Vafler med kesam

Vi har lenge snakket om å lage vafler igjen. Det smaker godt til en kopp kaffe, hvis man bare har lyst på en liten matbit eller rett og slett til frokost. Og hvis man gjør de litt sunnere, trenger man ikke å få dårlig samvittighet for å spise dem heller 🙂 Vi er helt klart enige om at jeg, som kjøkkenassistent, bør ta et skritt frem og prøve meg som kjøkkensjef. Dessuten er det greit å kunne vikariere hvis husfrua av en eller annen grunn ikke har mulighet til å trå til. Så som sagt så gjort.

Siden det var lenge siden vi hadde laget vafler og vi nå hadde et stort beger med kesam stående i kjøleskapet som burde brukes opp snart, bestemte vi oss for å lage en større porsjon med røre av <a href=»/?page_id=741″>vafler med kesam</a>, slik at vi kunne fryse en del av den til senere. Vi bestemte oss for å lage en og en halv porsjon.

Så under kyndig veiledning fra husfrua, satte jeg i gang med å røre sammen fem egg, 1,5 dl sukker og 1,5 ts kardemomme. Nå må det jo sies at dette var første gang jeg skulle prøve meg på å lage vaffelrøre. Så jeg var nok ikke helt sikker på i hvilken rekkefølge det var lurt å gjøre ting klart. Så egg med tilbehør fikk vente litt mens jeg smeltet 120 g smør. Smøret bør smeltes først, så det rekker å bli kaldt. Så hadde jeg også i et beger med kesam.

Når det kommer til røring, er det noe jeg har liten erfaring med. Man bør ha store og kraftige bevegelser for å blande ingrediensene godt. Så husfrua gav meg en grundig innføring i bruk av stålvisp. Deretter var det på tide å helle i det smeltede smøret, en liter melk og en ts bakepulver.

I oppskriften står det at det skal være 300 g vetemel. Jeg synes det er enklere å jobbe med desiliter. I følge omregningstabellen, er 300 g hvetemel seks desiliter. Siden vi valgte å lage 1 ½ porsjon, ble det 7,5 desiliter. Vaflene skal også være sunne, så vi valgte å bytte ut tre desiliter av hvetemelet med havregryn.

Så var det til å røre, mens det sammalte melet ble blandet inn i røra. Der er man nøtt til å føle seg fram. Røra må ha en passe tykk konsistens. Det er noe man kan lære seg å kjenne etter vert.

Skal hilse og si at man får trim av å røre sammen vaffelrøre for hånd. Men det er enklere å ha kontroll på resultatet når man gjør det på denne måten fremfor med kjøkkenmaskin.

Tilslutt mente husfrua at røra var passe og kunne stå og godgjøre seg en halvtimes tid før det var klart for steking. Stekingen overlot jeg til andre (assistenter – man har folk til slikt). Men spør du meg, ble resultatet slett ikke verst 🙂

Ristopper i mini-muffinsformer

«Julen, julen, julen den er her…» – nå er det under to uker igjen til jul og panikken har ikke tatt meg, i motsetning til mange andre i denne byen. Jeg koser meg og gjør det jeg vil på kjøkkenet av juleforberedende sysler. På nesten alles kakefat tror jeg det er å finne disse populære risbollene (eller om du vil, risboller uten delfiafett. Jeg synes i likhet med svært veldig mange at disse er utrolig gode, men de har én feil ved seg, at de er for store å spise når du tar deg en muffinsform med risbolle. Jeg føler i hvert fall at den er svært omfattende å spise og at det blir litt i meste laget av både sjokolade og puffet ris. Nå i år laget jeg disse ristoppene, og var det i hvert fall noe som ble perfekt med disse, var det størrelsen. Jeg laget de til i mini-muffinsformer (eller heter det konfektformer?), fylte dem opp med en god måleskje på størrelse med en spiseskje og da ble det ca. tre munnfuller à la min munn. Jeg valgte denne gangen å kun bruke lys sjokolade, på innspill fra kjæresten min, men jeg tror nok med fordel at jeg kunne blandet inn halvparten 70% sjokolade i denne for å få litt sterkere smak.Når jeg puttet første munnfull i munnen, smakte det mest smør, men når jeg var ferdig, hadde jeg egentlig bare lyst på en til! Og kanskje en til, og…

ristoppene har en litt annen oppskrift enn de gode, gamle, tradisjonelle risbollene. Mens man lager eggedosis av egg og melis og smelter sjokoladen i denne og delfiafettet i risbollene før puffet ris vendes inn, smelter man smør i fløte og smelter deretter sjokoladen i denne før puffet ris vendes inn. Dessuten står det i den oppskriften jeg har at man kan ha kaffe i risbollene. Jeg tror at smøret er litt av grunnen til den tydelige smørsmaken jeg kjente, i tillegg til at jeg selvsagt kun brukte sjokolade med kun 33% kakaoinnhold. Om, eller når, jeg neste gang skal lage disse ristoppene til neste år, kommer jeg nok til å finne frem oppskriften på risboller, halvere den og lage ristopper ut av den. Jeg synes nok at smaken på de gode, gamle og velkjente risbollene hører julen til. Julen hører jo tradisjonene til.

Som jeg nevnte, begynte jeg med å ha i 2 ss kremfløte i en kjele sammen med 50 g smør. Dette varmet jeg opp. Jeg la deretter en silikonmatte på kjøkkenvekten min slik at jeg kunne sette kjelen oppå vekten uten at den tok skade av det, og målte opp 100 g fra den 2,5 kg tunge posen med Calebeuts melkesjokolade som jeg gikk til innkjøp av. Man får ikke bedre resultat enn de råvarene man bruker og det virker kanskje mye å skulle betale 575 kr. for 2,5 kg, men regner man ut pr. 100 g, blir prisen på 24 kr. Det er faktisk akkurat samme pris du betaler for Freias lyse kokesjokolade på Menys nettbutikk. Da sjokoladen var smeltet inn, noe som gikk fort fordi sjokoladen er formet som små sjokoladelinser, ville jeg til å røre inn puffet ris, men før det varmet jeg opp sjokoladeblandingen litt til for å få den litt mer flytende siden den hadde blitt noe avkjølt. Jeg blandet inn 3 dl puffet ris, men valte å blande inn litt og litt, noe som til sammen ble 1 dl ekstra puffet ris, for at det ikke skulle bli for mye sjokolade. Jeg synes det lett kan bli litt kvalmende om det er for mye sjokolade og for lite puffet ris, men det er selvsagt en smakssak.

Jeg fant frem en spiseskje (dvs. måleskje) og mini-muffinsformer. Siden det er jul og disse skal serveres til andre nå i desember, ville jeg gjøre de litt ekstra tiltalende å ikke bare sette de utover som «dotter» på et bakepapirkledd stekebrett. Jeg tok ut ca.5 mini-muffinsformer om gangen og fylte de. Man skal nok helst håndtere disse med to teskjeer for ikke å være så mye i kontakt med maten i Eyvind Hellstrøms ånd, men som blinding er dette ofte en umulig oppgave. Jeg hadde nyvaskede hender selvsagt, hadde måleskjeen i høyre hånd og brukte venstre hånd delvis til å hjelpe massen ut av skjeen og delvis håndtere muffinsformene uten at det skulle bli for mye sjokoladesøl på utsiden av formene. Jeg tror det ble ganske vellykket. Så vellykket det er mulig å gjøre når en hånd er litt tilgriset i hvert fall. Jeg tok med vilje ikke ut flere enn ca. 5 og 5 muffinsformer, for om jeg hadde fylt hele brettet med tomme former slik seende gjerne gjør, hadde jeg lett mistet oversikten over hvilke former som var fylte og hvilke som ikke var fylte. Ved å jobbe systematisk på denne måten hadde jeg hele tiden kontroll og satte de fylte formene på brettet. Jeg hadde også med vilje valgt et stekebrett med en liten kant på ca. 2 cm høy kant. Når jeg skulle buksere brettet inn i kjøleskapet, trengte jeg derfor ikke å være så utrolig redd for om jeg holdt brettet litt skjevt – formene gled ikke av brettet.

Nå den kommende uken blir det litt mer julebakst som innspurt før julen innhenter oss. På tirsdag tenker jeg å lage kransekake og jeg håper å få starte på troykakonfekt. Når kjæresten min kommer, har han med seg hjemmelaget marsipan laget som juleavslutning blant kollegaene på jobben. Jeg tenkte vi kunne lage litt forskjellig marsipankonfekt. Ikke mye av hver, men en og annen smakebit, som vi kan ta med oss til Trondheim hvor vi skal feire jul sammen med hans familie i år.

Fjernsynskjøkkenet viser hvordan lage sandnøtter i dag

Det trådløse internettet mitt heter jo «Fjernsynskjøkkenet» og jeg må jo leve opp til navnet. Nå nærmer det seg jo dessuten jul og siden kjæresten min er glad i sandkaker, laget vi i dag intet mindre enn sandnøtter som jeg laget basert på oppskriften på sandkakene til Ingrid Espelid. Jeg har aldri laget sandnøtter før og jeg har nok ikke spist det siden jeg var liten jente, men jeg ble positivt overrasket. Kakene som jeg husket som litt tørre, kjedelige og smakløse, smakte egentlig utrolig godt! Det er jo nå Black Friday den 29. november og én av tingene som står høyt opp på listen over ting jeg vil se etter i bakenettbutikker er sandkakeformer. Det har jeg tenkt på også før jeg smakte disse sandnøttene. Jeg har nemlig lyst til å lage sandkaker med fyll – da vil jeg nok gå for enten vaniljekrem eller mandelfyll.

Men over til dagens oppskrift, Ingrid Espelids oppskrift på sandkaker som jeg laget om til sandnøtter. Jeg har noen oppskrifter på sandkaker og sandnøtter på bloggen, men dette er eneste oppskrift der deigen skal ligge å hvile kjølig over natten og som inneholder mandler. Som nevnt ble nøttene en positiv påminner fra oppveksten og jeg skal ikke se bort ifra at disse kan bli en vinner på kakefatet til jul. Ikke det at sortimentet på kakefatet er så stort, men utvalget er valgt med omhu. Jeg laget en halv porsjon denne gangen. Ifølge oppskriften stod det at en normal porsjon ga ca. 95 sandkaker og det hørtes litt voldsomt ut. Om nødvendig fikk jeg lage en porsjon til.

Jeg begynte å piske smør og melis til luftig smørkrem. Jeg vurderte å erstatte melis med SukrinMelis, men gjorde ikke det i dette tilfellet. Jeg ville ikke risikere å ødelegge den gode smaken med en ev. kjølnende smak fra sukrinet. Mens det pisket seg, delte jeg et egg i to. I en hel oppskrift skal det være ett egg, men nå skulle jeg bare ha et halvt egg. Som seende ville man ha delt egget på øyemål vil jeg anta. Som blind bruker jeg en vekt som måler opp til hvert gram. Egget veide 51 g uten skall (61 g med skall) og jeg øste ut av det sammenvispede egget til det var igjen 26 g i koppen. Det er viktig å vispe egget sammen, hvis ikke risikerer man jo å kun ta eggehviten eller plommen, men sannsynligvis går det hull på plommen. Jpleier jeg å gjøre med en måleskje på spiseskjestørrelse. Da tar jeg ut ca. 6-8 g for hver skje. Jeg hadde det halve egget oppi smørkremen og lot det bli vispet med. Jeg tok deretter ut bollen fra miksmasterstativet og målte opp 60 g mandelmel. Jeg valgte nemlig å bruke mandelmel fremfor å male mandlene selv i denne oppskriften. Det går greit med sandnøtter, men f.eks. på kransekake går det ikke bra. Om du bruker mandelmel i kransekakedeigen vil du sannsynligvis oppleve at kransekakeringene dine flater ut. Kransekaken er avhengig av fettet i mandlene for å få den riktige konsistensen i deigen, noe man får ved å male mandler på mandelkvern. Det har man ikke i mandelmelet. Jeg kjøper 1 kg mandelmel fra Slikkepott.no. Jeg målte også opp ca. 175 g hvetemel. Der brukte jeg bare en måleskje på 1 dl som gir 50 g hvetemel av gangen, men det ble noenlunde riktig. Jeg knadde inn mandelmelet og hvetemelet inn for hånd. Deigen fikk en utrolig silkemyk konsistens. Jeg pakket deigklumpen inn i plast, dvs. la den i en brødpose, og la den i kjøleskapet over natten.

Når vi tok den ut av kjøleskapet, hadde den endret fullstendig konsistens fra da jeg jobbet med den i går. I går var den silkemyk og «duvende» når jeg tok på den mens nå var den blitt hard og fått en blank overflate som jeg vil tro skinte i direkte lys. Jeg skar av passende emner med en deigskrape og trillet halvtykke pølser. Jeg oppdaget at deigen endret konsistens når den ble oppvarmet av fingrene mine. Da gikk den tilbake til sin opprinnelige konsistens til «duvende» mykhet. Jeg delte opp pølsen i passelig store kuler, dvs. små druer, som var på 10 g hver. Jeg tok nesten alle på vekten og de lå på mellom 9-11 g. Noen måtte jeg legge til litt ekstra deig på, men det var sjelden jeg laget de større enn de skulle være. Kjæresten min hjalp med å trille kuler og la på et bakepapirkledd brett. Vi la ca. 5×5 kuler på brettet. I denne oppskriften på sandnøtter anbefales det ikke å ha flere sandnøtter på hvert brett fordi de flyter litt utover under stekingen. Jeg stekte brettet på 200 gr. i nøyaktig 10 minutter (som det også stod i den nevnte oppskriften på sandnøtter) og det viste seg å være akkurat passelig. Småkaker er det mest krevende å steke som blind fordi det er så små marginer. Enten steker jeg de for lite eller plutselig har de stekt for mye. Jeg forsøkte å ringe min mor på Facetime i dag, men hun var opptatt med å rydde i kjellerboden. Sandnøtter avkjøles så raskt, så de kan ikke settes inn igjen i ovnen senere slik jeg kan med gjærbakst. Sandnøttene hadde faktisk hevet seg noe. Det bemerket kjæresten min. Jeg hadde ikke tenkt over det. Det er jo ikke noe hevemiddel i sandnøtter, men det må være egget som innehar den hevende egenskapen av ingrediensene i disse småkakene.

Da ble det jul, igjen… 🙂

Vafler med hjemmelaget rabarbrasyltetøy

I går laget jeg en liten porsjon med dette rabarbra- og jordbærsyltetøyet. Jeg hadde igjen 400 g rabarbra jeg hadde frosset ned fra sist jeg laget dette syltetøyet i juli tidligere i år og jeg hadde tatt det opp og tint det sammen med 300 g frosne jordbær. Jeg delte opp jordbærene i litt mindre biter og hadde dette i en kjele sammen med en liten skvett vann. Jeg lot det hele koke opp under litt omrøring i ca. 5 minutter. Deretter tilsatte jeg ca. 350 g sukker + 3/4 av en pose med Jam Frysepulver. Jeg lot det småkoke i ytterligere 7-8 minutter til før jeg anså syltetøyet for å være ferdig. Mens jeg kokte syltetøyet, hadde assistenten min vasket fire syltetøyglass og vi hadde satt de inn i kald stekeovn og stilt den inn på 100 gr. for å sterilissere glassene. Assistenten min hjalp meg med å ha over syltetøyet i de steriliserte glassene. Hun fylte dem ikke helt fulle, skrudde på lokket godt og satte dem på hodet på et kjøkkenhåndklede. Der lot jeg de avkjøle seg.

Kjæresten min er svært glad i dette syltetøyet og spesielt synes han det smaker godt på vafler. Dette syltetøyet ble litt syrligere enn da jeg sist laget syltetøyet. Det kom nok av at jeg hadde i litt mindre jordbær med vilje for å få frem en litt mer smak av rabarbra. Imidlertid kokte jeg kanskje syltetøyet litt lenge, for det ble litt i stiveste laget. I dag når kjæresten min kom med toget fra Østlandet, kunne jeg by på hjemmestekte vafler med rabarbrasyltetøy på. For 5-6 dager siden laget jeg disse hverdagsvaflene med kesam og stekte opp ca. 10 vaffelplater og frøs ned resten av vaffelrøren. I går kveld tok jeg opp røren fra frysen og lot røren tine et par timer på kjøkkenbenken og videre over natten i kjøleskapet. Deretter kunne jeg seke nystekte vafler igjen nå. Det smakte upåklagelig.

Jeg blandet sammen egg og kesam og hadde deretter i sukkeret. Men istedenfor sukker, valgte jeg å bruke tagatesse som har noenlunde samme kjemiske sammensetning som fruktsukker om jeg har forstått det rett. Tagatesse har egenskapene som sukker, men dobbelt søtningsgrad av vanlig sukker slik at halv mengde skal brukes. Og så er jo det store spørsmålet, hvilket søtningsstoff som brukes, og i tagatesse brukes isomalt og sukralose. Jeg hadde etter at jeg hadde hatt i tagatessen, i bakepulver og kardemomme, før jeg hadde i melken. Jeg hadde imidlertid ikke så mye melk, så ca. halvparten ble erstattet med vann. Det ga imidlertid bare bedre vafler med litt sprøe kanter. Jeg smeltet smøret og hadde i røren. Til slutt rørte jeg inn det tørre. Jeg hadde i ca. 120 g havregryn, ca. 150 g grov sammalt hvete og 250 g vanlig hvetemel.

Sjokoladekjeks i natten

I natt fikk jeg ikke sove. Hva skal man da fylle tiden med? Jo, man lager selvsagt sjokoladekjeks med sjokoladebiter 🙂 De har jeg jo laget flere ganger tidligere. I mars laget jeg disse kjeksene til assistenten med kun Non-stop, men i dag gikk jeg tilbake til mitt opprinneligelige forsøk fra desember 2018 med både Non-stop og sjokoladelinser siden jeg synes de ble hakket bedre. Kanskje ikke så rart siden jeg benytter denne melkesjokoladen som jeg kjøpte fra Tea and Coffee. Når jeg kjøper en sekk på 2,5 kg, blir prisen pr. 100 g 24 kr. selv om det virker mye der og da å skulle betale 575 kr. for 2,5 kg. Jeg har i disse dager inne en bestilling på hvit sjokolade og mørk sjokolade i samme format. Maten du lager blir tross alt deretter etter hvilke råvarer du velger. Coops billige kokesjokolade smaker noe tamt og lite i forhold…

Men så var det sjokoladekjeksene da. Jeg begynte med å måle opp 180 g smør og smeltet denne i en kjele. Jeg lot smøret avkjøle seg litt hurtigere ved å sette kjelen ned i oppvaskkommen som jeg hadde fylt med litt kaldt vann. Mens smøret stod der til avkjølning, målte jeg opp brunt og hvit sukker. Jeg bruker for øvrig rørsukker og ikke brunt sukker som man f.eks. bruker i irish coffee. Jeg vet ikke helt hva som er riktig å bruke i denne oppskriften, men jeg synes at vanlig brunt sukker rett og slett luktet forferdelig en gang jeg kjøpte feil. I denne oppskriften er jeg ganske nøye på å følge målene riktig når det kommer til mengde smør og sukker. Ofte er jeg jo bare omtrentlig på målene. Jeg blandet sammen det tørre sukkeret i bollen og hadde det avkjølte smøret over. Blandet det godt sammen med en stålvisp. Og det er helt sant som det står i oppskriften; det blir en grynete masse. Jeg skilte ett egg. Jeg løftet ut plommen av en kopp og helte ut eggehviten og hadde i eggeplommen igjen. Deretter kakket jeg oppi to egg til og vispet disse sammen med en gaffel. Jeg hadde det i blandingen med sukkeret og smøret og blandet det inn. Jeg lot det stå i et par minutter mens jeg fant frem mikseren og gjorde den klar. Jeg vispet det hele godt i kanskje 6-7 minutter, først på lav hastighet og deretter på høy hastighet. Jeg hadde i 2 ts vanilesukker og 1 ts bakepulver, og mikset litt til. Jeg hadde i en god dæsj Freias sjokoladesausog blandet også denne inn. Nå hadde jeg i én pose Non-stop (dvs. 200 g) og jeg målte opp fem neer med sjokoladelinser. Jeg fant ut at en neve veide ca. 60-70 g, dvs. at det ble omtrent 350 g. Jeg fant frem melbøtten min og målte opp 300 g hvetemel og begynte å blandet det inn med hånden. Jeg så at det var litt lite med bare fem never med sjokoladelinser og hadde i ytterligere tre til. Da ble det kanskje litt i meste laget igjen, så det hadde kanskje holdt med to. Jeg hadde ca 1 1/2 dl mer mel enn hva som stod angitt i oppskriften pga. at jeg hadde hatt i sjokoladesausen. Jeg knadde sammen deigen slik at den ble passelig til å kunne formes og la folie over og lot bollen stå i kjøleskapet i noen timer. Jeg formet teskjestore kuler fordelt på to bakebrett, 7 kuler i bredden og ca. 5 kuler i dybden, og stekte kulene på 210 gr. i 12 minutter. Kjeksene ble gode. De ble ikke sprø slik man tenker på kjeks, men det gjør disse kjeksene litt gode og mulig det er all sjokoladen jeg har i som gjør at de ikke er sprø også.

Jeg bakte sukkerfrie peanøttcookies i dag

I dag ville jeg forsøke meg på noe nytt og litt spennende. Jeg ville forsøke å lage sukkerfrie og sunne peanøttcookies med sjokoladebiter der hver cookie kun inneholder ca. 2,5 karbohydrater, men jeg synes cookiene ble altfor store og ville nok ha laget dem kun halvparten så store om jeg skal lage de en neste gang. Cookiene falt nok ikke helt i smak hos meg og heller ikke hos min tidligere samboer som var på besøk i kveld, så en neste gang blir det nok ikke… Men det er jo gøy å prøve noe nytt og gøy å lage noe som man vet er sunt.

Jeg hadde ikke peanøttsmør, men jeg hadde en pose med peanøtter som trolig hadde kommet til å bli gamle i skuffen min siden jeg ikke spiser peanøtter og jeg ville derfor forsøke å lage et litt forenklet peanøttsmør av dem. Jeg helte innholdet i hurtighakkeren og kjørte innholdet i ca. tre minutt eller lenge nok til det ble en seig masse. Jeg brukte 150 g av det til cookiene og resten hadde jeg på et lite syltetøyglass. Jeg var redd at det kanskje var blitt litt for salt pga. alt saltet som peanøttene inneholder, men jeg bestemte meg for at jeg ville gi det bort til assistenten min som visstnok spiser peanøttsmør på brødskiven hver dag. Enten var det spisendes eller ikke. Jeg synes alltid det er litt gøy å prøve noe nytt og kanskje jeg neste gang skal prøve dette sukkerfrie hasselnøtt- og sjokoladepålegget?

Når peanøttsmøret var laget, satte jeg i gang med å male 200 g (dvs. en pakke) mandler i en kvern. Det er viktig å ikke falle for fristelsen å ikke ta den lettvinte løsningen og kjøre mandlene i en food processor. Da får man ikke ut alt fettet fra mandlene om jeg har forstått det riktig. Jeg har en ganske stor mandelkvern jeg kjøpte på Jernia i sin tid og fikk malt mandlene i to omganger, så det var fort gjort. Deretter målte jeg opp 55 g Tagatese, dvs. litt under 1 dl, og målte opp 1 ts bakepulver og blandet det hele godt sammen med hendene. Deretter hadde jeg i ett sammenvispet egg og knadde det hele sammen med en hånd. Jeg hadde ikke i alt det tørre, men hadde lagt litt til sides, men hadde til slutt oppi alt. Jeg synes det ble litt tørt og hadde oppi 2 ss av ett annet egg også og mulig det da ble litt i bløteste laget, men det gikk fint å forme kuler. I følge oppskriften skal man få 11 cookies, men jeg fikk 14-15 stk., men enda synes jeg de var i største laget. Jeg brakk opp to plater vegansk glutenfri sjokolade som jeg har hatt liggende i skuffen i et halvt års tid som jeg tenkte jeg kunne benytte anledningen å bruke opp og jeg stakk nedi tre-fire sjokoladebiter av 80% mørk sjokolade i hver cookie. Jeg stekte kakene midt i ovnen på 190 gr. i 12 minutter. I oppskriften står det at de skal stekes på 180 gr, men det fine med min ovn er at hvis jeg steker det som skal stekes i kort tid på 10 grader mer, stemmer steketiden ganske så nøyaktig. Det passer jo meg perfekt som ikke kan kontrollere det jeg steker med synet!

Edit – skrevet torsdag 13. juni 2019: Jeg var som sagt ikke så begeistret for disse peanøttcookiesene, men jeg lot assistenten min få en smaksprøve som tross alt liker smaken av peanøtter noe bedre enn meg siden hun daglig spiser peanøttsmør og hun synes de smakte svært godt, spesielt siden de hadde sjokoladebiter i seg. Derfor sendte jeg kakeboksen med henne istedenfor at de skulle ende i søpla her hos meg.

Jeg har forsøkt kjendiskokkens vafler i dag

Da mine foreldre var her i forrige uke og hjalp meg til rette i leiligheten, kjøpte min mor inn en surmelk for å lage sveler, men det ble det ikke tid til. Vi hadde fullt opp med annet å gjøre. I dag ville jeg derfor forsøke meg på å lage Arne Brimis vafler som er laget på kulturmelk, men jeg gjorde jo mine tilpasninger, så oppskriften ble kanskje ikke så gjenkjennelig til sist. Hans oppskrift kjennetegnes med at det er godt med egg i og ikke noe smør i oppskriften. Jeg var nok litt skeptisk til det siste, men lot det stå til og det gikk faktisk over all forventning. Ingen vafler satte seg fast i vaffeljernet, men jeg smurte jo vaffeljernet før hver vaffel.

Jeg brukte jo 1 liter surmelk og hadde da oppi 5 egg. Jeg hadde i ca. 1 dl sukker og blandet dette lett sammen. Deretter hadde jeg i kulturmelken og blandet inn den. Jeg Det stod ikke i oppskriften, men jeg hadde i 3 ts natron som jeg hentet fra denne vaffeloppskriften med surmelk og som egen inspirasjon hadde jeg i 2 ts med mitt eget hjemmelagde vaniljesukker fordi jeg synes vaniljesukker ofte gir en god smak til bakst. Jeg blandet også inn 3 ts kardemomme. Vel, der bruker jeg aldri måleskjeer, men tar det like godt i hånden og tar det på omtrentlig mål. Det pleier alltid å gå bra enten det er i vafler eller gjærbakst. Deretter begynte jeg å blande inn melet. I oppskriften står det jo at det kun skal være sammalt hvete, men jeg synes det er fullstendig unødvendig i vafler. Det går fint an å lage grove vafler uten at det går på bekostning av smaken – og sunnere blir det også. Så istedenfor 10 dl fint hvetemel, hadde jeg i 1 dl havremel, 3 dl havregryn, 3 dl grovt sammalt hvete og 5 dl vanlig hvetemel. Da ble vaflene det jeg vil kalle for passelig grove vafler. Mens røren stod og svellet en halv time, gikk vi oss en tur i det fine solskinnet. Jeg har jo hjelpemotor på rullestolen og det er ingen problemer å gå hverken i oppover- eller nedoverbakker for assistenten min.

Jeg fikk hjelp av assistenten min til å steke vaflene. Jeg har jo et vaffeljern som piper når vaffelen er ferdig stekt og mens hver vaffel stekte seg, gjennomgikk vi noen økonomipapirer som jeg ville få satt inn i en perm. Jeg synes gjerne at vafler med surmelk kan ha en tendens til å bli litt tunge og tykke, men disse vaflene ble utrolig lette og luftige. Gode ble de også! Jeg sendte med assistenten min noen vafler hjem, for jeg klarer ikke å spise opp nærmere 20 vaffelplater alene. Jeg beholdt ca. 10 plater selv og kommer til å fryse ned noen.

Hasselnøttopper til et møte

Da jeg var på årsmøtet i Blindeforbundet i Hordaland 6. og 7. april 2019, var jeg så heldig å bli valgt inn i fylkeslagsstyret som 2. vara. Det ble jeg svært glad for. Jeg synes fylkeslaget jobber med mange interessante saker for øyeblikket som jeg ønsker å engasjere meg mer i, bl.a. universell utforming og tema for Synshemmedes aksjonsuke i juni skal være om tilgjengelighet i apper for synshemmede. Dette kan du nok lese mer om fremover på min andre blogg, Lises blogg, for på denne bloggen handler det mest om matlaging.

Jeg benytter jo de anledningene jeg kan til å bake. Det gleder meg og det gleder som oftest de jeg baker til. Jeg har sittet i fylkeslagsstyret i Hordaland i to perioder tidligere og jeg er husket for min baking. Til styremøtet om en halv uke tenker jeg å ta med noen småkaker, hasselnøttopper, jeg fikk smake da jeg var hjemme hos min tidligere samboers familie i julen fjor som jeg synes var helt utrolig gode. De oppbevares i fryseren og tines på få minutter. Da jeg fortalte om disse til min mor, ble hun interessert og sa hun måtte få smake på de. Kanskje det var noe hun også kunne ha i fryseren?

Jeg skulle på lørdag (21. april) begynne med gul krem. Den er svært enkel å lage, men én utfordring. Jeg får ikke til – eller vet ikke hvordan få til – å få ut de svarte frøene fra en vaniljestang når jeg ikke ser de. Alternativet mitt ble å bruke vaniljeekstrakt. Vaniljeekstrakt er fremstilt av alkohol og vaniljestenger i motsetning til vaniljeessens som er kunstig fremstilt, og man kan faktisk lage sin egen hjemmelagde vaniljeekstrakt. Jeg brukte en hel del tid på å forsøke å søke på nettet for å finne ut mengdeforholdet mellom 1 vaniljestang og hvor mye vaniljeekstrakt man skulle bruke, men det var ikke enkelt. Til slutt fant jeg denne danske siden NyborgsRom.com.com hvor det står følgende om deres vanileekstrakt fra Lorann som er det samme produktet jeg har. Dette er utdrag av siden fritt oversatt av Google translate og meg: «Denne vaniljeekstrakten fra det amerikanske merket LorAnn er laget av naturlige vaniljeekstrakt uten kunstige farger. LorAnn vanilje ekstrakt inneholder ikke noen naturlige eller animalske stoffer, og mister ikke smak når den blir utsatt for høye temperaturer. (…) Smaken fra LorAnn er 3-4 ganger sterkere enn vanlige smaker, og er beregnet for profesjonell bruk på kjøkkenet. Veiledende dosering er 1-4 ml pr. 500 g, men følg alltid instruksjonene i den aktuelle oppskriften. Vær oppmerksom på at produktet er svært smakfullt, og derfor anbefaler vi at du bruker engangspipetter e.l. for, og start forsiktig og tilsett litt og litt mer vaniljeekstrakt etter behov. Hold emballasjen lukket og ikke for varmt.» Jeg valgte å tilsette ca. 3/4 ts vaniljeekstrakt til denne gule kremen.

Jeg hadde i eggeplommer, sukker, maisenna og vaniljeekstrakt i en kjele over svak varme mens jeg rørte hele tiden. Det hadde akkurat begynt å boble så vidt i det jeg kom på hva jeg hadde glemt. Ser du hva jeg hadde glemt? Jo, 1 dl kremfløte. Jeg hadde i kremfløten og varmet det opp på nytt. Jeg lot blandingen småkoke i ca. 2 minutter som det stod i oppskriften og blandingen tyknet betraktelig. Jeg rørte deretter inn smøret. Jeg satte kjelen til avkjølning i kjøleskapet etter at den hadde stått og avkjølt seg i romtemperatur i en times tid.

Deretter laget jeg deigen. Jeg malte 300 g hasselnøttkjerner i en mandelkvern og blandet dette med 300 g finkornet sukker. Jeg smeltet smør og blandet dette med eggehviter. Jeg hadde komplisert eggehvitene noe, for i ren glemsomhet, hadde jeg helt oppi den 4. eggehviten sammen med de tre siste eggehvitene, men jeg vet at fire eggehviter tilsvarer 1 dl, og da spadde jeg ut 2 ss av 1 dl, noe som skal tilsvare 1 eggehvite. Jeg helte væsken i det tørre og knadde deigen sammen. Det minnet meg ganske mye om å kna kransekakedeig og hadde jeg visst det, hadde jeg nok vært litt mer forsiktig med væsken, for har man da for mye væske oppi, er deigen ødelagt. Jeg hadde nok litt for lite væske, men jeg klarte meg akkurat. Jeg fikk knadd deigen sammen og la den i en brødpose i kjøleskapet.

Jeg funderte en stund på hva jeg kunne bruke til utstikking av de runde kakene, og forslag som et shotglass og tuten på en Coop juice-flaske dukket opp, men jeg var ikke helt fornøyd. Plutselig, i det jeg skulle til å begynne, dukket den opp i bestikkskuffen. En rund form som jeg egentlig ikke vet hva er engang, men det var en rund sirkel som var ca. 2,5 cm i diameter, så den var noe større enn hva oppskriften anbefalte. Jeg strevde litt med å kjevle ut deigen, for som sagt hadde jeg litt lite væske, men jeg fikk det til med litt tålmodighet. Jeg satte inn brettet og stilte alarmen på 12 minutter og ovnen var stilt inn på 200 gr. Alarmen gikk og jeg slo den av, uten å ta ut brettet. Først etter 4-5 minutter, da det begynte å lukte svidd, gikk det opp for meg at alarmen hadde varslet at kakene var ferdig og stod i ovnen. Snakk om å ha hodet med seg. Da assistenten min kom, kjente hun den svidde lukten og sa at ca. halvparten var nokså svidd. Jeg fikk hjelp til å plukke ut de kakene som bare var å kaste. Det var litt synd. Veldig synd og jeg var temmelig irritert på meg selv pga. dette.

Jeg fikk hjelp av min mor til å legge på den gule kremen på kakene. I utgangspunktet hadde jeg tenkt å leke «flink blinding» og gjøre et forsøk på å klare det selv, men jeg innså at det ville bli litt for krevende. Det viste seg dessuten at den gule kremen var blitt noe svidd (det er fort gjort) og det hadde jeg ikke sett selv, så det var godt å få litt seende assistanse til akkurat det. Min mor la på den gule kremen, men hun misforstod meg litt og la kremen på en bunn og la en bunn på toppen som et lokk. Hun hadde jo ikke sett bilder av de, men hun forstod jo hva jeg mente når jeg forklarte litt nærmere.

Gøy å prøve å lage sjokoladebiscotti med appelsin (eller «italiensk kavring»)

I går laget jeg en sitronmousse som jeg hadde stor tro på, men som rett og slett ble uspiselig. Den kunne virke noe sur, derfor ville jeg i dag lage noen søtere sjokoladebiscotti med appelsin som vi kunne spise på inntil sitronmoussen. Jeg har aldri smakt biscottier og heller aldri sett noen tror jeg, så der måtte jeg stole fullt og helt på fremgangsmåten som ble beskrevet i oppskriften samt hvordan min samboer beskrev hvordan hans søster hadde laget sine bescottier. Oppskriften gir ca. 70 kjeks og jeg hadde ikke behov for så mange. Jeg synes det virker utfordrende å dele en eggehvite og enda mer utfordrende å dele en eggeplomme, selv om jeg tror det ville gå om jeg bruker en vekt, så løsningen ble at jeg gikk for 1/3 av oppskriften og laget ett «bescottibrød» istedenfor tre. Jeg begynte først med å hakke opp 70 g mandler. Det gjorde jeg raskt i hurtighakkeren. Disse ristet jeg i en tørr stekepanne og satte til avkjølning. Videre raspet jeg det oransje skallet av en liten økologisk appelsin på et cesterjern og satte til sides. Jeg skilte eggehviten og eggeplommen. Jeg pisket eggehviten stiv sammen med en liten klype salt. Saltet skal bare bidra til at eggehviten blir stiv. Eggeplommen pisket jeg litt sammen med 70 g sukker, dvs. at det ikke ble eggedosis, men godt blandet sammen. Jeg vendte eggehviten inn i eggeblandingen, videre appelsinskallet og jeg hadde i de ristede, opphakkede mandlene. Jeg hadde også i kakao og bakepulver. Jeg måte opp 100 g hvetemel og begynte å kna med en hånd istedet for å røre med en slikkepott. I oppskriften står det at man må justere melmengden etter hvor store egg man bruker. Jeg måtte nok bruke nærmere 150 g mel, dvs. 25 g mer enn det stod i oppskriften. Jeg formet deigen til en litt tykk pølse og la den på en bakepapirkledd stekeplate og trykket den litt flat med hendene lik at den var ca. 1,5 cm tykk. Da ble min ca. 5 cm bred. Jeg satte den inn i ovnen på 185 gr. og til sammen lot jeg den steke i 31 minutter, men når vi smakte på den, kunne den nok ha tålt ett eller kanskje to minutter til, for den var en anelse myk i midten. Da jeg smakte på en, var min kommentar at dette smakte som kavring. «Italiensk kavring» konkluderte da min samboer at jeg hadde bakt.

Markering av vaffeldagen 5 dager for sent

Mandag 25. mars var det den store vaffeldagen som trolig ble markert, om ikke i private hjem, så på mange institusjoner rundt om i Norge. Vafler er enkle å lage mye av og noe de aller fleste liker. Hva med en nystekt vaffel med jordbær- eller bringebærsyltetøy på eller kanskje brunost? Noen liker også rømme inntil. Vaffeljernet ble oppfunnet 24. august 1869 og amerikanerne feirer dette som sin vaffeldag mens vi europeerne markerer dagen som nevnt 25. mars. Du kan lese mer om vaffelen på Wikipedia.

Jeg tenkte også å markere vaffeldagen, da den europeiske, men her i huset skjer ikke alltid ting på de riktige dagene, men de skjer til slutt. Vaffeldagen ble derfor endelig markert her i huset i dag, riktignok fem dager for sent, men bedre sent enn aldri som det så fint heter. Jeg tenkte først å lage utsøkte vafler der det litt spesielle med de er at man pisker egg og sukker til eggedosis. Da jeg i forbindelse med at jeg for tiden overfører bloggen min fra publiseringsverktøyet Drupal til WordPress, så jeg at jeg hadde Ingrid Espelids festvafler blant mine vaffeloppskrifter. Jeg tenkte at en så flott kvinne som Ingrid Espelid burde hedres på en dag som den store vaffeldagen og jeg ville derfor lage hennes festvafler istedenfor. Ingrid Espelid var jo kjent for å lage mat som fremmet folkehelsen og disse vaflene inneholder derfor kun 4 ss sukker og 100 g smør, noe som er lite i forhold til en del andre oppskrifter.

Jeg laget bare en halv porsjon og jeg gjorde mine tilpasninger til vaffelrøren. Jeg begynte med å skille eggene. Det gjør jeg ganske enkelt med å kakke egget i et krus og jeg lager en slags «klo» av fingrene og løfter eggeplommen forsiktig opp fra eggehviten. Deretter siler jeg bort eggehviten ved å løfte eggeplommen forsiktig fra fingrene i den ene hånden til den andre. Tidligere brukte jeg en eggeskiller, men det tok både lang tid og laget mye oppvask. Dette er gjort på kanskje 10-15 sekunder. Fra jeg begynte å skille eggehvitene og eggeplommene på denne måten for litt under ett år siden, har jeg aldri opplevd at eggeplommen har sprukket eller at det har vært rester av eggeplomme i eggehviten.

Jeg pisket eggehvitene stive. Deretter blandet jeg sammen det tørre. Jeg målte opp 2 dl hvetemel og 1 1/2 dl havregryn (siden jeg synes havregryn alltid er godt i vafler). Jeg hadde i 1 ts bakepulver, 2 ss sukker og 2 ts av mitt hjemmelagde vaniljesukker, siden jeg synes vaniljesukker gir så god smak. Jeg rørte dette lett sammen og hadde deretter i 1 dl lettmelk og 2 dl kremfløte som jeg hadde stående i kjøleskapet. Det fine med vafler er at man kan bruke opp litt rester av melkeprodukter som er i ferd med å gå ut på dato. Jeg pisket sammen de to eggeplommene og blandet de inn. Til slutt hadde jeg i eggehvitene og vendte de forsiktig inn. Jeg lot meg inspirere litt av disse luksusvaflene med sjokolade og marsipan og blandet derfor inn tre never med melkesjokoladelinser av god kvalitet i røren. Jeg satte røren i kjøleskapet slik at den kunne stå der og svelle i 20-30 minutters tid.

Men ser du hva jeg nå hadde glemt? Det oppdaget jeg etter 10 minutter. Smøret. Jeg gikk ut på kjøkkenet, smeltet ca. 50 g smør i en liten bolle i mikroen og hadde det i røren. Jeg håpet det ville gå bra å ha det i røren – selv om det var etter at svelleprosessen var begynt og at smøret ikke var så avkjølt som det burde…

Så var det steking av vafler. Når jeg skal steke vafler, synes jeg det er viktig å gjøre alt klart før jeg begynner. Jeg finner først frem et stekebrett hvor jeg setter vaffeljernet på. Til venstre for vaffeljernet setter jeg bollen. Grunnen til at jeg har et stekebrett under, er at jeg da kan søle så mye jeg bare kan få til uten at det gjør noe større, for det er jo bare å vaske av stekebrettet. Jeg vet om noen som også legger avispapir under der de jobber og kaster det når de er ferdige. Jeg har en fast øse jeg bruker til vaffelsteking, for den øsen fyller vaffeljernet passelig opp når jeg fyller den full med røre. Jeg stilte inn vaffeljernet mitt først på å steke vaflene på nivå 4,5, men når det pep var vaffelen altfor godt stekt. Da skrudde jeg det ned til nivå 3 og det ble passelig. Jeg fikk ca. 8 vaffelplater.

Det var ikke helt vellykket å ha sjokolade i vaffelrøren mente både jeg og samboeren min. Vaflene ble litt sprø, nesten som marengs i kantene, og det var nok trolig pga. eggehviten, men jeg må nok skuffe Ingrid Espelid med å si at jeg syntes nok ikke dette var de beste festvaflene jeg har smakt. Jeg skal ta litt av skylden selv som ødela de med sjokolade, men ikke hele skylden…