Eplekake på morgenkvisten

Senere i dag får vi besøk av ei venninne som kjæresten min har kjent siden 1999 og kun snakket med over telefon og senere chattet med når det ble mulighet for det. Hun bor her i Bergen og har ønsket at vi har kunnet møtes en gang. Siden det ble så utrolig mye rester av lasagnen jeg laget i går, bestemte vi oss, impulsive som vi er, å høre med henne om hun kunne tenke seg å komme på middagsbesøk og spise lasagnerester med oss. Det takket hun ja til. Hun er rullestolbruker, men det er jo ingen problem siden jeg har transportable rullestolramper å legge ut. Jeg er jo delvis rullende selv. Jeg ønsker jo alltid å gjøre litt stas på mine gjester og derfor bestemte jeg å utnytte morgentimene, siden jeg likevel var våken, til å hive sammen en eplekake som jeg har tenkt jeg skulle gjøre en av dagene uansett.

Jeg valgte å lage eplekaken jeg nesten alltid baker når jeg skal lage eplekake, eplekake i langpanne fra Hilde, for denne synes jeg blir svært god. Luftig og saftig på samme tid. Jeg bruker rikelig med epler, og jeg bruker selvsagt de knall grønne, sure eplene (Granny Smith heter de) for jeg har lest et sted at det er de som visstnok skal gi et saftigst resultat i en eplekake. Jeg ville ikke lage en stor kake denne gangen, men lage en kake i en liten langpanne (dvs. 30 x 20 cm) og jeg begynte derfor med å piske egg og sukker. Jeg halverte oppskriften. Ja, sukker, jeg erstattet sukkeret med kunstig søtning. Jeg brukte tagatesse og 25% sukrin gold. Man bør ikke bruke for mye sukrin i en oppskrift, om man gjør det får baksten en kjølnende ettersmak.

Mens eggene og sukkererstatningen stod og pisket seg til eggedosis, begynte jeg å smelte smøret, men mens jeg stod og gjorde det, kom jeg på at jeg kanskje burde ha klargjort eplene på forhånd. Om eggedosisen blir stående for lenge uvirksom, kan den miste luftigheten sin og falle sammen. Jeg har opplevd det en gang i en sjokoladekake og resultatet ble en flat sjokoladekake. Jeg slo derfor av mikseren, for piskingen var bare så vidt i gang, og slo av smeltingen av smøret som også så vidt hadde begynt, og tok til på eplene. Jeg hadde fire epler, noe jeg mente skulle være akkurat passelig. I oppskriften står det 5-7 epler og jeg pleier å bruke omtrent det øvre skikte i denne oppskriften. Jeg skrellet eplene og delte de med epledeleren og delte deretter hver eplebåt omtrentlig i tre. Det er godt å ha litt størrelse på eplebåtene. Jeg helte deretter litt sitron over eplebitene for å forhindre at de skulle bli brune og fortsatte å piske eggedosis.

Jeg skulle smelte resten av smøret, men det viste seg at det hadde smeltet ferdig av seg selv i sin egen varme. Mens eggedosisen ble vispet godt og vel, og ble luftig og skummende, hang jeg opp et fleeceteppe og noen jakker som hadde fått seg en omgang i maskinen. Jeg hadde i 2 ts bakepulver og selvsagt måtte jeg ha i 2 ts av mitt eget hjemmelagde vaniljesukker. Jeg laget meg en ny porsjon med vaniljesukker i begynnelsen av september om jeg ikke husker feil. Jeg hadde i smøret og 1 dl melk og lot det blande seg godt. Jeg hadde deretter i 3 dl hvetemel og deigen ble nokså fast, men jeg tror det var meningen at den skulle bli såpass fast.

Jeg tok etter hvert bollen ut av miksestativet og gjorde klar den lille langpannen. Jeg brettet et bakeark på langs og la dette i bunnen av formen. Deretter helte jeg over røren i langpannen. Jeg måtte hjelpe godt til med en slikkepott og deigen kom nesten klumpvis ut av bollen etter hvert som jeg spadde den ut og jeg glattet den til. Da jeg satte fra meg bollen etter å ha forsikret meg om at den var helt rom, oppdaget jeg at deler av innholdet var havnet på bordet. Blindetabbe… Men jeg laget bare en ause med spredte fingre og lempet deigen opp i langpannen. Det lot seg faktisk gjøre med denne faste deigen. Jeg glattet den til på overflaten med slikkepotten og fant frem en skål og hadde i perlesukker og kanel. De fleste strør jo over kanel og sukker på toppen, men for meg blir dette for lite kontrollert. Min fremgangsmåte tar betraktelig lengre tid, men da vet jeg at hver bit får like mye sukker og kanel på seg. Jeg ruller nemlig hver eplebit i sukker- og kanelblandingen og stikker hver eplebit litt nedi deigen. På denne måten hever deigen seg litt over eplebitene og det synes jeg egentlig bare gjør godt. Jeg hadde litt kanel og sukker igjen og jeg strødde det litt tilfeldig over kaken. Det er godt når det smaker litt godt med kanel og sukker av en eplekake synes jeg.

Jeg satte formen midt i ovnen og i oppskriften står det at den skal stekes på 190 gr. i 30-35 minutter. Jeg lot den steke på 200 gr. først i 25 minutter for å se om det var tilstrekkelig siden den nå var i liten langpanne. Etter 25 minutter synes jeg det var litt deig på kakenålen og jeg satte den inn i 5 minutter til. Etter det så jeg at den hadde begynt å slippe kantene og jeg bestemte meg for at kaken var ferdig.

Å bake Brownie dagen før man skal bli tante

I formiddag ringte min mor med følgende beskjed: «I morgen får du flyktninger på besøk.» Hun kunne fortelle at hun og min far kom emigrerende fra Vest-Telemark og ønsket å søke losji hos meg sammen med min søsters to barn. Mine forelde skal passe på hennes barn mens hun er innlagt på Haukeland i forbindelse med fødselen av sitt 3. barn, en liten datter, som nå måtte komme tre uker før tiden. Selvsagt er det i orden og jeg vil gjøre mitt beste for at det blir hyggelig for både mine foreldre, men særlig for guttene på 9 og 11 år. De skal jo tross alt bli storebrødre. Det er jo stort. Vi satser jo selvsagt på at alt går bra med både mor og barn og siden jeg vet at begge guttene er veldig glad i brownie, ville jeg derfor lage en liten brownie jeg kunne overraske de med. Jeg hadde veldig lyst til å lage brownie for brownie lovers, men jeg var litt skeptisk da jeg synes oppskriften virket veldig stor til å være i liten langpanne. Jeg bestemte meg for at det fikk bli denne, brownie fra City bakery i New York som fikk duge som festkake denne gangen.

Oppskriften så ganske enkel ut, men den skulle vise seg å bli utfordrende nok når man ikke har hodet med seg på kjøkkenet… Jeg var kanskje opptatt med å tenke på hvordan min søster hadde det akkurat nå? Gruet hun seg til i morgen? Gledet seg? Sannsynligvis begge deler. Gruer seg til smerten med en fødsel, men gleder seg til den gleden det er å bringe et nytt liv til verden. Jeg begynte med å dele opp sjokoladen, siden jeg kun hadde 200 g Odence mørk sjokolade som var i 50 g store klumper, måtte jeg dele den opp i mindre biter med kniv. Jeg tok også 50 g av en 70% mørk kokesjokolade. Jeg smeltet 250 g smør og lot den oppkuttede sjokoladen smelte i smøret. Jeg pisket eggedosis av 5 egg og 4 dl sukker i miksmasteren. Det stod egentlig 5 dl sukker i oppskriften, men jeg tenkte at 4 dl holdt sikkert. Nok av sukker var det trolig uansett. Jeg lot det piske i ca. 10 minutter, så det ble en luftig og tykk eggedosis. Jeg hadde i 2 ts bakepulver og 2 ss kakao. Jeg hadde også i en god teskje vaniljesukker siden jeg synes det gjerne gir en god smak på kaker. Jeg blandet inn det noe avkjølte sjokoladesmøret. Jeg rørte forsiktig slik det stod i oppskriften.

Jeg gjorde klar bakepapir i en liten langpanne på 30×20 cm og helte røren oppi – og stoppet. Så langt var alt vel, men ikke lenger, for jeg hadde glemt hvetemelet! At det er mulig… Ja, det er åpenbart mulig. Hva skulle jeg gjøre? Jeg kunne ikke steke en brownie uten hvetemel. Da ville ikke bakepulveret få noe å vokse i. Jeg hadde ikke annet alternativ enn å helle hele røren tilbake i bollen. Jeg klarte det med minimalt med søl. Det kom litt på bordet, men det fikk jeg vaske opp til slutt. Jeg kastet det tilgrisede bakepapiret foreløpig i vasken. Jeg hadde i 2 1/2 dl hvetemel. Jeg regnet med det nå hadde gått til spille en liten del røre og reduserte derfor melmengden noe. Rørte melet forsiktig inn. Ja, så var det det å skulle røre forsiktig inn hvetemelet i denne røren. Det prinsippet ble litt borte med denne kaken siden det ble dobbelt røring når jeg klarte å glemme å ha i hvetemelet i første omgang. Jeg forsøkte på nytt. Jeg la bakepapir i formen og helte røren i. Jevnet den utover med slikkepotten. Røren var betraktelig tykkere og seigere nå med hvetemel i røren, selv om det ikke var fullt 3 dl engang. Jeg hadde stilt inn ovnen på 150 gr. og satte formen midt i ovnen og stekte kaken i 55 minutter. I oppskriften står det 55-60 minutter. Vanligvis steker jeg ting på 10 gr. mer enn det skal stekes på i min ovn, men det er kun ting som skal stekes i 40 minutter eller mindre. Ting som stekes lengre, steker jeg på oppgitt temperatur og det pleier å være tilstrekkelig. Jeg synes at brownie er vanskelig å steke. Det er så og si umulig å se når kaken er ferdig. I denne oppskriften står det dessuten: «Denne kaken skal stekes lenge på nokså lav varme. Ta kaken ut av ovnen etter 1 time, selv om du synes at den ikke ser helt gjennomstekt ut.» Kaken hadde hevet seg opp til kanten, men jeg hadde egentlig forventet mer siden det var bakepulver i oppskriften. Det er ikke bakepulver i alle brownieoppskrifter jeg har vært borti. Jeg tviler på at det hadde gått å lage brownie for brownie lovers i den lille langpanneformen hvor det skal være 300 g smør, 300 g sjokolade og nesten 6 dl sukker i tillegg til 4 dl hvetemel. Jeg frykter kaken hadde vokst over sine bredder med alt som følger med når det skjer.

Jeg lot kaken stå og avkjøle seg en stund i romtemperatur før jeg flyttet den over i kjøleskapet. Der skal den få lov til å stå og godgjøre seg til i morgen. Jeg håper den gleder seg til å bli spist av to sjokoladeelskende gutter. Og jeg håper ikke at kaken bærer for mye preg av min distré oppførsel på kjøkkenet i dag. Det lønner seg ikke å skulle bake dagen før man skal bli tante 😉

Baking av browniemuffins med kaffe

I kveld fikk jeg en akutt trang til å bake noe enkelt som ikke tok for lang tid og som kunne halveres i mengde. Siden jeg vet at samboeren min er glad i brownies, falt valget på brownies med kaffe som jeg stekte i muffinsformer istedenfor i en hel kake. Jeg har jo laget browniemuffins flere ganger før, blant annet denne gangen i fjor sommer, og det har blitt en suksess. Den eneste utfordringen kan være stekingen, men i denne oppskriften på browniemuffins står det at de skal stekes på 180 gr. i 20-30 minutter. Jeg har funnet ut at med min ovn passer det da å steke de på 190 gr. i 25-26 minutter.

Men over til oppskriften med brownies med kaffe – jeg synes dette hørtes litt spennende ut. Jeg begynte med å lage kaffen. Jeg hadde i et par teskjeer med espressopulver i en kopp og kokte opp vann i vannkokeren og helte over og rørte rundt. Jeg målte opp tre spiseskjeer med kaffe i en metallbolle jeg hadde over vannbad, dvs. 45 ml, og delte opp 150 g sjokolade. Mens jeg brakk opp sjokoladen begynte jeg å tenke: Siden jeg laget halv oppskrift, skulle jeg egentlig kun hatt 1/4 dl kaffe… For å bote litt på skaden, eller kanskje gjøre den enda verre, hadde jeg oppi 200 g sjokolade. Mens den smeltet over vannbad, vispet jeg sammen sukker og egg. Jeg hadde i vaniljeekstrakt og salt. Til slutt målte jeg opp olje. Det gjorde jeg med å ha litt olje i en kopp og øse opp fra koppen i en måleskje. Da er jeg sikker på at det ikke blir for mye i det jeg heller fra oljeflasken. Jeg brukte solsikkeolje. Jeg blandet inn kaffe- og sjokoladeblandingen sammen med eggeblandingen og rørte godt. Deretter hadde jeg i 5 ss (eller 75 g) kakao og skulle måle i hvetemelet til slutt. Det ble et lite kapittel for seg, for da begynte hode mitt å regne gram istedenfor desiliter. Da jeg kom til 200 g (dvs. 4 dl) innså jeg at jeg egentlig bare skulle hatt knappe 2 dl i denne røren. Jeg forsøkte å øse ut igjen litt og lot det stå til. Jeg tror røren ble litt for tykk. Slik kan det gå når man ikke har hodet med seg i bakingen!

Jeg fant frem et muffinsbrett og fylte til sammen 11 muffinsformer med røre. Som nevnt stekte jeg muffinsene midt i ovnen i 26 minutter på 180 gr. Jeg ringte opp samboeren min på Skype og fikk ham til å se på muffinsene om de så ferdige ut. «Her kan ikke jeg se noe» var hans kommentar siden jeg hadde gått og bakt helt i mørket. Blinde trenger ikke sløse bort strøm på noe så overflødig og unødvendig som belysning… De var sprukket litt på toppen sa han og det skulle de. Jeg sa at de var helt harde på toppen og det skulle brownies være. Jeg er ikke fullt så overbevist, men dommen kommer i morgen når han kommer hjem fra jobbreisen sin.

Edit – skrevet fredag 29. mars 2019: Nei, man bør ha hodet med seg på kjøkkenet, noe jeg definitivt ikke hadde i går. Browniemuffinsene hadde nok i seg for mye mel. De var ganske harde og tørre. Jeg hadde vel ikke så stor tro på de når jeg la de i muffinsformer, for røren var veldig tykk…

Muffins til store og muffins til små

I disse dager er mine foreldre på Vestlandet hos min søster. I dag var de bortover mot Bergen for å besøke et annet familiemedlem og ville også benytte anledningen å ta turen innom Ikea. De tok seg også en liten sving innom oss. Nå er det jo morellsessong på Vestlandet og jeg elsker moreller. De er jo utrolig snille og hadde kjøpt med seg en kurv med moreller. Da jeg var barn, kjørte vi hver sommer fra Vest-Telemark til Hardanger her på Vestlandet og da var det fast når vi kom og når vi skulle hjem igjen at vi kjøpte med oss noen kurver. En sommer dro min mor bortover alene sammen med meg og et søskenbarn av meg. Vi må ha vært et mareritt å ha i bilen, for store deler av tiden satt vi bak i bilen og repiterte syngende: «Moreller, moreller, i lange baner! Moreller, moreller, i lange korger! Moreller, moreller, det vil vi ha! Moreller, moreller, da blir vi glad!» Den som ikke klaget eller sa et negativt ord under hele denne turen var min mor.

Som jeg ofte gjør, ønsket jeg å glede de med en liten overraskelse. Før assistenten min kom, brukte jeg 20 minutter på å røre sammen røren til mokkamuffins. Jeg pisket lett sammen to egg og 2,5 dl sukker og blandet inn smeltet smør og melk. Jeg hadde deretter i bakepulver, vaniljesukker, kakao, espressopulver og til sist blandet jeg inn hvetemelet. Jeg kuttet opp én plate kokesjokolade i hurtighakkeren, noe som var gjort på 10 sekunder, men dessverre var sjokoladen litt for temperert. Den klumpet seg litt, men jeg tror det jevnet seg ganske bra ut når jeg rørte den inn i resten av røren. Når assistenten min kom inn dørene, fikk jeg henne til å ha røren utover i muffinsbrett og deretter stekte jeg dem i 18 minutter på 210 gr. Ifølge oppskriften, skulle dette bli 12 muffins, men når formene ble fylt opp ca. 2/3 fulle, satt jeg igjen med hele 34 muffins til slutt. Jeg sendte 12 muffins med assistenten min mens resten får bli «voksenmuffins».

Men det er jo ikke bare voksne som har lov til å kose seg i slutten av juni om sommeren. Jeg ville sende med foreldrene mine noe til min søsters gutter på 8 og 10 år også. Siden jeg vet at brownies er favoritten der i huset, laget jeg røren til browniemuffins. Jeg smeltet 200 g smør og hadde i 2 plater mørk sjokolade. Jeg sjekket ingredienslisten i oppskriften og kunne lese: «100 g smør» – Ojda… Jeg kunne velge å begynne på nytt eller lage dobbelt røre. Jeg gikk for dobbelt røre og det ble en solid ladning! Jeg pisket lett sammen sukker og egg. Etter at jeg hadde blandet inn vaniljesukkeret, rørte jeg inn smør- og sjokoladeblandingen og til sist blandet jeg inn 5 dl hvetemel. Disse oppskriftene ser ganske like ut; det eneste som skiller er at det mangler melk og bakepulver i brownien. Mengdeforholdet og fremgangsmåten gjør den store forskjellen. Assistenten min fylte disse opp like mye som mokkamuffinsene og vi stekte de i hele 37 minutter før vi anså oss fornøyd. I likhet med da jeg bakte brownie i muffinsformer for tre år siden, hadde de hevet seg nokså godt. Ut av dobbelt røre, endte vi opp med 36 browniemuffins. Jeg synes det var svært hyggelig da min søster takket mer enn gjerne ja takk til muffinsene, både mokka og brownie, siden de nå om dagen skal arrangere både bursdagsfeiring og skoleavslutning for guttene. Jeg sendte med de de fleste mokkamuffinsene og beholdt ca. 8 browniemuffins selv som min samboer kunne kose seg med. Jeg kan styre min begeistring både for kaffe og brownie.

Foreldrene mine hjalp oss med å ordne et par småting i leiligheten og de tok med seg et gammelt nattbord og en kontorstol som har stått moden for kasting i noen måneder. I de ukene jeg var på Røysumtunets aktivitetssenter, laget jeg bl.a. en kubbelysholder med motiv av engleansikter på i keramikk som jeg ville gi til min mor. Jeg glaserte den i blått. Hun ble glad for den og syntes den var fin. Hun sa at hun hadde et sted i stuen hvor den passet inn sammen med en del annen pynt i blått.

Da de dro videre på sine ærender i kveld, satte jeg en halv porsjon av pitabrød som vi skulle spise opp de siste restene fra lørdagens middag. Jeg brukte 1 ts (dvs. 1/4) av en pose med blå tørrgjær i til sammen 1,5 dl væske. Jeg brukte i dag fullkornshvetemel istedenfor vanlig hvetemel og knadde deigen til en fin deig, men selv etter én time, hadde ikke deigen hevet seg stort. Trolig er det min klønethet når det kommer til tørrgjær. Jeg synes jeg får det mye lettere til ved bruk av fersk gjær. Vi spiste kjøttet og grønnsakene som det var uten pitabrød eller noe annet. Vi ble mette av det også.

Overraskelse til samboeren min

I går ba jeg samboeren min om å kjøpe 2 plater mørk kokesjokolade. Til hva? Det fikk han se når han kom hjem i morgen. Sjokoladekake? Nei. Sjokolademousse? Nei, jeg kjøpte jo ikke kremfløte. Han gikk tom for alternativer. Det var en spent sjel som kom inn dørene etter jobb. Det luktet ingen ting. Litt måtte han også gjøre for jobben. Han fikk i oppgave å fylle muffinsformene med brownierøre laget av . Det er et litt grisete og klønete arbeid å gjøre uten syn, men det var visst krevende nok med lite syn. Vi fylte de opp 2/3 fulle former, men det hadde nok holdt med 1/3 fulle former for de hevet seg litt. Trolig var det eggene siden det hverken var bakepulver eller natron i oppskriften.

Jeg hadde håpet at siden jeg laget de i muffinsformer, holdt de litt lenger, men de fikk bein å gå på!