Elgekarbonader med potetmos en kveld og sjokoladepudding til dessert en annen kveld

I helgen fikk min samboer hjelp av sin bror og en kammerat til å kjøre flyttelasset fra Østlandet til Bergen. Jeg tenkte at vi måtte ha en dessert en av dagene – pots de crème au moka, men der kaffe var byttet ut med 2 ss appelsinlikør. Jeg laget jo mokkapuddingen på nyttårsaften i fjor og denne gangen glemte jeg ikke å legge over aluminiumsfolie slik jeg glemte da. Da vi smakte på sjokoladepuddingen på søndag var egentlig alle enige om at den smakte rett og slett fortreffelig. Denne tror jeg faktisk må bli en av mine favorittdesserter. Jeg har egentlig fått beskjed av ernæringsfysiologen min om å ikke bruke sukkererstatninger fordi jeg bør legge på meg noen kilo, men jeg forsøkte å erstatte sukkeret med tagatese likevel siden denne desserten primært var tenkt til gjester.

Jeg startet som jeg ofte gjør når jeg arbeider med redusert oppskrift, med å regne om oppskriften. Denne ble halvert nøyaktig med halvparten. Jeg liker å gjøre det på forhånd og notere det ned slik at jeg slipper å holde på med hoderegning mens jeg står på kjøkkenet – det har jeg brent meg på noen ganger. Når oppskriften var blitt halvert og kaffen erstattet med likør, så ingredienslisten slik ut:

  • 1,75 dl kremfløte
  • 0,5 dl lettmelk
  • 125 g kokesjokolade
  • 3 eggeplommer
  • 1 ss sukker
  • 1,5 ss likør

Jeg startet med å piske eggeplommene og tagatesen til eggedosis. Jeg gjorde det denne gangen «for hånd» på den måten at jeg selv holdt mikseren og ikke hadde den plassert i miksmasterstativet der bollen går rundt av seg selv. Det gikk fint, for det gikk raskt siden det var en liten mengde som skulle vispes. Deretter målte jeg opp 125 g sjokolade. Jeg er jo så priviligert at jeg har mørk (70% mørk) og lys sjokolade i løsvekt og jeg valgte å ha 40 g mørk sjokolade og resten (dvs. 85 g) lys sjokolade, dvs. tilnærmet melkesjokolade som smelter på tungen.

Jeg varmet opp kremfløten og melken til kokepunktet og lot sjokoladen smelte i fløtemelken. Deretter helte jeg sjokoladeblandingen i eggedosisen mens jeg forsøkte å piske rundt forsiktig. Dette viste seg å være litt utfordrende når jeg måtte holde mikseren selv med en hånd og kjelen med en annen og jeg ikke hadde en tredje hånd til å kontrollere at jeg helte riktig, men det gikk fint og ingenting gikk til spille. Jeg skrapet også restene av sjokoladen i kjelen ut med en slikkepott. Dette har jeg ikke alltid gjort fordi jeg i mitt hode har tenkt at slik varm sjokolade har bare rendt ut av kjelen og ikke etterlatt seg rester, men jeg har jo oppdaget at det har ligget igjen ganske mye sjokoladerester når jeg har skyldt ut av kjelen. Til slutt rørte jeg inn halvannen spiseskje med søt appelsinlikør. Jeg målte likøren først opp fra flasken over en liten kaffekopp og da rant det litt over sine bredder, men det gjorde aldeles ingenting fordi jeg øste fra kaffekoppen og over i sjokoladeblandingen etterpå og fikk det nøyaktige målet jeg var ute etter. Jeg blandet alt godt sammen. Jeg valgte denne gangen å hoppe over trinnet hvor jeg skulle sile av sjokoladepuddingen for eggeplommerester. Jeg har aldri sett rester av denne i silen og helt ærlig merket jeg ikke rester på desserten. Jeg lot blandingen avkjøle seg. I oppskriften stod det 15 minutter, men det ble hele 40 minutter fordi jeg fordypet meg i en artikkel på nettet og glemte hele tiden og alt som het dessert.

Jeg skulle fylle porsjonsformene med sjokoladepudding og få alle like fulle. Dette er i utgangspunktet en vanskelig oppgave når man ikke ser hva man gjør, men jeg brukte kjøkkenvekten. Jeg fylte formene til de veide ca. 290 g alle sammen, men det viste seg under stekingen at det var litt i fulleste laget. Jeg tror at 250 g er nok. Enten hadde jeg langpannen litt for full med vann eller selve formene var litt for fulle, for jeg tok i hvert fall den formen til meg selv som hadde fått litt ekstra vann i seg. Jeg er faktisk utrolig fornøyd med å ha funnet ut at det er mulig å bruke kjøkkenvekten til slike oppgaver som dette – ingen har fortalt meg det. Jeg kokte opp vann på vannkokeren og hadde i 1,5 l. kokende vann i langpannen. Jeg satte deretter ned de fire formene i vannet og jeg så at det nådde litt høyere opp enn halvveis. Langpannen jeg benytter til vannbad av desserter har ekstra høye kanter. Faktisk hele 7,5 cm høye og det er jeg svært glad for, for da trenger jeg ikke være redd for at vannet med et uhell skulle skvulpe over på gulvet eller enda verre på meg selv. Jeg la aluminiumsfolie som et tak over hele formen og tettet langs kantene slik at den skulle sitte godt fast. jeg stakk noen ganger ned i folien med en potetgaffel. På denne måten ville dampen sive ut. Jeg satte den inn midt i forvarmet ovn på 160 gr. og lot den stå der i en halv time. Jeg tok hele langpannen ut av ovnen og jeg løftet deretter ut hver enkelt porsjonsform ut av langpannen og satte de til avkjølning. Når de hadde stått til avkjølning i én time, la jeg gladplast over og satte hver form på en liten kaffekopptallerken og stablet oppå hverandre i kjøleskapet to i høyden. De var klar til å nytes neste dag.

Neste dag rakk vi det ikke fordi de kom så sent til Bergen (lørdag 22. februar) og det var jo egentlig et under at de kom seg over fjellet i det hele tatt med det uværet som var nå i helgen. På lørdag ble det bare en rask middag hvor jeg i full fart skrellet en del poteter, smeltet litt smør og moste potetene sammen med litt melk og kvernet litt salt og pepper oppi potetmosen. Inntil potetmosen serverte vi elgekarbonader fra de indre skoger i Vest-Telemark. Elgekarbonadene lot jeg steke i 10-11 minutter på 210 gr. og hadde de selvsagt på en stekeplate med bakepapir. Vi nøt istedenfor desserten etter en god middag med lasagne og melonsalat som vi rakk å hive i oss litt før guttene skulle dra på søndag 23. februar.