Måned: april 2019

Publisert

Hasselnøttopper til et møte

Da jeg var på årsmøtet i Blindeforbundet i Hordaland 6. og 7. april 2019, var jeg så heldig å bli valgt inn i fylkeslagsstyret som 2. vara. Det ble jeg svært glad for. Jeg synes fylkeslaget jobber med mange interessante saker for øyeblikket som jeg ønsker å engasjere meg mer i, bl.a. universell utforming og tema for Synshemmedes aksjonsuke i juni skal være om tilgjengelighet i apper for synshemmede. Dette kan du nok lese mer om fremover på min andre blogg, Lises blogg, for på denne bloggen handler det mest om matlaging.

Jeg benytter jo de anledningene jeg kan til å bake. Det gleder meg og det gleder som oftest de jeg baker til. Jeg har sittet i fylkeslagsstyret i Hordaland i to perioder tidligere og jeg er husket for min baking. Til styremøtet om en halv uke tenker jeg å ta med noen småkaker, hasselnøttopper, jeg fikk smake da jeg var hjemme hos min tidligere samboers familie i julen fjor som jeg synes var helt utrolig gode. De oppbevares i fryseren og tines på få minutter. Da jeg fortalte om disse til min mor, ble hun interessert og sa hun måtte få smake på de. Kanskje det var noe hun også kunne ha i fryseren?

Jeg skulle på lørdag (21. april) begynne med gul krem. Den er svært enkel å lage, men én utfordring. Jeg får ikke til – eller vet ikke hvordan få til – å få ut de svarte frøene fra en vaniljestang når jeg ikke ser de. Alternativet mitt ble å bruke vaniljeekstrakt. Vaniljeekstrakt er fremstilt av alkohol og vaniljestenger i motsetning til vaniljeessens som er kunstig fremstilt, og man kan faktisk lage sin egen hjemmelagde vaniljeekstrakt. Jeg brukte en hel del tid på å forsøke å søke på nettet for å finne ut mengdeforholdet mellom 1 vaniljestang og hvor mye vaniljeekstrakt man skulle bruke, men det var ikke enkelt. Til slutt fant jeg denne danske siden NyborgsRom.com.com hvor det står følgende om deres vanileekstrakt fra Lorann som er det samme produktet jeg har. Dette er utdrag av siden fritt oversatt av Google translate og meg: «Denne vaniljeekstrakten fra det amerikanske merket LorAnn er laget av naturlige vaniljeekstrakt uten kunstige farger. LorAnn vanilje ekstrakt inneholder ikke noen naturlige eller animalske stoffer, og mister ikke smak når den blir utsatt for høye temperaturer. (…) Smaken fra LorAnn er 3-4 ganger sterkere enn vanlige smaker, og er beregnet for profesjonell bruk på kjøkkenet. Veiledende dosering er 1-4 ml pr. 500 g, men følg alltid instruksjonene i den aktuelle oppskriften. Vær oppmerksom på at produktet er svært smakfullt, og derfor anbefaler vi at du bruker engangspipetter e.l. for, og start forsiktig og tilsett litt og litt mer vaniljeekstrakt etter behov. Hold emballasjen lukket og ikke for varmt.» Jeg valgte å tilsette ca. 3/4 ts vaniljeekstrakt til denne gule kremen.

Jeg hadde i eggeplommer, sukker, maisenna og vaniljeekstrakt i en kjele over svak varme mens jeg rørte hele tiden. Det hadde akkurat begynt å boble så vidt i det jeg kom på hva jeg hadde glemt. Ser du hva jeg hadde glemt? Jo, 1 dl kremfløte. Jeg hadde i kremfløten og varmet det opp på nytt. Jeg lot blandingen småkoke i ca. 2 minutter som det stod i oppskriften og blandingen tyknet betraktelig. Jeg rørte deretter inn smøret. Jeg satte kjelen til avkjølning i kjøleskapet etter at den hadde stått og avkjølt seg i romtemperatur i en times tid.

Deretter laget jeg deigen. Jeg malte 300 g hasselnøttkjerner i en mandelkvern og blandet dette med 300 g finkornet sukker. Jeg smeltet smør og blandet dette med eggehviter. Jeg hadde komplisert eggehvitene noe, for i ren glemsomhet, hadde jeg helt oppi den 4. eggehviten sammen med de tre siste eggehvitene, men jeg vet at fire eggehviter tilsvarer 1 dl, og da spadde jeg ut 2 ss av 1 dl, noe som skal tilsvare 1 eggehvite. Jeg helte væsken i det tørre og knadde deigen sammen. Det minnet meg ganske mye om å kna kransekakedeig og hadde jeg visst det, hadde jeg nok vært litt mer forsiktig med væsken, for har man da for mye væske oppi, er deigen ødelagt. Jeg hadde nok litt for lite væske, men jeg klarte meg akkurat. Jeg fikk knadd deigen sammen og la den i en brødpose i kjøleskapet.

Jeg funderte en stund på hva jeg kunne bruke til utstikking av de runde kakene, og forslag som et shotglass og tuten på en Coop juice-flaske dukket opp, men jeg var ikke helt fornøyd. Plutselig, i det jeg skulle til å begynne, dukket den opp i bestikkskuffen. En rund form som jeg egentlig ikke vet hva er engang, men det var en rund sirkel som var ca. 2,5 cm i diameter, så den var noe større enn hva oppskriften anbefalte. Jeg strevde litt med å kjevle ut deigen, for som sagt hadde jeg litt lite væske, men jeg fikk det til med litt tålmodighet. Jeg satte inn brettet og stilte alarmen på 12 minutter og ovnen var stilt inn på 200 gr. Alarmen gikk og jeg slo den av, uten å ta ut brettet. Først etter 4-5 minutter, da det begynte å lukte svidd, gikk det opp for meg at alarmen hadde varslet at kakene var ferdig og stod i ovnen. Snakk om å ha hodet med seg. Da assistenten min kom, kjente hun den svidde lukten og sa at ca. halvparten var nokså svidd. Jeg fikk hjelp til å plukke ut de kakene som bare var å kaste. Det var litt synd. Veldig synd og jeg var temmelig irritert på meg selv pga. dette.

Jeg fikk hjelp av min mor til å legge på den gule kremen på kakene. I utgangspunktet hadde jeg tenkt å leke «flink blinding» og gjøre et forsøk på å klare det selv, men jeg innså at det ville bli litt for krevende. Det viste seg dessuten at den gule kremen var blitt noe svidd (det er fort gjort) og det hadde jeg ikke sett selv, så det var godt å få litt seende assistanse til akkurat det. Min mor la på den gule kremen, men hun misforstod meg litt og la kremen på en bunn og la en bunn på toppen som et lokk. Hun hadde jo ikke sett bilder av de, men hun forstod jo hva jeg mente når jeg forklarte litt nærmere.

Publisert

Havrerundstykker til ho mor

I dag, etter en liten oppvask, ville jeg bake rundstykker som jeg baserte på oppskriften til Marits havrebrød. Det er min mor som er så glad i rundstykker, men hun er ikke glad i hele korn og frø, og da må denne oppskriften være den rette som kun inneholder havremel, havrekli, havregryn, grovt og vanlig hvetemel. havren og havrekliet gjør likevel deigen nokså grov og sunn på tross, så disse rundstykkene har jeg ingen problemer med å servere. Verre er det da med kneipbrødet jeg bakte i går når man kun spiser det på daglig basis. Jeg regnet meg frem til at oppskriften til Marit som gir to brød ville komme til å gi ca. 20 rundstykker. Dette var litt mer enn jeg behøvde og jeg reduserte derfor oppskriften med 1/3. Mengdene ble derfor som følger:

  • 400 g (8 dl) hvetemel
  • 100 g (2 dl) grovt sammalt hvetemel
  • 100 g (2 dl) havremel
  • 60 g (4 dl) havrekli + til strøssel
  • 100 g (2,5 dl) havregryn
  • 2/3 ts salt
  • 1 ss maltekstrakt
  • 1/2 pakke gjær
  • 5,5 dl vann

Denne oppskriften forutsetter at man lager en fordeig, men jeg hoppet over dette trinnet og laget deigen som en vanlig gjærdeig. Jeg begynte som sagt med det tørre og blandet det grove i bakebollen og 6 dl (300 g) av hvetemelet. Jeg målte opp vannet og jeg hadde oppi en dæsj med honning (istedenfor maltekstrakt. Jeg synes maltekstrakt både lukter og smaker ufyrslig. Honning i havrebrød forsterker den nøtteaktige smaken i brødene. Jeg løste opp gjæren i væsken. Min mor liker luftige rundstykker og derfor valgte jeg å bruke hele gjæren i denne oppskriften. Jeg helte væsken over det tørre og satte kjøkkenmaskinen i gang på lav hastighet og økte hastigheten så smått. Det viste seg at 6 dl hvetemel var akkurat passe mengde. Det varierer litt hvor mye hvetemel man trenger i gjærbakst, avhengig av hvor mye fuktighet som ligger i melet fra før. Jeg lot kjøkkenmaskinen elte deigen til deigen slapp bollen etter ca. 8-9 minutter. Det var en relativt liten deig, så den lot seg elte godt. Jeg satte bollen til heving med et klede over seg i 60 minutters tid. Jeg trillet ut rundstykkene og satte de til heving i ca. 45 minutter, men jeg syntes ikke de hevet seg så bra. det kan være at de inneholder et såpass høyt innhold av havre, for havre har ingen heveegenskaper. Jeg stekte rundstykkene slik man steker disse rundstykkene, dvs. midt i ovnen på 230 gr. i 16 minutter.

Publisert

Kneipbrød til han far

I dag satte jeg i gang med å bake to kneipbrød som jeg tenkte å forsøke og servere til min far når han kommer på tirsdag. Han er av de som må ha kneipbrød, og det riktige kneipbrødet, så det vil vise seg om mine kneipbrød holder mål. Om ikke får jeg spise de selv – de passer f.eks. fint til å lage toast av – og han får heller kjøpe seg et på butikken. I morgen skal jeg bake en mindre porsjon rundstykker til min mor. Det er sjelden jeg lager så fin gjærbakst nå for tiden som dette og jeg ble overrasket over å jobbe med deigen. Den var så lett og formelig.

Jeg begynte med væsken. Jeg tok restene av en lettmelk jeg hadde stående, 5 dl, og de siste 2 dl ble vann fra springen. Jeg har noen ganger tenkt på hvor utrolig lettvint vi i Norge har det som bare kan drikke og bruke vannet fra springen til matlaging. Jeg hadde i 2 ts sukker og en dæsj solsikkeolje. Jeg målte ikke, men 3 ss er jo ca. 1/2 dl. Jeg løste opp gjæren i væsken. Gjæren løste seg veldig lett opp, dvs. smuldret lett opp, noe jeg synes lett er et dårlig tegn, men jeg lot det stå til. Jeg målte oppp 10 dl grovt sammalt hvetemel, blandet inn salt og hadde i væsken. Nå, etter at jeg hadde satt brødene i ovnen, ble jeg minnet på hvordan man bør behandle salt og gjær da jeg skrev dette blogginnlegget da jeg sist bakte kneipbrød for 10 måneder siden. Saltet bør i helt mot slutten når melet er eltet inn for å unngå direkte kontakt med gjæren. Jeg trodde det var tilstrekkelig å blande saltet sammen med det tørre før jeg hadde i det våte. Jeg startet kjøkkenmaskinen og eltet litt og litt inn det fine hvetemelet. Jeg måtte ha i 100 g mer hvetemel enn det stod i oppskriften. Jeg satte deigen til heving på et lunt sted i en times tid. Gjæren var ikke dårlig. Den hevet seg godt og vel så det, men jeg lot den forheve i 40 minutter lengre enn det stod i oppskriften. Jeg smulte to brødformer godt, også oppå kanten, og tok deigen ut på bakebordet. Knadde hvert av emnene godt og la de i hver sin brødform. Jeg vurderte om jeg skulle etterheve dem i stekeovnen, slik jeg gjør med dette brødet, men jeg valgte å etterheve de på vanlig måte i romtemperatur for å ikke klusse til steketiden. Da de hadde etterhevet seg i en halv time, også da vokste de seg store og fine, stekte jeg de på 200 gr. i 55 minutter. Dette var kanskje litt lenge, for jeg synes skorpen ble litt hard til å være kneipbrød, men jeg satset på at den myknet litt når brødet fikk stå å avkjøle seg litt. Det gjorde den også.

Publisert

Alt på en dag på kjøkkenet

I dag kom foreldrene til samboeren min som skulle hjelpe ham med å flytte. Vi har bestemt oss for å skille lag etter 12 år som samboere. Jeg forsov meg med to timer og det ble derfor litt travelt, men jeg rakk likevel det jeg skulle. Foreldrene kom i det jeg stod midt i oppvasken etter å ha laget først en appelsinmousse, deretter melonsalat som jeg tenkte å servere inntil hjemmelaget lasagne som jeg hadde tatt opp fra fryseren og stekte i stekeovn som om den skulle være fersk. Og, midt i dette, bakte jeg Sissels grovbrød slik at vi hadde nok brød til besøket gjennom påsken. Samboeren min hadde gjort en avtale med noen venner av seg om å komme på en spillkveld, så han dro før foreldrene hans var kommet og kom hjem i 22.00-tiden.

Appelsinmoussen:
Jeg valgte å starte med desserten siden den skulle stå til avkjølning i kjøleskapet en stund og fordeigen min burde stå ute i romtemperatur en stund før jeg begynte å jobbe med den. Jeg måtte prøve å lage en appelsinmousseen basert på oppskriften på sitronmoussen som jeg laget en sut og uspiselig utgave av for noen dager siden. Dette ble bare en liten porsjon, som jeg laget mest fordi jeg ble nysgjerrig på hvordan det ble med appelsiner, og det passet fint å få brukt opp skvetten med kremfløte som jeg hadde stående igjen etter sitronmoussen. Ifølge oppskriften skulle porsjonen jeg laget holde til tre og vi var fire til bords, så vi fikk spise til det var tomt kort og godt. Men det å skulle halvere denne oppskriften bød på noen utfordringer, for da måtte jeg ha en halv plomme og en halv eggehvite, og hvordan få til det som blind? Jo, en nøyaktig kjøkkenvekt som måler ned til grammet. Én eggeplomme veide 19 g. Jeg hadde eggeplommen i en kopp, rørte den i stykker og jeg «spadde ut» en og en teskje av eggeplommen til jeg satt igjen med ca. 8-9 g. Jeg trodde at eggehviten ville gå lettere, men den var faktisk vanskeligere, for det var vanskeligere å få tak på eggehviten med et spiseskjemål. Jeg bruker gjerne måleskjeer istedenfor vanlige skjeer til matlaging. Jeg klarte til slutt å redusere eggehviten fra 34 g til 20 g og jeg så meg fornøyd. Jeg presset ut ca. 1 dl appelsinjuice av en appelsin og hadde denne i en metallbolle sammen med halvannen eggeplomme og ett egg i tillegg til døye 60 g finkornet sukker. Jeg vispet dette godt sammen og satte bollen over en kjele med vann og lot det koke opp mens jeg hele tiden vispet. Når blandingen etter hvert tyknet, tok jeg den av varmen og hadde i gelatinen. Den, der gelatinpulveret hadde stått til svelling, hadde jeg hatt i 1 ss kokende vann og rørte dette inn i blandingen. Til sist rørte jeg inn 20 g smør og rørte til den hadde en romtemperatur. Da jeg laget sitronmoussen, som var dobbelt så stor, tok det ganske lang tid før blandingen var romtemperert, men nå gikk det ganske raskt. Jeg pisket eggehvitene stive, og her gjorde jeg første feilen, nemlig at jeg glemte å ha i sukkeret sammen med eggehvitene slik at det ble marrengs. Det ble bare stivpiskede eggehviter. Jeg pisket også kremfløten, og den pisket jeg nesten litt for mye, men det gikk akkurat. Da jeg lagde sitronmousse, hadde jeg først i kremen og eggehvitene til sist av ren vane, men denne gangen fulgte jeg da fremgangsmåten i oppskriften og tok eggehvitene først og blandet inn og til sist kremen. Jeg satte den deretter kjørlig til servering. Jeg serverte den sammen med friske blåbær og kjeks. Den hadde skilt seg litt og det skjer veldig ofte med mine desserter som inneholder gelatin. Svigermor kom med et tips om at gelatinen må være helt romtemperert før man har den i desserten. Det har jo ikke min vært. Men ellers tror jeg ikke at gelatin er nødvendig i denne oppskriften siden det både er marrengs og krem ellers.

Brød – Sissels grovbrød som vanlig
Etter å ha tatt noen minutters pause, gjøv jeg løs på neste oppgave på kjøkkenet. Det var å bake brød. Vi hadde kun ett brød igjen og det ville ikke mette tre voksne personer og én vektoperert i fire-fem dager. Jeg valgte min samboers favorittbrød, Sissels grovbrød, og dagen før hadde jeg lagt frø og korn i bløt. Jeg hadde lagt 75 g (eller 1,5 dl) solsikkefrø, linfrø, gresskarfrø og jeg legger til sesamfrø (som ikke står i oppskriften), i tillegg til 75 g havrekli (eller 5 dl), men denne gangen brukte jeg hvetekli istedenfor havrekli. Det veier det samme og har samme volum. Jeg målte også opp 200 g (eller 4 dl) rugmel og 4 dl grovt sammalt hvetemel. Dette blandet jeg godt sammen og hadde over ca. 10 dl vann. I oppskriften står det 9 dl, men siden jeg har oppi sesamfrø i tillegg, tar jeg litt ekstra med vann. Siden blandingen skulle stå i nesten et døgn, lot jeg en stå i kjøleskapet. Jeg vet ikke om det er nødvendig, men jeg vet at hvetemel og vann kan få en gjæringsprosess om det får gunstige forhold og det ønsket jeg ikke. Det er ikke formålet med oppbløtingen så vidt jeg har forstått.

Blandingen hadde stått på kjøkkenbenken i et par timer. Jeg målte opp 2 dl med vann, hadde i en dæsj med honning og smuldret i gjæren. Jeg hadde i 1,5 ss salt i korn- og frøblandingen når jeg hadde hatt den over i kjøkkenmaskinblandingen og satte kjøkkenmaskinen så vidt i gang. Jeg hadde i gjærvæsken og deretter begynte jeg å elte inn vanlig hvetemel litt og litt. Da jeg bakte brød sist nevnte jeg at jeg hadde surret litt med mengden havrekli og at jeg derfor alltid hadde måttet ha i noe mer hvetemel i deigen enn det stod oppgitt i oppskriften. Nå, når jeg for første gang fulgte oppskriften, hadde jeg i ganske nøyaktig 950 g hvetemel og deigen ble perfekt. Jeg eltet deigen i ca. 10 minutter og sluttet da den slapp bollen. Det viste seg å være perfekt, for brødene smulet så og si ikke når svigermor skar de opp 9-10 timer senere. Jeg lot deigen heve i 2 1/2 time, og denne gangen hevet den seg svært så mye under både for- og etterheving. Jeg knadde deigen på bakebordet, den var ganske klissete, men det skal være bra for brødene selv om det er et herk å jobbe med, og jeg led meg igjennom det. Jeg la dem i godt smurte former, stakk en gaffel ned i hvert brød ca. 8-10 ganger og penslet dem med kaldt vann. Deretter satte jeg de inn nederst i stekeovn på 50 gr. i 30 minutter. Deretter skrudde jeg temperaturen opp til 220 gr. Jeg har en digital stekeovn som stiller seg 5 grader av gangen og det ville blitt mange hakk å stille fra 30 til 220 gr., nærmere 40 hakk å telle, men istedenfor slår jeg hele ovnen av i 2 sekunder, slår den på igjen og da slår den seg automatisk på med forhåndsinnstilt program satt på 200 gr., og da kan jeg telle meg 4 hakk opp til 220 gr. Der lot jeg den stå i 45 minutter. Jeg tok brødene ut av formene, satte risten opp til midten og la brødene inn igjen og lot de stekes uten form i 10 minutter på 210 gr. Da luktet det herlig av nybakt brød i leiligheten!

Melonsalat og middag
Mens brøddeigen stod og forhevet, satte jeg meg til å forberede middagen. Jeg hadde invitert foreldrene til min samboer på en enkel middag. Jeg hadde rett og slett tatt opp to former med hjemmelaget lasagne som jeg hadde laget i midten av mars og fryst ned. Disse stekte jeg på 210 gr. i 35 minutter. Jeg stekte også to hvitløksbagetter inntil. Det mest vanlige er kanskje å lage en helt enkel, grønn salat, men jeg har fått sånn sansen på melonsalat. Jeg delte opp en halv agurk, 2/3 av en vannmelon og en halv honningmelon. I tillegg delte jeg opp en del druer. Jeg har funnet ut at druene på Kiwi er så gode. Dette er jo en svært kalorifattig salat. Foreldrene til min samboer satte stor pris på maten.

Publisert

Indisk rød karrigryte med kylling

I dag ville vi ha det indisk rød kylingcurry til middag. Det har blitt en gjentagende favoritt her i heimen etter at jeg lagde den første gang for et par år siden. Jeg tinte fire kyllingfileter og kuttet disse opp i biter og stekte dem sammen med litt grønn karripasta. Jeg hadde ikke rød karripasta for hånden og tenkte jeg kunne prøve den grønne i dag. På tross for iherdig og ivrig leting kunne jeg ikke finne paprikapulveret mitt. Da fikk det bli gryte uten paprikapulver denne gangen. Jeg kuttet opp én gul løk, ikke to siden ingen av oss er glade i løk, og stekte denne raskt før jeg hadde oppi kyllingen sammen med crème fraîche. Jeg bruker to beger, dvs. 6 dl, og ikke 5 dl som det står i oppskriften. Deretter hadde jeg oppi resten av begeret med grønn karripasta og krydret med 1/2 ts chili, kardemomme og ingefær (ikke spiseskje ingefær). Jeg kvernet oppi litt salt. Jeg følger som vanlig ikke oppskriften når det kommer til spisskummen og garam masala. Det er to altfor dominerende krydder som stjeler all annen smak. Jeg hadde i 1/2 ts garam mala og ca. det samme med spisskummen vil jeg tro. Jeg hadde i paprika når det var igjen 4-5 minutter før risen var ferdig med å koke. Samboeren min sa at rent estetisk, burde jeg nok til senere velge rød karripasta, for ved grønn karripasta ble gryten litt blekt brun og så kanskje ikke så tiltagende ut å skulle spise.

Publisert

Müsli til samboeren min

Jeg har en stund tenkt på å lage frokostblanding til samboeren min. Jeg ble litt inspiert da jeg satt og overførte Lunsj-kategorien til den nye nettsiden min. Jeg tenkte i utgangspunktet å lage denne müslien med havregryn og nøtter, men den inneholdt svært mye havregryn, noe som kan være litt negativt siden samboeren min kan bli litt dårlig av det når de er ubehandlet. Jeg så derfor på familiemüsli, men denne inneholder ingen nøtter og dessuten ønsket jeg å få til den litt sprø konsistens med å bruke fast honning i oppskriften slik müsli med havregryn og nøtter forklarte at den fikk til. Løsningen min ble da å komponere Lises familiemüsli med nøtter hvor jeg tok med det jeg ønsket fra begge oppskriftene.

Jeg begynte med å kutte opp nøttene. Siden det var min samboer som skal spise denne müslien, fikk han bestemme hvilke nøtter han ville ha med. Han valgte å ha like stor del av mandler, valnøtter, cashewnøtter og pecannøtter, dvs. 80 g, og han valgte bort hasselnøtter. Jeg tenker at jeg kan bruke posen jeg har liggende med hasselnøtter f.eks. til hasselnøttopper med gul krem som jeg tenker å lage i løpet av påsken som jeg kan ta med meg på et styremøte i Blindeforbundet jeg skal på rett over påske. Jeg fikk servert de hasselnøttoppene hjemme hos svigermor til jul i fjor og de var en perle av en konfekt! Jeg brukte hurtighakkeren for å kutte opp nøttene, men siden nøttene hadde ulik hardhet, valgte jeg å gjøre det i flere omganger. Jeg kuttet opp mandelene for seg, cashewnøttene for seg og jeg tok pecan- og valnøttene sammen siden de ligner en del på hverandre. Dette var gjort i løpet av få minutter. Jeg er utrolig glad i min hurtighakker. Etterpå målte jeg opp riktig mengde av havregryn, solsikkefrø og gresskarkjerner. Jeg hadde ikke hele linfrø, men kun knuste linfrø, så det fikk la passere. Jeg blandet frø og nøtter sammen med hendene. Alt sammen hadde jeg i en stor bakebolle.

Jeg målte opp 4 toppede ss norsk lynghonning, og her er det viktig å ikke bruke flytende honning om man vil få en sprø konsistens på müslien og 2 dl vann. Jeg hadde også oppi 1 dl solsikkeolje. Det er viktig å bruke enten solsikkeolje eller rapsolje som er nøytral i smak og ikke tilfører müslien noen smak. Jeg lot det varme seg opp mens jeg rørte om slik at honningen ble helt flytende. Jeg tok kjelen av platen og rørte inn litt brunt sukker til det hadde løst seg helt opp. Jeg helte væsken over det tørre og rørte det inn. Jeg fant frem en langpanne og smurte også denne med nøytral olje (solsikkeolje). Jeg hadde frøblandingen i langpannen og fordelte det utover. Jeg hadde langpannen midt i ovnen som var forvarmet til 140 gr. Jeg rørte om hvert 10 minutt og hvert 5. minutt de 10 siste minuttene. Samboeren min hjalp til med å røre om, for det er viktig at det ligger jevnt utover for at det skal bli jevnt stekt. Det står at müslien skal stekes i 50 minutter, men jeg måtte seke min i til sammen 70 minutter. Jeg fikk hjelp av samboeren min til å vurdere konsistensen undervegs. Ofte skrur jeg opp gradene 10 grader mer enn det som står i oppskriften på min ovn, men det gjelder mest når ting skal stekes kort. Jeg tenkte at 50 minutter ikke var kort tid, men det var kanskje behov for at den skulle stekes på 150 gr. likevel?

I oppskriften står det: «Ta langpannen ut av ovnen og bland i rosinene». Slik jeg leser det, forstår jeg det som at rosiner og frukt skal blandes inn umiddelbart etter at müslien er tatt ut av ovnen, men jeg valgte å la den avkjøle seg i 20 minutter før jeg lot samboeren min blande inn ønsket/passelig mengde rosiner og tørket frukt. Jeg hadde også stående en pakke med gojibær som han blandet inn litt av. Jeg lot blandingen avkjøle seg helt før jeg hadde den over på tette glass. Akkurat dette er veldig viktig hvis du ønsker å bevare den sprø konsistensen.

Publisert

En rett og slett uspiselig sur sitronmousse

Jeg har lenge ønsket meg en oppskrift på sitronmousse, men har frem til nå måttet ta til takke med sitronfromasj (fra mormor som jeg bl.a. laget da vi feiret min mors 60-årsdag for noen år siden, men denne uken kom jeg over denne sitronmoussen på Trines matblogg og jeg måtte derfor straks prøve den ut.

I går kveld begynte jeg derfor med å først gjøre klar gelatinen. Jeg valgte å bruke gelatinpulver istedenfor gelatinplater. Jeg synes jeg får det bedre til med pulver enn plater. I oppskriften står det at jeg kun skal bruke én plate gelatin og jeg målte derfor opp 1/2 ts og blandet det ut med 1 ss kaldt vann. Jeg satte det til sides. Jeg presset deretter saften ut av tre sitroner og satte det til sides. Jeg skilte tre egg og hadde plommene i en bolle og eggehvitene i en annen bolle. Jeg hadde i ytterligere to egg sammen med de tre eggeplommene og hadde i 125 g sukker. Jeg valgte å bruke finkornet sukker. Grunnen til at jeg har finkornet sukker i kjøkkenskapet er at jeg bl.a. bruker det når jeg skal lage hjemmelaget vaniljesukker. Jeg vispet eggene og sukkeret godt sammen og blandet inn sitronsaften. Jeg satte bollen over en kjele med litt vann og kokte opp vannet mens jeg hele tiden rørte rundt. Etter hvert som blandingen ble varmet opp, begynte den så smått å tykne. Jeg kokte opp vann og helte litt kokende vann i en kopp. Jeg målte opp 2 ss kokende vann og hadde i kaffekoppen med det oppbløtte gelatinpulveret og rørte det slik at det ble oppløst. Jeg hadde den oppbløtte gelatinen i sitron- og eggeblandingen og rørte godt. Jeg hadde til slutt i 40 g smør som jeg hadde delt opp i terninger og rørte det inn i blandingen. Jeg fortsatte å røre til blandingen omtrent var blitt romtemperert. Denne prosessen med sitronkremen tok en stund og krevde en hel del visping.

Jeg vispet eggehvitene stive sammen med 50 g finkornet sukker slik at jeg fikk en tykk, søt og sikkert hvit marengs. Deretter vispet jeg 2 dl kremfløte til myk krem. Da hadde jeg også i 2 ts vaniljesukker siden jeg synes vaniljesukkeret gir god smak, og jeg synes at sitronkremen var blitt litt i sureste laget. I oppskriften står det at marengsen skal vendes inn i sitronkremen og til sist skal kremfløten vendes inn. Jeg gjorde det motsatt. Jeg vendte kremfløten inn først og marengsen til sist. Jeg fikk litt hjelp av samboeren min til å bli vist hvordan jeg best skulle blande inn marengsen inn i resten av sitronmoussen. Jeg gjorde hakkebevegelser fra midten og ut mot kantene, for om jeg rørte rundt, flyttet bare klumpene rundt på seg. Jeg helte moussen over i en bolle med lufttett lokk og satte den i kjøleskapet natten over.

I kveld skulle vi smake på sitronmoussen og jeg hadde ganske stor tro på denne moussen, men den ble en skuffelse av de store. Den var rett og slett uspiselig. Den var så intenst sur at jeg måtte bruke biscottien til å få den sure smaken til å mildne i munnen. Trine Sandberg har svært mye godt på bloggen sin Trines matbogg, men som nevnt falt ikke denne sitronmoussen i smak her i heimen – verken hos meg eller samboeren min. Men jeg tror kanskje at sitronmoussen kan bli god om jeg bytter ut sitronsaften med appelsinsaft fordi appelsinsaften er søtere. Jeg har en del økologiske appelsiner liggende i kjøleskapet akkurat nå og jeg har igjen litt kremfløte etter denne moussen, så jeg tror jeg vil forsøke å lage en liten porsjon appelsinmousse, bare for å se om den blir bedre. Rett og slett for å stilne min nysgjerrighet på kjøkkenet. Det er jo dessuten påske rett rundt hjørnet og da bør det passe fint med en appelsinmousse 🙂

Publisert

Gøy å prøve å lage sjokoladebiscotti med appelsin (eller «italiensk kavring»)

I går laget jeg en sitronmousse som jeg hadde stor tro på, men som rett og slett ble uspiselig. Den kunne virke noe sur, derfor ville jeg i dag lage noen søtere sjokoladebiscotti med appelsin som vi kunne spise på inntil sitronmoussen. Jeg har aldri smakt biscottier og heller aldri sett noen tror jeg, så der måtte jeg stole fullt og helt på fremgangsmåten som ble beskrevet i oppskriften samt hvordan min samboer beskrev hvordan hans søster hadde laget sine bescottier. Oppskriften gir ca. 70 kjeks og jeg hadde ikke behov for så mange. Jeg synes det virker utfordrende å dele en eggehvite og enda mer utfordrende å dele en eggeplomme, selv om jeg tror det ville gå om jeg bruker en vekt, så løsningen ble at jeg gikk for 1/3 av oppskriften og laget ett «bescottibrød» istedenfor tre. Jeg begynte først med å hakke opp 70 g mandler. Det gjorde jeg raskt i hurtighakkeren. Disse ristet jeg i en tørr stekepanne og satte til avkjølning. Videre raspet jeg det oransje skallet av en liten økologisk appelsin på et cesterjern og satte til sides. Jeg skilte eggehviten og eggeplommen. Jeg pisket eggehviten stiv sammen med en liten klype salt. Saltet skal bare bidra til at eggehviten blir stiv. Eggeplommen pisket jeg litt sammen med 70 g sukker, dvs. at det ikke ble eggedosis, men godt blandet sammen. Jeg vendte eggehviten inn i eggeblandingen, videre appelsinskallet og jeg hadde i de ristede, opphakkede mandlene. Jeg hadde også i kakao og bakepulver. Jeg måte opp 100 g hvetemel og begynte å kna med en hånd istedet for å røre med en slikkepott. I oppskriften står det at man må justere melmengden etter hvor store egg man bruker. Jeg måtte nok bruke nærmere 150 g mel, dvs. 25 g mer enn det stod i oppskriften. Jeg formet deigen til en litt tykk pølse og la den på en bakepapirkledd stekeplate og trykket den litt flat med hendene lik at den var ca. 1,5 cm tykk. Da ble min ca. 5 cm bred. Jeg satte den inn i ovnen på 185 gr. og til sammen lot jeg den steke i 31 minutter, men når vi smakte på den, kunne den nok ha tålt ett eller kanskje to minutter til, for den var en anelse myk i midten. Da jeg smakte på en, var min kommentar at dette smakte som kavring. «Italiensk kavring» konkluderte da min samboer at jeg hadde bakt.

Publisert

Pannekaker som ble havrepannekaker til middag i dag

I dag begynte jeg og assistenten min å snakke om mat som fra naturens side hadde fargen lilla i seg. Det var faktisk en hel del, alt fra plommer, blåbær, aubergine og noen frukter til. Jeg fikk så utrolig lyst på pannekaker da jeg tenkte på blåbær og bestemte meg der og da for at i dag fikk det bli pannekaker til middag.

Jeg brukte pannekakeoppskriften fra svigermor, men det ble nok i realiteten en havrepannekaker. Jeg hadde i 7,5 dl lettmelk og 2 egg, 1 ts salt, 3 dl havregryn (dvs. 120 g) og 3 dl havregryn (dvs. 135 g). Jeg tror at når jeg erstatter hvetemel med andre produkter, slik som med havremel og havregryn, skal jeg gå på antall gram, dvs. at da var jeg kommet opp i totalt 255 g. I oppskriften til svigermor stod det at jeg skulle ha 5 dl hvetemel, dvs. 250 g, så det skulle stemme ganske bra. Om jeg leser på fremgangsmåten på havrepannekakene, fulgte jeg ikke helt den måten, for jeg hadde i alt melet og rørte det inn og spedde ikke litt og litt med melken. Jeg gjorde det faktisk motsatt – hadde melken i først og rørte deretter inn melet og havregrynene. Jeg lot røren stå å svelle i ca. en halv time og da hadde den tyknet en hel del. Det var samboeren min som stod for stekingen av pannekakene og han måtte spe røren ut med litt ekstra melk. Det ble svært mektige pannekaker og skal jeg være helt ærlig, synes jeg ikke de hadde en spesielt god ettersmak. Min kommentar da jeg hadde tatt siste bit og kjente ettersmaken var som følger: «Dette var som å spise stekt havregrøt med syltetøy på». Men, denne smaken ble først merkbar da jeg var ferdig med å spise.

Publisert

Jeg forsøker meg på en annerledes nachos enn det jeg pleier med hjemmelaget chilisaus

I dag ville jeg forsøke meg på en noe annerledes nachos enn det jeg pleier, nemlig nachos med hjemmelaget chilisaus. Jeg startet med chilisausen: Jeg kuttet opp en halv løk, en halv chili og to hvitløksfedd i små biter. Dette var fort gjort med min flittig brukte Nizer Dizer. Jeg hadde dette oppi en kjele sammen med en boks hakkede tomater og lot det koke opp. Jeg hadde i 3 ts sukker (det blir 1 ss) og litt salt. Jeg kom på mens sausen stod og putret for seg selv at jeg egentlig skulle ha stekt løken og chilien litt, men erfaringsvis går det bra å hoppe over dette trinnet i sauser. Jeg satte på korttidsuret på 15 minutter og begynte på resten av maten mens sausen putret, men jeg rørte om av og til. Sausen virket veldig sterk ut ifra dampen som kom opp og jeg ble litt bekymret, men jeg hadde fulgt oppskriften og hatt oppi en halv chili. Samtidig visste jeg at løk kunne lukte ganske sterkt når den ble oppvarmet.

Jeg kuttet opp den siste halvparten av løken i små biter og paprikaen i litt større biter og stekte disse litt. Jeg satte det til sides. Deretter stekte jeg kjøttdeigen og hadde i tacokrydder sammen med litt vann. Jeg brukte ikke ferdig tacokrydder som det ble foreslott i denne oppskriften. Jeg blandet inn løken og paprikaen i kjøttdeigen.

Jeg har ikke tallerkener som tåler steking, men jeg har noen nokså romslige porsjonsvise ildfaste former som jeg brukte. Jeg hadde rikelig med nachochips i bunn, ikke runde, men trekantede med ostesmak siden jeg liker de best og fordi jeg synes de er best (og jeg synes ikke de blir for salte), jeg la kjøttblandingen på, hadde over ost, la mer nachohips rundt og satte formene inn i ovnen på 200 gr. varmluft og lot dem stå der i 6 minutter. Rett før servering, varmet jeg opp igjen sausen ganske raskt, helte den over i hurtighakkeren og kjørte den til en jevn og klumpfri saus.

Jeg har jo mange ganger tidligere laget min egen nachos som jeg lar steke i 30 minutter, og den pleier å bli mye mer kompakt. Kan det være at den inneholder ananas og at den stekes i hele 30 minutter? I hvert fall ble denne nye den nye favoritten. Chilisausen ble ikke å sterk som fryktet ut ifra dampen som steg opp under kokingen. Jeg fant ut at å dyppe nachochips i chilisausen smakte godt.