket metode for å bruke ekkolokalasjon for å orientere seg. I dette tilfellet lager man klikkelyder med munnen og hører på ekkoet hvor det er vegger, møbler, dører. Selv skal jeg innrømme at jeg synes det er "blindete" å gå og lage klikkelyder med munnen. Jeg må medgi at jeg ikke liker å ha rykte som "hund blinde som klikker", for jeg vil være så normal som mulig og ikke skille meg mer ut enn det jeg allerede gjør som blind.

Jeg bruker også ekkolokalasjon, men jeg er ikke av de flinkeste. Jeg hører vegger, hvor det er døråpninger, disker, mennesker som står i veien, biler som står parkert, treklynger, murkanter og om det er stille nok, kan jeg høre at jeg nærmer meg en fortauskant som er høy nok (dvs. 6-7 cm høy) - og uten å klikke med munnen. Hva gjør jeg? Jeg hører på skrittene minne og lyden fra stokken. Nei, jeg går ikke og subber med føttene, men der det trengs, drar jeg foten en gang langs bakken. Det kan skje blant seende også.

I artikkelen "Enkelte blinde ser ved hjelp av ekko": "De som har lært seg metoden veldig godt kan for eksempel uproblematisk sykle eller til og med få en basketball oppi kurven."

De som er så dyktige imponerer meg utrolig og for å bli så dyktig blir man nok nødt til å klikke enten det skjer med munnen eller knipsing med hendene. Jeg kjenner en blind som hører lyktestolper og kan sykle, og igjen, det er imponerende.

Og hvordan er dette mulig? "Forskere har funnet ut at sanseinntrykk fra syn og lyd kan overføres via bein, hvor man kan overføre det ene «formatet» til det andre i sentralnervesystemet. En ny studie antyder at dette kan forekomme naturlig hos visse blinde individer når de benytter seg av ekkolokasjon, melder AFP Relaxnews. "

Jeg har det nok i meg, og mulig jeg kunne trent meg opp, men så var det det at jeg ikke ønsker å skille meg ut. Jeg var flinkere til å bruke ekkolokalasjon før jeg fikk førerhundbruker. Jeg husker at jeg alltid synes det ble vanskeligere å orientere meg når snøen kom, for da dempes alle lydene. Derimot, når det ble vår og snøen smeltet, ble ekkoet svært tydelig.

"Midt iblant dem står August Arnet Høyem (5). Han har gruet seg. For noen minutter siden formanet han moren om at hvis hun og pappa lærer seg den klikkelyden, må de aldri bruke den hjemme."

Kanskje jeg er som August?

Nøkkelord:

Sider

Abonner på Forsidestrøm