Kylling med sprø grønnsaker servert med risnudler og chilisaus til middag i kveld

I kveld som lørdagsmiddag ble det kylling med sprø grønnsaker, risnudler og chilisaus til middag. Helt nederst i oppskriften under «Tips» står det at fisken kan byttes ut med kylling, noe jeg gjorde, og det smakte fortreffelig. Jeg stekte kyllingen denne gangen i en ildfast form med folie over og kyllingen ble svært saftig – like saftig som ved stekepose. Det ble litt lite saus, så til en annen gang, vil jeg nok doble mengden saus. Når vi skal ha rester i morgen, må jeg lage litt ekstra saus, men da har jeg ikke mer lime, men får ta til takke med litt sitronsaft som jeg er sikker på at gjør nytten sin det også. Jeg hadde dessuten klart å krydre kyllingen litt for mye med svart pepper, men det var fullt ut spiselig. Grønnsakene bare stekte/woket jeg på høy varme i noen få minutter slik at de bevarte sprøheten sin. I tillegg til grønnsakene som står i oppskriften (løk, gulrøtter og paprika), brukte jeg også en boks vannkastanjer, noe som ble svært godt.

Jeg startet med kyllingen. Gned den inn med salt og pepper. Jeg hadde den i en ildfast form og la over aluminiumsfolie. Jeg satte inn iGrill-steketermometeret og stekte kjøttet på den måten på 170 gr. Jeg stekte kylling på noenlunde samme måte, men da i stekepose, på nyttårsaften, men da tok det mye lengre tid enn i dag å få kjøttet stekt.

Mens kjøttet stekte seg, begynte jeg å tilberede grønnsakene. Jeg skrellet gulrøttene og laget staver ved å sette de på høykant og presse de gjennom de små rutene i Nizer Dizeren. Jeg brukte tre gulrøtter istedenfor to. Jeg renset en paprika og skar den i staver. Jeg renset en løk og kjørte den raskt gjennom Nizer Dizeren på de små rutene og den ble hakket i småbiter. I tillegg hadde jeg en boks med vannkastanjer oppi sammen med grønnsakene. Da var alt av grønnsaker gjort klart.

Jeg begynte på sausen. Delte en lime i to og presset ut saften. Hadde i litt akasiehonning. Jeg hadde tenkt å bruke ingefær på tube, men den fikk jeg ikke tak i, for den hadde nok havnet bak fryseren min litt før jul da jeg lette etter noe. Jeg skulle ha i chilisaus og ville bruke den som jeg fikk tak i på innvandrerbutikken i midten av desember. Erfaringsvis er det tilstrekkelig å bruke halvparten av chilisausen enn hva som er oppgitt mengde i en oppskrift når jeg bruker denne og jeg brukte derfor kun 1 ss. Det viste seg å være nok. Jeg leste av oppskriften at sausen kanskje egentlig skulle være kald, men jeg valgte å varme den.

Jeg ristet cashewnøttene i en tør stekepanne og helte de over i hurtighakkeren hvor jeg hakket de opp i småbiter i løpet av 5-6 sekunder. Deretter hadde jeg litt rapsolje i stekepannen og stekte løken i et par minutter for seg. Deretter hadde jeg i resten av grønnsakene og stekte de på høy varme i ca. 3-4 minutter. I mens kokte jeg risnudler. Jeg hadde søkt opp fremgangsmåten på nettet og funnet ut at jeg skulle koke opp vann, ha i risnudlene og la de trekke i ca. 5 minutter. Til sist ha i litt olje slik at nudlene ikke klistret seg sammen. Jeg varmet også til sist opp sausen. Jeg helte sausen over i en liten bolle siden det var snakk om så små mengder i kjelen.

Egentlig skulle middagen serveres med kyllingen på en seng av nudler og ris, men jeg valgte å servere det tradisjonelt med nudlene på et sted, grønnsakene på et annet sted på tallerkenen og kyllingen på et tredje sted. På den måten var det lettere som blind å kontrollere hva man faktisk til enhver tid hadde på gaffelen.

Nyttårsaften 2019

I kveld hadde vi min tidligere samboer på middagsbesøk. Han kom rundt 19.00-tiden. På menyen stod det kylling med appelsinsaus (fra denne oppskriften) og potetmos med melonsalat inntil. Til dessert serverte jeg pots de crème au moka (eller mokkapudding).
Det var ikke mulig å oppdrive kalkunbryst og da fikk vi ta til takke med kyllingfilet. Det var visst flere som ville ha kalkun på nyttårsaften. Det var ikke noe stress over hodet med middagen. Melonsalaten hadde vi laget dagen i forveien. Potetene til middagen skrellet vi allerede da klokken var 15.00-tiden. Kjæresten min liker å være med og lage mat. Jeg er opptatt av at middagslagingen ikke skal bli noe stress og ork, men være lystbetont. Da kjæresten min kom på besøk en gang i høst, husker jeg min mor sa: «men da må du lage mye middag», som om det var noe negativt, men jeg synes matlaging er gøy. Som kjæresten min sier – da kjenner hun ikke datteren sin. Han ser at jeg koser meg når jeg får holde på på kjøkkenet. Jeg hadde beregnet fire kyllingfileter til middag og hadde trodd det ville bli rester. Selv spiser jeg jo bare en halv filet. Alt kjøttet ble faktisk spist opp. Jeg var glad jeg hadde beregnet slik at jeg trodde det ville bli rester, om ikke hadde det ikke blitt nok mat til at alle ble mette. Det gledet å se at folket likte maten og spiste godt. Det varmer når folk forsyner seg to ganger og gir uttrykk for at det smaker.

Jeg hadde lagt frem 850 g poteter og skulle skrelle disse. Mer for moroskyld veide jeg potetskrellet når alle potetene var skrelt. Jeg hadde skrellet på en tallerken på vekten som jeg nullstilte når jeg satte tallerkenen på vekten. Jeg ble litt overrasket når skrellet alene veide 275 g. Det er jo nesten 1/3 av den totale vekten til potetene. Besøket mitt synes også at dette var mye og stusset på om jeg hadde veid riktig. Men selv om det ble bare igjen ca. 600 g skrelte poteter, var det tilstrekkelig til potetmos og tre kokte poteter til besøket. Som sagt var potetene skrelt noen timer før jeg satte de til koking. Jeg lot de stå i en kjele med vann frem til jeg kokte de. Kyllingen var også tatt opp allerede i 11.30-tiden om formiddagen.

Melonsalaten hadde vi laget dagen i forveien. Jeg hadde brukt ca. 35 druer, en halv agurk, en halv honningmelon og en halv cantalopemelon. Druene var delt i to og agurken og melonen var delt i jevnstore biter, ca. 1×1 cm. Cantalopemelonen er oransje i fargen kunne besøket fortelle og den er litt fastere i konsistensen enn honningmelonen. Av smak virker den også noe mer krydret. Av fasong er den også trill rundt mens honningmelonen er formet som et egg. Begge er gode på hver sin måte.

Jeg stekte kyllingen ved hjelp av et steketermometer. Jeg bruker da iGrill steketermometeret som jeg kobler til telefonen via bluetooth og bruker appen Weber Grill. Jeg benytter lysindikatoren for å se om lyset på steketermometeret lyser. Lysindikatoren bruker jeg faktisk ganske ofte i det daglige til små oppgaver. Mye lettere å finne den fremfor å skulle finne frem en app på telefonen. Kjæresten min fikk omsider termometeret i gang og kjøttet var i ovnen. Jeg hadde stukket termometeret inn i den tykkeste delen av fileten. Stekte kjøttet på 175 grader. Da blir det mørt og godt. Jeg stekte kyllingfileten i stekepose. Jeg surret posen sammen og la enden av posen sammen under kjøttet istedenfor å binde den sammen med strips. Jeg stakk et par hull i posen med en kniv slik at den ikke skulle blåse seg opp og slik at dampen skulle sive ut. Dette var i tillegg til hullet fra termometeret. Det var ikke sikkert at det var nødvendig. Det tok 45-50 minutter for å få en kjernetemperatur på kjøttet på 74 grader som er godt stekt kyllingkjøtt. Det tok i hvert fall lenger tid enn jeg hadde beregnet. Potetene var ferdig kokt lenge før. Det samme var sausen.

Til sausen skulle jeg egentlig ha brukt nypresset appelsinjuice, men jeg brukte vanlig appelsinjuice og tror det gikk helt fint. Jeg målte opp 3 dl og brukte også 2 ss sitronsaft. Jeg hadde ikke flytende honning, men ville bruke litt lønnesirups istedenfor. Ut av den flasken kom innholdet altfor fort og mye havnet på benken. Heldigvis ikke i gryten, men søl og seigt ble det. Når jeg nå skriver dette, kom jeg på at jeg har vanlig fast honning, men det var kanskje et poeng at den skulle være flytende. Jeg hadde også i 2 krm kardemommepulver og en kanelstang. Jeg lot sausen koke i ca. 15 minutter. Jeg hadde i 1 ts med maisenna som jeg blandet ut i litt vann. Jeg burde kanskje hatt mer? Sausen tyknet i hvert fall lite. Jeg ville gjerne hatt den tykkere. Jeg har lenge tenkt at jeg skulle lese om maisenna. En gang må jeg ta meg tid til det. Til sist hadde jeg i litt smør. Da lot jeg ikke sausen koke. Trolig hadde den da skilt seg. Før servering helte jeg sausen over i et sausenebb. En ting var jo at det så penere ut, men det var primært fordi kjelen var blitt så seig og tilgriset av mitt lille uhell med lønnesirupen.

Jeg laget deretter potetmosen. Jeg smeltet smøret i kjelen, stampet potetene, hadde i 1 dl med melk og stampet litt til. Jeg hadde i 1 ts salt og kvernet i litt hvit pepper. Det ble passelig krydret denne gangen. Alt ble servert samtidig. Etter middagen så vi på Kongens nyttårstale 2019

Vinjes fiskesuppe (julemiddag) på tampen av året

Jeg var jo sammen med en fra Vinje i Vest-Telemark i 12 år. Første gang jeg feiret jul der ble jeg presentert for deres fiskesuppe med ørret servert med kling inntil. Til jul i år spiste jeg kalkun med potetmos og som tilbehør ble det servert waldorfsalat, minigulrøtter, rosenkål og hermetiserte ananasringer inntil. Det blir ingen jul uten fiskesuppen fra Vinje i Vest-Telemark og jeg ønsket også at kjæresten min skulle få en liten smak av denne tradisjonen. Det blir riktignok tradisjonen slik jeg klarer å lage den som blinding, men det får være godt nok. Jeg laget bare halv porsjon – det fikk være mer enn nok til oss to. Dessuten ovnsstekte jeg fisken istedenfor å koke den. Vi hadde jo ikke fått tak i kling fra Vest-Telemark, men måtte nøye oss med en kling fra Hardanger.

Jeg startet med å lage hvit saus. Det har aldri vært min sterke side, men jeg smeltet litt smør, hadde i et par spiseskjeer mel og spedde i litt melk mens jeg rørte. Jeg laget fiskekraft av en cup fiskefond og 7,5 dl vann (halv mengde væske). Oppskriften sier at man skal la fisken trekke i suppen for å lage fiskekraften. Jeg lot jo fisken ovnsstekes. Jeg er mer glad i stekt fisk enn kokt. Den får en litt mer fast og hard konsistens enn hva den gjør når den er kokt. Jeg hadde deretter i begeret med rømme og matfløte og lot dette koke godt ut i ca. 15 minutter for å være sikker på at alle rømmeklumpene ble kokt ut. I mens skrellet jeg og delte jeg opp til sammen 5 gulrøtter. Det var fort gjort med Nizer Dizeren. Det samme med én gul løk. Purre hadde jeg rett og slett glemt å kjøpe i hus, så jeg hadde i et par ekstra gulrøtter istedenfor. I oppskriften, full oppskrift, står det at jeg skal ha i 4 gulrøtter. Gulrøttene og løken fikk koke med den siste halve timen. Jeg saltet og pepret suppen. Jeg hadde i ca. 1 ts salt og kvernet ganske godt med hvit pepper. Jeg hadde over en del salt og pepper over fisken også før jeg satte den inn i stekeovnen og lot den stekes på 210 gr. i 30 minutter.

Det viste seg at fisken delte seg litt for mye opp til at vi kunne ta den i hånden og spise den slik man gjør med kokt fisk. Det jeg da valgte å gjøre, var å ha fisken rett i suppen. Det gikk fint det også – og det smakte godt. Suppen var kanskje litt tykk. Det var jo min feilberegning, for jeg hadde jo i ett helt rømmebeger og halverte ikke den mengden selv om resten av suppen ble halvert. Det ble kanskje også litt mye gulrøtter med 5 gulrøtter, men godt spiselig.

Eggesalat til nyttårsfrokostene

Nå er det jo tid for lange frokoster med godt pålegg. Jeg ønsket derfor å lage eggesalat, men siden jeg ikke hadde vårløk, brukte jeg én gul løk. Jeg byttet ut tabascosausen med 1/3 av den sterke chilisausen jeg fikk tak i på en innvandrerbutikk for to ukers tid siden. Det er første gang jeg forsøker å lage eggesalat og den ble faktisk veldig god. Den chilisausen gjorde veldig mye.

Jeg kokte først egg. Siden det var igjen 7 egg i pakken, kokte jeg like gjerne alle sammen i en stor kjele i ca. 10 minutter. Jeg laget et lite hull i den butte enden av egget med en liten kakenål – kakenåler kan brukes til så mangt – og la eggene i kjelen med kaldt vann og kokte opp vannet. Jeg tok tiden fra vannet begynte å småkoke. Mens de kokte, renset og hakket jeg opp løken i smått. For å være sikker på at det ble smått, gjorde jeg det med Nizer Dizeren. Jeg skylte eggene i kaldt vann og skrellet de. Jeg brukte eggedeleren og delte egget først i skiver på tvers og deretter delte jeg det samme egget på langs i samme eggedeler. Da ble det kuttet opp i småbiter. Jeg gjorde dette med alle eggene bortsett fra ett egg. Det var vanskelig å skrelle. Skallet hang fast i egget. Det egget spiste kjæresten min.

Deretter begynte jeg på dressingen i eggesalaten. Jeg målte opp 3 ss rømme fra en liten slump i en boks jeg hadde stående (som fremdeles var brukendes) og 3 ss majones. Jeg hadde ikke sennep og valgte derfor å bruke litt ekstra med rømme og majones istedenfor (i oppskriften står det 2 ss). Jeg blandet inn 1/3 med chilisaus og smakte på den, men det ble litt i sterkeste laget. Da mildnet jeg den litt med 1 ss rømme og 1 ss majones. Det ble perfekt. Jeg krydret litt med hvit pepper og salt. Hadde det hele, eggene, løken og dressingen, over i en større bolle og blandet det sammen. Jeg hadde det hele over i en lufttett beholder og satte den i kjøleskapet.

Ristopper i mini-muffinsformer

«Julen, julen, julen den er her…» – nå er det under to uker igjen til jul og panikken har ikke tatt meg, i motsetning til mange andre i denne byen. Jeg koser meg og gjør det jeg vil på kjøkkenet av juleforberedende sysler. På nesten alles kakefat tror jeg det er å finne disse populære risbollene (eller om du vil, risboller uten delfiafett. Jeg synes i likhet med svært veldig mange at disse er utrolig gode, men de har én feil ved seg, at de er for store å spise når du tar deg en muffinsform med risbolle. Jeg føler i hvert fall at den er svært omfattende å spise og at det blir litt i meste laget av både sjokolade og puffet ris. Nå i år laget jeg disse ristoppene, og var det i hvert fall noe som ble perfekt med disse, var det størrelsen. Jeg laget de til i mini-muffinsformer (eller heter det konfektformer?), fylte dem opp med en god måleskje på størrelse med en spiseskje og da ble det ca. tre munnfuller à la min munn. Jeg valgte denne gangen å kun bruke lys sjokolade, på innspill fra kjæresten min, men jeg tror nok med fordel at jeg kunne blandet inn halvparten 70% sjokolade i denne for å få litt sterkere smak.Når jeg puttet første munnfull i munnen, smakte det mest smør, men når jeg var ferdig, hadde jeg egentlig bare lyst på en til! Og kanskje en til, og…

ristoppene har en litt annen oppskrift enn de gode, gamle, tradisjonelle risbollene. Mens man lager eggedosis av egg og melis og smelter sjokoladen i denne og delfiafettet i risbollene før puffet ris vendes inn, smelter man smør i fløte og smelter deretter sjokoladen i denne før puffet ris vendes inn. Dessuten står det i den oppskriften jeg har at man kan ha kaffe i risbollene. Jeg tror at smøret er litt av grunnen til den tydelige smørsmaken jeg kjente, i tillegg til at jeg selvsagt kun brukte sjokolade med kun 33% kakaoinnhold. Om, eller når, jeg neste gang skal lage disse ristoppene til neste år, kommer jeg nok til å finne frem oppskriften på risboller, halvere den og lage ristopper ut av den. Jeg synes nok at smaken på de gode, gamle og velkjente risbollene hører julen til. Julen hører jo tradisjonene til.

Som jeg nevnte, begynte jeg med å ha i 2 ss kremfløte i en kjele sammen med 50 g smør. Dette varmet jeg opp. Jeg la deretter en silikonmatte på kjøkkenvekten min slik at jeg kunne sette kjelen oppå vekten uten at den tok skade av det, og målte opp 100 g fra den 2,5 kg tunge posen med Calebeuts melkesjokolade som jeg gikk til innkjøp av. Man får ikke bedre resultat enn de råvarene man bruker og det virker kanskje mye å skulle betale 575 kr. for 2,5 kg, men regner man ut pr. 100 g, blir prisen på 24 kr. Det er faktisk akkurat samme pris du betaler for Freias lyse kokesjokolade på Menys nettbutikk. Da sjokoladen var smeltet inn, noe som gikk fort fordi sjokoladen er formet som små sjokoladelinser, ville jeg til å røre inn puffet ris, men før det varmet jeg opp sjokoladeblandingen litt til for å få den litt mer flytende siden den hadde blitt noe avkjølt. Jeg blandet inn 3 dl puffet ris, men valte å blande inn litt og litt, noe som til sammen ble 1 dl ekstra puffet ris, for at det ikke skulle bli for mye sjokolade. Jeg synes det lett kan bli litt kvalmende om det er for mye sjokolade og for lite puffet ris, men det er selvsagt en smakssak.

Jeg fant frem en spiseskje (dvs. måleskje) og mini-muffinsformer. Siden det er jul og disse skal serveres til andre nå i desember, ville jeg gjøre de litt ekstra tiltalende å ikke bare sette de utover som «dotter» på et bakepapirkledd stekebrett. Jeg tok ut ca.5 mini-muffinsformer om gangen og fylte de. Man skal nok helst håndtere disse med to teskjeer for ikke å være så mye i kontakt med maten i Eyvind Hellstrøms ånd, men som blinding er dette ofte en umulig oppgave. Jeg hadde nyvaskede hender selvsagt, hadde måleskjeen i høyre hånd og brukte venstre hånd delvis til å hjelpe massen ut av skjeen og delvis håndtere muffinsformene uten at det skulle bli for mye sjokoladesøl på utsiden av formene. Jeg tror det ble ganske vellykket. Så vellykket det er mulig å gjøre når en hånd er litt tilgriset i hvert fall. Jeg tok med vilje ikke ut flere enn ca. 5 og 5 muffinsformer, for om jeg hadde fylt hele brettet med tomme former slik seende gjerne gjør, hadde jeg lett mistet oversikten over hvilke former som var fylte og hvilke som ikke var fylte. Ved å jobbe systematisk på denne måten hadde jeg hele tiden kontroll og satte de fylte formene på brettet. Jeg hadde også med vilje valgt et stekebrett med en liten kant på ca. 2 cm høy kant. Når jeg skulle buksere brettet inn i kjøleskapet, trengte jeg derfor ikke å være så utrolig redd for om jeg holdt brettet litt skjevt – formene gled ikke av brettet.

Nå den kommende uken blir det litt mer julebakst som innspurt før julen innhenter oss. På tirsdag tenker jeg å lage kransekake og jeg håper å få starte på troykakonfekt. Når kjæresten min kommer, har han med seg hjemmelaget marsipan laget som juleavslutning blant kollegaene på jobben. Jeg tenkte vi kunne lage litt forskjellig marsipankonfekt. Ikke mye av hver, men en og annen smakebit, som vi kan ta med oss til Trondheim hvor vi skal feire jul sammen med hans familie i år.

Fruktkake igjen – tro det eller ei – og fruktsalat til dessert

Jeg laget jo denne fruktkaken for en ukes tid siden og jeg svor på at dette ble siste gang at jeg kom til å lage fruktkake fordi det var et forferdelig klissete arbeid å skulle dele opp frukten, særlig fikenene. Mitt eget løfte til meg selv holdt ikke særlig lenge fordi kaken rett og slett var for god. I dag skulle vi ha besøk av den samme vennen og styrekollegaen fordi vi skulle fortsette planleggingen av det samme arrangementet som for én uke siden og jeg ønsket å by på noe. Jeg hev meg rundt og bakte en fruktkake, men denne gangen ble den ikke like vellykket. Når jeg skulle skjære den opp, delte den seg opp litt i biter. Jeg frykter at det skyltes at jeg rett og slett var litt for raus med tørket frukt i denne fruktkaken – jeg målte ikke opp frukten med vekt slik jeg gjorde sist. Eventuelt skyltes det at kaken ikke var blitt helt avkjølt når jeg skar i den. Men smaken var god. Det jeg gjorde riktig denne gangen, som jeg ikke gjorde sist, var at jeg la all tørket frukt og ikke bare rosinene, i bløt i appelsinjuice i et par timer. Det jeg da merket meg var at frukten ble ganske mye tyngre når jeg melet den inn. Det kan også ha vært med på at kaken delte seg opp når jeg skar den opp i skiver.

Jeg brukte i store trekk samme fremgangsmåte som da jeg laget fruktkaken for en uke siden, men nå var jeg litt mer rutinert. Jeg begynte å dele opp frukten, fiken og mango, og la dette i bløt i appelsinjuice i et par timer. Jeg hakket opp 100 g mandler i hurtighakkeren. Jeg pisket sukker og smør til smørkrem. Pisket deretter inn ett egg om gangen. Jeg hadde i 1 ts bakepulver og hadde deretter i hvetemel. Jeg tok bollen ut av miksestativet og eltet deretter inn bitene av tørket frukt og mandler inn for hånd. Jeg valgte å bruke hånden istedenfor en slikkepott. Jeg føler jeg har mer kontroll over hvor godt bitene da er blandet inn i deigen. Jeg la bakepapir i bunnen av en brødform og «øste» deigen over i formen. Dette kunne jeg gjøre med en slikkepott fordi deigen var såpass fast. Deretter glattet jeg den litt til på toppen. Jeg satte den inn midt i ovnen og lot den steke på 150 gr. i 95 minutter – samme som sist. Etter å ha avkjølt kaken i ca. 15 minutter i formen, løsnet jeg den fra kantene med en stekespade av metall. Da gled kaken fint ut av formen uten å bli ødelagt, men den var litt skjør. Jeg la den på et avlangt fat hvor den lå stødig, men den delte seg opp i to. Jeg tror kaken rett og slett var for tung i seg selv. Kanskje pga. frukten?

Vår venn og styrekollega er ikke så glad i søte ting og han hadde spist middag før han kom til oss kl. 18.00 i ettermiddag. Da var det kjæresten min sitt forslag å lage fruktsalat som han kunne få til dessert når han kom til oss. Vi laget derfor fruktsalat med pære, eple, druer, klemmentiner, blåbær, bringebær og jordbær. Det ble godt mottatt og servert enkelt med vaniljesaus.

Kebab igjen med Hattings pitabrød med salat og hvitløksdressing

Nå er det omtrent ett år siden jeg sist laget kebab – tiden går fort! I dag stod kebab på nytt på middagsmenyen, men med noen justeringer og noen endringer i fremgangsmåten. Vi forsøkte denne gangen å bruke Hatting sine pitabrød, noe jeg ikke kommer til å gjøre flere ganger, for det ble heller en skuffelse. De smakte lite og det ble som å spise mer polarbrød enn pitabrød. Eneste forskjellen var at det var mulig å skille de fra hverandre når jeg delte de i siden, men ellers var de flate som en tykk pannekake. Svært skuffende. Men utover det smakte middagen godt. Jeg tenkte egentlig å bruke lammekjøttdeig, men det fikk jeg ikke tak i og brukte derfor kyllingkjøttdeig. Det gjorde nytten sin det også. I salaten brukte jeg noen druer istedenfor perletomater, men jeg var bevisst på å ikke bruke for mange for at salaten ikke skulle bli for bløt.

Jeg begynte med å lage hvitløksdressing. Jeg hadde i 1 dl lettrømme og 1/2 dl lettmajones i tillegg til tre fedd hvitløk, men den hvitløksdressingen ble ekstremt sterk smak av hvitløk. Jeg måtte doble mengden av lettrømme og majones for å mildne smaken av hvitløk og det hjalp. Jeg hadde i noen dråper sitronsaft og hadde i litt kvernet hvit pepper og salt. Da ble den til slutt spisendes. Jeg brukte kjæresten min til å smake på hvitløksdressingen. Jeg er ikke så flink til å smake på dressinger og sauser, men selv jeg kunne kjenne at den hadde en altfor sterk smak av hvitløk slik at den ikke var spisendes før jeg blandet den ut.

Deretter begynte vi på salaten. Salaten var en enkel salat som bestod av paprika, salat og druer. Kjæresten min laget det meste av salaten mens jeg for det meste veiledet i hvordan den skulle kuttes opp. Han brukte Nizer Dizer på paprikaen med de minste rutene og det var raskt gjort. Deretter delte han opp salaten. Han brukte en stor kniv og delte først på tvers og deretter på langs. Deretter brukte han hendene og rev de største bitene i mindre biter og fjernet de bitene som var harde klumper. Druene ble delt først i to og deretter ble hver halvdel delt i fire.

Mens han drev med dette, delte jeg opp løken som skulle blandes i kjøttet. Jeg brukte Nizer Dizeren på de minste rutene. Jeg delte den først i to, fjernet skallet og delte hver halvdel i to igjen før jeg kjørte den igjennom Nizer Dizeren. Nizer Dizer er et redskap jeg ikke kan få rost godt nok på kjøkkenet. Jeg bruker den til salater og veldig mange andre retter der jeg skal dele grønnsaker opp i halvstore eller små biter. Om jeg ikke hadde hatt den, hadde jeg brukt enormt mye lenger tid ved skjærefjølen. Eneste ulempen med den, er at den bråker en del og naboene hører nok at jeg jobber på kjøkkenet…

Jeg begynte på kjøttfarsen til kebabkjøttet. jeg fant frem food processoren og hadde litt problemer med å montere den, for det er en stund siden jeg har brukt den, men etter et par minutter fikk jeg det til. Jeg la 400 g kyllingkjøttdeig i beholderen etter å ha lagt kniven på plass og hadde den opphakkede løken sammen med kjøttdeigen. Deretter målte jeg opp krydderet. Det skulle være både paprikakrydder, spisskummen, oregano, koriander, pepper og salt. Da jeg var på et voksenopplæringskurs i punktskrift i november nå i år, fikk jeg et tips fra en deltaker en kveld vi satt og skravlet om matlaging. Han målte opp alt krydderet han skulle ha i en liten kopp før han begynte med matlagingen for å ikke bruke mye tid til det mens han stod over grytene. Det var egentlig et veldig godt tips. Jeg glemmer jo å gjøre det i praksis, men kanskje jeg klarer å innføre det etter hvert. Gammel vane er vond å vende. Nå var jo ikke dette så viktig i denne retten siden jeg ikke stod over kokende gryter som kan svi seg eller koke over – kjøttet bare ventet på meg -, men når gryten står der på platen skal alt skje litt fort. Frem til nå har jeg gjerne løst det med at jeg rett og slett slår av platen et øyeblikk mens jeg måler opp krydderet for å få tilstrekkelig med tid til å finne frem krkydderet – for jeg har mange krydder å finne frem blant. Jeg kjørte kjøttdeigen, løken og krydderet en god stund til det var godt blandet og fjernet kniven. Deretter fant jeg frem en isskje. Jeg bestemte meg for å ikke steke disse i stekepannen, men rett og slett steke dem i stekeovnen slik jeg gjør når jeg steker kjøttkaker. Kjæresten min gjorde en god innsats med å lage jevnstore kjøttkaker med isskjeen og forsøkte å lage dem like store. Det er særlig viktig når jeg skal steke de i stekeovnen. Han forsøkte å presse de godt sammen. Vi fikk ca. 12 «kjøttkaker». Jeg synes det er vanskelig å skulle steke kjøttkaker i stekepannen som blind. Det er vanskelig å vite når de er gjennomstekt – og dessuten ville det tatt lang tid. Jeg satte brettet inn midt i stekeovnen innstilt på 210 gr. og lot de steke seg der i 22 minutter. Når vi tok dem ut, lot vi de avkjøle seg i ca. 10 minutters tid før vi delte dem opp i små biter. Til det brukte jeg rett og slett en deigskrape. Det fungerte utmerket.

Hattings pitabrød skulle stekes på 190 grader og legges inn i kald ovn. Når ovnen ble varm, skulle tiden settes på 5-6 minutter og pitabrødene var ferdig. Som nevnt var jeg ikke fornøyd med disse og til senere kommer jeg nok til å bake mine egne selv om de siste forsøkene ikke har vært så vellykket.

God fruktkake til venn og styrekollega

Jeg har aldri smakt fruktkake før, men har hørt mange rosende ord om den særlig fra en god venn som nylig dessverre måtte gi opp kampen mot kreften. Det er en kake som naturlig søtes av den tørkede frukten og ev. nøttene. I dag var jeg og kjæresten min invitert bort til en venn og styrekollega av oss for å planlegge et arrangement i begynnelsen av mars neste år. Han fyller 50 år i morgen og jeg ønsket å gi ham noe, men jeg ønsket ikke å gi ham så mye at han skulle føle at han måtte gi noe tilbake til oss. Jeg gir ikke bort med en forventning om å få noe tilbake, men mange ønsker å gi noe tilbake når de selv får noe og jeg kan jo selv kjenne på den følelsen når jeg selv er mottaker av en gave. Siden jeg visste at vår styrekollega og venn er glad i fruktkake og jeg er glad i å stå på kjøkkenet, var det helt naturlig for meg å lage en fruktkake. Han ble utrolig overrasket og glad. Han ville smake på den med en gang og skar opp noen skiver og vi smakte alle på den. Jeg ble positivt overrasket. Den var så god at jeg nok må lage en til meg selv når anledningen byr seg en gang før jul. Han sa at denne kaken ikke kom til å vare frem til jul. Kaken var ikke stekt for mye. Ifølge ham var det visst en kunst å steke disse fruktkakene akkurat passe, for det var lett å steke de for mye slik at de ble tørre. Jeg stekte kaken i 1 time og 35 minutter og det viste seg å være passe.

Jeg har studert litt noen oppskrifter på fruktkaker i det siste for å se hvilke kaker jeg kunne tenke meg å lage og hvilke som så gode ut. Jeg konkluderte vel med at en fruktkake kan varieres veldig ut ifra hva man har av frukt og nøtter i skapet. Det ble til at jeg baserte min oppskrift i hovedsak på denne, rik fruktkake, fordi jeg ønsket å lage den litt ekstra god med både tørket frukt og litt nøtter. Dessuten synes jeg det hørtes friskt ut at noen av ingrediensene skulle legges i bløt i appelsinjuice et par timer på forhånd. I tillegg til oppskriften på rik fruktkake, hentet jeg inspirasjon til min fruktkake fra fruktkake fra Betlehem ved å se at det der ble brukt til sammen 400 g ulike nøtter og totalt 400 g med tørket frukt og rosiner. Jeg valgte å bruke en blanding av rosiner, fiken, mango og aprikos. Jeg så også etter tørket papaya, men fant det ikke. Aprikosen viste seg at jeg til slutt droppet fordi den var umulig å håndtere og dele opp i småbiter pga. bløt konsistens. Jeg fikk likevel nok tørket frukt. Jeg økte litt på volumet av tørket mango, men trengte ikke å bruke opp pakken. Jeg la først 150 g rosiner i bløt i nypresset appelsinjuice og lot det ligge der i ca. to timer. Når jeg helte av appelsinjuicen, hadde juicen trukket godt inn i rosinene. Jeg har tenkt etterpå at det var kanskje flere typer frukt som skulle ligge i bløt? I oppskriften står det «Ha rosiner, cocktailbær, oppdelte aprikoser og hakkede hasselnøtter i en bolle. Hell over appelsinjuice og la stå i minst 2 timer, slik at juicen får trekke godt inn i frukten.» Jeg får gjøre det bedre neste gang.

Jeg startet med å dele opp 100 g med mandler. Det gjorde jeg på ca. 10-15 sekunder i hurtighakkeren. Det hadde tatt tid å gjøre det som blind for hånd. Jeg kuttet opp resten av den tørkede frukten siden den ikke lå i bløt i appelsinjuicen. Jeg startet med mango og var spent på smaken da jeg ikke har smakt på tørket mango før. Den var veldig søt, men egentlig god. Nesten som godteri. Jeg delte den i små biter og det samme med tørket fiken. Jeg ville deretter til å dele opp tørket aprikos, men som jeg allerede har røpet, ga jeg opp det prosjektet fordi aprikosen var for bløt og klissete. Det ville ta meg enormt lang tid og jeg er ikke sikker på om resultatet hadde blitt bra. Jeg delte opp litt mer mangog og så at jeg hadde tilstrekkelig med tørket frukt. Det var klissete nok med tørket fiken. Jeg er ikke så glad i klissete mat. Ikke så intenst klissete mat som dette. Jeg hadde jo dessuten mandlene og rosinenene.

Nå kunne jeg begynne på deigen. Jeg pisket smørkrem av smør og sukker. Mens smørkremen pisket seg, melet jeg den tørkede frukten. Jeg måtte bruke ca. 6 ss hvetemel og ikke bare 2 ss, men jeg brukte også en del mer frukt enn det stod i den opprinnelige oppskriften jeg fulgte. Jeg melet frukten for å forhindre at den synker til bunns av kaken. Når smør og sukker hadde pisket seg godt sammen, skulle jeg ha i tre egg og blande dem i ett egg av gangen. Jeg hadde i én ts bakepulver og målte opp melet og pisket det langsomt inn. Jeg tok da bollen ut av mikseren og vendte inn opphakket frukt og mandler med en slikkepott inn i deigen.

Jeg hadde kjøpt en ny 2 liters brødform på Jernia nettopp til dette formålet som gir et litt lengre og smalere brød. Jeg har lenge tenkt på at jeg har villet kjøpe en litt større brødform som rommer 2 liter til bruk til kaker for de formene jeg bruker å bake brød i er på 1,5 liter. Kanskje også til bruk til brød i fremtiden. Lengre brød gir jo flere skiver. Jeg la bakepapir i bunnen av formen og jeg øste deretter deigen over i formen. Det var en ganske kompakt deig. Jeg glattet den til på overflaten. Jeg vurderte litt om jeg skulle steke den etter rik fruktkake eller fruktkake fra Betlehem, men valgte til slutt å følge den oppskriften jeg i hovedsak fulgte med unntak av frukt- og nøtteingrediensene og stekte kaken på 150 gr. i 95 minutter. Det står at den kan stekes i opptil to timer, men jeg tror at om jeg hadde gjort det, hadde den blitt tørr. Kaken ble litt ødelagt i ene hjørnet når jeg skulle ta den ut av formen. Det var min egen skyld. Jeg glemte å smøre formen før jeg hadde i deigen. Det er jo elementær bakekunnskap. Jeg fikk den heldigvis ganske uskadet ut ved å føre en stekespade langs langsiden mellom formen og kaken for å løsne den litt. Bakepapiret hadde også blitt skjøvet litt på i bunnen av formen. Jeg var ikke helt glad over den tørkede frukten når jeg delte den opp, men fruktkaken var såpass god at det får vike til fordel for nytelsen av en god fruktkake!

Indisk kyllinggryte og sjokoladepudding til dessert til bursdagsmiddag

I dag hadde jeg invitert min tidligere samboer på middag i forbindelse med at han fylte 31 år. Jeg hadde spurt ham om hva han ønsket seg til middag og han sa at han kunne tenke seg indisk rød kyllingcurry. Det er en middag jeg har laget mange ganger til oss de siste to-tre årene. Han sa at han hadde forsøkt å lage den selv, men funnet feil oppskrift. Jeg ga ham lenke til den riktige oppskriften og tilføyde at jeg dessuten brukte hele begeret med red curry paste og kun brukte 1/2 ts med garam masala. Jeg synes at om man bruker for mye garam masala, smaker middagen kun garam masala og kun det. Maten blir rett og slett ødelagt. Jeg gjør nok også noen andre tilpasninger som jeg nevner i dette blogginnlegget 🙂 Mens jeg laget middagen, hørte jeg på en podcast i serien til NRK som heter «Hele historien» som handlet om musikkfestivalen på Hamar i 1981 der alt som kunne gå galt også gikk galt.

Jeg begynte med å kutte opp en paprika. Jeg pleier vanligvis å kun bruke én stor paprika og ikke to som det står i oppskriften. Erfaringsvis blir det altfor mye paprika. Noen ganger tar jeg med én løk, men ofte kutter jeg den ut. I dag valgte jeg å kutte den ut for enkelhets skyld. Jeg synes ikke det går ut over smaken. Deretter delte jeg opp fire kyllingfileter. Jeg stekte kyllingfiletene sammen med litt av karripastaen. Tomatpuré har jeg aldri forsøkt å ha i denne retten, rett og slett fordi jeg synes tomatpuré ser og lukter litt uappetittlig ut. Deretter hadde jeg alt over i en kjele; kyllingen og to beger med crème fraîche. Jeg hadde i resten av karripastaen, og nå hadde jeg i krydderet: paprikapulver, spisskummin, ingefær, kardemomme, chilipulver, sukker, salt og garam masala. Jeg hadde i mindre salt, spisskummin og mindre garam masala enn hva som stod i oppskriften, men ellers fulgte jeg det som stod. Jeg lot det hele koke i ca. 6-7 minutter. Det var enda en stund til min tidligere samboer kom, så jeg valgte å skru av platen og litt før han kom la jeg oppi paprikaen og lot de koke med de siste 3-4 minuttene slik at de fortsatt hadde litt tyggemotstand. Han hadde kjøpt med seg en pakke med naanbrød som vi stekte i stekeovnen i et par minutter. Når jeg får assistenter på plass, vil jeg lage hjemmelaget peshwarinaan sammen med henne. Det er et arbeid jeg ikke tør å gjøre på egenhånd siden ovnen står på maksimal varme.

Maten smakte godt. Jeg serverte med ris inntil. Jeg hadde kjøpt en liten oppmerksomhet til ham på bursdagen hans. Det var noen såpestykker som jeg vet han liker kjøpt fra nettbutikken Naturlig Liv. Jeg hadde planlagt at han som en del av bursdagsgaven kunne få med seg middagsrester hjem. Mens han hjalp meg med å installere et program på PC-en, laget jeg i stand en liten krokke til ham med garam masala-krydder. Både jeg og ham bruker det krydderet i så små mengder at de store posene de selger på innvandrerbutikker varer en evighet. Derfor byttet jeg ut mitt eget garam masala-krydder med nytt fra den nye posen, siden det jeg hadde nå var noen år gammelt, og min tidligere samboer fikk med seg resten. Vi delte nesten halvt om halvt på posen.

Jeg serverte også dessert. Jeg hadde kvelden før laget pots de crème au chocolat, og denne gangen husket jeg appelsinlikøren. Jeg begynte med å varme opp melkeblandingen og vaniljeekstrakt (jeg bruker det istedenfor vaniljestang av praktiske hensyn som blind). Jeg valgte å bruke halvparten kremfløte og halvparten lettmelk i desserten istedenfor matfløte. Når det hele hadde nådd kokepunktet, dro jeg den av platen og hadde i 20 g med 70% kokesjokolade og 1 ss kakao og rørte det inn. I en annen bolle målte jeg opp 20 g brunt sukker og rørte inn én eggeplomme. Jeg kokte opp sjokolade- og melkeblandingen opp til kokepunktet igjen. Deretter hadde jeg den i sukkeret og eggeplommen i en tynn stråle mens jeg rørte godt. Jeg brukte en sil over en annen bolle og silte blandingen. Dette for å unngå at det skal være igjen rester av eggeplommen i desserten. Til sist rørte jeg inn appelsinlikøren. Da hadde jeg litt appelsinlikør i en liten kaffekopp og deretter hadde jeg helt kontrollert 3 ts av likøren i desserten. Det er bedre å gjøre det på denne måten enn å helle direkte fra flasken og i en skje og risikere å søle ukontrollerte mengder i desserten. Jeg brukte en øse til å fylle to kjeramiske små former med sjokoladepuddingen. Denne gangen ble de litt fullere, nesten bare 1 cm fra toppen av kanten, og jeg plasserte de inn i stekeovnen. Det gjorde jeg ved at jeg hadde en vanlig hanske på ene hånden og noen silikongripehåndtak i den andre hånden. Jeg brukte silikånhåndtakene til å ta tak i formen og sette hver form ned i den ildfaste formen som jeg hadde dratt litt ut av ovnen med den andre hånden. Jeg brant meg litt oppi grillelementene, men det gikk fint. Jeg lot sjokoladepuddingene steke i vannbad i 50 minutter, men siden formene nå hadde blitt fullere, hadde de nok nå tålt 60 minutter uten problem. Når jeg og min tidligere samboer spiste de i dag, var de nemlig litt rennende inni. Litt mer enn de behøvde å være, men smaken var den riktige.

Eplekake på morgenkvisten

Senere i dag får vi besøk av ei venninne som kjæresten min har kjent siden 1999 og kun snakket med over telefon og senere chattet med når det ble mulighet for det. Hun bor her i Bergen og har ønsket at vi har kunnet møtes en gang. Siden det ble så utrolig mye rester av lasagnen jeg laget i går, bestemte vi oss, impulsive som vi er, å høre med henne om hun kunne tenke seg å komme på middagsbesøk og spise lasagnerester med oss. Det takket hun ja til. Hun er rullestolbruker, men det er jo ingen problem siden jeg har transportable rullestolramper å legge ut. Jeg er jo delvis rullende selv. Jeg ønsker jo alltid å gjøre litt stas på mine gjester og derfor bestemte jeg å utnytte morgentimene, siden jeg likevel var våken, til å hive sammen en eplekake som jeg har tenkt jeg skulle gjøre en av dagene uansett.

Jeg valgte å lage eplekaken jeg nesten alltid baker når jeg skal lage eplekake, eplekake i langpanne fra Hilde, for denne synes jeg blir svært god. Luftig og saftig på samme tid. Jeg bruker rikelig med epler, og jeg bruker selvsagt de knall grønne, sure eplene (Granny Smith heter de) for jeg har lest et sted at det er de som visstnok skal gi et saftigst resultat i en eplekake. Jeg ville ikke lage en stor kake denne gangen, men lage en kake i en liten langpanne (dvs. 30 x 20 cm) og jeg begynte derfor med å piske egg og sukker. Jeg halverte oppskriften. Ja, sukker, jeg erstattet sukkeret med kunstig søtning. Jeg brukte tagatesse og 25% sukrin gold. Man bør ikke bruke for mye sukrin i en oppskrift, om man gjør det får baksten en kjølnende ettersmak.

Mens eggene og sukkererstatningen stod og pisket seg til eggedosis, begynte jeg å smelte smøret, men mens jeg stod og gjorde det, kom jeg på at jeg kanskje burde ha klargjort eplene på forhånd. Om eggedosisen blir stående for lenge uvirksom, kan den miste luftigheten sin og falle sammen. Jeg har opplevd det en gang i en sjokoladekake og resultatet ble en flat sjokoladekake. Jeg slo derfor av mikseren, for piskingen var bare så vidt i gang, og slo av smeltingen av smøret som også så vidt hadde begynt, og tok til på eplene. Jeg hadde fire epler, noe jeg mente skulle være akkurat passelig. I oppskriften står det 5-7 epler og jeg pleier å bruke omtrent det øvre skikte i denne oppskriften. Jeg skrellet eplene og delte de med epledeleren og delte deretter hver eplebåt omtrentlig i tre. Det er godt å ha litt størrelse på eplebåtene. Jeg helte deretter litt sitron over eplebitene for å forhindre at de skulle bli brune og fortsatte å piske eggedosis.

Jeg skulle smelte resten av smøret, men det viste seg at det hadde smeltet ferdig av seg selv i sin egen varme. Mens eggedosisen ble vispet godt og vel, og ble luftig og skummende, hang jeg opp et fleeceteppe og noen jakker som hadde fått seg en omgang i maskinen. Jeg hadde i 2 ts bakepulver og selvsagt måtte jeg ha i 2 ts av mitt eget hjemmelagde vaniljesukker. Jeg laget meg en ny porsjon med vaniljesukker i begynnelsen av september om jeg ikke husker feil. Jeg hadde i smøret og 1 dl melk og lot det blande seg godt. Jeg hadde deretter i 3 dl hvetemel og deigen ble nokså fast, men jeg tror det var meningen at den skulle bli såpass fast.

Jeg tok etter hvert bollen ut av miksestativet og gjorde klar den lille langpannen. Jeg brettet et bakeark på langs og la dette i bunnen av formen. Deretter helte jeg over røren i langpannen. Jeg måtte hjelpe godt til med en slikkepott og deigen kom nesten klumpvis ut av bollen etter hvert som jeg spadde den ut og jeg glattet den til. Da jeg satte fra meg bollen etter å ha forsikret meg om at den var helt rom, oppdaget jeg at deler av innholdet var havnet på bordet. Blindetabbe… Men jeg laget bare en ause med spredte fingre og lempet deigen opp i langpannen. Det lot seg faktisk gjøre med denne faste deigen. Jeg glattet den til på overflaten med slikkepotten og fant frem en skål og hadde i perlesukker og kanel. De fleste strør jo over kanel og sukker på toppen, men for meg blir dette for lite kontrollert. Min fremgangsmåte tar betraktelig lengre tid, men da vet jeg at hver bit får like mye sukker og kanel på seg. Jeg ruller nemlig hver eplebit i sukker- og kanelblandingen og stikker hver eplebit litt nedi deigen. På denne måten hever deigen seg litt over eplebitene og det synes jeg egentlig bare gjør godt. Jeg hadde litt kanel og sukker igjen og jeg strødde det litt tilfeldig over kaken. Det er godt når det smaker litt godt med kanel og sukker av en eplekake synes jeg.

Jeg satte formen midt i ovnen og i oppskriften står det at den skal stekes på 190 gr. i 30-35 minutter. Jeg lot den steke på 200 gr. først i 25 minutter for å se om det var tilstrekkelig siden den nå var i liten langpanne. Etter 25 minutter synes jeg det var litt deig på kakenålen og jeg satte den inn i 5 minutter til. Etter det så jeg at den hadde begynt å slippe kantene og jeg bestemte meg for at kaken var ferdig.