Hjemmelaget pizza med forsøk på chilisaus

I dag skulle min tidligere samboer komme på besøk. Jeg er jo glad i å lage middag og jeg ønsket å benytte anledningen til å gjøre noe litt ekstra på kjøkkenet. Jeg har visst kommet inn i en periode der jeg liker å stå på kjøkkenet etter å ha vært i en litt «daff» periode i noen uker – det kan dere se av bloggen… Valget falt på hjemmelaget pizza, en middag det er ganske mye arbeid med. Det var lenge siden både jeg og han hadde spist. For moroskyld sammenlignet jeg min hjemmelagde pizza fra 2012 med dagens pizza fra 2019 og den har virkelig vært gjennom en enorm utvikling på disse seks årene! Fyllet har ikke endret seg så mye. Fyllet er fremdeles kjøttdeig, kylling, paprika og ananas (alltid fersk ananas), men bacon er blitt lagt til. Det er sausen som er blitt svært utviklet på disse årene som har gått. Hvis du sammenligner pizzasausen med denne lasagneoppskriften, ser du visse likheter, men forskjellen er at jeg har oppi en squash i tillegg + litt mer gulrøtter i pizzasausen. Pizzabunnen har jeg også utviklet en hel del: Nå i 2019 har jeg 1/3 av melet som grov sammalt hvete i tillegg til at jeg har 3 dl havregryn. Jeg har også begynt å eksprimentere med tanken, men det er foreløpig bare med tanken, å ha et par spiseskjeer chiafrø» i deigen for å gjøre den ytterligere sunnere.

Jeg begynte med å kutte opp grønnsakene til grønnsakssausen. Til det brukte jeg min uvurderlige Nizer Dizer. Jeg kuttet opp Squash, gulrøtter og paprika i grove biter til å passe på flaten til Nizer Dizeren og kuttet dem opp i de minste bitene på den. Det var gjort på under en halv time. Ulempen med Nizer Dizer er at den bråker ganske mye i det jeg presser den ned, men den er jo særdeles effektiv sammenlignet om man skulle ha gjort jobben selv med kniv. Jeg har faktisk to Nizer Dizere i skuffen dersom jeg bruker de mye og jeg har to skitne samtidig – det har hendt. Eller i fall en skulle bli ødelagt – da er jeg berget. Den fungerer dårlig på bløte ting som f.eks. tomater eller ananas. Da er det best å bruke kniv synes jeg. Da blir det mest skviset og presset flatt fremfor oppdelt i biter. Jeg hev det oppi en stor kjele sammen med noe vann og to bokser hermetiserte hakkede tomater. Jeg oppdaget da at de har fått en ny utforming på boksene med hakkede tomater. Den tingen for å åpne boksene er rett og slett borte. Nå må jeg bruke bokseåpner. Jeg trodde verden gikk fremover og ikke bakover… Jeg ser i hvert fall på det som et tilbakeskritt å fjerne den ringen som gjør at du kan åpne lokket uten bokseåpner. Jeg velger i hvert fall konsekvent bort de kartongene med hakkede tomater fordi jeg synes det er lettere å søle med de fremfor boksene av metall. Jeg lot grønnsakene småkoke i en times tid mens jeg krydret litt med sitronpepper, koriander, basilikum og cayennepepper. Jeg begynte å kuttte opp kyllingfiletene i små biter, steke de og steke kjøttdeigen.

Deretter skulle jeg gjøre en manøver jeg ikke har gjort før, men vært litt bekvem av meg som blinding og overlatt til samboeren min som har hatt litt syn å støtte seg til å gjøre, nemlig mose grønnsakene i grønnsakssausen til en jevn mos med stavmikser. Hvordan skulle jeg unngå å løfte den for høyt slik at det ikke sputet rød saus utover hele kjøkkenet mitt? Jeg måtte bare la det stå til og ta sjansen. Så sagt og så gjort. Jeg førte stavmikseren med høyre hånd og fulgte med på hvor høyt jeg løftet den med venstre hånd ved å holde løst rundt den. Det gikk overraskende greit. Etter hvert lærte jeg meg å høre det litt på lyden også og kjenne det på trykket i stavmikseren. Ja, litt røde flekker ble det nok på veggen over komfyren, men det fikk assistenten min vaske av neste gang hun kom. Det er likt man har assistent til! Alle klumpene ble så og si jevnet med jorden. Jeg hadde kjøttdeigen i sausen og lot den koke med de siste 45 minuttene slik at sausen kokte noe inn.

Og nå var det på tide å sette i gang med deigen. Jeg målte opp riktig melmengde. Jeg målte opp ca. 6 dl grovt hvetemel, ca. 3 dl havregryn og ca. 10 dl vanlig hvetemel. Jeg begynner alltid med det for å tilpasse det resterende av melet. Jeg målte opp 7 dl lunkent vann og hadde i pizzagjær (den gule tørrgjæren) som skal være ekstra god for deigen som skal tøyes og dras litt ekstra i. Ja, tørrgjær skal egentlig i sammen med det tørre, men jeg blander det alltid i sammen med det våte. Jeg synes jeg får det best til på den måten. Jeg hadde også i en god dæsj med flytende melansj og helte hele herligheten i den store og vide bakebollen min. Jeg knadde det hele sammen med en hånd. Det viste seg at ca. 10 dl med vanlig hvetemel var noenlunde tilstrekkelig. Jeg måtte bare ha i 1 dl ekstra før jeg så meg fornøyd. Til slutt hadde jeg i 1 1/2 ts salt, og salt reagerer som væske i en deig og deigen ble da litt mer fuktig, men det var så lite at det nesten ikke var noe å snakke om. Jeg la et klede over bakebollen, satte den på et lunt sted, dvs. på badegulvet, og lot den stå der i ca. 30 minutter.

Jeg kuttet da opp paprika, ananas og bacon. Deretter begynte jeg på chilisausen som du finner i denne oppskriften. Jeg silte av væsken på to bokser hermetiserte hakkede tomater. Jeg kuttet opp en stor løk og to fedd hvitløk i små biter med Nizer Dizer og det samme med en stor chili. En stor chili er svakere i styrke enn en liten chili. Jeg stekte dette litt i en liten kjele og hadde deretter over de avrente hermetiserte tomatene. Dette lot jeg deretter koke i ca. 15 minutter. Jeg hadde i 2-3 ss sukker. Sukkeret mildner smaken av chilien. Det lukter ganske sterkt av både løken og chilien, men aromaen er sterkere enn smaken og kan skremme enhver. Denne sausen tenkte vi å ha litt over sausen på pizzaen, men den ble ikke brukt så mye som vi i utgangspunktet hadde tenkt oss, for det ble litt mye væske.

Samboeren min gjorde en god innsats. Han kjevlet ut pizzadeigene, prikket de, halvstekte de på 210 gr. i 10 minutter og la på fyllet før vi stekte pizzaen i ytterligere 15 minutter. Det ble om sider middag, selv om det ble litt sent. Den som venter på noe godt osv. 🙂 Men, helt ærlig, jeg synes vel jeg har laget bedre pizzaer, så den chilisausen passet ikke helt inn.

Brød, fruktsalat og kyllingform til middag

I dag var det på tide å stå litt på kjøkkenet igjen. Jeg bakte først Sissels grovbrød og mens brødene hevet seg laget jeg fruktsalat. Til slutt laget jeg kyllingform med paprika, mango og ananas. Jeg sendte med min tidligere samboer to av brødene, bollen med fruktsalat og vi spiste middag sammen.

Jeg hadde kvelden før lagt frø og korn i bløt til Sissels grovbrød. Siden jeg ville lage kun tre brød (og ikke fire), reduserte jeg oppskriften med 1/4. Jeg hadde f.eks. i ca. 55 g av sesamfrø og solsikkefrø istedenfor 75 g som det står i den opprinnelige oppskriften. Jeg hadde litt for lite gresskarkjerner og knuste linfrø, men løste dette med å ha i 80 g mer havregryn i tillegg til de 30 g jeg hadde i fra oppskriften. Jeg hadde også i 150 g grovt hvetemel og grovt rugmel i tillegg til 55 g hvetekli (jeg hadde ikke havrekli). Jeg blandet det hele med hendene hadde over ca. 7,5 dl kaldt vann og lot det stå over natten.

Jeg varmet opp 1,5 dl vann sammen med litt akasiehonning. Jeg smuldret opp gjæren og rørte den ut i væsken. Hadde gjærblandingen over i bollen hvor jeg hadde hatt blandingen hvor jeg hadde lagt frø og korn til bløt og satte kjøkkenmaskinen på. Jeg eltet forsiktig inn til sammen ca. 700 g hvetemel og eltet til deigen slapp bollen. Jeg burde sikkert ha tatt meg tid til å elte den mer, men det gjorde jeg nå ikke. Jeg satte deigen til heving i halvannen time. Den hadde hevet seg svært godt og jeg knadde deigen lett og fordelte den i tre smurte brødformer. Stakk en gaffel ned i hvert av brødene, penslet dem med kaldt vann og satte dem inn nederst i stekeovnen på 50 gr. i 30 minutter. På den måten hevet de seg. Jeg økte deretter temperaturen til 225 gr. og lot de steke seg ferdig i 45 minutter. Jeg senket temperaturen til 200 gr. og flyttet risten til midten av ovnen og la inn brødene uten form og stekte de til sist i 10 minutter for å få ut fuktigheten i brødene.

Mens brøddeigen stod til heving, fant jeg frem ingrediensene til fruktsalat. Jeg kuttet opp eple, pære, banan, appelsin, druer og kiwi og hadde noen rosiner i. Jeg hadde også melon, men den gikk i søpla. Jeg synes den rett og slett var overmoden selv om den var kjøpt for to dager siden og var i hel tilstand.

Når brødene stod og stekte seg, begynte jeg så smått på middagen, kyllingform med paprika, mango og ananas, men jeg valgte å servere uten mango. Jeg kuttet opp tre kyllingfileter og stekte dem lett sammen med hvit pepper og sitronpepper. Det ble kanskje litt mye sitronpepper. Jeg kuttet opp 4 plommetomater og la de langs bunnen av formen. la de stekte kyllingbitene over der. Jeg kuttet opp paprika, litt vårløk og en fersk ananas. Jeg la paprika, vårløk og halvparten av ananasen over kyllingen. Videre laget jeg en saus ved å kjøre resten av ananasen og et beger crème fraîche i hurtighakkeren og fordelte det over innholdet. Jeg strødde til sist over ost. Stekte formen midt i ovnen i ca. 40 minutter. Kyllingen ble godt krydret, som jeg hadde trodd, men det ble fullt ut spiselig. Min tidligere samboer fikk med seg middagsrestene hjem til seg.

Suppe til middag

I kveld laget jeg blomkål- og brokkolisuppe, men jeg gjorde den noe forenklet. Jeg hadde f.eks. ikke i sjalottløk. Jeg kuttet bare opp et blomkålhode og en brokkolibunt. I oppskriften står det at det skal være 250 g av både blomkål og bråkkoli og en bunt brokkoli veier ca. 250 g mens et blomkålhode veier mellom 400-500 g. Gå for øvrig til denne siden for en oversikt over hvor mye hver matvare veier. Jeg hadde med andre ord litt mer grønnsaker i min suppe enn hva det stod i oppskriften, men jeg tenkte at det ikke gjorde noe. Jeg delte opp blomkålen og brokkolien i ca. like store biter og hadde dem i en kjele med litt smør i bunnen. Jeg stekte bitene på middels varme mens jeg rørte rundt hele tiden. Jeg hadde over 8 dl melk og 3 dl matfløte. Jeg hadde litt mer væske siden jeg også hadde litt mer grønnsaker. Jeg krydret også med salt og pepper. Jeg lot det hele koke seg mørt. Det tok ca. 20-25 minutter, for jeg ville ikke la det koke på for sterk varme i frykt for at det skulle koke over. Når det hadde blitt noenlunde mørt, øste jeg bitene over i blenderen min sammen med en del av væsken og kjørte det hele jevnt. Dette måtte jeg gjenta en gang til for å få alt innholdet til en jevn suppe. Suppen ble god. Den ble litt tykkere enn da jeg laget blomkålsuppe for noen uker siden og det vil jeg tro skyltes at jeg hadde litt mer grønnsaker i denne gangen.

Jeg serverte kyllingform med paprika og ananas til min venninne i kveld

I dag hadde jeg invitert en venninne på middagsbesøk. Hun fikk selv utført gastric sleeve 18. mars i år og spiser derfor mindre enn meg. Jeg husker det jo fra da jeg selv var såpass nyoperert, at det var svært lite jeg fikk ned. Første gang jeg forsøkte meg på pizza, fikk jeg ned et lite stykke, dvs. 1/16 av pizzaen, mens i dag kan jeg få ned 1 1/2 eller kanskje 2 pizzastykker om jeg er heldig. Min venninne føler på mye usikkerhet etter vektoperasjonen, noe jeg tenker er helt naturlig.

Til middag i dag ville jeg servere noe som både var godt og sunt og som ikke krevde for mye arbeid å lage til. Samtidig måtte det være noe som ikke innebar sjømat eller pasta siden min venninne ikke spiser det. Hun forsøker også å holde seg unna svin fordi dette øker betennelser i kroppen. Valget falt på kyllingform med paprika, mango og ananas. Denne har jeg laget flere ganger og vet er god. Jeg var litt nølende til om jeg skulle ha mango i denne gangen, for noen ganger synes jeg at mangoen blir litt bløt og ekkel i konsistensen. Jeg valgte i hvert fall til sist å kutte den ut. Mens jeg satt og skar opp kyllingfiletene, ringte en medassistent meg. Vi skravlet mens jeg tilberedte resten av maten. Jeg krydret kyllingen med sitronpepper og hvit pepper og lot den få en liten stekeskorpe. Jeg kuttet opp plommetomater i båter og la i bunnen av en ildfast form. Jeg la deretter oppi kyllingen og hadde over oppkuttet ananas, paprika og finsnittet vårløk. Jeg brukte litt vårløk jeg hadde liggende istedenfor purre, men selvsagt ikke like mye. Jeg hadde fått tak i en litt liten ananas denne gangen, så jeg kunne ikke bruke ananasdeleren min. Jeg måtte rense den kun ved hjelp av kniv. Det føles jo litt tungvint når man har vendt seg til å bruke hjelpemidler som gjør rensingen enklere.

Jeg tok halvparten av ananasen til sides og hadde den i hurtighakkeren sammen med det meste av innholdet i et beger til crème fraîche. Når alt var most, kom jeg på at jeg hadde glemt å ha oppi en chili, men jeg tenkte at det trolig ikke gjorde noe. Jeg hadde sausen over formen og strødde ost over. Til sist hadde jeg over litt sitronpepper og hvit pepper. Jeg stekte formen på 200 gr. i 40 minutter. Vi valgte å ikke koke ris inntil, men bare spise kyllingen og grønnsakene som de var. Det var et tips jeg skal ta med meg videre som rett og slett har gått litt i min sløve «glemmebok» fordi jeg har vendt meg til andre uvaner. Egentlig bør jo vi som vektopererte prioritere annen næring enn slik mat som inneholder høyt innhold av karbohydrater (som ris, pasta, poteter osv.)

Jeg ville også forsøke meg på å lage proteinpudding som et eksempel på en måte å få i seg mye proteiner på til min venninne og jeg valgte da denne proteinpuddingen med vaniljesmak og sjokoladebiter, men jeg ville kutte ut sjokoladebitene siden min venninne er så heldig at hun ikke er glad i sjokolade. Jeg laget to porsjoner og målte derfor opp 5 dl Styrkmelk (som inneholder 5,3 g proteiner pr. 100 g) sammen med en halv ts vaniljeekstrakt. Jeg klarer ikke å rense vaniljestang selv som blind og da er vaniljeekstrakt det beste alternativet slik jeg ser det. Jeg varmet dette opp til kokepunktet og lot det stå i ca. 5 minutter. Mens det stod og godgjorde seg (noe jeg egentlig tror det skulle pga. vaniljestangen) gjorde jeg klar eggeblandingen: Jeg vispet sammen to egg, hadde i litt steviadråper, målte opp 60 g maisenna og hadde i 2 ss vann og rørte dette godt sammen. Jeg hadde dette i vaniljeblandingen og begynte å koke det opp på ny. Jeg smakte på blandingen – og fysj for en smak! Nei, jeg ristet på hodet og avgjorde at dette kunne jeg ikke servere til noen. Det ble til at jeg skylte hele greiene ned i vasken. Kanskje jeg til neste gang skal prøve denne proteinpuddingen med vaniljekesam?

Næringsfattig blomkålsuppe til middag i dag

Jeg er veldig glad i supper og nå som jeg bor alene benytter jeg anledningen til å lage en og annen suppe. Første suppe ut var blomkålsuppe, men jeg forenklet den noe. Jeg kuttet nemlig ut sjalottløken. Jeg delte blomkålen i biter og freste den i litt smør. Mens jeg stod og stekte den, tenkte jeg at jeg kanskje hadde kuttet den opp i litt store biter. Jeg helte over vann, melk og litt mer matfløte enn det stod i oppskriften. Jeg lot blomkålbitene koke seg til de var nokså møre. Jeg krydret med salt og svart pepper.

Jeg fant frem den lille blenderen min som tar 0,8 l. og øste oppi blomkålbitene og en del av væsken og deretter satte jeg den i gang. Det tok ikke mange sekundene før det var en jevn blanding, men jeg måtte ha en kjøkkenklut på lokket, for hvis ikke sprutet det suppe ut av sprekken på den delen av lokket der man kan åpne opp for å fylle på med flere ingredienser. Jeg helte tilbake innholdet i kjelen igjen og blandet det ut med resten. Suppen ble god. Det ble kanskje litt mye pepper, men jeg synes egentlig det bare ble godt med litt sterk smak. Jeg fikk suppe til et par måltider i morgen og skal fryse ned et par porsjoner.

Men blomkål inneholder egentlig veldig lite næring. På Matvaretabellen står det at 100 g blomkål inneholder 1,9 g protiner, 2,6 karbohydrater, 0,2 g fett og 92,2 g vann. Det mest næringsrike i denne suppen må vel da ha vært melken og fløten? Det er vel ikke for ingenting at supper kalles slankekost. Neste suppe blir kanskje noe med noe mer kjøtt og grønnsaker. Jeg får se. Jeg har gått ned 11 kg de siste 3-4 månedene og har ikke så sterkt behov for å gå ned ytterligere nå.

Alt på en dag på kjøkkenet

I dag kom foreldrene til samboeren min som skulle hjelpe ham med å flytte. Vi har bestemt oss for å skille lag etter 12 år som samboere. Jeg forsov meg med to timer og det ble derfor litt travelt, men jeg rakk likevel det jeg skulle. Foreldrene kom i det jeg stod midt i oppvasken etter å ha laget først en appelsinmousse, deretter melonsalat som jeg tenkte å servere inntil hjemmelaget lasagne som jeg hadde tatt opp fra fryseren og stekte i stekeovn som om den skulle være fersk. Og, midt i dette, bakte jeg Sissels grovbrød slik at vi hadde nok brød til besøket gjennom påsken. Samboeren min hadde gjort en avtale med noen venner av seg om å komme på en spillkveld, så han dro før foreldrene hans var kommet og kom hjem i 22.00-tiden.

Appelsinmoussen:
Jeg valgte å starte med desserten siden den skulle stå til avkjølning i kjøleskapet en stund og fordeigen min burde stå ute i romtemperatur en stund før jeg begynte å jobbe med den. Jeg måtte prøve å lage en appelsinmousseen basert på oppskriften på sitronmoussen som jeg laget en sut og uspiselig utgave av for noen dager siden. Dette ble bare en liten porsjon, som jeg laget mest fordi jeg ble nysgjerrig på hvordan det ble med appelsiner, og det passet fint å få brukt opp skvetten med kremfløte som jeg hadde stående igjen etter sitronmoussen. Ifølge oppskriften skulle porsjonen jeg laget holde til tre og vi var fire til bords, så vi fikk spise til det var tomt kort og godt. Men det å skulle halvere denne oppskriften bød på noen utfordringer, for da måtte jeg ha en halv plomme og en halv eggehvite, og hvordan få til det som blind? Jo, en nøyaktig kjøkkenvekt som måler ned til grammet. Én eggeplomme veide 19 g. Jeg hadde eggeplommen i en kopp, rørte den i stykker og jeg «spadde ut» en og en teskje av eggeplommen til jeg satt igjen med ca. 8-9 g. Jeg trodde at eggehviten ville gå lettere, men den var faktisk vanskeligere, for det var vanskeligere å få tak på eggehviten med et spiseskjemål. Jeg bruker gjerne måleskjeer istedenfor vanlige skjeer til matlaging. Jeg klarte til slutt å redusere eggehviten fra 34 g til 20 g og jeg så meg fornøyd. Jeg presset ut ca. 1 dl appelsinjuice av en appelsin og hadde denne i en metallbolle sammen med halvannen eggeplomme og ett egg i tillegg til døye 60 g finkornet sukker. Jeg vispet dette godt sammen og satte bollen over en kjele med vann og lot det koke opp mens jeg hele tiden vispet. Når blandingen etter hvert tyknet, tok jeg den av varmen og hadde i gelatinen. Den, der gelatinpulveret hadde stått til svelling, hadde jeg hatt i 1 ss kokende vann og rørte dette inn i blandingen. Til sist rørte jeg inn 20 g smør og rørte til den hadde en romtemperatur. Da jeg laget sitronmoussen, som var dobbelt så stor, tok det ganske lang tid før blandingen var romtemperert, men nå gikk det ganske raskt. Jeg pisket eggehvitene stive, og her gjorde jeg første feilen, nemlig at jeg glemte å ha i sukkeret sammen med eggehvitene slik at det ble marrengs. Det ble bare stivpiskede eggehviter. Jeg pisket også kremfløten, og den pisket jeg nesten litt for mye, men det gikk akkurat. Da jeg lagde sitronmousse, hadde jeg først i kremen og eggehvitene til sist av ren vane, men denne gangen fulgte jeg da fremgangsmåten i oppskriften og tok eggehvitene først og blandet inn og til sist kremen. Jeg satte den deretter kjørlig til servering. Jeg serverte den sammen med friske blåbær og kjeks. Den hadde skilt seg litt og det skjer veldig ofte med mine desserter som inneholder gelatin. Svigermor kom med et tips om at gelatinen må være helt romtemperert før man har den i desserten. Det har jo ikke min vært. Men ellers tror jeg ikke at gelatin er nødvendig i denne oppskriften siden det både er marrengs og krem ellers.

Brød – Sissels grovbrød som vanlig
Etter å ha tatt noen minutters pause, gjøv jeg løs på neste oppgave på kjøkkenet. Det var å bake brød. Vi hadde kun ett brød igjen og det ville ikke mette tre voksne personer og én vektoperert i fire-fem dager. Jeg valgte min samboers favorittbrød, Sissels grovbrød, og dagen før hadde jeg lagt frø og korn i bløt. Jeg hadde lagt 75 g (eller 1,5 dl) solsikkefrø, linfrø, gresskarfrø og jeg legger til sesamfrø (som ikke står i oppskriften), i tillegg til 75 g havrekli (eller 5 dl), men denne gangen brukte jeg hvetekli istedenfor havrekli. Det veier det samme og har samme volum. Jeg målte også opp 200 g (eller 4 dl) rugmel og 4 dl grovt sammalt hvetemel. Dette blandet jeg godt sammen og hadde over ca. 10 dl vann. I oppskriften står det 9 dl, men siden jeg har oppi sesamfrø i tillegg, tar jeg litt ekstra med vann. Siden blandingen skulle stå i nesten et døgn, lot jeg en stå i kjøleskapet. Jeg vet ikke om det er nødvendig, men jeg vet at hvetemel og vann kan få en gjæringsprosess om det får gunstige forhold og det ønsket jeg ikke. Det er ikke formålet med oppbløtingen så vidt jeg har forstått.

Blandingen hadde stått på kjøkkenbenken i et par timer. Jeg målte opp 2 dl med vann, hadde i en dæsj med honning og smuldret i gjæren. Jeg hadde i 1,5 ss salt i korn- og frøblandingen når jeg hadde hatt den over i kjøkkenmaskinblandingen og satte kjøkkenmaskinen så vidt i gang. Jeg hadde i gjærvæsken og deretter begynte jeg å elte inn vanlig hvetemel litt og litt. Da jeg bakte brød sist nevnte jeg at jeg hadde surret litt med mengden havrekli og at jeg derfor alltid hadde måttet ha i noe mer hvetemel i deigen enn det stod oppgitt i oppskriften. Nå, når jeg for første gang fulgte oppskriften, hadde jeg i ganske nøyaktig 950 g hvetemel og deigen ble perfekt. Jeg eltet deigen i ca. 10 minutter og sluttet da den slapp bollen. Det viste seg å være perfekt, for brødene smulet så og si ikke når svigermor skar de opp 9-10 timer senere. Jeg lot deigen heve i 2 1/2 time, og denne gangen hevet den seg svært så mye under både for- og etterheving. Jeg knadde deigen på bakebordet, den var ganske klissete, men det skal være bra for brødene selv om det er et herk å jobbe med, og jeg led meg igjennom det. Jeg la dem i godt smurte former, stakk en gaffel ned i hvert brød ca. 8-10 ganger og penslet dem med kaldt vann. Deretter satte jeg de inn nederst i stekeovn på 50 gr. i 30 minutter. Deretter skrudde jeg temperaturen opp til 220 gr. Jeg har en digital stekeovn som stiller seg 5 grader av gangen og det ville blitt mange hakk å stille fra 30 til 220 gr., nærmere 40 hakk å telle, men istedenfor slår jeg hele ovnen av i 2 sekunder, slår den på igjen og da slår den seg automatisk på med forhåndsinnstilt program satt på 200 gr., og da kan jeg telle meg 4 hakk opp til 220 gr. Der lot jeg den stå i 45 minutter. Jeg tok brødene ut av formene, satte risten opp til midten og la brødene inn igjen og lot de stekes uten form i 10 minutter på 210 gr. Da luktet det herlig av nybakt brød i leiligheten!

Melonsalat og middag
Mens brøddeigen stod og forhevet, satte jeg meg til å forberede middagen. Jeg hadde invitert foreldrene til min samboer på en enkel middag. Jeg hadde rett og slett tatt opp to former med hjemmelaget lasagne som jeg hadde laget i midten av mars og fryst ned. Disse stekte jeg på 210 gr. i 35 minutter. Jeg stekte også to hvitløksbagetter inntil. Det mest vanlige er kanskje å lage en helt enkel, grønn salat, men jeg har fått sånn sansen på melonsalat. Jeg delte opp en halv agurk, 2/3 av en vannmelon og en halv honningmelon. I tillegg delte jeg opp en del druer. Jeg har funnet ut at druene på Kiwi er så gode. Dette er jo en svært kalorifattig salat. Foreldrene til min samboer satte stor pris på maten.

Indisk rød karrigryte med kylling

I dag ville vi ha det indisk rød kylingcurry til middag. Det har blitt en gjentagende favoritt her i heimen etter at jeg lagde den første gang for et par år siden. Jeg tinte fire kyllingfileter og kuttet disse opp i biter og stekte dem sammen med litt grønn karripasta. Jeg hadde ikke rød karripasta for hånden og tenkte jeg kunne prøve den grønne i dag. På tross for iherdig og ivrig leting kunne jeg ikke finne paprikapulveret mitt. Da fikk det bli gryte uten paprikapulver denne gangen. Jeg kuttet opp én gul løk, ikke to siden ingen av oss er glade i løk, og stekte denne raskt før jeg hadde oppi kyllingen sammen med crème fraîche. Jeg bruker to beger, dvs. 6 dl, og ikke 5 dl som det står i oppskriften. Deretter hadde jeg oppi resten av begeret med grønn karripasta og krydret med 1/2 ts chili, kardemomme og ingefær (ikke spiseskje ingefær). Jeg kvernet oppi litt salt. Jeg følger som vanlig ikke oppskriften når det kommer til spisskummen og garam masala. Det er to altfor dominerende krydder som stjeler all annen smak. Jeg hadde i 1/2 ts garam mala og ca. det samme med spisskummen vil jeg tro. Jeg hadde i paprika når det var igjen 4-5 minutter før risen var ferdig med å koke. Samboeren min sa at rent estetisk, burde jeg nok til senere velge rød karripasta, for ved grønn karripasta ble gryten litt blekt brun og så kanskje ikke så tiltagende ut å skulle spise.

Pannekaker som ble havrepannekaker til middag i dag

I dag begynte jeg og assistenten min å snakke om mat som fra naturens side hadde fargen lilla i seg. Det var faktisk en hel del, alt fra plommer, blåbær, aubergine og noen frukter til. Jeg fikk så utrolig lyst på pannekaker da jeg tenkte på blåbær og bestemte meg der og da for at i dag fikk det bli pannekaker til middag.

Jeg brukte pannekakeoppskriften fra svigermor, men det ble nok i realiteten en havrepannekaker. Jeg hadde i 7,5 dl lettmelk og 2 egg, 1 ts salt, 3 dl havregryn (dvs. 120 g) og 3 dl havregryn (dvs. 135 g). Jeg tror at når jeg erstatter hvetemel med andre produkter, slik som med havremel og havregryn, skal jeg gå på antall gram, dvs. at da var jeg kommet opp i totalt 255 g. I oppskriften til svigermor stod det at jeg skulle ha 5 dl hvetemel, dvs. 250 g, så det skulle stemme ganske bra. Om jeg leser på fremgangsmåten på havrepannekakene, fulgte jeg ikke helt den måten, for jeg hadde i alt melet og rørte det inn og spedde ikke litt og litt med melken. Jeg gjorde det faktisk motsatt – hadde melken i først og rørte deretter inn melet og havregrynene. Jeg lot røren stå å svelle i ca. en halv time og da hadde den tyknet en hel del. Det var samboeren min som stod for stekingen av pannekakene og han måtte spe røren ut med litt ekstra melk. Det ble svært mektige pannekaker og skal jeg være helt ærlig, synes jeg ikke de hadde en spesielt god ettersmak. Min kommentar da jeg hadde tatt siste bit og kjente ettersmaken var som følger: «Dette var som å spise stekt havregrøt med syltetøy på». Men, denne smaken ble først merkbar da jeg var ferdig med å spise.

Jeg forsøker meg på en annerledes nachos enn det jeg pleier med hjemmelaget chilisaus

I dag ville jeg forsøke meg på en noe annerledes nachos enn det jeg pleier, nemlig nachos med hjemmelaget chilisaus. Jeg startet med chilisausen: Jeg kuttet opp en halv løk, en halv chili og to hvitløksfedd i små biter. Dette var fort gjort med min flittig brukte Nizer Dizer. Jeg hadde dette oppi en kjele sammen med en boks hakkede tomater og lot det koke opp. Jeg hadde i 3 ts sukker (det blir 1 ss) og litt salt. Jeg kom på mens sausen stod og putret for seg selv at jeg egentlig skulle ha stekt løken og chilien litt, men erfaringsvis går det bra å hoppe over dette trinnet i sauser. Jeg satte på korttidsuret på 15 minutter og begynte på resten av maten mens sausen putret, men jeg rørte om av og til. Sausen virket veldig sterk ut ifra dampen som kom opp og jeg ble litt bekymret, men jeg hadde fulgt oppskriften og hatt oppi en halv chili. Samtidig visste jeg at løk kunne lukte ganske sterkt når den ble oppvarmet.

Jeg kuttet opp den siste halvparten av løken i små biter og paprikaen i litt større biter og stekte disse litt. Jeg satte det til sides. Deretter stekte jeg kjøttdeigen og hadde i tacokrydder sammen med litt vann. Jeg brukte ikke ferdig tacokrydder som det ble foreslott i denne oppskriften. Jeg blandet inn løken og paprikaen i kjøttdeigen.

Jeg har ikke tallerkener som tåler steking, men jeg har noen nokså romslige porsjonsvise ildfaste former som jeg brukte. Jeg hadde rikelig med nachochips i bunn, ikke runde, men trekantede med ostesmak siden jeg liker de best og fordi jeg synes de er best (og jeg synes ikke de blir for salte), jeg la kjøttblandingen på, hadde over ost, la mer nachohips rundt og satte formene inn i ovnen på 200 gr. varmluft og lot dem stå der i 6 minutter. Rett før servering, varmet jeg opp igjen sausen ganske raskt, helte den over i hurtighakkeren og kjørte den til en jevn og klumpfri saus.

Jeg har jo mange ganger tidligere laget min egen nachos som jeg lar steke i 30 minutter, og den pleier å bli mye mer kompakt. Kan det være at den inneholder ananas og at den stekes i hele 30 minutter? I hvert fall ble denne nye den nye favoritten. Chilisausen ble ikke å sterk som fryktet ut ifra dampen som steg opp under kokingen. Jeg fant ut at å dyppe nachochips i chilisausen smakte godt.

Spaghetti bolognese på lørdagskvelden

Middag i dag var Lises (min egen) spaghetti bolognese. Det som skiller den fra vanlig spaghetti bolognese er at jeg har en paprika oppi og jeg har matfløte i sausen mot slutten av koketiden for å tykne sausen noe.

Jeg begynte å dele opp to gulrøtter, en paprika og en løk i små, små biter. Dette gjorde jeg enkelt ved å bruke min Nizer Dizer som jeg er så uendelig glad i. Den bruker jeg svært ofte i middagslagingen når jeg har noe som skal kuttes opp enten det er til salater eller som ingrediens i en gryte. Jeg puttet dette i en kjele sammen med to bokser hermetiserte tomater + litt vann. Mens dette stod og putret, stekte jeg en pakke kjøttdeig og en pakke bacon som jeg deretter hadde i grønnsaksblandingen. Dette angret jeg på litt etterpå. Hadde jeg tenkt meg litt mer om, ville jeg ha kjørt grønnsaksblandingen jevn med stavmikser før jeg hadde i kjøttet siden klokken var blitt nærmere 17.00 og jeg ikke hadde tid til at den skulle få koke i tre timer slik at alle grønnsaksbitene ble kokt ihjel, men det var sant som samboeren min påpekte; i denne gryten gjorde det ikke så mye at det var litt grønnsaksbiter. Jeg krydret gryten med oregano, chili, koriander og sitronpepper. Jeg kan aldri angi mengde på krydderet jeg bruker siden jeg ikke bruker skjeer eller kryddermål, men jeg bruker ganske så rikelig med krydder. Eksempelvis kan jeg kanskje angi 2 ss oregano og 1 ss sitronpepper, men det er bare en antakelse siden jeg har krydderet i hånden før jeg har det ned i gryten.

Når gryten hadde kokt i ca. 2 timer hadde jeg i 3 dl matfløte og lot den koke i ytterligere halvannen time uten lokk for å redusere væskemengden igjen. Jeg lot den da koke på trinn 4 og så til og rørte til gryten hvert 10. minutt. Jeg turte ikke koke den på et høyere trinn både fordi jeg var redd den ville svi seg og fordi det kunne koke over. Jeg benyttet meg av kjerringrådet med å legge over en tresleiv på tvers over hele kjelen. Rådet går ut på at det skal få luftboblene i melken til å sprekke og at den derfor ikke kan koke over. Jeg smakte på gryten etter at jeg hadde hatt i matfløten, og valgte å krydre litt mer med oregano og sitronpepper siden matfløten demper krydderet ytterligere. Poenget mitt er ikke å få maten sterkest mulig, for da hadde jeg benyttet chili mye mer enn jeg gjør i matlagingen, men jeg vil at den skal smake litt mer enn bare grønnsakene og kjøttet jeg har i. Jeg synes det ble en god middag.