Vi har lenge snakket om å lage vafler igjen. Det smaker godt til en kopp kaffe, hvis man bare har lyst på en liten matbit eller rett og slett til frokost. Og hvis man gjør de litt sunnere, trenger man ikke å få dårlig samvittighet for å spise dem heller 🙂 Vi er helt klart enige om at jeg, som kjøkkenassistent, bør ta et skritt frem og prøve meg som kjøkkensjef. Dessuten er det greit å kunne vikariere hvis husfrua av en eller annen grunn ikke har mulighet til å trå til. Så som sagt så gjort.
Siden det var lenge siden vi hadde laget vafler og vi nå hadde et stort beger med kesam stående i kjøleskapet som burde brukes opp snart, bestemte vi oss for å lage en større porsjon med røre av <a href=»/?page_id=741″>vafler med kesam</a>, slik at vi kunne fryse en del av den til senere. Vi bestemte oss for å lage en og en halv porsjon.
Så under kyndig veiledning fra husfrua, satte jeg i gang med å røre sammen fem egg, 1,5 dl sukker og 1,5 ts kardemomme. Nå må det jo sies at dette var første gang jeg skulle prøve meg på å lage vaffelrøre. Så jeg var nok ikke helt sikker på i hvilken rekkefølge det var lurt å gjøre ting klart. Så egg med tilbehør fikk vente litt mens jeg smeltet 120 g smør. Smøret bør smeltes først, så det rekker å bli kaldt. Så hadde jeg også i et beger med kesam.
Når det kommer til røring, er det noe jeg har liten erfaring med. Man bør ha store og kraftige bevegelser for å blande ingrediensene godt. Så husfrua gav meg en grundig innføring i bruk av stålvisp. Deretter var det på tide å helle i det smeltede smøret, en liter melk og en ts bakepulver.
I oppskriften står det at det skal være 300 g vetemel. Jeg synes det er enklere å jobbe med desiliter. I følge omregningstabellen, er 300 g hvetemel seks desiliter. Siden vi valgte å lage 1 ½ porsjon, ble det 7,5 desiliter. Vaflene skal også være sunne, så vi valgte å bytte ut tre desiliter av hvetemelet med havregryn.
Så var det til å røre, mens det sammalte melet ble blandet inn i røra. Der er man nøtt til å føle seg fram. Røra må ha en passe tykk konsistens. Det er noe man kan lære seg å kjenne etter vert.
Skal hilse og si at man får trim av å røre sammen vaffelrøre for hånd. Men det er enklere å ha kontroll på resultatet når man gjør det på denne måten fremfor med kjøkkenmaskin.
Tilslutt mente husfrua at røra var passe og kunne stå og godgjøre seg en halvtimes tid før det var klart for steking. Stekingen overlot jeg til andre (assistenter – man har folk til slikt). Men spør du meg, ble resultatet slett ikke verst 🙂