Prøvekake – appelsinkake med glasur og sjokoladestrøssel

Jeg skal lage noen kaker til et arrangement. Det stod en stund mellom blant annet sitronkake og appelsinkake, men jeg tenkte at sitronkake kan bli litt skarp i smaken for noen. Jeg ville derfor forsøke å lage en appelsinkake istedenfor. På dette arrangementet som begynner neste lørdag skal jeg ha med meg tre kaker; en brownie, krydderkake med kaffe- og sjokoladekremglasur og denne appelsinkaken som jeg nevnte. Jeg er likevel ikke helt sikker på hvilken appelsinkake det blir som jeg kommer til å ta med meg til arrangementet. Enda mer usikker ble jeg da jeg så konsistensen på kaken da den hadde fått avkjølt seg i formen. Da hadde den på et is «stivnet» og blitt mer kompakt. Når den var varm og nylig tatt ut av ovnen, virket den så luftig. Jeg vurderer å bruke en annen oppskrift – denne sitronkaken hvor eggehviter piskes stive og vendes inn til slutt. Den er jo nødt til å bli luftig og god og jeg kan jo i den erstatte sitron med appelsin.

Jeg pisket først eggedosis av 3 egg og 3 dl sukker siden jeg kun laget halv oppskrift til liten langpanne. Etter hvert hadde jeg i 2 ts bakepulver i bollen mens jeg lot den fortsette å vispe eggedosis. På forhånd hadde jeg raspet av skallet på en appelsin og jeg hadde presset ut saften som ga meg den nødvendige 1 dl appelsinsaften jeg trengte til denne oppskriften. Jeg smeltet 125 g smør og blandet deretter i 1/2 dl melk. Nå avvek jeg litt fra oppskriften. Jeg hadde også oppi appelsinsaften som jeg også hadde hatt appelsinskallet i oppi smørmelken. Jeg tok bollen med eggedosis ut av miksestativet og rørte væsken for hånd inn i eggedosisen. Jeg ville gjøre resten for hånd for å unngå at luften gikk ut av røren. Jeg siktet også inn 5,5 dl hvetemel og røren fikk etter hvert den riktige konsistensen en kakerøre skal ha. Jeg helte røren over i en liten langpanne på 20×30 cm som jeg hadde kledd med bakepapir. Jeg jevnet til røren på toppen. Jeg satte kaken inn midt i ovnen. Jeg var litt usikker på hvordan denne skulle stekes siden den var i liten langpanne og oppskriften jeg fulgte var i stor langpanne, men jeg så litt på noen andre oppskrifter som var i liten langpanne som hadde eggedosis som basis, og jeg valgte å steke den på 185 gr. istedenfor 200 gr. og jeg stekte den i 25 minutter istedenfor i 30 minutter. Jeg tok den ut av ovnen og sjekket med kakenål – den ble perfekt på første forsøket! Jeg lot den stå å avkjøle seg i formen i noen timer. Som nevnt endret den ganske mye konsistens.

Jeg laget en glasur av 3 dl melis og 2 ss appelsinjuice og rørte den jevn. Jeg smurte den jevnt utover kaken. Jeg la først 5 klatter utover kaken som en 5-er på en terning. Jeg brukte deretter slikkepotten til å dra glasuren utover og la på mer glasur der det var nødvendig. Jeg hakket til slutt opp mørk sjokolade i hurtighakkeren og strødde over glasuren som pynt. Den forenkler utrolig mye av hverdagen min på kjøkkenet. Appelsin og sjokolade er jo alltid en uslåelig vinner, men jeg hadde kanskje litt mye sjokolade?

Etter at kaken hadde fått stått kjølig i en times tid i kjøleskapet, tok vi en liten smaksprøve. Kaken smakte absolutt godt. Den hadde en passe mild og god appelsinsmak som ikke var for fremtredende. Denne kaken skal serveres på et arrangement der mange av deltakerne er blinde og den skal serveres «i farten» under møtet. Da er det viktig å forsøke å finne frem til kaker som ikke lager søl. Vi konkluderte med at jeg burde droppe sjokoladestrøsselet, men heller ha gelétopper som pynt. Kaken smulet ikke i det hele tatt og med tanke på at den skal lage minst mulig søl for deltakerne, er det en perfekt kake å servere. I morgen skal min tidligere samboer også få smake på den og få si sin mening om kaken.

Elgekarbonader med potetmos en kveld og sjokoladepudding til dessert en annen kveld

I helgen fikk min samboer hjelp av sin bror og en kammerat til å kjøre flyttelasset fra Østlandet til Bergen. Jeg tenkte at vi måtte ha en dessert en av dagene – pots de crème au moka, men der kaffe var byttet ut med 2 ss appelsinlikør. Jeg laget jo mokkapuddingen på nyttårsaften i fjor og denne gangen glemte jeg ikke å legge over aluminiumsfolie slik jeg glemte da. Da vi smakte på sjokoladepuddingen på søndag var egentlig alle enige om at den smakte rett og slett fortreffelig. Denne tror jeg faktisk må bli en av mine favorittdesserter. Jeg har egentlig fått beskjed av ernæringsfysiologen min om å ikke bruke sukkererstatninger fordi jeg bør legge på meg noen kilo, men jeg forsøkte å erstatte sukkeret med tagatese likevel siden denne desserten primært var tenkt til gjester.

Jeg startet som jeg ofte gjør når jeg arbeider med redusert oppskrift, med å regne om oppskriften. Denne ble halvert nøyaktig med halvparten. Jeg liker å gjøre det på forhånd og notere det ned slik at jeg slipper å holde på med hoderegning mens jeg står på kjøkkenet – det har jeg brent meg på noen ganger. Når oppskriften var blitt halvert og kaffen erstattet med likør, så ingredienslisten slik ut:

  • 1,75 dl kremfløte
  • 0,5 dl lettmelk
  • 125 g kokesjokolade
  • 3 eggeplommer
  • 1 ss sukker
  • 1,5 ss likør

Jeg startet med å piske eggeplommene og tagatesen til eggedosis. Jeg gjorde det denne gangen «for hånd» på den måten at jeg selv holdt mikseren og ikke hadde den plassert i miksmasterstativet der bollen går rundt av seg selv. Det gikk fint, for det gikk raskt siden det var en liten mengde som skulle vispes. Deretter målte jeg opp 125 g sjokolade. Jeg er jo så priviligert at jeg har mørk (70% mørk) og lys sjokolade i løsvekt og jeg valgte å ha 40 g mørk sjokolade og resten (dvs. 85 g) lys sjokolade, dvs. tilnærmet melkesjokolade som smelter på tungen.

Jeg varmet opp kremfløten og melken til kokepunktet og lot sjokoladen smelte i fløtemelken. Deretter helte jeg sjokoladeblandingen i eggedosisen mens jeg forsøkte å piske rundt forsiktig. Dette viste seg å være litt utfordrende når jeg måtte holde mikseren selv med en hånd og kjelen med en annen og jeg ikke hadde en tredje hånd til å kontrollere at jeg helte riktig, men det gikk fint og ingenting gikk til spille. Jeg skrapet også restene av sjokoladen i kjelen ut med en slikkepott. Dette har jeg ikke alltid gjort fordi jeg i mitt hode har tenkt at slik varm sjokolade har bare rendt ut av kjelen og ikke etterlatt seg rester, men jeg har jo oppdaget at det har ligget igjen ganske mye sjokoladerester når jeg har skyldt ut av kjelen. Til slutt rørte jeg inn halvannen spiseskje med søt appelsinlikør. Jeg målte likøren først opp fra flasken over en liten kaffekopp og da rant det litt over sine bredder, men det gjorde aldeles ingenting fordi jeg øste fra kaffekoppen og over i sjokoladeblandingen etterpå og fikk det nøyaktige målet jeg var ute etter. Jeg blandet alt godt sammen. Jeg valgte denne gangen å hoppe over trinnet hvor jeg skulle sile av sjokoladepuddingen for eggeplommerester. Jeg har aldri sett rester av denne i silen og helt ærlig merket jeg ikke rester på desserten. Jeg lot blandingen avkjøle seg. I oppskriften stod det 15 minutter, men det ble hele 40 minutter fordi jeg fordypet meg i en artikkel på nettet og glemte hele tiden og alt som het dessert.

Jeg skulle fylle porsjonsformene med sjokoladepudding og få alle like fulle. Dette er i utgangspunktet en vanskelig oppgave når man ikke ser hva man gjør, men jeg brukte kjøkkenvekten. Jeg fylte formene til de veide ca. 290 g alle sammen, men det viste seg under stekingen at det var litt i fulleste laget. Jeg tror at 250 g er nok. Enten hadde jeg langpannen litt for full med vann eller selve formene var litt for fulle, for jeg tok i hvert fall den formen til meg selv som hadde fått litt ekstra vann i seg. Jeg er faktisk utrolig fornøyd med å ha funnet ut at det er mulig å bruke kjøkkenvekten til slike oppgaver som dette – ingen har fortalt meg det. Jeg kokte opp vann på vannkokeren og hadde i 1,5 l. kokende vann i langpannen. Jeg satte deretter ned de fire formene i vannet og jeg så at det nådde litt høyere opp enn halvveis. Langpannen jeg benytter til vannbad av desserter har ekstra høye kanter. Faktisk hele 7,5 cm høye og det er jeg svært glad for, for da trenger jeg ikke være redd for at vannet med et uhell skulle skvulpe over på gulvet eller enda verre på meg selv. Jeg la aluminiumsfolie som et tak over hele formen og tettet langs kantene slik at den skulle sitte godt fast. jeg stakk noen ganger ned i folien med en potetgaffel. På denne måten ville dampen sive ut. Jeg satte den inn midt i forvarmet ovn på 160 gr. og lot den stå der i en halv time. Jeg tok hele langpannen ut av ovnen og jeg løftet deretter ut hver enkelt porsjonsform ut av langpannen og satte de til avkjølning. Når de hadde stått til avkjølning i én time, la jeg gladplast over og satte hver form på en liten kaffekopptallerken og stablet oppå hverandre i kjøleskapet to i høyden. De var klar til å nytes neste dag.

Neste dag rakk vi det ikke fordi de kom så sent til Bergen (lørdag 22. februar) og det var jo egentlig et under at de kom seg over fjellet i det hele tatt med det uværet som var nå i helgen. På lørdag ble det bare en rask middag hvor jeg i full fart skrellet en del poteter, smeltet litt smør og moste potetene sammen med litt melk og kvernet litt salt og pepper oppi potetmosen. Inntil potetmosen serverte vi elgekarbonader fra de indre skoger i Vest-Telemark. Elgekarbonadene lot jeg steke i 10-11 minutter på 210 gr. og hadde de selvsagt på en stekeplate med bakepapir. Vi nøt istedenfor desserten etter en god middag med lasagne og melonsalat som vi rakk å hive i oss litt før guttene skulle dra på søndag 23. februar.

Frokost og lunsj under flyttesjauen

Til frokost i dag stekte jeg bagetter og kokte bløtkokte egg. Jeg skar opp litt agurkskiver og la på et lite fat. Annet av pålegg jeg satte frem som mine gjester kunne velge blant var et par typer kjøttpålegg, leverpostei, røkelaks, et par typer syltetøy, ost m.m. Jeg gjorde det enkelt og sa at om de ønsket seg noe annet eller noe mer, kunne de selv ta en titt i kjøleskapet og se om de fant det de var på jakt etter. Jeg synes det er behagelig når gjestene mine føler seg hjemme og kan forsyne seg selv og tør å be om påfyll eller se etter ting i kjøleskapet selv. Jeg ønsker heller ikke å nøde mine gjester om å forsyne seg flere ganger. For det første ser jeg ikke alltid når de er ferdig med å spise sin første omgang og for det andre tenker jeg at de er fullt i stand til å ivareta sitt eget næringsbehov på egenhånd. Jeg kan spørre om de ønsker mer, men jeg sier aldri som min far ofte pleier å si til besøkende: «Nå må dere spise da…» Vi hadde noen trivelige tre kvarter rundt frokostbordet og jeg tror alle koste seg. Jeg ble også takknemlig når broren til samboeren min på eget initiativ begynte å skjære opp flere bagetter. Han spurte riktignok om det var greit at han gjorde det og jeg svarte at det var det selvsagt – de kom uansett ikke til å bli brukt til annet.

Etter å ha jobbet i noen timer, hadde jeg stelt til litt kaffepause og noe å bite i inntil kaffekoppen. Jeg hadde liggende noen sveler i fryseren fra da mine foreldre var her og pusset opp kjøkkenet 3.-6. februar. Jeg tinte de ca. ett minutt i mikrobølgeovnen på full effekt. Jeg satte frem jordbærsyltetøy, bringebærsyltetøy og blåbærsyltetøy. Siden jeg også da satt og jobbet med druer til en melonsalat til middagen vi skulle ha senere på dagen, la jeg noen druer på et lite fat. Jeg fant også et par klementiner i kjøleskapet som jeg skrelte og prøvesmakte fordi de hadde ligget i noen uker. De smakte helt utmerket og jeg la også de på et lite fat og serverte inntil. Alle svelene ble spist opp og noen smakte også litt på frukten selv om den ikke ble spist opp.

Jeg synes det er utrolig trivelig å stelle til på kjøkkenet. Jeg liker husmorsrollen med å sysle ve kjøkkenbenken, men det merkes godt at man er fire i huset og ikke bare to. Oppvaskmaskinen fylles betraktelig raskere opp.

Tradisjonsrik nachos til samboer når han kom hjem

I dag kom samboeren min hjem igjen etter å ha vært en tur på Østlandet på jobb. Det var bare en uke siden han dro og nå skal han være her en uke til før han avslutter sin siste uke på jobb på Østlandet. Det har nesten blitt en tradisjon at jeg møter ham i døren med hjemmelaget nachos når han kommer hjem, men i dag tror jeg han ble litt forvirret. Tom gang. Tom stue. Ingen kom og ønsket ham velkommen. Plutselig kom jeg brasende ut fra kontoret og sa forfjramset «åh, har du kommet nå?» Jeg var blitt så opptatt med mine egne skriverier på PC-en at jeg glemte alt rundt meg og hørte ingen lyder. Mobilen stod på Ikke forstyrr etter at jeg hadde gjort et mislykket forsøk på å sove. Det blir slik når man blir for opptatt med tankevirksomheten og må skrive de ned istedenfor. Jeg måtte ta et par telefoner som gjaldt organisasjonsarbeid før jeg endelig kunne ta til på middagen. Mens jeg satt i telefonen, begynte samboeren min å rense og dele opp paprikaen til nachosen. Han er flink til å hjelpe til i matlagingen – det skal han ha! Jeg kjente det var koselig å ha ham tilbake i huset. Ha noen å spise sammen med. Ha noen å lage mat til og lage mat sammen med.

Som nevnt er det blitt nærmest en tradisjon at vi har denne nachosen til middag når han kommer. Det er en enkel middag å lage på den måten at det går raskt. Jeg har som regel kyllingkjøttdeig i fryseren, taco kryddermix og nachochips liggende og da gjenstår kun paprika og ev. løk om jeg vil være luksuriøs av meg. Jeg husker at i mange år, da jeg lagde nachos til meg og min søster da jeg var i begynnelsen av 20-årene, det må ha vært i 2005 vil jeg tro, lagde jeg min egen versjon av nachos til meg og min søster og denne videreførte jeg i alle år sammen med min tidligere samboer. Det er først det siste året at jeg har forsøkt den oppskriften jeg bruker nå – og etter at jeg prøvde den bruker jeg kun den oppskriften.

Jeg fant frem en stekepanne og stekte kjøttdeig mens min samboer oppsummerte hva som fantes i kjøleskapet. Vi fant ut at vi måtte finne ut hva vi skulle ha til middag de kommende dagene. Jeg hadde over ca. 1 dl vann og en pose taco kryddermix. Lot det koke ut. Jeg blandet inn de oppkuttede paprikabitene.

Jeg satte stekepannen på et gryteunderlag og jeg og samboeren min tilberedte hver vår form med middag etter at jeg hadde fordelt selve kjøttfyllet i de ildfaste formene. Jeg for min del fylte jeg bare halve formen min med fyll og stakk deretter ned nachochips i fyllet. Deretter hadde jeg strimler av skivet ost på toppen og forsøkte å legge dem litt langsetter og nedi blant chipsene.

Samboeren min fikk øve seg på å sette inn formene i stekeovnen. Jeg forklarte ham hvordan jeg pleier å gjøre det: Jeg setter alltid klar formene på bordet nærmest stekeovnen før jeg tar på meg en hanske og åpner døren. Deretter løfter jeg opp en form med den hånden som ikke har hanske og setter formen inn langs den ene siden i ovnen med den som har hanske. Gjentar det samme med den andre formen, bare at den settes på motsatt side i ovnen. Det er viktig å jobbe strukturert med hensyn til hvor formene settes i ovnen for å holde oversikt. Formene ble stekt i 6 minutter på 200 gr. varmluft. Samboeren min fikk i oppgave å ta dem ut av ovnen også. Han trenger litt øvelse i å håndtere varme ting fra stekeovnen. Jeg satte klar den første tallerkenen nærmest ovnen og han fikk formen ut selv om det var litt vanskelig å treffe tallerkenen med en gang, men det gikk fint med en ørliten veiledning. Jeg tar ut varme former med den ene hånden, drar den ut og tar den imot med undersiden på den andre og endrer grep slik at jeg holder den på hver sin side. Hvordan samboeren min gjør det, vet jeg ikke sikkert for det ser jeg jo ikke. Han oppdaget at det overraskende nok stod en rist over formene. Han forsøkte å dra ut platen. Da ble jeg mildt sagt bekymret og advarte sterkt gjentatte ganger. Jeg var redd for at platen ville ta overballanse og vippe og at formene ville gå i gulvet eller enda verre, i fanget på samboeren min.

Kylling med sprø grønnsaker servert med risnudler og chilisaus til middag i kveld

I kveld som lørdagsmiddag ble det kylling med sprø grønnsaker, risnudler og chilisaus til middag. Helt nederst i oppskriften under «Tips» står det at fisken kan byttes ut med kylling, noe jeg gjorde, og det smakte fortreffelig. Jeg stekte kyllingen denne gangen i en ildfast form med folie over og kyllingen ble svært saftig – like saftig som ved stekepose. Det ble litt lite saus, så til en annen gang, vil jeg nok doble mengden saus. Når vi skal ha rester i morgen, må jeg lage litt ekstra saus, men da har jeg ikke mer lime, men får ta til takke med litt sitronsaft som jeg er sikker på at gjør nytten sin det også. Jeg hadde dessuten klart å krydre kyllingen litt for mye med svart pepper, men det var fullt ut spiselig. Grønnsakene bare stekte/woket jeg på høy varme i noen få minutter slik at de bevarte sprøheten sin. I tillegg til grønnsakene som står i oppskriften (løk, gulrøtter og paprika), brukte jeg også en boks vannkastanjer, noe som ble svært godt.

Jeg startet med kyllingen. Gned den inn med salt og pepper. Jeg hadde den i en ildfast form og la over aluminiumsfolie. Jeg satte inn iGrill-steketermometeret og stekte kjøttet på den måten på 170 gr. Jeg stekte kylling på noenlunde samme måte, men da i stekepose, på nyttårsaften, men da tok det mye lengre tid enn i dag å få kjøttet stekt.

Mens kjøttet stekte seg, begynte jeg å tilberede grønnsakene. Jeg skrellet gulrøttene og laget staver ved å sette de på høykant og presse de gjennom de små rutene i Nizer Dizeren. Jeg brukte tre gulrøtter istedenfor to. Jeg renset en paprika og skar den i staver. Jeg renset en løk og kjørte den raskt gjennom Nizer Dizeren på de små rutene og den ble hakket i småbiter. I tillegg hadde jeg en boks med vannkastanjer oppi sammen med grønnsakene. Da var alt av grønnsaker gjort klart.

Jeg begynte på sausen. Delte en lime i to og presset ut saften. Hadde i litt akasiehonning. Jeg hadde tenkt å bruke ingefær på tube, men den fikk jeg ikke tak i, for den hadde nok havnet bak fryseren min litt før jul da jeg lette etter noe. Jeg skulle ha i chilisaus og ville bruke den som jeg fikk tak i på innvandrerbutikken i midten av desember. Erfaringsvis er det tilstrekkelig å bruke halvparten av chilisausen enn hva som er oppgitt mengde i en oppskrift når jeg bruker denne og jeg brukte derfor kun 1 ss. Det viste seg å være nok. Jeg leste av oppskriften at sausen kanskje egentlig skulle være kald, men jeg valgte å varme den.

Jeg ristet cashewnøttene i en tør stekepanne og helte de over i hurtighakkeren hvor jeg hakket de opp i småbiter i løpet av 5-6 sekunder. Deretter hadde jeg litt rapsolje i stekepannen og stekte løken i et par minutter for seg. Deretter hadde jeg i resten av grønnsakene og stekte de på høy varme i ca. 3-4 minutter. I mens kokte jeg risnudler. Jeg hadde søkt opp fremgangsmåten på nettet og funnet ut at jeg skulle koke opp vann, ha i risnudlene og la de trekke i ca. 5 minutter. Til sist ha i litt olje slik at nudlene ikke klistret seg sammen. Jeg varmet også til sist opp sausen. Jeg helte sausen over i en liten bolle siden det var snakk om så små mengder i kjelen.

Egentlig skulle middagen serveres med kyllingen på en seng av nudler og ris, men jeg valgte å servere det tradisjonelt med nudlene på et sted, grønnsakene på et annet sted på tallerkenen og kyllingen på et tredje sted. På den måten var det lettere som blind å kontrollere hva man faktisk til enhver tid hadde på gaffelen.

Nyttårsaften 2019

I kveld hadde vi min tidligere samboer på middagsbesøk. Han kom rundt 19.00-tiden. På menyen stod det kylling med appelsinsaus (fra denne oppskriften) og potetmos med melonsalat inntil. Til dessert serverte jeg pots de crème au moka (eller mokkapudding).
Det var ikke mulig å oppdrive kalkunbryst og da fikk vi ta til takke med kyllingfilet. Det var visst flere som ville ha kalkun på nyttårsaften. Det var ikke noe stress over hodet med middagen. Melonsalaten hadde vi laget dagen i forveien. Potetene til middagen skrellet vi allerede da klokken var 15.00-tiden. Kjæresten min liker å være med og lage mat. Jeg er opptatt av at middagslagingen ikke skal bli noe stress og ork, men være lystbetont. Da kjæresten min kom på besøk en gang i høst, husker jeg min mor sa: «men da må du lage mye middag», som om det var noe negativt, men jeg synes matlaging er gøy. Som kjæresten min sier – da kjenner hun ikke datteren sin. Han ser at jeg koser meg når jeg får holde på på kjøkkenet. Jeg hadde beregnet fire kyllingfileter til middag og hadde trodd det ville bli rester. Selv spiser jeg jo bare en halv filet. Alt kjøttet ble faktisk spist opp. Jeg var glad jeg hadde beregnet slik at jeg trodde det ville bli rester, om ikke hadde det ikke blitt nok mat til at alle ble mette. Det gledet å se at folket likte maten og spiste godt. Det varmer når folk forsyner seg to ganger og gir uttrykk for at det smaker.

Jeg hadde lagt frem 850 g poteter og skulle skrelle disse. Mer for moroskyld veide jeg potetskrellet når alle potetene var skrelt. Jeg hadde skrellet på en tallerken på vekten som jeg nullstilte når jeg satte tallerkenen på vekten. Jeg ble litt overrasket når skrellet alene veide 275 g. Det er jo nesten 1/3 av den totale vekten til potetene. Besøket mitt synes også at dette var mye og stusset på om jeg hadde veid riktig. Men selv om det ble bare igjen ca. 600 g skrelte poteter, var det tilstrekkelig til potetmos og tre kokte poteter til besøket. Som sagt var potetene skrelt noen timer før jeg satte de til koking. Jeg lot de stå i en kjele med vann frem til jeg kokte de. Kyllingen var også tatt opp allerede i 11.30-tiden om formiddagen.

Melonsalaten hadde vi laget dagen i forveien. Jeg hadde brukt ca. 35 druer, en halv agurk, en halv honningmelon og en halv cantalopemelon. Druene var delt i to og agurken og melonen var delt i jevnstore biter, ca. 1×1 cm. Cantalopemelonen er oransje i fargen kunne besøket fortelle og den er litt fastere i konsistensen enn honningmelonen. Av smak virker den også noe mer krydret. Av fasong er den også trill rundt mens honningmelonen er formet som et egg. Begge er gode på hver sin måte.

Jeg stekte kyllingen ved hjelp av et steketermometer. Jeg bruker da iGrill steketermometeret som jeg kobler til telefonen via bluetooth og bruker appen Weber Grill. Jeg benytter lysindikatoren for å se om lyset på steketermometeret lyser. Lysindikatoren bruker jeg faktisk ganske ofte i det daglige til små oppgaver. Mye lettere å finne den fremfor å skulle finne frem en app på telefonen. Kjæresten min fikk omsider termometeret i gang og kjøttet var i ovnen. Jeg hadde stukket termometeret inn i den tykkeste delen av fileten. Stekte kjøttet på 175 grader. Da blir det mørt og godt. Jeg stekte kyllingfileten i stekepose. Jeg surret posen sammen og la enden av posen sammen under kjøttet istedenfor å binde den sammen med strips. Jeg stakk et par hull i posen med en kniv slik at den ikke skulle blåse seg opp og slik at dampen skulle sive ut. Dette var i tillegg til hullet fra termometeret. Det var ikke sikkert at det var nødvendig. Det tok 45-50 minutter for å få en kjernetemperatur på kjøttet på 74 grader som er godt stekt kyllingkjøtt. Det tok i hvert fall lenger tid enn jeg hadde beregnet. Potetene var ferdig kokt lenge før. Det samme var sausen.

Til sausen skulle jeg egentlig ha brukt nypresset appelsinjuice, men jeg brukte vanlig appelsinjuice og tror det gikk helt fint. Jeg målte opp 3 dl og brukte også 2 ss sitronsaft. Jeg hadde ikke flytende honning, men ville bruke litt lønnesirups istedenfor. Ut av den flasken kom innholdet altfor fort og mye havnet på benken. Heldigvis ikke i gryten, men søl og seigt ble det. Når jeg nå skriver dette, kom jeg på at jeg har vanlig fast honning, men det var kanskje et poeng at den skulle være flytende. Jeg hadde også i 2 krm kardemommepulver og en kanelstang. Jeg lot sausen koke i ca. 15 minutter. Jeg hadde i 1 ts med maisenna som jeg blandet ut i litt vann. Jeg burde kanskje hatt mer? Sausen tyknet i hvert fall lite. Jeg ville gjerne hatt den tykkere. Jeg har lenge tenkt at jeg skulle lese om maisenna. En gang må jeg ta meg tid til det. Til sist hadde jeg i litt smør. Da lot jeg ikke sausen koke. Trolig hadde den da skilt seg. Før servering helte jeg sausen over i et sausenebb. En ting var jo at det så penere ut, men det var primært fordi kjelen var blitt så seig og tilgriset av mitt lille uhell med lønnesirupen.

Jeg laget deretter potetmosen. Jeg smeltet smøret i kjelen, stampet potetene, hadde i 1 dl med melk og stampet litt til. Jeg hadde i 1 ts salt og kvernet i litt hvit pepper. Det ble passelig krydret denne gangen. Alt ble servert samtidig. Etter middagen så vi på Kongens nyttårstale 2019

Vinjes fiskesuppe (julemiddag) på tampen av året

Jeg var jo sammen med en fra Vinje i Vest-Telemark i 12 år. Første gang jeg feiret jul der ble jeg presentert for deres fiskesuppe med ørret servert med kling inntil. Til jul i år spiste jeg kalkun med potetmos og som tilbehør ble det servert waldorfsalat, minigulrøtter, rosenkål og hermetiserte ananasringer inntil. Det blir ingen jul uten fiskesuppen fra Vinje i Vest-Telemark og jeg ønsket også at kjæresten min skulle få en liten smak av denne tradisjonen. Det blir riktignok tradisjonen slik jeg klarer å lage den som blinding, men det får være godt nok. Jeg laget bare halv porsjon – det fikk være mer enn nok til oss to. Dessuten ovnsstekte jeg fisken istedenfor å koke den. Vi hadde jo ikke fått tak i kling fra Vest-Telemark, men måtte nøye oss med en kling fra Hardanger.

Jeg startet med å lage hvit saus. Det har aldri vært min sterke side, men jeg smeltet litt smør, hadde i et par spiseskjeer mel og spedde i litt melk mens jeg rørte. Jeg laget fiskekraft av en cup fiskefond og 7,5 dl vann (halv mengde væske). Oppskriften sier at man skal la fisken trekke i suppen for å lage fiskekraften. Jeg lot jo fisken ovnsstekes. Jeg er mer glad i stekt fisk enn kokt. Den får en litt mer fast og hard konsistens enn hva den gjør når den er kokt. Jeg hadde deretter i begeret med rømme og matfløte og lot dette koke godt ut i ca. 15 minutter for å være sikker på at alle rømmeklumpene ble kokt ut. I mens skrellet jeg og delte jeg opp til sammen 5 gulrøtter. Det var fort gjort med Nizer Dizeren. Det samme med én gul løk. Purre hadde jeg rett og slett glemt å kjøpe i hus, så jeg hadde i et par ekstra gulrøtter istedenfor. I oppskriften, full oppskrift, står det at jeg skal ha i 4 gulrøtter. Gulrøttene og løken fikk koke med den siste halve timen. Jeg saltet og pepret suppen. Jeg hadde i ca. 1 ts salt og kvernet ganske godt med hvit pepper. Jeg hadde over en del salt og pepper over fisken også før jeg satte den inn i stekeovnen og lot den stekes på 210 gr. i 30 minutter.

Det viste seg at fisken delte seg litt for mye opp til at vi kunne ta den i hånden og spise den slik man gjør med kokt fisk. Det jeg da valgte å gjøre, var å ha fisken rett i suppen. Det gikk fint det også – og det smakte godt. Suppen var kanskje litt tykk. Det var jo min feilberegning, for jeg hadde jo i ett helt rømmebeger og halverte ikke den mengden selv om resten av suppen ble halvert. Det ble kanskje også litt mye gulrøtter med 5 gulrøtter, men godt spiselig.

Eggesalat til nyttårsfrokostene

Nå er det jo tid for lange frokoster med godt pålegg. Jeg ønsket derfor å lage eggesalat, men siden jeg ikke hadde vårløk, brukte jeg én gul løk. Jeg byttet ut tabascosausen med 1/3 av den sterke chilisausen jeg fikk tak i på en innvandrerbutikk for to ukers tid siden. Det er første gang jeg forsøker å lage eggesalat og den ble faktisk veldig god. Den chilisausen gjorde veldig mye.

Jeg kokte først egg. Siden det var igjen 7 egg i pakken, kokte jeg like gjerne alle sammen i en stor kjele i ca. 10 minutter. Jeg laget et lite hull i den butte enden av egget med en liten kakenål – kakenåler kan brukes til så mangt – og la eggene i kjelen med kaldt vann og kokte opp vannet. Jeg tok tiden fra vannet begynte å småkoke. Mens de kokte, renset og hakket jeg opp løken i smått. For å være sikker på at det ble smått, gjorde jeg det med Nizer Dizeren. Jeg skylte eggene i kaldt vann og skrellet de. Jeg brukte eggedeleren og delte egget først i skiver på tvers og deretter delte jeg det samme egget på langs i samme eggedeler. Da ble det kuttet opp i småbiter. Jeg gjorde dette med alle eggene bortsett fra ett egg. Det var vanskelig å skrelle. Skallet hang fast i egget. Det egget spiste kjæresten min.

Deretter begynte jeg på dressingen i eggesalaten. Jeg målte opp 3 ss rømme fra en liten slump i en boks jeg hadde stående (som fremdeles var brukendes) og 3 ss majones. Jeg hadde ikke sennep og valgte derfor å bruke litt ekstra med rømme og majones istedenfor (i oppskriften står det 2 ss). Jeg blandet inn 1/3 med chilisaus og smakte på den, men det ble litt i sterkeste laget. Da mildnet jeg den litt med 1 ss rømme og 1 ss majones. Det ble perfekt. Jeg krydret litt med hvit pepper og salt. Hadde det hele, eggene, løken og dressingen, over i en større bolle og blandet det sammen. Jeg hadde det hele over i en lufttett beholder og satte den i kjøleskapet.

Ristopper i mini-muffinsformer

«Julen, julen, julen den er her…» – nå er det under to uker igjen til jul og panikken har ikke tatt meg, i motsetning til mange andre i denne byen. Jeg koser meg og gjør det jeg vil på kjøkkenet av juleforberedende sysler. På nesten alles kakefat tror jeg det er å finne disse populære risbollene (eller om du vil, risboller uten delfiafett. Jeg synes i likhet med svært veldig mange at disse er utrolig gode, men de har én feil ved seg, at de er for store å spise når du tar deg en muffinsform med risbolle. Jeg føler i hvert fall at den er svært omfattende å spise og at det blir litt i meste laget av både sjokolade og puffet ris. Nå i år laget jeg disse ristoppene, og var det i hvert fall noe som ble perfekt med disse, var det størrelsen. Jeg laget de til i mini-muffinsformer (eller heter det konfektformer?), fylte dem opp med en god måleskje på størrelse med en spiseskje og da ble det ca. tre munnfuller à la min munn. Jeg valgte denne gangen å kun bruke lys sjokolade, på innspill fra kjæresten min, men jeg tror nok med fordel at jeg kunne blandet inn halvparten 70% sjokolade i denne for å få litt sterkere smak.Når jeg puttet første munnfull i munnen, smakte det mest smør, men når jeg var ferdig, hadde jeg egentlig bare lyst på en til! Og kanskje en til, og…

ristoppene har en litt annen oppskrift enn de gode, gamle, tradisjonelle risbollene. Mens man lager eggedosis av egg og melis og smelter sjokoladen i denne og delfiafettet i risbollene før puffet ris vendes inn, smelter man smør i fløte og smelter deretter sjokoladen i denne før puffet ris vendes inn. Dessuten står det i den oppskriften jeg har at man kan ha kaffe i risbollene. Jeg tror at smøret er litt av grunnen til den tydelige smørsmaken jeg kjente, i tillegg til at jeg selvsagt kun brukte sjokolade med kun 33% kakaoinnhold. Om, eller når, jeg neste gang skal lage disse ristoppene til neste år, kommer jeg nok til å finne frem oppskriften på risboller, halvere den og lage ristopper ut av den. Jeg synes nok at smaken på de gode, gamle og velkjente risbollene hører julen til. Julen hører jo tradisjonene til.

Som jeg nevnte, begynte jeg med å ha i 2 ss kremfløte i en kjele sammen med 50 g smør. Dette varmet jeg opp. Jeg la deretter en silikonmatte på kjøkkenvekten min slik at jeg kunne sette kjelen oppå vekten uten at den tok skade av det, og målte opp 100 g fra den 2,5 kg tunge posen med Calebeuts melkesjokolade som jeg gikk til innkjøp av. Man får ikke bedre resultat enn de råvarene man bruker og det virker kanskje mye å skulle betale 575 kr. for 2,5 kg, men regner man ut pr. 100 g, blir prisen på 24 kr. Det er faktisk akkurat samme pris du betaler for Freias lyse kokesjokolade på Menys nettbutikk. Da sjokoladen var smeltet inn, noe som gikk fort fordi sjokoladen er formet som små sjokoladelinser, ville jeg til å røre inn puffet ris, men før det varmet jeg opp sjokoladeblandingen litt til for å få den litt mer flytende siden den hadde blitt noe avkjølt. Jeg blandet inn 3 dl puffet ris, men valte å blande inn litt og litt, noe som til sammen ble 1 dl ekstra puffet ris, for at det ikke skulle bli for mye sjokolade. Jeg synes det lett kan bli litt kvalmende om det er for mye sjokolade og for lite puffet ris, men det er selvsagt en smakssak.

Jeg fant frem en spiseskje (dvs. måleskje) og mini-muffinsformer. Siden det er jul og disse skal serveres til andre nå i desember, ville jeg gjøre de litt ekstra tiltalende å ikke bare sette de utover som «dotter» på et bakepapirkledd stekebrett. Jeg tok ut ca.5 mini-muffinsformer om gangen og fylte de. Man skal nok helst håndtere disse med to teskjeer for ikke å være så mye i kontakt med maten i Eyvind Hellstrøms ånd, men som blinding er dette ofte en umulig oppgave. Jeg hadde nyvaskede hender selvsagt, hadde måleskjeen i høyre hånd og brukte venstre hånd delvis til å hjelpe massen ut av skjeen og delvis håndtere muffinsformene uten at det skulle bli for mye sjokoladesøl på utsiden av formene. Jeg tror det ble ganske vellykket. Så vellykket det er mulig å gjøre når en hånd er litt tilgriset i hvert fall. Jeg tok med vilje ikke ut flere enn ca. 5 og 5 muffinsformer, for om jeg hadde fylt hele brettet med tomme former slik seende gjerne gjør, hadde jeg lett mistet oversikten over hvilke former som var fylte og hvilke som ikke var fylte. Ved å jobbe systematisk på denne måten hadde jeg hele tiden kontroll og satte de fylte formene på brettet. Jeg hadde også med vilje valgt et stekebrett med en liten kant på ca. 2 cm høy kant. Når jeg skulle buksere brettet inn i kjøleskapet, trengte jeg derfor ikke å være så utrolig redd for om jeg holdt brettet litt skjevt – formene gled ikke av brettet.

Nå den kommende uken blir det litt mer julebakst som innspurt før julen innhenter oss. På tirsdag tenker jeg å lage kransekake og jeg håper å få starte på troykakonfekt. Når kjæresten min kommer, har han med seg hjemmelaget marsipan laget som juleavslutning blant kollegaene på jobben. Jeg tenkte vi kunne lage litt forskjellig marsipankonfekt. Ikke mye av hver, men en og annen smakebit, som vi kan ta med oss til Trondheim hvor vi skal feire jul sammen med hans familie i år.

Fruktkake igjen – tro det eller ei – og fruktsalat til dessert

Jeg laget jo denne fruktkaken for en ukes tid siden og jeg svor på at dette ble siste gang at jeg kom til å lage fruktkake fordi det var et forferdelig klissete arbeid å skulle dele opp frukten, særlig fikenene. Mitt eget løfte til meg selv holdt ikke særlig lenge fordi kaken rett og slett var for god. I dag skulle vi ha besøk av den samme vennen og styrekollegaen fordi vi skulle fortsette planleggingen av det samme arrangementet som for én uke siden og jeg ønsket å by på noe. Jeg hev meg rundt og bakte en fruktkake, men denne gangen ble den ikke like vellykket. Når jeg skulle skjære den opp, delte den seg opp litt i biter. Jeg frykter at det skyltes at jeg rett og slett var litt for raus med tørket frukt i denne fruktkaken – jeg målte ikke opp frukten med vekt slik jeg gjorde sist. Eventuelt skyltes det at kaken ikke var blitt helt avkjølt når jeg skar i den. Men smaken var god. Det jeg gjorde riktig denne gangen, som jeg ikke gjorde sist, var at jeg la all tørket frukt og ikke bare rosinene, i bløt i appelsinjuice i et par timer. Det jeg da merket meg var at frukten ble ganske mye tyngre når jeg melet den inn. Det kan også ha vært med på at kaken delte seg opp når jeg skar den opp i skiver.

Jeg brukte i store trekk samme fremgangsmåte som da jeg laget fruktkaken for en uke siden, men nå var jeg litt mer rutinert. Jeg begynte å dele opp frukten, fiken og mango, og la dette i bløt i appelsinjuice i et par timer. Jeg hakket opp 100 g mandler i hurtighakkeren. Jeg pisket sukker og smør til smørkrem. Pisket deretter inn ett egg om gangen. Jeg hadde i 1 ts bakepulver og hadde deretter i hvetemel. Jeg tok bollen ut av miksestativet og eltet deretter inn bitene av tørket frukt og mandler inn for hånd. Jeg valgte å bruke hånden istedenfor en slikkepott. Jeg føler jeg har mer kontroll over hvor godt bitene da er blandet inn i deigen. Jeg la bakepapir i bunnen av en brødform og «øste» deigen over i formen. Dette kunne jeg gjøre med en slikkepott fordi deigen var såpass fast. Deretter glattet jeg den litt til på toppen. Jeg satte den inn midt i ovnen og lot den steke på 150 gr. i 95 minutter – samme som sist. Etter å ha avkjølt kaken i ca. 15 minutter i formen, løsnet jeg den fra kantene med en stekespade av metall. Da gled kaken fint ut av formen uten å bli ødelagt, men den var litt skjør. Jeg la den på et avlangt fat hvor den lå stødig, men den delte seg opp i to. Jeg tror kaken rett og slett var for tung i seg selv. Kanskje pga. frukten?

Vår venn og styrekollega er ikke så glad i søte ting og han hadde spist middag før han kom til oss kl. 18.00 i ettermiddag. Da var det kjæresten min sitt forslag å lage fruktsalat som han kunne få til dessert når han kom til oss. Vi laget derfor fruktsalat med pære, eple, druer, klemmentiner, blåbær, bringebær og jordbær. Det ble godt mottatt og servert enkelt med vaniljesaus.