Pannekaker til middag i dag

I dag laget jeg og assistenten min grove pannekaker til middag. Det var helt tilfeldig at jeg og samboeren min kom på at vi ønsket å ha pannekaker til middag og få hjelp av assistenten min til å steke de i pannekakejernet mitt. Jeg tok tiden for at jeg senere skal kunne forsøke å steke pannekaker selv uten assistanse fra seende. Det viste seg at på nivå 3 på pannekakejerne stekte vi pannekakene i ca. 2 minutter før de var tilstrekkelig stekt. Om de ble stekt i 2 minutter og 30 sekunder, ble de litt stive og det samme om de ble stekt på nivå 4-5 i stekestyrke på jernet.

Jeg brukte som nevnt svigermors pannekaker som er en oppskrift som jeg har gjort litt ekstra grov – her er det opprinnelige utgangspunktet for oppskriften. Jeg må forresten få lov til å tilføye at når jeg refererer til oppskrifter fra «svigermor», er det ikke noen svigermor jeg har nå – akkurat nå har jeg ingen svigermor – men jeg har fått tillatelse til å kalle min forrige svigermor for svigermor av min nåværende samboer. Hun var en flott og fantastisk dame jeg verdsetter høyt som medmenneske og fordi hun sitter på mye kunnskap. Assistenten min hadde i tre egg og 7,5 dl melk og rørte dette godt sammen. Deretter hadde hun i saltet og det tørre, dvs. havregryn, grovt mel og hvetemel. Hun hadde også i 1 dl proteinpulver som lukter sterkt av vanilje. Vi lot røren svelle i ca. 20 minutter.

Og så var det over til stekingen. Først stekte hun noen pannekaker når jernet var innstilt på nivå 4 eller 5, og lot de steke i 2 minutter og 30 sekunder, men disse fikk en litt hard overflate. Det kom nok trolig av at de kanskje ble stekt litt lenge eller at de ble stekt på litt høy varme. Hun hadde heller ikke en helt full øse i jernet i begynnelsen, men hun skrudde ned jernet til nivå nr. 3 etter hvert, hadde i en full øse og stekte pannekakene i ca. 2 minutter og da ble de myke og helt perfekte. De fikk ikke den litt harde overflaten. Jeg spiste en stor pannekake med 2 ss sukker på mens samboeren min spiste fire pannekaker der noen var med blåbærsyltetøy og noen var med sukker.

En syrlig suksess-smoothie

I dag laget jeg en smoothie som vi ble enige om at virkelig ble en suksess. Jeg begynte med å ha oppi appelsinjuice og frosne bananer samt frossene ananasbiter. Når jeg hadde fått kjørt dette til en jevn masse i blenderen, hadde jeg oppi 4 biter med frossen spinat og kjørte det også til en jevn masse. Til slutt hadde jeg oppi like mye kiwi som ananas. Grunnen til at jeg ventet til sist med å ha oppi kiwi, er at man ikke skal kjøre kiwi lenge i blender. Om det gjøres, vil steinene knuses og hele smoothien vil få en smak av pepper. Smoothien ble veldig tyktflytende og jeg hadde til slutt oppi 2 dl vann og 4 ts med vaniljesukker for å avrunde den syrlige smaken noe. Jeg helte smoothien i to store glass, og enda var det nok til to mindre glass som jeg satte til senere i kjøleskapet.

Jeg har nettopp kjøpt meg ny blender og vi innviet blenderen med denne smoothien som smakte så godt. Denne er jo en hest av en blender i forhold til den lille jeg hadde, og nå lages smoothie på en-to-tre som en lek her i huset. Jeg slipper å stå i 10 minutter og streve med at blenderen ikke får riktig tak i ingrediensene lenger. Jeg har et lite håp om at smoothie kanskje vil bli mer sett på menyen fremover – for vi begge har veldig godt av det – og særlig jeg som trenger mest mulig næring akkurat nå. Vi fant etter hvert ut av hvordan den fungerte, men jeg var glad jeg hadde samboeren min her, for jeg følte meg veldig hjelpeløs når jeg følte at maskinen selv tok kontroll og ga gass og gikk løpsk. Samboeren min tenkte klart nok til å ta strømmen fra villdyret, men jeg svirret mest rundt på gulvet som om jeg skulle ha vært en flue i halvsvimen og jeg følte på at dette ville jeg helst ikke forholde meg til. Jeg fikk rett og slett panikk når jeg ikke fikk stoppet blenderen.

Nachos til middag

I dag hadde vi nachos med hjemmelaget chilisaus til middag til oss selv og min tidligere samboer som kom innom på middagsbesøk. Til dessert hadde jeg også laget mokkapudding, men jeg byttet ut kaffen med søt appelsinlikør. Dessverre viste det seg at jeg hadde gjort en stor bommert. Jeg laget jo til tre personer og hadde i litt mer kjøttdeig, men jeg brukte bare én pose med tacokrydder. Det var jo selvsagt altfor lite og det ble litt for lite smak på nachosen. Dette fant jeg ut når løk og paprika var blandet inn og det var derfor litt sent å gjøre noe med det. Jeg forsøkte å bøte på skaden med å blande inn noen skjeer av chilisausen, men det hjalp nok ikke noe større. Det hjalp nok heller ikke stort at jeg hadde i en halv finhakket chili i kjøttdeigblandingen.

Vi begynte å kutte opp paprika i grove biter. Jeg hadde også oppi en boks med hermetisert ananas, men bitene var litt for store slik de var, så jeg delte hver bit i fire biter. Jeg stekte også 800 g kjøttdeig, men jeg tror nok det hadde vært tilstrekkelig med 600 g. Jeg krydret den med tacokrydder og kokte den inn med ca. 1 dl vann, men som jeg nevnte, ble det nok litt i minste laget med tacokrydder for to kjøttdeigpakker. Til sist blandet jeg inn paprika, ananas og en løk som jeg hadde kuttet opp smått.

Jeg la først kjøttdeigblandingen i en porsjonsform og deretter stakk jeg nedi tortillachips. jeg strødde deretter revet ost over. Når besøket kom inn av døren, satte jeg inn formene i forvarmet ovn på varmluft på 200 gr. og lot de steke der i 6-7 minutter.

På forhånd hadde jeg også laget en chilisaus som jeg bare raskt varmet opp igjen i kjelen: jeg hadde finhakket en chili, løk og hvitløk. Dette stekte jeg raskt og hadde oppi en boks med hermetiserte tomater. Deretter lot jeg denne blandingen koke i 15 minutter. Mens det kokte, hadde jeg i 1-2 ss sukker samt litt salt. Jeg helte over blandingen på et beger med høye kanter og kjørte den med stavmikseren – det sprutet da ikke over kantene på beholderen.

Kyllingsalat med hvitløksdressing en varm sommerdag siste dag i mai

I dag er det varmt og fint vær ute med nærmere 25 gr. på årets siste maidag. Vi hadde egentlig tenkt å ha lapskaus, men det fristet egentlig lite med en så varm og mektig middag når det var så varmt i været. Det ble til at samboeren min bega seg ut på en handletur til Matkroken, forøvrig i de traktene jeg bodde for ca. 15-18 år siden, og handlet inn til en kyllingsalat. Vi kuttet opp til en vanlig grønn salat med isbergsalat, agurk, paprika, syrlig eple, cherrytomat, hermetisert ananas (siden de ikke hadde fersk) og en hel ferdiggrillet kylling. Det ble så mye kylling at vi måtte legge litt kjøtt i en skål ved siden av salaten slik at den som ville kunne forsyne seg med litt ekstra kjøtt til salaten.

Samboeren min spiste salaten med salaten i tortillalefser i mens jeg spiste den rett fra skålen og hadde en halv hvitløksbagett inntil. Jeg hadde også laget hvitløksdressing som samboeren min hadde på sin salat mens jeg foretrakk litt selskapsdressing kjøpt fra butikken på min.

Hvitløksdressingen laget jeg med å ha 1/2 dl majones og 1 dl lettrømme i en bolle som ble rørt sammen samt 1 ts sitronsaft, litt salt og pepper og ett fedd med kinesisk hvitløk. Det er første gang jeg forsøker meg på kinesisk hvitløk i maten og samboeren min sa at den var ikke like skarp i smaken som den vanlige hvitløken vi tidligere har brukt. Til hvitløksdressingen passet kinesisk hvitløk svært godt, men jeg kunne ikke ha brukt mer enn ett fedd – i oppskriften sto det jo 2-3 fedd med vanlig hvitløk.

Elinors koteletter med eple- og druesalat servert med ris

I dag hadde vi Elinors koteletter til middag med eple- og druesalaten fra middagen vi hadde i går. Det bød på litt utfordringer fordi jeg ikke hadde alle ingrediensene til sausen, men jeg gjorde så godt jeg kunne. Resultatet ble ekstremt møre og gode koteletter hvor du knapt trengte å tygge kotelettene, men der kjøttet nesten løste seg opp i munnen av seg selv. Fantastisk godt! Jeg hadde som nevnt ikke alle ingrediensene, men jeg erstattet sambal oelek med chili og mangochutny. Jeg var spent på om dette ville fungere, men det fungerte over all forventning! Jeg kuttet helt ut soyasausen og det var etter min mening helt greit for jeg er ikke så begeistret for den.

Jeg brukte en kremfløte istedenfor matfløte og blandet i med ett beger crème fraîche. Jeg hadde kun to beger med sambal oelek som var åpnet, og jeg visste ikke hvor lenge de hadde stått åpne, så jeg ønsket ikke å ta sjansen på å bruke de selv om det skal vel mye til før det kan vokse ulumskheter i en chilipasta. Derfor laget jeg min egen lille «sambal oelek» ved å ha oppi 2 ts av sterk chilisaus som jeg kjøpte på en innvandrerbutikk og 4-5 ts av mangochutny. Jeg synes den smakte litt lite og hadde derfor oppi ytterligere 2 ts med søt chilisaus og blandet det hele til. Da smakte det hele litt mer. Jeg hadde også oppi litt salt og pepper.

Jeg lot svinekotelettene få en liten stekeskorpe ved å steke de i et par minutter på hver side i en stekepanne. Jeg la de utover i en stor ildfast form og helte crème fraîche-blandingen med chili og mangochutny over kotelettene. Jeg satte formen inn i forvarmet ovn og lot de steke på 175 gr. i én time og 15 minutter. Jeg kokte også 2 dl ris inntil.

En rask og enkel middag

I dag forsøkte jeg meg på en middag som igjen beviste at det enkle ofte kan være svært så godt 🙂 Jeg marinerte tre små kyllingfileter med en gul thai curry-krydderglass som jeg blandet ut med ca. 1 dl rapsolje. Lot det marineres i ca. én time på kjøkkenbenken, men det kan også marineres over natten i kjøleskapet. Jeg stekte filetene i en stekepose i ca. 35 minutter i stekeovnen med litt av marinaden fortsatt på seg, men resten av marinaden ble kastet. Mens kjøttet stekte, laget jeg en eple- og druesalat som er et raskt og godt tilbehør til mye. Jeg kokte 3 dl ris inntil, men det hadde vært tilstrekkelig med 2 dl til oss. Jeg laget bearnaisesaus som anvist på posen og middagen var servert når kyllingen kom ut av ovnen.

Krydderblanding til ekte kyllingcurry

I dag har jeg laget en krydderblanding til den indiske retten ekte kyllingcurry slik at det nå bare blir å måle opp 4 spiseskjeer av krydderblandingen og la det putre med oppi gryten. Tanken er at bror til samboeren min kan få en blanding av dette og kan enkelt lage retten til seg selv, for det er jo ikke til å komme unna at alt krydderet kan skremme en hver. Jeg har også forenklet det hele en del. Kanelstangen har blitt byttet ut med malt kanel, laurbærbladet har jeg erstattet med laurbærbladpulver, fersk ingefær er nå malt ingefær, hvitløksfedd er nå hvitløkspepper og jeg bruker malt koriander istedenfor frisk koriander. Det blir ikke helt det samme, men det er en god erstatning. Jeg har laget én porsjon til min tidligere samboer som han skal teste ut og jeg har laget tre porsjoner til oss selv, som nå står på lufttette glass. Hvis dette fungerer, er jo dette en måte å forenkle middagslagingen på i vesentlig grad, for det tar en god del tid å skulle måle opp 12-13 ulike krydder som det da blir til sammen i denne retten når jeg gjør det på denne måten. Du må jo dessuten ha alle krydderne tilgjengelig.

Når du skal tilberede denne retten med krydderblanding, er det lurt å gjøre klart alt på forhånd. Kutte opp ca. 4 kyllingfileter som tilsvarer én hel kylling, og kutte opp en løk i smått og det samme med et par-tre plommetomater. Du freser løken i et par-tre minutter sammen med litt rapsolje i kjelen mens du rører hele tiden med en stekespade på litt sterk varme, slik at det ikke svir seg, og deretter har du oppi et stort beger med melonyoghurt i kjelen. Jeg fyller også dette begeret halvfullt med vann etterpå for å få ut restene av yoghurten og har det oppi gryten i tillegg (det står 2-3 dl vann i oppskriften og begeret er på 5 dl). Jeg har med vilje litt mer melonyoghurt i gryten enn hva det står i oppskriften, men ikke mer vann – det har jeg brent meg på en gang før. Når væsken har begynt å koke, og du må røre litt underveis i oppkokingen, har du oppi kyllingen og tomatbitene. Dernest 4 spiseskjeer av krydderblandingen. Nå kan retten stå å kose seg i ca. 40 minutter slik at den småkoker (ca. på trinn 5-6 på min komfyr). Det er viktig å røre litt underveis slik at det ikke svir seg i bunn, ca. hvert 10. minutt. Jeg pleier i blant å sette på alarm for å huske dette eller jeg rører når jeg kommer på det om jeg går og gjør andre ting på kjøkkenet. Retten serveres med ris inntil og jeg synes det er godt med eple og druesalat inntil.

Enklere enn dette kan kanskje ikke en middag gjøres om den skal lages helt fra bunnen av? Jeg tror jeg skal innom en innvandrerbutikk i morgen å kjøpe litt krydder i morgen, for det gikk en del krydder med til dette. Der selger de store poser med krydder for en rimelig penge og det er godt også det krydderet de selger. Mulig det også er av bedre kvalitet eller bedre smak? For tre middager som jeg laget til i dag, brukte jeg følgende mengdeberegning, for 1 ts er jo 1 ss:

  • 1 ss nellik
  • 1 ss svart pepper
  • 2 ts kanel
  • 1 ss kardemomme
  • 1 ts spisskummin
  • 1 ts hvitløkpepper
  • 1 ss ingefær
  • 1 1/2 ss gurkemeie
  • 1 1/2 ss salt
  • 1 ss chili
  • 1 ts garam masala
  • 2 ss koriander
  • 1 ts laurbærbladpulver

Der jeg har gjort tilpasninger, er jo med kanel, ingefær, laurbærblad, spisskummin og garam masala. De to siste fordi det er to svært dominerende krydder og de fire første fordi de er tatt spesielt inn som tørket krydder i denne oppskriften.

Appelsinpudding som spontan dessert i kveld!

I kveld har jeg laget en appelsinpudding som vi tenkte at vi skulle ha til dessert et par dager. Det var ett ankepunkt ved denne desserten som blind; å lage appelsinfileter. Hvordan gjøre det med kniv når man ikke ser? Jo, jeg brukte vårt beste redskap vi alle mennesker er utstyrt med og som er sterkt undervurdert – hendene og fingrene. Det gikk noenlunde fint å få dradd av skinnet på appelsinbåtene og få ut filetene. De ble jo delt i noen biter, men det skulle de jo gjøres uansett. Det var rett og slett litt gøy, for dette er noe jeg har lurt på lenge hvordan jeg som blind skal få til. Oppskriften ble ikke fulgt til punkt og prikke, og skylden må jeg påta meg rett og slett pga. slurv fordi jeg ikke hadde lest oppskriften grundig nok under forberedelsene. Det gikk litt fort unna. Det ble bestemt litt spontant at jeg skulle lage denne desserten; jeg kan i blant være litt spontan av meg når jeg får et lite overskudd av energi.

Jeg vispet først 4 egg og 4-5 ss med sukker til eggedosis. Jeg hadde bollen like gjerne på fanget (for nå sitter jeg på arbeidsstol siden jeg delvis har nedsatt bevegelighet) og det er en fordel i det siden vispingen da foregår noe mer lydløst. Ulempen er at innholdet kjøler ned fanget mitt. Det ble ganske mye eggedosis.

I oppskriften står det at «Visp blandingen over varmen til den tykner og så vidt når kokepunktet. Det er viktig å vispe godt hele tiden, så kremen blir glatt og jevn.» Dvs. etter at jeg hadde pisket eggedosis og hatt i melk og appelsinsaft. Spørsmålet mitt ble da om jeg skulle ha pisket eggedosis over varmen eller skulle jeg ha det over varmen først nå etterpå? Jeg valgte det sistnevnte og valgte å ha det over vannbad. Jeg lot det nok stå litt lenge, for mitt stod nok litt lenger enn til det så vidt hadde nådd kokepunktet. Det var fascinerende å se hvordan det hele endret konsistens og ble en merkelig masse. Mitt kokte nok i 3-4 minutter, så jeg håper ikke at jeg ødela det for det. Slik går det med dårlig hukommelse kombinert med at man leser oppskriften for dårlig før man setter i gang! Jeg hadde i gelatinen som jeg hadde satt i bløt. Jeg brukte gelatinpulver istedenfor gelatinplater. Da bruker jeg 1 ts pulver pr. 2 plater og blander med 1 ss kaldt vann pr. ts gelatinpulver. Og nå ser jeg at jeg har glemt én ingrediens helt til slutt. Jeg glemte faktisk å piske 1 dl kremfløte og blande inn til slutt. Nå har det gått 4 timer og det er for sent å gjøre noe med, men jeg tror nok det blir en pudding ut av det likevel.

Og jeg renset appelsinfiletene. Som allerede nevnt gjorde jeg det med hendene. Jeg skrellet appelsinen som vanlig, men tok hver båt fra hverandre. Jeg laget et lite hull i skallet og løsnet det fra kjøttet med fingrene og fikk det på et vis dratt av med fingrene fra appelsinbåten. Jeg hadde god hjelp av samboeren min (som også er blind) til dette arbeidet og det gikk en liten uformell og humoristisk sportskonkurranse i hvem som fikk av størst appelsinskinn fra appelsinbåtene. Jeg skar appelsinfiletene deretter til i passelig størrelse. Jeg hadde alle bitene til slutt oppi røren til appelsinpuddingen. I oppskriften sto det jo at man skulle ha den i en skål smurt med olje slik at den kunne hvelves ut på et fat, men her i huset gjøres det hele enkelt og hverdagslig – jeg hadde det i en bolle med lufttett lokk.

Prøvekake – appelsinkake med glasur og sjokoladestrøssel

Jeg skal lage noen kaker til et arrangement. Det stod en stund mellom blant annet sitronkake og appelsinkake, men jeg tenkte at sitronkake kan bli litt skarp i smaken for noen. Jeg ville derfor forsøke å lage en appelsinkake istedenfor. På dette arrangementet som begynner neste lørdag skal jeg ha med meg tre kaker; en brownie, krydderkake med kaffe- og sjokoladekremglasur og denne appelsinkaken som jeg nevnte. Jeg er likevel ikke helt sikker på hvilken appelsinkake det blir som jeg kommer til å ta med meg til arrangementet. Enda mer usikker ble jeg da jeg så konsistensen på kaken da den hadde fått avkjølt seg i formen. Da hadde den på et is «stivnet» og blitt mer kompakt. Når den var varm og nylig tatt ut av ovnen, virket den så luftig. Jeg vurderer å bruke en annen oppskrift – denne sitronkaken hvor eggehviter piskes stive og vendes inn til slutt. Den er jo nødt til å bli luftig og god og jeg kan jo i den erstatte sitron med appelsin.

Jeg pisket først eggedosis av 3 egg og 3 dl sukker siden jeg kun laget halv oppskrift til liten langpanne. Etter hvert hadde jeg i 2 ts bakepulver i bollen mens jeg lot den fortsette å vispe eggedosis. På forhånd hadde jeg raspet av skallet på en appelsin og jeg hadde presset ut saften som ga meg den nødvendige 1 dl appelsinsaften jeg trengte til denne oppskriften. Jeg smeltet 125 g smør og blandet deretter i 1/2 dl melk. Nå avvek jeg litt fra oppskriften. Jeg hadde også oppi appelsinsaften som jeg også hadde hatt appelsinskallet i oppi smørmelken. Jeg tok bollen med eggedosis ut av miksestativet og rørte væsken for hånd inn i eggedosisen. Jeg ville gjøre resten for hånd for å unngå at luften gikk ut av røren. Jeg siktet også inn 5,5 dl hvetemel og røren fikk etter hvert den riktige konsistensen en kakerøre skal ha. Jeg helte røren over i en liten langpanne på 20×30 cm som jeg hadde kledd med bakepapir. Jeg jevnet til røren på toppen. Jeg satte kaken inn midt i ovnen. Jeg var litt usikker på hvordan denne skulle stekes siden den var i liten langpanne og oppskriften jeg fulgte var i stor langpanne, men jeg så litt på noen andre oppskrifter som var i liten langpanne som hadde eggedosis som basis, og jeg valgte å steke den på 185 gr. istedenfor 200 gr. og jeg stekte den i 25 minutter istedenfor i 30 minutter. Jeg tok den ut av ovnen og sjekket med kakenål – den ble perfekt på første forsøket! Jeg lot den stå å avkjøle seg i formen i noen timer. Som nevnt endret den ganske mye konsistens.

Jeg laget en glasur av 3 dl melis og 2 ss appelsinjuice og rørte den jevn. Jeg smurte den jevnt utover kaken. Jeg la først 5 klatter utover kaken som en 5-er på en terning. Jeg brukte deretter slikkepotten til å dra glasuren utover og la på mer glasur der det var nødvendig. Jeg hakket til slutt opp mørk sjokolade i hurtighakkeren og strødde over glasuren som pynt. Den forenkler utrolig mye av hverdagen min på kjøkkenet. Appelsin og sjokolade er jo alltid en uslåelig vinner, men jeg hadde kanskje litt mye sjokolade?

Etter at kaken hadde fått stått kjølig i en times tid i kjøleskapet, tok vi en liten smaksprøve. Kaken smakte absolutt godt. Den hadde en passe mild og god appelsinsmak som ikke var for fremtredende. Denne kaken skal serveres på et arrangement der mange av deltakerne er blinde og den skal serveres «i farten» under møtet. Da er det viktig å forsøke å finne frem til kaker som ikke lager søl. Vi konkluderte med at jeg burde droppe sjokoladestrøsselet, men heller ha gelétopper som pynt. Kaken smulet ikke i det hele tatt og med tanke på at den skal lage minst mulig søl for deltakerne, er det en perfekt kake å servere. I morgen skal min tidligere samboer også få smake på den og få si sin mening om kaken.

Elgekarbonader med potetmos en kveld og sjokoladepudding til dessert en annen kveld

I helgen fikk min samboer hjelp av sin bror og en kammerat til å kjøre flyttelasset fra Østlandet til Bergen. Jeg tenkte at vi måtte ha en dessert en av dagene – pots de crème au moka, men der kaffe var byttet ut med 2 ss appelsinlikør. Jeg laget jo mokkapuddingen på nyttårsaften i fjor og denne gangen glemte jeg ikke å legge over aluminiumsfolie slik jeg glemte da. Da vi smakte på sjokoladepuddingen på søndag var egentlig alle enige om at den smakte rett og slett fortreffelig. Denne tror jeg faktisk må bli en av mine favorittdesserter. Jeg har egentlig fått beskjed av ernæringsfysiologen min om å ikke bruke sukkererstatninger fordi jeg bør legge på meg noen kilo, men jeg forsøkte å erstatte sukkeret med tagatese likevel siden denne desserten primært var tenkt til gjester.

Jeg startet som jeg ofte gjør når jeg arbeider med redusert oppskrift, med å regne om oppskriften. Denne ble halvert nøyaktig med halvparten. Jeg liker å gjøre det på forhånd og notere det ned slik at jeg slipper å holde på med hoderegning mens jeg står på kjøkkenet – det har jeg brent meg på noen ganger. Når oppskriften var blitt halvert og kaffen erstattet med likør, så ingredienslisten slik ut:

  • 1,75 dl kremfløte
  • 0,5 dl lettmelk
  • 125 g kokesjokolade
  • 3 eggeplommer
  • 1 ss sukker
  • 1,5 ss likør

Jeg startet med å piske eggeplommene og tagatesen til eggedosis. Jeg gjorde det denne gangen «for hånd» på den måten at jeg selv holdt mikseren og ikke hadde den plassert i miksmasterstativet der bollen går rundt av seg selv. Det gikk fint, for det gikk raskt siden det var en liten mengde som skulle vispes. Deretter målte jeg opp 125 g sjokolade. Jeg er jo så priviligert at jeg har mørk (70% mørk) og lys sjokolade i løsvekt og jeg valgte å ha 40 g mørk sjokolade og resten (dvs. 85 g) lys sjokolade, dvs. tilnærmet melkesjokolade som smelter på tungen.

Jeg varmet opp kremfløten og melken til kokepunktet og lot sjokoladen smelte i fløtemelken. Deretter helte jeg sjokoladeblandingen i eggedosisen mens jeg forsøkte å piske rundt forsiktig. Dette viste seg å være litt utfordrende når jeg måtte holde mikseren selv med en hånd og kjelen med en annen og jeg ikke hadde en tredje hånd til å kontrollere at jeg helte riktig, men det gikk fint og ingenting gikk til spille. Jeg skrapet også restene av sjokoladen i kjelen ut med en slikkepott. Dette har jeg ikke alltid gjort fordi jeg i mitt hode har tenkt at slik varm sjokolade har bare rendt ut av kjelen og ikke etterlatt seg rester, men jeg har jo oppdaget at det har ligget igjen ganske mye sjokoladerester når jeg har skyldt ut av kjelen. Til slutt rørte jeg inn halvannen spiseskje med søt appelsinlikør. Jeg målte likøren først opp fra flasken over en liten kaffekopp og da rant det litt over sine bredder, men det gjorde aldeles ingenting fordi jeg øste fra kaffekoppen og over i sjokoladeblandingen etterpå og fikk det nøyaktige målet jeg var ute etter. Jeg blandet alt godt sammen. Jeg valgte denne gangen å hoppe over trinnet hvor jeg skulle sile av sjokoladepuddingen for eggeplommerester. Jeg har aldri sett rester av denne i silen og helt ærlig merket jeg ikke rester på desserten. Jeg lot blandingen avkjøle seg. I oppskriften stod det 15 minutter, men det ble hele 40 minutter fordi jeg fordypet meg i en artikkel på nettet og glemte hele tiden og alt som het dessert.

Jeg skulle fylle porsjonsformene med sjokoladepudding og få alle like fulle. Dette er i utgangspunktet en vanskelig oppgave når man ikke ser hva man gjør, men jeg brukte kjøkkenvekten. Jeg fylte formene til de veide ca. 290 g alle sammen, men det viste seg under stekingen at det var litt i fulleste laget. Jeg tror at 250 g er nok. Enten hadde jeg langpannen litt for full med vann eller selve formene var litt for fulle, for jeg tok i hvert fall den formen til meg selv som hadde fått litt ekstra vann i seg. Jeg er faktisk utrolig fornøyd med å ha funnet ut at det er mulig å bruke kjøkkenvekten til slike oppgaver som dette – ingen har fortalt meg det. Jeg kokte opp vann på vannkokeren og hadde i 1,5 l. kokende vann i langpannen. Jeg satte deretter ned de fire formene i vannet og jeg så at det nådde litt høyere opp enn halvveis. Langpannen jeg benytter til vannbad av desserter har ekstra høye kanter. Faktisk hele 7,5 cm høye og det er jeg svært glad for, for da trenger jeg ikke være redd for at vannet med et uhell skulle skvulpe over på gulvet eller enda verre på meg selv. Jeg la aluminiumsfolie som et tak over hele formen og tettet langs kantene slik at den skulle sitte godt fast. jeg stakk noen ganger ned i folien med en potetgaffel. På denne måten ville dampen sive ut. Jeg satte den inn midt i forvarmet ovn på 160 gr. og lot den stå der i en halv time. Jeg tok hele langpannen ut av ovnen og jeg løftet deretter ut hver enkelt porsjonsform ut av langpannen og satte de til avkjølning. Når de hadde stått til avkjølning i én time, la jeg gladplast over og satte hver form på en liten kaffekopptallerken og stablet oppå hverandre i kjøleskapet to i høyden. De var klar til å nytes neste dag.

Neste dag rakk vi det ikke fordi de kom så sent til Bergen (lørdag 22. februar) og det var jo egentlig et under at de kom seg over fjellet i det hele tatt med det uværet som var nå i helgen. På lørdag ble det bare en rask middag hvor jeg i full fart skrellet en del poteter, smeltet litt smør og moste potetene sammen med litt melk og kvernet litt salt og pepper oppi potetmosen. Inntil potetmosen serverte vi elgekarbonader fra de indre skoger i Vest-Telemark. Elgekarbonadene lot jeg steke i 10-11 minutter på 210 gr. og hadde de selvsagt på en stekeplate med bakepapir. Vi nøt istedenfor desserten etter en god middag med lasagne og melonsalat som vi rakk å hive i oss litt før guttene skulle dra på søndag 23. februar.