Baking av browniemuffins med kaffe

I kveld fikk jeg en akutt trang til å bake noe enkelt som ikke tok for lang tid og som kunne halveres i mengde. Siden jeg vet at samboeren min er glad i brownies, falt valget på brownies med kaffe som jeg stekte i muffinsformer istedenfor i en hel kake. Jeg har jo laget browniemuffins flere ganger før, blant annet denne gangen i fjor sommer, og det har blitt en suksess. Den eneste utfordringen kan være stekingen, men i denne oppskriften på browniemuffins står det at de skal stekes på 180 gr. i 20-30 minutter. Jeg har funnet ut at med min ovn passer det da å steke de på 190 gr. i 25-26 minutter.

Men over til oppskriften med brownies med kaffe – jeg synes dette hørtes litt spennende ut. Jeg begynte med å lage kaffen. Jeg hadde i et par teskjeer med espressopulver i en kopp og kokte opp vann i vannkokeren og helte over og rørte rundt. Jeg målte opp tre spiseskjeer med kaffe i en metallbolle jeg hadde over vannbad, dvs. 45 ml, og delte opp 150 g sjokolade. Mens jeg brakk opp sjokoladen begynte jeg å tenke: Siden jeg laget halv oppskrift, skulle jeg egentlig kun hatt 1/4 dl kaffe… For å bote litt på skaden, eller kanskje gjøre den enda verre, hadde jeg oppi 200 g sjokolade. Mens den smeltet over vannbad, vispet jeg sammen sukker og egg. Jeg hadde i vaniljeekstrakt og salt. Til slutt målte jeg opp olje. Det gjorde jeg med å ha litt olje i en kopp og øse opp fra koppen i en måleskje. Da er jeg sikker på at det ikke blir for mye i det jeg heller fra oljeflasken. Jeg brukte solsikkeolje. Jeg blandet inn kaffe- og sjokoladeblandingen sammen med eggeblandingen og rørte godt. Deretter hadde jeg i 5 ss (eller 75 g) kakao og skulle måle i hvetemelet til slutt. Det ble et lite kapittel for seg, for da begynte hode mitt å regne gram istedenfor desiliter. Da jeg kom til 200 g (dvs. 4 dl) innså jeg at jeg egentlig bare skulle hatt knappe 2 dl i denne røren. Jeg forsøkte å øse ut igjen litt og lot det stå til. Jeg tror røren ble litt for tykk. Slik kan det gå når man ikke har hodet med seg i bakingen!

Jeg fant frem et muffinsbrett og fylte til sammen 11 muffinsformer med røre. Som nevnt stekte jeg muffinsene midt i ovnen i 26 minutter på 180 gr. Jeg ringte opp samboeren min på Skype og fikk ham til å se på muffinsene om de så ferdige ut. «Her kan ikke jeg se noe» var hans kommentar siden jeg hadde gått og bakt helt i mørket. Blinde trenger ikke sløse bort strøm på noe så overflødig og unødvendig som belysning… De var sprukket litt på toppen sa han og det skulle de. Jeg sa at de var helt harde på toppen og det skulle brownies være. Jeg er ikke fullt så overbevist, men dommen kommer i morgen når han kommer hjem fra jobbreisen sin.

Edit – skrevet fredag 29. mars 2019: Nei, man bør ha hodet med seg på kjøkkenet, noe jeg definitivt ikke hadde i går. Browniemuffinsene hadde nok i seg for mye mel. De var ganske harde og tørre. Jeg hadde vel ikke så stor tro på de når jeg la de i muffinsformer, for røren var veldig tykk…

Muffins til store og muffins til små

I disse dager er mine foreldre på Vestlandet hos min søster. I dag var de bortover mot Bergen for å besøke et annet familiemedlem og ville også benytte anledningen å ta turen innom Ikea. De tok seg også en liten sving innom oss. Nå er det jo morellsessong på Vestlandet og jeg elsker moreller. De er jo utrolig snille og hadde kjøpt med seg en kurv med moreller. Da jeg var barn, kjørte vi hver sommer fra Vest-Telemark til Hardanger her på Vestlandet og da var det fast når vi kom og når vi skulle hjem igjen at vi kjøpte med oss noen kurver. En sommer dro min mor bortover alene sammen med meg og et søskenbarn av meg. Vi må ha vært et mareritt å ha i bilen, for store deler av tiden satt vi bak i bilen og repiterte syngende: «Moreller, moreller, i lange baner! Moreller, moreller, i lange korger! Moreller, moreller, det vil vi ha! Moreller, moreller, da blir vi glad!» Den som ikke klaget eller sa et negativt ord under hele denne turen var min mor.

Som jeg ofte gjør, ønsket jeg å glede de med en liten overraskelse. Før assistenten min kom, brukte jeg 20 minutter på å røre sammen røren til mokkamuffins. Jeg pisket lett sammen to egg og 2,5 dl sukker og blandet inn smeltet smør og melk. Jeg hadde deretter i bakepulver, vaniljesukker, kakao, espressopulver og til sist blandet jeg inn hvetemelet. Jeg kuttet opp én plate kokesjokolade i hurtighakkeren, noe som var gjort på 10 sekunder, men dessverre var sjokoladen litt for temperert. Den klumpet seg litt, men jeg tror det jevnet seg ganske bra ut når jeg rørte den inn i resten av røren. Når assistenten min kom inn dørene, fikk jeg henne til å ha røren utover i muffinsbrett og deretter stekte jeg dem i 18 minutter på 210 gr. Ifølge oppskriften, skulle dette bli 12 muffins, men når formene ble fylt opp ca. 2/3 fulle, satt jeg igjen med hele 34 muffins til slutt. Jeg sendte 12 muffins med assistenten min mens resten får bli «voksenmuffins».

Men det er jo ikke bare voksne som har lov til å kose seg i slutten av juni om sommeren. Jeg ville sende med foreldrene mine noe til min søsters gutter på 8 og 10 år også. Siden jeg vet at brownies er favoritten der i huset, laget jeg røren til browniemuffins. Jeg smeltet 200 g smør og hadde i 2 plater mørk sjokolade. Jeg sjekket ingredienslisten i oppskriften og kunne lese: «100 g smør» – Ojda… Jeg kunne velge å begynne på nytt eller lage dobbelt røre. Jeg gikk for dobbelt røre og det ble en solid ladning! Jeg pisket lett sammen sukker og egg. Etter at jeg hadde blandet inn vaniljesukkeret, rørte jeg inn smør- og sjokoladeblandingen og til sist blandet jeg inn 5 dl hvetemel. Disse oppskriftene ser ganske like ut; det eneste som skiller er at det mangler melk og bakepulver i brownien. Mengdeforholdet og fremgangsmåten gjør den store forskjellen. Assistenten min fylte disse opp like mye som mokkamuffinsene og vi stekte de i hele 37 minutter før vi anså oss fornøyd. I likhet med da jeg bakte brownie i muffinsformer for tre år siden, hadde de hevet seg nokså godt. Ut av dobbelt røre, endte vi opp med 36 browniemuffins. Jeg synes det var svært hyggelig da min søster takket mer enn gjerne ja takk til muffinsene, både mokka og brownie, siden de nå om dagen skal arrangere både bursdagsfeiring og skoleavslutning for guttene. Jeg sendte med de de fleste mokkamuffinsene og beholdt ca. 8 browniemuffins selv som min samboer kunne kose seg med. Jeg kan styre min begeistring både for kaffe og brownie.

Foreldrene mine hjalp oss med å ordne et par småting i leiligheten og de tok med seg et gammelt nattbord og en kontorstol som har stått moden for kasting i noen måneder. I de ukene jeg var på Røysumtunets aktivitetssenter, laget jeg bl.a. en kubbelysholder med motiv av engleansikter på i keramikk som jeg ville gi til min mor. Jeg glaserte den i blått. Hun ble glad for den og syntes den var fin. Hun sa at hun hadde et sted i stuen hvor den passet inn sammen med en del annen pynt i blått.

Da de dro videre på sine ærender i kveld, satte jeg en halv porsjon av pitabrød som vi skulle spise opp de siste restene fra lørdagens middag. Jeg brukte 1 ts (dvs. 1/4) av en pose med blå tørrgjær i til sammen 1,5 dl væske. Jeg brukte i dag fullkornshvetemel istedenfor vanlig hvetemel og knadde deigen til en fin deig, men selv etter én time, hadde ikke deigen hevet seg stort. Trolig er det min klønethet når det kommer til tørrgjær. Jeg synes jeg får det mye lettere til ved bruk av fersk gjær. Vi spiste kjøttet og grønnsakene som det var uten pitabrød eller noe annet. Vi ble mette av det også.

Overraskelse til samboeren min

I går ba jeg samboeren min om å kjøpe 2 plater mørk kokesjokolade. Til hva? Det fikk han se når han kom hjem i morgen. Sjokoladekake? Nei. Sjokolademousse? Nei, jeg kjøpte jo ikke kremfløte. Han gikk tom for alternativer. Det var en spent sjel som kom inn dørene etter jobb. Det luktet ingen ting. Litt måtte han også gjøre for jobben. Han fikk i oppgave å fylle muffinsformene med brownierøre laget av . Det er et litt grisete og klønete arbeid å gjøre uten syn, men det var visst krevende nok med lite syn. Vi fylte de opp 2/3 fulle former, men det hadde nok holdt med 1/3 fulle former for de hevet seg litt. Trolig var det eggene siden det hverken var bakepulver eller natron i oppskriften.

Jeg hadde håpet at siden jeg laget de i muffinsformer, holdt de litt lenger, men de fikk bein å gå på!