Arne Brimis vafler skal testes igjen

Forrige fredag laget assistenten min grove sveler til meg.Etter det hadde jeg igjen ca. 3-4 dl med kulturmelk igjen. Jeg vurderte først å lage krydderkake med kaffe- og sjokoladeglasur av den resterende kulturmelken – den krydderkaken er jo helt fantastisk – men det viste seg at tiden min ikke strakk riktig til det. Istedenfor ble det til at jeg laget Arne Brimis vafler. Jeg har laget de vaflene før, og oppskriften ser egentlig ikke så imponerende god ut da den hverken inneholder smør eller store mengder sukker, men den overrasket stort i smak. Jeg husker at da jeg lagde den i april 2019 da foreldrene mine hadde vært på besøk en ukes tid ble det utrolig luftige og gode vafler. Ikke tunge og kompakte slik en ofte forventer seg de når de inneholder surmelksprodukter.

Og i dag tok jeg derfor til på oppskriften, og begynte først å røre sammen egg og litt sukker. Jeg forundres hver gang over hvor lite sukker det skal til i denne oppskriften sammenlignet med en del andre oppskrifter – og likevel blir vaflene så gode. Jeg hadde i tre egg siden jeg skulle ha i et halvt beger med rømme i tillegg til å ha kulturmelken. Rørte lett sammen egg og sukker. Både rømme (ca. 1 1/2 dl) og kulturmelken (ca. 4 dl) var rester fra tidligere matlaging i slutten av forrige uke. Jeg rørte deretter godt sammen. Jeg avvek deretter litt fra oppskriften,og hadde i 2 ts vaniljesukker og 1/2 ts natron. Jeg ser at jeg brukte natron da jeg laget vaflene for halvannet år siden også. Jeg velger å ha i litt natron for å få bort den litt sure smaken av kulturmelk. Jeg begynte deretter med det tørre. Jeg hadde også oppi en liten slant kardemomme – jeg måler den jo kun opp i hånden på «øyemål» 🙂 . Jeg hadde i 1 1/2 dl grovt sammalt hvetemel og deretter 3 dl havregryn. Forsøkte å røre det godt sammen. Til sist avsluttet jeg med 3 dl hvetemel, men det endte med at røren ble altfor tykk. Jeg måtte gjøre strakstiltak og hadde oppi 2 dl med vann. Da virket røren til å bli OK, men da jeg fikk assistenten min til å steke de etter at den hadde stått og svellet i en halv times tid, mente hun likevel at røren kanskje var litt for tykk. Hun stekte likevel en prøvevaffel med røren slik den var og det viste seg at den var passelig i tykkelse. Ofte kan man bli litt lurt når det kommer til vaffelrøre, særlig når jeg har oppi havregryn, slik jeg alltid har oppi min vaffelrøre. Jeg synes faktisk det smaker bedre av grove vafler fremfor vafler som kun har fint hvetemel i seg.

Og vaflene ble – som sist – utrolig gode. De ble både luftige og saftige. Jeg fikk ca. 13 vaffelplater av denne røren.

Så ble det sandkaker, igjen!

Som i år, som i fjor, måtte vi forsøke oss på noen sandkaker, hvor jeg brukte oppskriften jeg ble så fornøyd med i fjor, til en av Norges største matmødre på siste halvdel av 1900-tallet, i hvert fall på NRK, men hun ga jo også ut en rekke bøker. Ingrid Espelid har absolutt satt spor etter seg i den norske matkulturen. Det jeg tror gjør hennes deig litt spesiell, er at man har i litt kvernede mandler og lar deigen hvile noen timer eller gjerne over natten. Da endrer deigen fullstendig konsistens fra en myk og klebrig masse til en litt hard og komprimert klump. Fascinerende å se, rett og slett. Litt samme prosess ser en jo med andre deiger som får lov til å sette seg over natten i kjølig temperatur.

Jeg og samboeren min laget jo sandnøtter i fjor, 24. november, og jeg brukte mye samme fremgangsmåte. Jeg begynte med å skjære smøret opp i terninger – rettere sagt at samboeren min bisto med det. Vi har en intern spøk oss i mellom om at han er min eminente kjøkkenassistent, og han skjørter rollen sin upåklagelig og plettfritt, rett og slett er han oppofrende og hele tiden på tilbudssiden og stiller opp før jeg rekker å spørre om hjelpen nesten. F.eks. kan han begynne å rydde opp uten at jeg spør ham om det – og det er ikke slikt jeg går og forventer meg. Bedre kan ikke «husfruen» ha det, som vi har tittelert meg som. En stund kalte vi meg for «kjøkkensjefen», men jeg ønsker ikke å være en kontrollerende, overvåkende og kommanderende person, slik jeg assosierer med en kjøkkensjef, og dermed ble det med tiden «husfruen» eller «husfrua» ettersom man skriver eller snakker radikalt eller liberalt. Jeg må få tilføye med det samme at jeg forventer eller krever egentlig ingenting av kjøkkenassistenten min, og alt er basert på frivillighet dersom han har lyst og tid. Derimot har vi flere ganger enes om at matlaging er noe vi trives svært godt å gjøre i lag. Det er sosialt, han lærer litt og vi har hyggelige stunder på kjøkkenet sammen. Og det blir mye god mat ut av det – både sunt og søtt.

Men det var sandkakene da… Når smøret er kuttet i biter, romtempererer det seg i løpet av 5 minutter. Det er derfor jeg velger å bruke et par minutter på å skjære det opp i terninger. Om ikke måtte klumpen ha stått i 20-30 minutter før den ble godt nok romtemperert. Dessuten må jo smøret kuttes i mindre biter uansett når det skal piskes sammen til en smørkrem. Jeg målte opp mengden med melis, til en halv porsjon, og lot den gå vel og lenge. Smørkrem med melis blir nokså fløyelsmyk i forhold til en smørkrem laget av sukker. Deretter hadde jeg mandlene oppi. Jeg hadde tatt en snarvei. Jeg brukte mandelmel. Det gjorde jeg også i fjor og det gikk fint. Jeg hadde i egget og dernest hvetemelet og knadde deigen til riktig konsistens. Det er lite væske som skal til. Smør, egg og sukker – for sukker regnes faktisk som væske i bakst. Den gjør i hvert fall det i gjærbakst. Jeg la deigen godt innpakket i en brødpose og la den i kjøleskapet. Der ble den av ulike hektiske og energiløse grunner liggende i tre netter, men deigen tålte det. Den var jo helt lufttett innpakket.

Kjøkkenassistenten min min begynte å trille kuler mens jeg forsøkte å eksprimentere meg frem med noen fylte sandkaker, men jeg brukte jo en annen oppskrift og jeg tenkte å fylle mine med vaniljekrem. Ellers var prinsippet likt. Vi brukte kjøkkenvekten flittig begge to under hele prosessen, både ved sandnøttene og kakene i form, for å få alle like store. Sandnøttene målte kjøkkenassistenten min opp til ca. 10 g, men pluss/minus 1 g var tillat. Selv tok jeg tre ganger så mye deig, dvs. 30 g, trillet den til en kule, deretter laget jeg den flat med innsiden av hånden og deretter litt flatere med fingrene, slik at jeg fikk en flat sirkel, og la denne forsiktig ned i formen slik at bunnen og sidene ble dekket. Deretter brukte jeg en deigskrape til å jevne til kanten, for kaken måtte ikke være for høy i forhold til kanten. Det kunne medføre til at den ble vanskelig å få ut av formen. Jeg fylte den deigbekledde formen med vaniljekrem, dvs. ca. 3 ts-mål, og til sist trillet jeg tynne pølser av en liten klump med deig som jeg la i et kryss tvers over formen. Når jeg hadde testet ut dette hvordan det kunne gjøres uten syn, viste jeg det til kjøkkenassistenten min som er svært flink til å ta til seg ny kunnskap raskt, og straks var vi begge i gang med å lage disse fylte formene. Men de tok jo noe tid. Blinde setter ikke verdensrekord i å arbeide raskest på et kjøkken, men derimot er vi grundige og konsentrerte når vi arbeider! En halv porsjon deig, fikk vi til å bli ca. 11 kuler og 7 fylte former samt noe deig i magen på oss begge 🙂 Det hører med når man holder på med julebakst!

Jeg ville først forsøke meg på å steke en prøvekake når det kom til denne fylte sandkaken, men jeg tok utgangspunkt i oppskriften for fylte sandkaker hvor det står at de skal stekes i 20 minutter på 200 gr. nederst i ovnen. Da hadde de blitt fylt med et tyngre fyll, som minnet om en kransekakemasse, og jeg forsøkte med 18 minutter. Jeg lot kaken avkjøles noe i formen før jeg forsiktig lirket den ut. Det gikk overraskende fint dels ved hjelp av tuppen av en kniv og dels med det beste verktøyet vi har på kjøkkenet – hendene og fingrene. I mens kaken avkjølte seg litt mer, til vi kunne smake på den om den var gjennomstekt – for blindinger evner ikke å se slikt – justerte jeg gradene i ovnen ned til 160 gr. og jeg flyttet platen til midten. Jeg satte inn brettet med sandnøttene og lot de steke like lenge som i fjor, dvs. nøyaktig 10 minutter. Da ble de perfekte og det viste seg at de ble i år også. Nå var det på tide å smake på den fylte sandkaken. Den var blitt perfekt stekt på 18 minutter ved 200 gr., og Gud for en fantastisk kake, litt sprø, lunken og det fantastiske silkemyke vaniljefyllet inni. Mmm… Jeg stekte de resterende 6 kakene på samme måte. Vi pakket inn kakene og sandnøttene i en liten kakeboks som jeg lot stå i kjøleskapet.

Skrevet neste dag: I dag serverte jeg en sandkake til assistenten min og hevdet at den var helt fantastisk vidunderlig, men skuffelsen ble stor da jeg satte tennene i en avkjølt litt halvstiv vaniljekremmasse og kaken var blitt noe kompakt selv om den fremdeles var sprø. Disse kakene er absolutt best umiddelbart etter steking.

Edit – Skrevet: Skrevet onsdag 28. oktober 2020: Nå er det to uker siden kakene ble laget, og etter to ukers oppbevaring i tett kakeboks i kjøleskapet, hadde disse kakene (dvs. nøttene som var igjen) mistet sin verdi, for nå var de blitt litt myke og seige. Absolutt ikke gode. Mulig at kjøleskapet blir for kalde for de?

Men mens jeg har skrevet dette, har det dukket opp en liten idé i hodet mitt for å kunne få ferske fylte sandkaker når man ønsker uten å måtte gå igjennom hele bakeprosessen hver gang og uten å få kaker som har tapt seg i kvalitet. Er det mulig å fryse ned ferdig lagde sandkaker som er lagt klare, og som det bare er å ta opp, tine og steke – og vips har du nystekte sandkaker? Hva med formene, tåler de nedfrysing? Det er jo også mulig å ev. sette kakene inn i kald ovn om man ikke skulle ha tid til å vente på at de tiner. Når jeg forsøker å spørre Mr. Google, får jeg kunn treff på at det er mulig å fryse ferdigstekte kaker, og det er jo gammelt nytt, men det er når de er lunkne og nystekte at de smaker himmelsk disse lekkerbisknene.

Vafler med kesam

Vi har lenge snakket om å lage vafler igjen. Det smaker godt til en kopp kaffe, hvis man bare har lyst på en liten matbit eller rett og slett til frokost. Og hvis man gjør de litt sunnere, trenger man ikke å få dårlig samvittighet for å spise dem heller 🙂 Vi er helt klart enige om at jeg, som kjøkkenassistent, bør ta et skritt frem og prøve meg som kjøkkensjef. Dessuten er det greit å kunne vikariere hvis husfrua av en eller annen grunn ikke har mulighet til å trå til. Så som sagt så gjort.

Siden det var lenge siden vi hadde laget vafler og vi nå hadde et stort beger med kesam stående i kjøleskapet som burde brukes opp snart, bestemte vi oss for å lage en større porsjon med røre av <a href=»/?page_id=741″>vafler med kesam</a>, slik at vi kunne fryse en del av den til senere. Vi bestemte oss for å lage en og en halv porsjon.

Så under kyndig veiledning fra husfrua, satte jeg i gang med å røre sammen fem egg, 1,5 dl sukker og 1,5 ts kardemomme. Nå må det jo sies at dette var første gang jeg skulle prøve meg på å lage vaffelrøre. Så jeg var nok ikke helt sikker på i hvilken rekkefølge det var lurt å gjøre ting klart. Så egg med tilbehør fikk vente litt mens jeg smeltet 120 g smør. Smøret bør smeltes først, så det rekker å bli kaldt. Så hadde jeg også i et beger med kesam.

Når det kommer til røring, er det noe jeg har liten erfaring med. Man bør ha store og kraftige bevegelser for å blande ingrediensene godt. Så husfrua gav meg en grundig innføring i bruk av stålvisp. Deretter var det på tide å helle i det smeltede smøret, en liter melk og en ts bakepulver.

I oppskriften står det at det skal være 300 g vetemel. Jeg synes det er enklere å jobbe med desiliter. I følge omregningstabellen, er 300 g hvetemel seks desiliter. Siden vi valgte å lage 1 ½ porsjon, ble det 7,5 desiliter. Vaflene skal også være sunne, så vi valgte å bytte ut tre desiliter av hvetemelet med havregryn.

Så var det til å røre, mens det sammalte melet ble blandet inn i røra. Der er man nøtt til å føle seg fram. Røra må ha en passe tykk konsistens. Det er noe man kan lære seg å kjenne etter vert.

Skal hilse og si at man får trim av å røre sammen vaffelrøre for hånd. Men det er enklere å ha kontroll på resultatet når man gjør det på denne måten fremfor med kjøkkenmaskin.

Tilslutt mente husfrua at røra var passe og kunne stå og godgjøre seg en halvtimes tid før det var klart for steking. Stekingen overlot jeg til andre (assistenter – man har folk til slikt). Men spør du meg, ble resultatet slett ikke verst 🙂

Ristopper i mini-muffinsformer

«Julen, julen, julen den er her…» – nå er det under to uker igjen til jul og panikken har ikke tatt meg, i motsetning til mange andre i denne byen. Jeg koser meg og gjør det jeg vil på kjøkkenet av juleforberedende sysler. På nesten alles kakefat tror jeg det er å finne disse populære risbollene (eller om du vil, risboller uten delfiafett. Jeg synes i likhet med svært veldig mange at disse er utrolig gode, men de har én feil ved seg, at de er for store å spise når du tar deg en muffinsform med risbolle. Jeg føler i hvert fall at den er svært omfattende å spise og at det blir litt i meste laget av både sjokolade og puffet ris. Nå i år laget jeg disse ristoppene, og var det i hvert fall noe som ble perfekt med disse, var det størrelsen. Jeg laget de til i mini-muffinsformer (eller heter det konfektformer?), fylte dem opp med en god måleskje på størrelse med en spiseskje og da ble det ca. tre munnfuller à la min munn. Jeg valgte denne gangen å kun bruke lys sjokolade, på innspill fra kjæresten min, men jeg tror nok med fordel at jeg kunne blandet inn halvparten 70% sjokolade i denne for å få litt sterkere smak.Når jeg puttet første munnfull i munnen, smakte det mest smør, men når jeg var ferdig, hadde jeg egentlig bare lyst på en til! Og kanskje en til, og…

ristoppene har en litt annen oppskrift enn de gode, gamle, tradisjonelle risbollene. Mens man lager eggedosis av egg og melis og smelter sjokoladen i denne og delfiafettet i risbollene før puffet ris vendes inn, smelter man smør i fløte og smelter deretter sjokoladen i denne før puffet ris vendes inn. Dessuten står det i den oppskriften jeg har at man kan ha kaffe i risbollene. Jeg tror at smøret er litt av grunnen til den tydelige smørsmaken jeg kjente, i tillegg til at jeg selvsagt kun brukte sjokolade med kun 33% kakaoinnhold. Om, eller når, jeg neste gang skal lage disse ristoppene til neste år, kommer jeg nok til å finne frem oppskriften på risboller, halvere den og lage ristopper ut av den. Jeg synes nok at smaken på de gode, gamle og velkjente risbollene hører julen til. Julen hører jo tradisjonene til.

Som jeg nevnte, begynte jeg med å ha i 2 ss kremfløte i en kjele sammen med 50 g smør. Dette varmet jeg opp. Jeg la deretter en silikonmatte på kjøkkenvekten min slik at jeg kunne sette kjelen oppå vekten uten at den tok skade av det, og målte opp 100 g fra den 2,5 kg tunge posen med Calebeuts melkesjokolade som jeg gikk til innkjøp av. Man får ikke bedre resultat enn de råvarene man bruker og det virker kanskje mye å skulle betale 575 kr. for 2,5 kg, men regner man ut pr. 100 g, blir prisen på 24 kr. Det er faktisk akkurat samme pris du betaler for Freias lyse kokesjokolade på Menys nettbutikk. Da sjokoladen var smeltet inn, noe som gikk fort fordi sjokoladen er formet som små sjokoladelinser, ville jeg til å røre inn puffet ris, men før det varmet jeg opp sjokoladeblandingen litt til for å få den litt mer flytende siden den hadde blitt noe avkjølt. Jeg blandet inn 3 dl puffet ris, men valte å blande inn litt og litt, noe som til sammen ble 1 dl ekstra puffet ris, for at det ikke skulle bli for mye sjokolade. Jeg synes det lett kan bli litt kvalmende om det er for mye sjokolade og for lite puffet ris, men det er selvsagt en smakssak.

Jeg fant frem en spiseskje (dvs. måleskje) og mini-muffinsformer. Siden det er jul og disse skal serveres til andre nå i desember, ville jeg gjøre de litt ekstra tiltalende å ikke bare sette de utover som «dotter» på et bakepapirkledd stekebrett. Jeg tok ut ca.5 mini-muffinsformer om gangen og fylte de. Man skal nok helst håndtere disse med to teskjeer for ikke å være så mye i kontakt med maten i Eyvind Hellstrøms ånd, men som blinding er dette ofte en umulig oppgave. Jeg hadde nyvaskede hender selvsagt, hadde måleskjeen i høyre hånd og brukte venstre hånd delvis til å hjelpe massen ut av skjeen og delvis håndtere muffinsformene uten at det skulle bli for mye sjokoladesøl på utsiden av formene. Jeg tror det ble ganske vellykket. Så vellykket det er mulig å gjøre når en hånd er litt tilgriset i hvert fall. Jeg tok med vilje ikke ut flere enn ca. 5 og 5 muffinsformer, for om jeg hadde fylt hele brettet med tomme former slik seende gjerne gjør, hadde jeg lett mistet oversikten over hvilke former som var fylte og hvilke som ikke var fylte. Ved å jobbe systematisk på denne måten hadde jeg hele tiden kontroll og satte de fylte formene på brettet. Jeg hadde også med vilje valgt et stekebrett med en liten kant på ca. 2 cm høy kant. Når jeg skulle buksere brettet inn i kjøleskapet, trengte jeg derfor ikke å være så utrolig redd for om jeg holdt brettet litt skjevt – formene gled ikke av brettet.

Nå den kommende uken blir det litt mer julebakst som innspurt før julen innhenter oss. På tirsdag tenker jeg å lage kransekake og jeg håper å få starte på troykakonfekt. Når kjæresten min kommer, har han med seg hjemmelaget marsipan laget som juleavslutning blant kollegaene på jobben. Jeg tenkte vi kunne lage litt forskjellig marsipankonfekt. Ikke mye av hver, men en og annen smakebit, som vi kan ta med oss til Trondheim hvor vi skal feire jul sammen med hans familie i år.

Fjernsynskjøkkenet viser hvordan lage sandnøtter i dag

Det trådløse internettet mitt heter jo «Fjernsynskjøkkenet» og jeg må jo leve opp til navnet. Nå nærmer det seg jo dessuten jul og siden kjæresten min er glad i sandkaker, laget vi i dag intet mindre enn sandnøtter som jeg laget basert på oppskriften på sandkakene til Ingrid Espelid. Jeg har aldri laget sandnøtter før og jeg har nok ikke spist det siden jeg var liten jente, men jeg ble positivt overrasket. Kakene som jeg husket som litt tørre, kjedelige og smakløse, smakte egentlig utrolig godt! Det er jo nå Black Friday den 29. november og én av tingene som står høyt opp på listen over ting jeg vil se etter i bakenettbutikker er sandkakeformer. Det har jeg tenkt på også før jeg smakte disse sandnøttene. Jeg har nemlig lyst til å lage sandkaker med fyll – da vil jeg nok gå for enten vaniljekrem eller mandelfyll.

Men over til dagens oppskrift, Ingrid Espelids oppskrift på sandkaker som jeg laget om til sandnøtter. Jeg har noen oppskrifter på sandkaker og sandnøtter på bloggen, men dette er eneste oppskrift der deigen skal ligge å hvile kjølig over natten og som inneholder mandler. Som nevnt ble nøttene en positiv påminner fra oppveksten og jeg skal ikke se bort ifra at disse kan bli en vinner på kakefatet til jul. Ikke det at sortimentet på kakefatet er så stort, men utvalget er valgt med omhu. Jeg laget en halv porsjon denne gangen. Ifølge oppskriften stod det at en normal porsjon ga ca. 95 sandkaker og det hørtes litt voldsomt ut. Om nødvendig fikk jeg lage en porsjon til.

Jeg begynte å piske smør og melis til luftig smørkrem. Jeg vurderte å erstatte melis med SukrinMelis, men gjorde ikke det i dette tilfellet. Jeg ville ikke risikere å ødelegge den gode smaken med en ev. kjølnende smak fra sukrinet. Mens det pisket seg, delte jeg et egg i to. I en hel oppskrift skal det være ett egg, men nå skulle jeg bare ha et halvt egg. Som seende ville man ha delt egget på øyemål vil jeg anta. Som blind bruker jeg en vekt som måler opp til hvert gram. Egget veide 51 g uten skall (61 g med skall) og jeg øste ut av det sammenvispede egget til det var igjen 26 g i koppen. Det er viktig å vispe egget sammen, hvis ikke risikerer man jo å kun ta eggehviten eller plommen, men sannsynligvis går det hull på plommen. Jpleier jeg å gjøre med en måleskje på spiseskjestørrelse. Da tar jeg ut ca. 6-8 g for hver skje. Jeg hadde det halve egget oppi smørkremen og lot det bli vispet med. Jeg tok deretter ut bollen fra miksmasterstativet og målte opp 60 g mandelmel. Jeg valgte nemlig å bruke mandelmel fremfor å male mandlene selv i denne oppskriften. Det går greit med sandnøtter, men f.eks. på kransekake går det ikke bra. Om du bruker mandelmel i kransekakedeigen vil du sannsynligvis oppleve at kransekakeringene dine flater ut. Kransekaken er avhengig av fettet i mandlene for å få den riktige konsistensen i deigen, noe man får ved å male mandler på mandelkvern. Det har man ikke i mandelmelet. Jeg kjøper 1 kg mandelmel fra Slikkepott.no. Jeg målte også opp ca. 175 g hvetemel. Der brukte jeg bare en måleskje på 1 dl som gir 50 g hvetemel av gangen, men det ble noenlunde riktig. Jeg knadde inn mandelmelet og hvetemelet inn for hånd. Deigen fikk en utrolig silkemyk konsistens. Jeg pakket deigklumpen inn i plast, dvs. la den i en brødpose, og la den i kjøleskapet over natten.

Når vi tok den ut av kjøleskapet, hadde den endret fullstendig konsistens fra da jeg jobbet med den i går. I går var den silkemyk og «duvende» når jeg tok på den mens nå var den blitt hard og fått en blank overflate som jeg vil tro skinte i direkte lys. Jeg skar av passende emner med en deigskrape og trillet halvtykke pølser. Jeg oppdaget at deigen endret konsistens når den ble oppvarmet av fingrene mine. Da gikk den tilbake til sin opprinnelige konsistens til «duvende» mykhet. Jeg delte opp pølsen i passelig store kuler, dvs. små druer, som var på 10 g hver. Jeg tok nesten alle på vekten og de lå på mellom 9-11 g. Noen måtte jeg legge til litt ekstra deig på, men det var sjelden jeg laget de større enn de skulle være. Kjæresten min hjalp med å trille kuler og la på et bakepapirkledd brett. Vi la ca. 5×5 kuler på brettet. I denne oppskriften på sandnøtter anbefales det ikke å ha flere sandnøtter på hvert brett fordi de flyter litt utover under stekingen. Jeg stekte brettet på 200 gr. i nøyaktig 10 minutter (som det også stod i den nevnte oppskriften på sandnøtter) og det viste seg å være akkurat passelig. Småkaker er det mest krevende å steke som blind fordi det er så små marginer. Enten steker jeg de for lite eller plutselig har de stekt for mye. Jeg forsøkte å ringe min mor på Facetime i dag, men hun var opptatt med å rydde i kjellerboden. Sandnøtter avkjøles så raskt, så de kan ikke settes inn igjen i ovnen senere slik jeg kan med gjærbakst. Sandnøttene hadde faktisk hevet seg noe. Det bemerket kjæresten min. Jeg hadde ikke tenkt over det. Det er jo ikke noe hevemiddel i sandnøtter, men det må være egget som innehar den hevende egenskapen av ingrediensene i disse småkakene.

Da ble det jul, igjen… 🙂

Vafler med hjemmelaget rabarbrasyltetøy

I går laget jeg en liten porsjon med dette rabarbra- og jordbærsyltetøyet. Jeg hadde igjen 400 g rabarbra jeg hadde frosset ned fra sist jeg laget dette syltetøyet i juli tidligere i år og jeg hadde tatt det opp og tint det sammen med 300 g frosne jordbær. Jeg delte opp jordbærene i litt mindre biter og hadde dette i en kjele sammen med en liten skvett vann. Jeg lot det hele koke opp under litt omrøring i ca. 5 minutter. Deretter tilsatte jeg ca. 350 g sukker + 3/4 av en pose med Jam Frysepulver. Jeg lot det småkoke i ytterligere 7-8 minutter til før jeg anså syltetøyet for å være ferdig. Mens jeg kokte syltetøyet, hadde assistenten min vasket fire syltetøyglass og vi hadde satt de inn i kald stekeovn og stilt den inn på 100 gr. for å sterilissere glassene. Assistenten min hjalp meg med å ha over syltetøyet i de steriliserte glassene. Hun fylte dem ikke helt fulle, skrudde på lokket godt og satte dem på hodet på et kjøkkenhåndklede. Der lot jeg de avkjøle seg.

Kjæresten min er svært glad i dette syltetøyet og spesielt synes han det smaker godt på vafler. Dette syltetøyet ble litt syrligere enn da jeg sist laget syltetøyet. Det kom nok av at jeg hadde i litt mindre jordbær med vilje for å få frem en litt mer smak av rabarbra. Imidlertid kokte jeg kanskje syltetøyet litt lenge, for det ble litt i stiveste laget. I dag når kjæresten min kom med toget fra Østlandet, kunne jeg by på hjemmestekte vafler med rabarbrasyltetøy på. For 5-6 dager siden laget jeg disse hverdagsvaflene med kesam og stekte opp ca. 10 vaffelplater og frøs ned resten av vaffelrøren. I går kveld tok jeg opp røren fra frysen og lot røren tine et par timer på kjøkkenbenken og videre over natten i kjøleskapet. Deretter kunne jeg seke nystekte vafler igjen nå. Det smakte upåklagelig.

Jeg blandet sammen egg og kesam og hadde deretter i sukkeret. Men istedenfor sukker, valgte jeg å bruke tagatesse som har noenlunde samme kjemiske sammensetning som fruktsukker om jeg har forstått det rett. Tagatesse har egenskapene som sukker, men dobbelt søtningsgrad av vanlig sukker slik at halv mengde skal brukes. Og så er jo det store spørsmålet, hvilket søtningsstoff som brukes, og i tagatesse brukes isomalt og sukralose. Jeg hadde etter at jeg hadde hatt i tagatessen, i bakepulver og kardemomme, før jeg hadde i melken. Jeg hadde imidlertid ikke så mye melk, så ca. halvparten ble erstattet med vann. Det ga imidlertid bare bedre vafler med litt sprøe kanter. Jeg smeltet smøret og hadde i røren. Til slutt rørte jeg inn det tørre. Jeg hadde i ca. 120 g havregryn, ca. 150 g grov sammalt hvete og 250 g vanlig hvetemel.

Sjokoladekjeks i natten

I natt fikk jeg ikke sove. Hva skal man da fylle tiden med? Jo, man lager selvsagt sjokoladekjeks med sjokoladebiter 🙂 De har jeg jo laget flere ganger tidligere. I mars laget jeg disse kjeksene til assistenten med kun Non-stop, men i dag gikk jeg tilbake til mitt opprinneligelige forsøk fra desember 2018 med både Non-stop og sjokoladelinser siden jeg synes de ble hakket bedre. Kanskje ikke så rart siden jeg benytter denne melkesjokoladen som jeg kjøpte fra Tea and Coffee. Når jeg kjøper en sekk på 2,5 kg, blir prisen pr. 100 g 24 kr. selv om det virker mye der og da å skulle betale 575 kr. for 2,5 kg. Jeg har i disse dager inne en bestilling på hvit sjokolade og mørk sjokolade i samme format. Maten du lager blir tross alt deretter etter hvilke råvarer du velger. Coops billige kokesjokolade smaker noe tamt og lite i forhold…

Men så var det sjokoladekjeksene da. Jeg begynte med å måle opp 180 g smør og smeltet denne i en kjele. Jeg lot smøret avkjøle seg litt hurtigere ved å sette kjelen ned i oppvaskkommen som jeg hadde fylt med litt kaldt vann. Mens smøret stod der til avkjølning, målte jeg opp brunt og hvit sukker. Jeg bruker for øvrig rørsukker og ikke brunt sukker som man f.eks. bruker i irish coffee. Jeg vet ikke helt hva som er riktig å bruke i denne oppskriften, men jeg synes at vanlig brunt sukker rett og slett luktet forferdelig en gang jeg kjøpte feil. I denne oppskriften er jeg ganske nøye på å følge målene riktig når det kommer til mengde smør og sukker. Ofte er jeg jo bare omtrentlig på målene. Jeg blandet sammen det tørre sukkeret i bollen og hadde det avkjølte smøret over. Blandet det godt sammen med en stålvisp. Og det er helt sant som det står i oppskriften; det blir en grynete masse. Jeg skilte ett egg. Jeg løftet ut plommen av en kopp og helte ut eggehviten og hadde i eggeplommen igjen. Deretter kakket jeg oppi to egg til og vispet disse sammen med en gaffel. Jeg hadde det i blandingen med sukkeret og smøret og blandet det inn. Jeg lot det stå i et par minutter mens jeg fant frem mikseren og gjorde den klar. Jeg vispet det hele godt i kanskje 6-7 minutter, først på lav hastighet og deretter på høy hastighet. Jeg hadde i 2 ts vanilesukker og 1 ts bakepulver, og mikset litt til. Jeg hadde i en god dæsj Freias sjokoladesausog blandet også denne inn. Nå hadde jeg i én pose Non-stop (dvs. 200 g) og jeg målte opp fem neer med sjokoladelinser. Jeg fant ut at en neve veide ca. 60-70 g, dvs. at det ble omtrent 350 g. Jeg fant frem melbøtten min og målte opp 300 g hvetemel og begynte å blandet det inn med hånden. Jeg så at det var litt lite med bare fem never med sjokoladelinser og hadde i ytterligere tre til. Da ble det kanskje litt i meste laget igjen, så det hadde kanskje holdt med to. Jeg hadde ca 1 1/2 dl mer mel enn hva som stod angitt i oppskriften pga. at jeg hadde hatt i sjokoladesausen. Jeg knadde sammen deigen slik at den ble passelig til å kunne formes og la folie over og lot bollen stå i kjøleskapet i noen timer. Jeg formet teskjestore kuler fordelt på to bakebrett, 7 kuler i bredden og ca. 5 kuler i dybden, og stekte kulene på 210 gr. i 12 minutter. Kjeksene ble gode. De ble ikke sprø slik man tenker på kjeks, men det gjør disse kjeksene litt gode og mulig det er all sjokoladen jeg har i som gjør at de ikke er sprø også.

Jeg bakte sukkerfrie peanøttcookies i dag

I dag ville jeg forsøke meg på noe nytt og litt spennende. Jeg ville forsøke å lage sukkerfrie og sunne peanøttcookies med sjokoladebiter der hver cookie kun inneholder ca. 2,5 karbohydrater, men jeg synes cookiene ble altfor store og ville nok ha laget dem kun halvparten så store om jeg skal lage de en neste gang. Cookiene falt nok ikke helt i smak hos meg og heller ikke hos min tidligere samboer som var på besøk i kveld, så en neste gang blir det nok ikke… Men det er jo gøy å prøve noe nytt og gøy å lage noe som man vet er sunt.

Jeg hadde ikke peanøttsmør, men jeg hadde en pose med peanøtter som trolig hadde kommet til å bli gamle i skuffen min siden jeg ikke spiser peanøtter og jeg ville derfor forsøke å lage et litt forenklet peanøttsmør av dem. Jeg helte innholdet i hurtighakkeren og kjørte innholdet i ca. tre minutt eller lenge nok til det ble en seig masse. Jeg brukte 150 g av det til cookiene og resten hadde jeg på et lite syltetøyglass. Jeg var redd at det kanskje var blitt litt for salt pga. alt saltet som peanøttene inneholder, men jeg bestemte meg for at jeg ville gi det bort til assistenten min som visstnok spiser peanøttsmør på brødskiven hver dag. Enten var det spisendes eller ikke. Jeg synes alltid det er litt gøy å prøve noe nytt og kanskje jeg neste gang skal prøve dette sukkerfrie hasselnøtt- og sjokoladepålegget?

Når peanøttsmøret var laget, satte jeg i gang med å male 200 g (dvs. en pakke) mandler i en kvern. Det er viktig å ikke falle for fristelsen å ikke ta den lettvinte løsningen og kjøre mandlene i en food processor. Da får man ikke ut alt fettet fra mandlene om jeg har forstått det riktig. Jeg har en ganske stor mandelkvern jeg kjøpte på Jernia i sin tid og fikk malt mandlene i to omganger, så det var fort gjort. Deretter målte jeg opp 55 g Tagatese, dvs. litt under 1 dl, og målte opp 1 ts bakepulver og blandet det hele godt sammen med hendene. Deretter hadde jeg i ett sammenvispet egg og knadde det hele sammen med en hånd. Jeg hadde ikke i alt det tørre, men hadde lagt litt til sides, men hadde til slutt oppi alt. Jeg synes det ble litt tørt og hadde oppi 2 ss av ett annet egg også og mulig det da ble litt i bløteste laget, men det gikk fint å forme kuler. I følge oppskriften skal man få 11 cookies, men jeg fikk 14-15 stk., men enda synes jeg de var i største laget. Jeg brakk opp to plater vegansk glutenfri sjokolade som jeg har hatt liggende i skuffen i et halvt års tid som jeg tenkte jeg kunne benytte anledningen å bruke opp og jeg stakk nedi tre-fire sjokoladebiter av 80% mørk sjokolade i hver cookie. Jeg stekte kakene midt i ovnen på 190 gr. i 12 minutter. I oppskriften står det at de skal stekes på 180 gr, men det fine med min ovn er at hvis jeg steker det som skal stekes i kort tid på 10 grader mer, stemmer steketiden ganske så nøyaktig. Det passer jo meg perfekt som ikke kan kontrollere det jeg steker med synet!

Edit – skrevet torsdag 13. juni 2019: Jeg var som sagt ikke så begeistret for disse peanøttcookiesene, men jeg lot assistenten min få en smaksprøve som tross alt liker smaken av peanøtter noe bedre enn meg siden hun daglig spiser peanøttsmør og hun synes de smakte svært godt, spesielt siden de hadde sjokoladebiter i seg. Derfor sendte jeg kakeboksen med henne istedenfor at de skulle ende i søpla her hos meg.

Jeg har forsøkt kjendiskokkens vafler i dag

Da mine foreldre var her i forrige uke og hjalp meg til rette i leiligheten, kjøpte min mor inn en surmelk for å lage sveler, men det ble det ikke tid til. Vi hadde fullt opp med annet å gjøre. I dag ville jeg derfor forsøke meg på å lage Arne Brimis vafler som er laget på kulturmelk, men jeg gjorde jo mine tilpasninger, så oppskriften ble kanskje ikke så gjenkjennelig til sist. Hans oppskrift kjennetegnes med at det er godt med egg i og ikke noe smør i oppskriften. Jeg var nok litt skeptisk til det siste, men lot det stå til og det gikk faktisk over all forventning. Ingen vafler satte seg fast i vaffeljernet, men jeg smurte jo vaffeljernet før hver vaffel.

Jeg brukte jo 1 liter surmelk og hadde da oppi 5 egg. Jeg hadde i ca. 1 dl sukker og blandet dette lett sammen. Deretter hadde jeg i kulturmelken og blandet inn den. Jeg Det stod ikke i oppskriften, men jeg hadde i 3 ts natron som jeg hentet fra denne vaffeloppskriften med surmelk og som egen inspirasjon hadde jeg i 2 ts med mitt eget hjemmelagde vaniljesukker fordi jeg synes vaniljesukker ofte gir en god smak til bakst. Jeg blandet også inn 3 ts kardemomme. Vel, der bruker jeg aldri måleskjeer, men tar det like godt i hånden og tar det på omtrentlig mål. Det pleier alltid å gå bra enten det er i vafler eller gjærbakst. Deretter begynte jeg å blande inn melet. I oppskriften står det jo at det kun skal være sammalt hvete, men jeg synes det er fullstendig unødvendig i vafler. Det går fint an å lage grove vafler uten at det går på bekostning av smaken – og sunnere blir det også. Så istedenfor 10 dl fint hvetemel, hadde jeg i 1 dl havremel, 3 dl havregryn, 3 dl grovt sammalt hvete og 5 dl vanlig hvetemel. Da ble vaflene det jeg vil kalle for passelig grove vafler. Mens røren stod og svellet en halv time, gikk vi oss en tur i det fine solskinnet. Jeg har jo hjelpemotor på rullestolen og det er ingen problemer å gå hverken i oppover- eller nedoverbakker for assistenten min.

Jeg fikk hjelp av assistenten min til å steke vaflene. Jeg har jo et vaffeljern som piper når vaffelen er ferdig stekt og mens hver vaffel stekte seg, gjennomgikk vi noen økonomipapirer som jeg ville få satt inn i en perm. Jeg synes gjerne at vafler med surmelk kan ha en tendens til å bli litt tunge og tykke, men disse vaflene ble utrolig lette og luftige. Gode ble de også! Jeg sendte med assistenten min noen vafler hjem, for jeg klarer ikke å spise opp nærmere 20 vaffelplater alene. Jeg beholdt ca. 10 plater selv og kommer til å fryse ned noen.

Hasselnøttopper til et møte

Da jeg var på årsmøtet i Blindeforbundet i Hordaland 6. og 7. april 2019, var jeg så heldig å bli valgt inn i fylkeslagsstyret som 2. vara. Det ble jeg svært glad for. Jeg synes fylkeslaget jobber med mange interessante saker for øyeblikket som jeg ønsker å engasjere meg mer i, bl.a. universell utforming og tema for Synshemmedes aksjonsuke i juni skal være om tilgjengelighet i apper for synshemmede. Dette kan du nok lese mer om fremover på min andre blogg, Lises blogg, for på denne bloggen handler det mest om matlaging.

Jeg benytter jo de anledningene jeg kan til å bake. Det gleder meg og det gleder som oftest de jeg baker til. Jeg har sittet i fylkeslagsstyret i Hordaland i to perioder tidligere og jeg er husket for min baking. Til styremøtet om en halv uke tenker jeg å ta med noen småkaker, hasselnøttopper, jeg fikk smake da jeg var hjemme hos min tidligere samboers familie i julen fjor som jeg synes var helt utrolig gode. De oppbevares i fryseren og tines på få minutter. Da jeg fortalte om disse til min mor, ble hun interessert og sa hun måtte få smake på de. Kanskje det var noe hun også kunne ha i fryseren?

Jeg skulle på lørdag (21. april) begynne med gul krem. Den er svært enkel å lage, men én utfordring. Jeg får ikke til – eller vet ikke hvordan få til – å få ut de svarte frøene fra en vaniljestang når jeg ikke ser de. Alternativet mitt ble å bruke vaniljeekstrakt. Vaniljeekstrakt er fremstilt av alkohol og vaniljestenger i motsetning til vaniljeessens som er kunstig fremstilt, og man kan faktisk lage sin egen hjemmelagde vaniljeekstrakt. Jeg brukte en hel del tid på å forsøke å søke på nettet for å finne ut mengdeforholdet mellom 1 vaniljestang og hvor mye vaniljeekstrakt man skulle bruke, men det var ikke enkelt. Til slutt fant jeg denne danske siden NyborgsRom.com.com hvor det står følgende om deres vanileekstrakt fra Lorann som er det samme produktet jeg har. Dette er utdrag av siden fritt oversatt av Google translate og meg: «Denne vaniljeekstrakten fra det amerikanske merket LorAnn er laget av naturlige vaniljeekstrakt uten kunstige farger. LorAnn vanilje ekstrakt inneholder ikke noen naturlige eller animalske stoffer, og mister ikke smak når den blir utsatt for høye temperaturer. (…) Smaken fra LorAnn er 3-4 ganger sterkere enn vanlige smaker, og er beregnet for profesjonell bruk på kjøkkenet. Veiledende dosering er 1-4 ml pr. 500 g, men følg alltid instruksjonene i den aktuelle oppskriften. Vær oppmerksom på at produktet er svært smakfullt, og derfor anbefaler vi at du bruker engangspipetter e.l. for, og start forsiktig og tilsett litt og litt mer vaniljeekstrakt etter behov. Hold emballasjen lukket og ikke for varmt.» Jeg valgte å tilsette ca. 3/4 ts vaniljeekstrakt til denne gule kremen.

Jeg hadde i eggeplommer, sukker, maisenna og vaniljeekstrakt i en kjele over svak varme mens jeg rørte hele tiden. Det hadde akkurat begynt å boble så vidt i det jeg kom på hva jeg hadde glemt. Ser du hva jeg hadde glemt? Jo, 1 dl kremfløte. Jeg hadde i kremfløten og varmet det opp på nytt. Jeg lot blandingen småkoke i ca. 2 minutter som det stod i oppskriften og blandingen tyknet betraktelig. Jeg rørte deretter inn smøret. Jeg satte kjelen til avkjølning i kjøleskapet etter at den hadde stått og avkjølt seg i romtemperatur i en times tid.

Deretter laget jeg deigen. Jeg malte 300 g hasselnøttkjerner i en mandelkvern og blandet dette med 300 g finkornet sukker. Jeg smeltet smør og blandet dette med eggehviter. Jeg hadde komplisert eggehvitene noe, for i ren glemsomhet, hadde jeg helt oppi den 4. eggehviten sammen med de tre siste eggehvitene, men jeg vet at fire eggehviter tilsvarer 1 dl, og da spadde jeg ut 2 ss av 1 dl, noe som skal tilsvare 1 eggehvite. Jeg helte væsken i det tørre og knadde deigen sammen. Det minnet meg ganske mye om å kna kransekakedeig og hadde jeg visst det, hadde jeg nok vært litt mer forsiktig med væsken, for har man da for mye væske oppi, er deigen ødelagt. Jeg hadde nok litt for lite væske, men jeg klarte meg akkurat. Jeg fikk knadd deigen sammen og la den i en brødpose i kjøleskapet.

Jeg funderte en stund på hva jeg kunne bruke til utstikking av de runde kakene, og forslag som et shotglass og tuten på en Coop juice-flaske dukket opp, men jeg var ikke helt fornøyd. Plutselig, i det jeg skulle til å begynne, dukket den opp i bestikkskuffen. En rund form som jeg egentlig ikke vet hva er engang, men det var en rund sirkel som var ca. 2,5 cm i diameter, så den var noe større enn hva oppskriften anbefalte. Jeg strevde litt med å kjevle ut deigen, for som sagt hadde jeg litt lite væske, men jeg fikk det til med litt tålmodighet. Jeg satte inn brettet og stilte alarmen på 12 minutter og ovnen var stilt inn på 200 gr. Alarmen gikk og jeg slo den av, uten å ta ut brettet. Først etter 4-5 minutter, da det begynte å lukte svidd, gikk det opp for meg at alarmen hadde varslet at kakene var ferdig og stod i ovnen. Snakk om å ha hodet med seg. Da assistenten min kom, kjente hun den svidde lukten og sa at ca. halvparten var nokså svidd. Jeg fikk hjelp til å plukke ut de kakene som bare var å kaste. Det var litt synd. Veldig synd og jeg var temmelig irritert på meg selv pga. dette.

Jeg fikk hjelp av min mor til å legge på den gule kremen på kakene. I utgangspunktet hadde jeg tenkt å leke «flink blinding» og gjøre et forsøk på å klare det selv, men jeg innså at det ville bli litt for krevende. Det viste seg dessuten at den gule kremen var blitt noe svidd (det er fort gjort) og det hadde jeg ikke sett selv, så det var godt å få litt seende assistanse til akkurat det. Min mor la på den gule kremen, men hun misforstod meg litt og la kremen på en bunn og la en bunn på toppen som et lokk. Hun hadde jo ikke sett bilder av de, men hun forstod jo hva jeg mente når jeg forklarte litt nærmere.