Jeg har forsøkt kjendiskokkens vafler i dag

Da mine foreldre var her i forrige uke og hjalp meg til rette i leiligheten, kjøpte min mor inn en surmelk for å lage sveler, men det ble det ikke tid til. Vi hadde fullt opp med annet å gjøre. I dag ville jeg derfor forsøke meg på å lage Arne Brimis vafler som er laget på kulturmelk, men jeg gjorde jo mine tilpasninger, så oppskriften ble kanskje ikke så gjenkjennelig til sist. Hans oppskrift kjennetegnes med at det er godt med egg i og ikke noe smør i oppskriften. Jeg var nok litt skeptisk til det siste, men lot det stå til og det gikk faktisk over all forventning. Ingen vafler satte seg fast i vaffeljernet, men jeg smurte jo vaffeljernet før hver vaffel.

Jeg brukte jo 1 liter surmelk og hadde da oppi 5 egg. Jeg hadde i ca. 1 dl sukker og blandet dette lett sammen. Deretter hadde jeg i kulturmelken og blandet inn den. Jeg Det stod ikke i oppskriften, men jeg hadde i 3 ts natron som jeg hentet fra denne vaffeloppskriften med surmelk og som egen inspirasjon hadde jeg i 2 ts med mitt eget hjemmelagde vaniljesukker fordi jeg synes vaniljesukker ofte gir en god smak til bakst. Jeg blandet også inn 3 ts kardemomme. Vel, der bruker jeg aldri måleskjeer, men tar det like godt i hånden og tar det på omtrentlig mål. Det pleier alltid å gå bra enten det er i vafler eller gjærbakst. Deretter begynte jeg å blande inn melet. I oppskriften står det jo at det kun skal være sammalt hvete, men jeg synes det er fullstendig unødvendig i vafler. Det går fint an å lage grove vafler uten at det går på bekostning av smaken – og sunnere blir det også. Så istedenfor 10 dl fint hvetemel, hadde jeg i 1 dl havremel, 3 dl havregryn, 3 dl grovt sammalt hvete og 5 dl vanlig hvetemel. Da ble vaflene det jeg vil kalle for passelig grove vafler. Mens røren stod og svellet en halv time, gikk vi oss en tur i det fine solskinnet. Jeg har jo hjelpemotor på rullestolen og det er ingen problemer å gå hverken i oppover- eller nedoverbakker for assistenten min.

Jeg fikk hjelp av assistenten min til å steke vaflene. Jeg har jo et vaffeljern som piper når vaffelen er ferdig stekt og mens hver vaffel stekte seg, gjennomgikk vi noen økonomipapirer som jeg ville få satt inn i en perm. Jeg synes gjerne at vafler med surmelk kan ha en tendens til å bli litt tunge og tykke, men disse vaflene ble utrolig lette og luftige. Gode ble de også! Jeg sendte med assistenten min noen vafler hjem, for jeg klarer ikke å spise opp nærmere 20 vaffelplater alene. Jeg beholdt ca. 10 plater selv og kommer til å fryse ned noen.

Hasselnøttopper til et møte

Da jeg var på årsmøtet i Blindeforbundet i Hordaland 6. og 7. april 2019, var jeg så heldig å bli valgt inn i fylkeslagsstyret som 2. vara. Det ble jeg svært glad for. Jeg synes fylkeslaget jobber med mange interessante saker for øyeblikket som jeg ønsker å engasjere meg mer i, bl.a. universell utforming og tema for Synshemmedes aksjonsuke i juni skal være om tilgjengelighet i apper for synshemmede. Dette kan du nok lese mer om fremover på min andre blogg, Lises blogg, for på denne bloggen handler det mest om matlaging.

Jeg benytter jo de anledningene jeg kan til å bake. Det gleder meg og det gleder som oftest de jeg baker til. Jeg har sittet i fylkeslagsstyret i Hordaland i to perioder tidligere og jeg er husket for min baking. Til styremøtet om en halv uke tenker jeg å ta med noen småkaker, hasselnøttopper, jeg fikk smake da jeg var hjemme hos min tidligere samboers familie i julen fjor som jeg synes var helt utrolig gode. De oppbevares i fryseren og tines på få minutter. Da jeg fortalte om disse til min mor, ble hun interessert og sa hun måtte få smake på de. Kanskje det var noe hun også kunne ha i fryseren?

Jeg skulle på lørdag (21. april) begynne med gul krem. Den er svært enkel å lage, men én utfordring. Jeg får ikke til – eller vet ikke hvordan få til – å få ut de svarte frøene fra en vaniljestang når jeg ikke ser de. Alternativet mitt ble å bruke vaniljeekstrakt. Vaniljeekstrakt er fremstilt av alkohol og vaniljestenger i motsetning til vaniljeessens som er kunstig fremstilt, og man kan faktisk lage sin egen hjemmelagde vaniljeekstrakt. Jeg brukte en hel del tid på å forsøke å søke på nettet for å finne ut mengdeforholdet mellom 1 vaniljestang og hvor mye vaniljeekstrakt man skulle bruke, men det var ikke enkelt. Til slutt fant jeg denne danske siden NyborgsRom.com.com hvor det står følgende om deres vanileekstrakt fra Lorann som er det samme produktet jeg har. Dette er utdrag av siden fritt oversatt av Google translate og meg: «Denne vaniljeekstrakten fra det amerikanske merket LorAnn er laget av naturlige vaniljeekstrakt uten kunstige farger. LorAnn vanilje ekstrakt inneholder ikke noen naturlige eller animalske stoffer, og mister ikke smak når den blir utsatt for høye temperaturer. (…) Smaken fra LorAnn er 3-4 ganger sterkere enn vanlige smaker, og er beregnet for profesjonell bruk på kjøkkenet. Veiledende dosering er 1-4 ml pr. 500 g, men følg alltid instruksjonene i den aktuelle oppskriften. Vær oppmerksom på at produktet er svært smakfullt, og derfor anbefaler vi at du bruker engangspipetter e.l. for, og start forsiktig og tilsett litt og litt mer vaniljeekstrakt etter behov. Hold emballasjen lukket og ikke for varmt.» Jeg valgte å tilsette ca. 3/4 ts vaniljeekstrakt til denne gule kremen.

Jeg hadde i eggeplommer, sukker, maisenna og vaniljeekstrakt i en kjele over svak varme mens jeg rørte hele tiden. Det hadde akkurat begynt å boble så vidt i det jeg kom på hva jeg hadde glemt. Ser du hva jeg hadde glemt? Jo, 1 dl kremfløte. Jeg hadde i kremfløten og varmet det opp på nytt. Jeg lot blandingen småkoke i ca. 2 minutter som det stod i oppskriften og blandingen tyknet betraktelig. Jeg rørte deretter inn smøret. Jeg satte kjelen til avkjølning i kjøleskapet etter at den hadde stått og avkjølt seg i romtemperatur i en times tid.

Deretter laget jeg deigen. Jeg malte 300 g hasselnøttkjerner i en mandelkvern og blandet dette med 300 g finkornet sukker. Jeg smeltet smør og blandet dette med eggehviter. Jeg hadde komplisert eggehvitene noe, for i ren glemsomhet, hadde jeg helt oppi den 4. eggehviten sammen med de tre siste eggehvitene, men jeg vet at fire eggehviter tilsvarer 1 dl, og da spadde jeg ut 2 ss av 1 dl, noe som skal tilsvare 1 eggehvite. Jeg helte væsken i det tørre og knadde deigen sammen. Det minnet meg ganske mye om å kna kransekakedeig og hadde jeg visst det, hadde jeg nok vært litt mer forsiktig med væsken, for har man da for mye væske oppi, er deigen ødelagt. Jeg hadde nok litt for lite væske, men jeg klarte meg akkurat. Jeg fikk knadd deigen sammen og la den i en brødpose i kjøleskapet.

Jeg funderte en stund på hva jeg kunne bruke til utstikking av de runde kakene, og forslag som et shotglass og tuten på en Coop juice-flaske dukket opp, men jeg var ikke helt fornøyd. Plutselig, i det jeg skulle til å begynne, dukket den opp i bestikkskuffen. En rund form som jeg egentlig ikke vet hva er engang, men det var en rund sirkel som var ca. 2,5 cm i diameter, så den var noe større enn hva oppskriften anbefalte. Jeg strevde litt med å kjevle ut deigen, for som sagt hadde jeg litt lite væske, men jeg fikk det til med litt tålmodighet. Jeg satte inn brettet og stilte alarmen på 12 minutter og ovnen var stilt inn på 200 gr. Alarmen gikk og jeg slo den av, uten å ta ut brettet. Først etter 4-5 minutter, da det begynte å lukte svidd, gikk det opp for meg at alarmen hadde varslet at kakene var ferdig og stod i ovnen. Snakk om å ha hodet med seg. Da assistenten min kom, kjente hun den svidde lukten og sa at ca. halvparten var nokså svidd. Jeg fikk hjelp til å plukke ut de kakene som bare var å kaste. Det var litt synd. Veldig synd og jeg var temmelig irritert på meg selv pga. dette.

Jeg fikk hjelp av min mor til å legge på den gule kremen på kakene. I utgangspunktet hadde jeg tenkt å leke «flink blinding» og gjøre et forsøk på å klare det selv, men jeg innså at det ville bli litt for krevende. Det viste seg dessuten at den gule kremen var blitt noe svidd (det er fort gjort) og det hadde jeg ikke sett selv, så det var godt å få litt seende assistanse til akkurat det. Min mor la på den gule kremen, men hun misforstod meg litt og la kremen på en bunn og la en bunn på toppen som et lokk. Hun hadde jo ikke sett bilder av de, men hun forstod jo hva jeg mente når jeg forklarte litt nærmere.

Gøy å prøve å lage sjokoladebiscotti med appelsin (eller «italiensk kavring»)

I går laget jeg en sitronmousse som jeg hadde stor tro på, men som rett og slett ble uspiselig. Den kunne virke noe sur, derfor ville jeg i dag lage noen søtere sjokoladebiscotti med appelsin som vi kunne spise på inntil sitronmoussen. Jeg har aldri smakt biscottier og heller aldri sett noen tror jeg, så der måtte jeg stole fullt og helt på fremgangsmåten som ble beskrevet i oppskriften samt hvordan min samboer beskrev hvordan hans søster hadde laget sine bescottier. Oppskriften gir ca. 70 kjeks og jeg hadde ikke behov for så mange. Jeg synes det virker utfordrende å dele en eggehvite og enda mer utfordrende å dele en eggeplomme, selv om jeg tror det ville gå om jeg bruker en vekt, så løsningen ble at jeg gikk for 1/3 av oppskriften og laget ett «bescottibrød» istedenfor tre. Jeg begynte først med å hakke opp 70 g mandler. Det gjorde jeg raskt i hurtighakkeren. Disse ristet jeg i en tørr stekepanne og satte til avkjølning. Videre raspet jeg det oransje skallet av en liten økologisk appelsin på et cesterjern og satte til sides. Jeg skilte eggehviten og eggeplommen. Jeg pisket eggehviten stiv sammen med en liten klype salt. Saltet skal bare bidra til at eggehviten blir stiv. Eggeplommen pisket jeg litt sammen med 70 g sukker, dvs. at det ikke ble eggedosis, men godt blandet sammen. Jeg vendte eggehviten inn i eggeblandingen, videre appelsinskallet og jeg hadde i de ristede, opphakkede mandlene. Jeg hadde også i kakao og bakepulver. Jeg måte opp 100 g hvetemel og begynte å kna med en hånd istedet for å røre med en slikkepott. I oppskriften står det at man må justere melmengden etter hvor store egg man bruker. Jeg måtte nok bruke nærmere 150 g mel, dvs. 25 g mer enn det stod i oppskriften. Jeg formet deigen til en litt tykk pølse og la den på en bakepapirkledd stekeplate og trykket den litt flat med hendene lik at den var ca. 1,5 cm tykk. Da ble min ca. 5 cm bred. Jeg satte den inn i ovnen på 185 gr. og til sammen lot jeg den steke i 31 minutter, men når vi smakte på den, kunne den nok ha tålt ett eller kanskje to minutter til, for den var en anelse myk i midten. Da jeg smakte på en, var min kommentar at dette smakte som kavring. «Italiensk kavring» konkluderte da min samboer at jeg hadde bakt.

Markering av vaffeldagen 5 dager for sent

Mandag 25. mars var det den store vaffeldagen som trolig ble markert, om ikke i private hjem, så på mange institusjoner rundt om i Norge. Vafler er enkle å lage mye av og noe de aller fleste liker. Hva med en nystekt vaffel med jordbær- eller bringebærsyltetøy på eller kanskje brunost? Noen liker også rømme inntil. Vaffeljernet ble oppfunnet 24. august 1869 og amerikanerne feirer dette som sin vaffeldag mens vi europeerne markerer dagen som nevnt 25. mars. Du kan lese mer om vaffelen på Wikipedia.

Jeg tenkte også å markere vaffeldagen, da den europeiske, men her i huset skjer ikke alltid ting på de riktige dagene, men de skjer til slutt. Vaffeldagen ble derfor endelig markert her i huset i dag, riktignok fem dager for sent, men bedre sent enn aldri som det så fint heter. Jeg tenkte først å lage utsøkte vafler der det litt spesielle med de er at man pisker egg og sukker til eggedosis. Da jeg i forbindelse med at jeg for tiden overfører bloggen min fra publiseringsverktøyet Drupal til WordPress, så jeg at jeg hadde Ingrid Espelids festvafler blant mine vaffeloppskrifter. Jeg tenkte at en så flott kvinne som Ingrid Espelid burde hedres på en dag som den store vaffeldagen og jeg ville derfor lage hennes festvafler istedenfor. Ingrid Espelid var jo kjent for å lage mat som fremmet folkehelsen og disse vaflene inneholder derfor kun 4 ss sukker og 100 g smør, noe som er lite i forhold til en del andre oppskrifter.

Jeg laget bare en halv porsjon og jeg gjorde mine tilpasninger til vaffelrøren. Jeg begynte med å skille eggene. Det gjør jeg ganske enkelt med å kakke egget i et krus og jeg lager en slags «klo» av fingrene og løfter eggeplommen forsiktig opp fra eggehviten. Deretter siler jeg bort eggehviten ved å løfte eggeplommen forsiktig fra fingrene i den ene hånden til den andre. Tidligere brukte jeg en eggeskiller, men det tok både lang tid og laget mye oppvask. Dette er gjort på kanskje 10-15 sekunder. Fra jeg begynte å skille eggehvitene og eggeplommene på denne måten for litt under ett år siden, har jeg aldri opplevd at eggeplommen har sprukket eller at det har vært rester av eggeplomme i eggehviten.

Jeg pisket eggehvitene stive. Deretter blandet jeg sammen det tørre. Jeg målte opp 2 dl hvetemel og 1 1/2 dl havregryn (siden jeg synes havregryn alltid er godt i vafler). Jeg hadde i 1 ts bakepulver, 2 ss sukker og 2 ts av mitt hjemmelagde vaniljesukker, siden jeg synes vaniljesukker gir så god smak. Jeg rørte dette lett sammen og hadde deretter i 1 dl lettmelk og 2 dl kremfløte som jeg hadde stående i kjøleskapet. Det fine med vafler er at man kan bruke opp litt rester av melkeprodukter som er i ferd med å gå ut på dato. Jeg pisket sammen de to eggeplommene og blandet de inn. Til slutt hadde jeg i eggehvitene og vendte de forsiktig inn. Jeg lot meg inspirere litt av disse luksusvaflene med sjokolade og marsipan og blandet derfor inn tre never med melkesjokoladelinser av god kvalitet i røren. Jeg satte røren i kjøleskapet slik at den kunne stå der og svelle i 20-30 minutters tid.

Men ser du hva jeg nå hadde glemt? Det oppdaget jeg etter 10 minutter. Smøret. Jeg gikk ut på kjøkkenet, smeltet ca. 50 g smør i en liten bolle i mikroen og hadde det i røren. Jeg håpet det ville gå bra å ha det i røren – selv om det var etter at svelleprosessen var begynt og at smøret ikke var så avkjølt som det burde…

Så var det steking av vafler. Når jeg skal steke vafler, synes jeg det er viktig å gjøre alt klart før jeg begynner. Jeg finner først frem et stekebrett hvor jeg setter vaffeljernet på. Til venstre for vaffeljernet setter jeg bollen. Grunnen til at jeg har et stekebrett under, er at jeg da kan søle så mye jeg bare kan få til uten at det gjør noe større, for det er jo bare å vaske av stekebrettet. Jeg vet om noen som også legger avispapir under der de jobber og kaster det når de er ferdige. Jeg har en fast øse jeg bruker til vaffelsteking, for den øsen fyller vaffeljernet passelig opp når jeg fyller den full med røre. Jeg stilte inn vaffeljernet mitt først på å steke vaflene på nivå 4,5, men når det pep var vaffelen altfor godt stekt. Da skrudde jeg det ned til nivå 3 og det ble passelig. Jeg fikk ca. 8 vaffelplater.

Det var ikke helt vellykket å ha sjokolade i vaffelrøren mente både jeg og samboeren min. Vaflene ble litt sprø, nesten som marengs i kantene, og det var nok trolig pga. eggehviten, men jeg må nok skuffe Ingrid Espelid med å si at jeg syntes nok ikke dette var de beste festvaflene jeg har smakt. Jeg skal ta litt av skylden selv som ødela de med sjokolade, men ikke hele skylden…