Jeg tenkte at min samboers bror skulle få servert hjemmelaget sjokoladepudding til dessert mens han er på besøk hos oss denne helgen, men det ser dessverre ut som om desserten blir litt forsinket pga. mine smerter. Jeg kom først i gang med den rundt 18.00-tiden i kveld, og siden den skal stå til avkjøling i kjøleskapet i noen timer, ser det ut som om det enten blir «nattdessert» eller søndagsdessert – men begge deler er jo til å leve med. Her gjør vi det beste ut av situasjonen med et smil!
Jeg har jo flere oppskrifter på sjokoladepuddinger å velge blant, og jeg vurderte sterkt å forsøke sjokoladepudding fra Trine, men jeg har litt varierende erfaringer, mest i negativ retning, med desserter som har maisenna i seg, og derfor falt valget på denne sjokoladepuddingen som har en sterk sjokoladesmak som også har blitt kalt «sjokoladepudding de luxe». Jeg har jo også forsøkt denne sjokoladepuddingen ved et par tilfeller før, men da har jeg laget den i brødform. Nå tenkte jeg at jeg skulle ha den i porsjonsglass. Første gang jeg laget den, fulgte jeg oppskriften i angitt mengde og endte opp med to brødformer. Nå halverte jeg oppskriften og siden jeg ikke ønsket å åpne en helt ny kremfløteputt for kun en halv desiliter, økte jeg melkemengden tilsvarende. Jeg hadde også i 2 ts vaniljeekstrakt, men det er mulig den da ble litt søt? Det får vi se.
Her er ingrediensene jeg brukte og mengdeforholdet av hver:
- 3 dl kremfløte
- 2 dl melk
- 100 g sukker
- 4,5 pl. Gelatin
- 2 ts vaniljeekstrakt
- 200 g kokesjokolade 55%
Ja, jeg glemte å nevne det med sjokoladen, men jeg bruker jo sjelden vanlig kokesjokolade i min baking og matlaging, men jeg blandet 60 g med 70% mørk sjokolade og hadde restenn, dvs. 140 g, med 33-34% belgisk sjokolade (kalles vel melkesjokolade eller lys sjokolade tror jeg). Jeg har kjøpt 3 kg og 2,5 kg store poser med kvalitetssjokolade fra Teaandcoffee.no, men det er bare én av mange forhandlere å velge blant. En annen jeg vet om og kommer på nå i farten er f.eks. Cacas.no og Slikkepott.no har vel også et og annet utvalg. Man tenker lett at «det blir altfor dyrt!» å skulle kjøpe 2,5 kg og 3 kg med sjokolade om gangen, og selvsagt er det en liten investering der og da, for jeg betalte vel 575 kr. for 2,5 kg og 899 kr. for 3 kg om jeg nå husker riktig, men regner man dette om i gram, koster denne sjokoladen 24 kr. pr. 100 g. Freias kokesjokolade koster 21 kr. og man kan vel få billigere varianter også, men de taper seg jo i smak jo billigere du får de. Du får gjerne det du betaler for, er det noe som heter, og i mange tilfeller stemmer dette – men ikke alltid. Innen sjokolade stemmer det ganske bra. På grønnsaker stemmer det over hodet ikke, ikke på smak, men kanskje fasong og størrelse.
Det var dessert jeg laget – var det ikke? 🙂 Jeg varmet opp kremfløte og lettmelk. Jeg håper ikke at det gjør noe at jeg brukte lettmelk, for i oppskriften står det at « Kremfløte og helmelk gjør at sjokoladepuddingen ikke skiller seg, men til gjengjeld blir sjokoladepuddingen kraftigere enn den typen sjokoladepudding man kjøper i butikken.» Hvor skiller den seg? Det forsto ikke jeg med mine begrensede bakeferdigheter. Er det kanskje sjokoladen som skiller seg fra melken? Jeg får se når den skal serveres. Jeg varmet opp fløteblandingen, som jeg også hadde oppi litt vaniljeekstrakt oppi, og obs, jeg holdt på å glemme sukkeret! Men kom på det før det ble for sent. Når blandingen hadde kokt seg opp, rørte jeg inn gelatinen. Den hadde jeg gjort klar. Jeg har helt sluttet å bruke plater, men har nå helt gått over til å bruke gelatinpulver. Det ble imidlertid en litt stor klump som havnet i gryten og jeg måtte bare håpe på at den ble løst opp. Blandingen var for varm til at jeg kunne sjekke med fingrene. Jeg vet jo at gelatin har et lavt smeltepunkt, så jeg tenkte den gikk fort i oppløsning. Deretter rørte jeg inn sjokoladen. Den lyse sjokoladen var i små linser og den mørke var i litt større biter.
Sjokoladeblandingen var litt for varm til at jeg ønsket å ha den direkte over i de tynne dessertglassene mine – det er vel egentlig litt penere vannglass, men… Jeg satte alarmen på 15 minutter og begynte på dette blogginnlegget. Da jeg kom tilbake, kjente jeg også litt ned i blandingen med et par fingre, og ble betenkt – det så overhodet ikke bra ut med mange små klumper. Muligens det var fra gelatinen? Jeg er den første til å innrømme at jeg ikke er flink med gelatin. Jeg fant frem en sil og silte sjokoladeblandingen over i en bolle og da lå det igjen «noe» i silen som jeg antar var de bitene jeg hadde kjent. Jeg begynte nå å fylle porsjonsglassene. Jeg brukte et mål på en halv desiliter og tok ca. 4 av disse i hvert glass. Da veide de ca. 350 g hver, men siden jeg hadde igjen litt sjokoladeblanding igjen, fylte jeg litt mer i hver, slik at vekten viste 380 g. For å forsøke å begrense sølet med sjokoladen i størst mulig grad – for sjokolade er noe ordentlig kliss når man ikke ser! – la jeg et bakepapir over vekten og satte bollen med sjokoladerøren i hjørnet av dette papiret. I tillegg hadde jeg en liten tallerken som jeg kunne legge fra meg redskapet jeg fylte glassene med når jeg trengte den hånden til annet. Jeg sølte faktisk ikke! 🙂 Men for sikkerhets skyld tørket jeg av glassene på utsiden for å få bort ev. fingermerker og litt sjokoladesøl. Til sist la jeg gladplast over hvert glass før de ble satt inn i kjøleskapet.
Edit – skrevet lørdag 5. september 2020: I går, fredag 4. september laget jeg igjen denne desserten til et middagsbesøk vi hadde, men siden han var mindre glad i sjokolade, valgte jeg da å ikke bruke 70% sjokolade i det hele tatt, men kun 34% lys sjokolade. Desserten ble på et vis en helt annen sjokolade, mild og mer barnevennlig. Vi oppdaget også at å servere litt blåbær inntil denne desserten hadde svært stor betydning for smaken. Selv mener jeg nok at den mørke sjokoladen var best. Videre har jeg en tanke om at man kan tilsette en liten kaffesmak også til denne desserten om den ikke skal serveres til barn, men kaffeglade voksne.