Forrige fredag laget assistenten min grove sveler til meg.Etter det hadde jeg igjen ca. 3-4 dl med kulturmelk igjen. Jeg vurderte først å lage krydderkake med kaffe- og sjokoladeglasur av den resterende kulturmelken – den krydderkaken er jo helt fantastisk – men det viste seg at tiden min ikke strakk riktig til det. Istedenfor ble det til at jeg laget Arne Brimis vafler. Jeg har laget de vaflene før, og oppskriften ser egentlig ikke så imponerende god ut da den hverken inneholder smør eller store mengder sukker, men den overrasket stort i smak. Jeg husker at da jeg lagde den i april 2019 da foreldrene mine hadde vært på besøk en ukes tid ble det utrolig luftige og gode vafler. Ikke tunge og kompakte slik en ofte forventer seg de når de inneholder surmelksprodukter.
Og i dag tok jeg derfor til på oppskriften, og begynte først å røre sammen egg og litt sukker. Jeg forundres hver gang over hvor lite sukker det skal til i denne oppskriften sammenlignet med en del andre oppskrifter – og likevel blir vaflene så gode. Jeg hadde i tre egg siden jeg skulle ha i et halvt beger med rømme i tillegg til å ha kulturmelken. Rørte lett sammen egg og sukker. Både rømme (ca. 1 1/2 dl) og kulturmelken (ca. 4 dl) var rester fra tidligere matlaging i slutten av forrige uke. Jeg rørte deretter godt sammen. Jeg avvek deretter litt fra oppskriften,og hadde i 2 ts vaniljesukker og 1/2 ts natron. Jeg ser at jeg brukte natron da jeg laget vaflene for halvannet år siden også. Jeg velger å ha i litt natron for å få bort den litt sure smaken av kulturmelk. Jeg begynte deretter med det tørre. Jeg hadde også oppi en liten slant kardemomme – jeg måler den jo kun opp i hånden på «øyemål» 🙂 . Jeg hadde i 1 1/2 dl grovt sammalt hvetemel og deretter 3 dl havregryn. Forsøkte å røre det godt sammen. Til sist avsluttet jeg med 3 dl hvetemel, men det endte med at røren ble altfor tykk. Jeg måtte gjøre strakstiltak og hadde oppi 2 dl med vann. Da virket røren til å bli OK, men da jeg fikk assistenten min til å steke de etter at den hadde stått og svellet i en halv times tid, mente hun likevel at røren kanskje var litt for tykk. Hun stekte likevel en prøvevaffel med røren slik den var og det viste seg at den var passelig i tykkelse. Ofte kan man bli litt lurt når det kommer til vaffelrøre, særlig når jeg har oppi havregryn, slik jeg alltid har oppi min vaffelrøre. Jeg synes faktisk det smaker bedre av grove vafler fremfor vafler som kun har fint hvetemel i seg.
Og vaflene ble – som sist – utrolig gode. De ble både luftige og saftige. Jeg fikk ca. 13 vaffelplater av denne røren.