Julemiddag med mandelpotet og baking av julebrød

Jeg fortalte i går at mandelpotetene våre ble til grøt da vi kokte dem i går. Jeg spurte Mr. Google og fant artikkelen «Slik unngår du å koke i stykker mandelpoteter» der jeg fikk vite at mandelpotet ikke er en kokepotet, men en delikatessepotet. I artikkelen forteller intervjuobjektet:

  1. Småkok. Ikke fosskok: Jeg lar potetene småkoke i 5-7 minutter. Pass på at vannet kun putrer, og ikke fosskoker. Koketiden kommer an på størrelsen på potetene, legg derfor i de største først, og de mindre etterpå. De mindre potene trenger mindre tid i kjelen. For å sjekke om de er ferdige kan du stikke inn en spiss kniv i en potet. Hvis du kjenner at kniven slipper poteten, så er poteten perfekt mør.
  2. Trekke først, så hvile: Dra kjelen av platen, og la potetene trekke i 5-8 minutter. Til slutt heller du ut vannet, og lar potetene få hvile i 5 minutter til. Dette er for å få fram sødmefulle nøttesmaken i poteten. Da trekkes saften nemlig inn i poteten igjen.
  3. Behold skallet på: Mandelpoteten er jo skjør i seg selv, og jeg syns den er lettere å håndtere med et potetskall som beskytter litt. Noen vil jo også gjerne spise dem med skall siden det er der næringen sitter. Så syns jeg det er mye sjarm i å skrelle potene ved bordet på julekvelden.

Vi hadde igjen en del poteter liggende i grønnsaksskuffen og vi kokte de som beskrevet over. Resultatet ble bra, men mulig de kokte litt for mye i begynnelsen. I hvert fall var det ingen søtlig nøttesmak av potetene, men de smakte og hadde riktig konsistens som en perfekt kokt potet. Vi lot Youtube velge julesanger for oss i dag også, deriblant kom sangen «Julekveld i skogen» av Rolf Just Nilsen.

Vi valgte å ta to timers pause mellom middag og dessert. Da får jeg plass til litt mer. Jeg må være forsiktig med å fylle på med søtt når magesekken allerede er fylt med mat. I mellomtiden satte jeg deigen til et julebrød i brødform med rosin og sukat som vi skal ta med til min samboers familie i morgen. Det er tradisjon i deres familie med julebrød, men selv er jeg ikke vant til dette. Jeg hadde også veldig lyst til å lage julesnurrer, men selv om jeg hadde både nok mel og melk igjen, orket jeg ikke å begynne siden klokken var blitt mye. Julesnurrer er det samme som kanelsnurrer, men i tillegg til sukker og kanel, finner du også nellik, muskatt og ingefær i svingene. Deigen til julebrødet var svært god å jobbe med. Jeg fulgte oppskriften og hadde rosiner og sukat i væsken før jeg hadde i melet. Jeg synes det blander seg bedre i deigen da enn om jeg har det i mot slutten. Jeg forsøkte også å legge rosiene i bløt i kaldt vann i ca. 30 minutter. Jeg har tenkt flere ganger at jeg har villet forsøke dette, men det har blitt glemt hver gang. Jeg har hørt at rosinene blir veldig saftige og gode. Jeg så at de hadde «blåst seg opp» etter å ha ligget i vannet. Jeg fordelte deigen i brødformer og etterhevet de i 40 minutter. I oppskriften står det at brødene skal stekes på 175 gr. i 40-50 minutter, men jeg måtte steke mine i 65 minutter før de virket ferdigstekt. Jeg forsøkte å ta de ut av formene etter 45 minutter, men de var altfor myke. Jeg la over et bakeark etter 40 minutter (i oppskriften stod det 25 minutter) for at de ikke skulle bli for mørke på toppen. Det er veldig upraktisk som blind å ha en stekeovn man ikke kan følge oppskriften på, men som steker i sitt eget forsinkede tempo. Noen former julebrødene (også kaldt julekake) som en stor bolle eller et stort brød stekt uten form. Denne oppskriften ga to brød, men jeg fordelte den 2,4 kg tunge deigen i tre brødformer og de fikk passelig størrelse.

Hyggelig bursdagsfeiring av min mor, men dessverre med smerter

Natt til torsdag (15. oktober) hadde jeg så sterke smerter at jeg satt og gråt i flere timer. Til slutt tok jeg Zopiclone (innsovningsmedisin) og sovnet, men søvnen skulle bare vare i halvannen time. Zopiclone gjør at jeg drømmer mye, og ofte mareritt, og jeg drømte at min kjære svigermor var død. Det var selvsagt umulig å få sove mer. Når jeg om morgenen fortalte min kjære om drømmen, gråt jeg, for om det hadde vært tilfelle hadde jeg mistet en flott person i livet mitt. Det var heldigvis bare en drøm.

Når legekontoret åpnet fikk jeg en akuttime. Legen min tok heldigvis meg og smertene mine på alvor. Han forsto at tidligere smertestillende medisinering ikke var tilstrekkelig og satte meg på OxyContin, som er 2 ganger sterkere enn morfin, som hver virket i 12 timer. Takknemlig for det.

To timer senere satte jeg meg på toget en times tur for å komme til min søster. Der skulle vi feire vår mors 60-årsdag. Hun hadde ikke ønsket seg noen form for overraskelse og hun fikk bestemme mat og lokaler selv. Og, «gamlemor» på 60 år, ville stå for mat, dessert og kaker selv. Litt hjelp til kaker ble det, og det ble nok i massevis. Jeg lærte min mor og søster hvordan lage sitronfromasj på en enkel måte. De ble begge overrasket over hvor enkelt og raskt det var og hvor god den ble. Kanskje jeg har påvirket dessertbordet fremover? Til middag ble det servert villtgryte og kreolsk kyllinggryte som jeg første gang fikk introdusert av min tante.

Jeg strevde med smerter hele tiden, særlig fra fredag kveld og utover, men på søndag kveld klarte jeg å sitte oppe i et par timer med hyggelig prat rundt kakebordet med min tante og onkel. Alt i alt var det et svært hyggelig besøk, bare synd smertene skulle ødelegge så mye for det sosiale. Men jeg er enda ung og ser garantert familien min flere ganger.

Overraskelse til samboeren min

I går ba jeg samboeren min om å kjøpe 2 plater mørk kokesjokolade. Til hva? Det fikk han se når han kom hjem i morgen. Sjokoladekake? Nei. Sjokolademousse? Nei, jeg kjøpte jo ikke kremfløte. Han gikk tom for alternativer. Det var en spent sjel som kom inn dørene etter jobb. Det luktet ingen ting. Litt måtte han også gjøre for jobben. Han fikk i oppgave å fylle muffinsformene med brownierøre laget av . Det er et litt grisete og klønete arbeid å gjøre uten syn, men det var visst krevende nok med lite syn. Vi fylte de opp 2/3 fulle former, men det hadde nok holdt med 1/3 fulle former for de hevet seg litt. Trolig var det eggene siden det hverken var bakepulver eller natron i oppskriften.

Jeg hadde håpet at siden jeg laget de i muffinsformer, holdt de litt lenger, men de fikk bein å gå på!