Innlegg

Publisert

Kylling med bearnaisesaus og eple- og druesalat

I kveld kom samboeren min hjem fra sin siste uke på jobben på Østlandet. Jeg hadde egentlig tenkt at han bare kunne ta å lage seg et ostesmørbrød, men plutselig fikk jeg lyst på en middag med kylling – men hva da når ingrediensene i kjøleskapet er noe begrenset? Jeg gikk og så hva jeg hadde i det minste. Jeg hadde blant annet epler og druer. I tillegg hadde jeg ris og en pose med pulver til bearnaisesaus + det som skulle til for å lage resten av sausen. Da ble det kylling med ris og bearnaisesaus med eple- og druesalat. Det var godt i all sin enkelthet. Jeg begynte med å dele opp epler i biter og druer i to. Blandet dette sammen og hadde over litt sitronsaft for at eplene ikke skulle bli brune. Jeg la kyllingfiletene i en stekepose og satte inn et steketermometer i den tykkeste delen av kyllingfileten og lot denne steke seg til den hadde oppnådd riktig temperatur (dvs. 74 gr.), noe som tok ca. 35 minutter. Det tar kortere tid når jeg bare skal steke to kyllingfileter enn når det f.eks. er 4 fileter som til denne middagen på nyttårsaften 2019.

Imens kyllingen stekte, kokte jeg til sammen 3 dl ris, noe som ble litt i meste laget, og jeg laget bearnaisesaus – men ikke som det stod anvist på pakken. Jeg klarte å helle pulveret i kjelen før jeg smeltet smøret denne gangen, og derfor blandet jeg ut pulveret i væsken og deretter smeltet jeg smøret i væsken. Det ble ikke gjort som anvist på pakken, men det ble en helt spiselig saus og middagen smakte fortreffelig. Men salaten ble litt sur. Jeg hadde kanskje hatt litt i meste laget med sitronsaft på salaten, for den ble litt syrlig.

Publisert

Smoothie i februar

I dag, andre dagen i februar og selv om det er en stund til vi kan si at det er sol og sommer enda, laget jeg en smoothie til meg og samboeren min som bestod av banan, bringebær, druer og spinat og som væske spedde jeg på med litt vann. Jeg synes at smoothien ble god. Passelig tykkelse, litt krydret trolig pga. spinaten og en fin balanse mellom de ulike ingrediensene.

Jeg har ikke så kraftig blender og den rommer kun volum nok til to store glass. Jeg startet med bananeneog druene samt ca. 1 dl vann. Deretter hadde jeg i litt bringebær og ca. 2 dl vann. Deretter hadde jeg i en god klump med spinat og kjørte det hele en god stund i blenderen før jeg anså smoothien som ferdig. Det høres kanskje kjedelig ut å bruke vann som væske i en smoothie, men jeg synes det egner seg utmerket fordi vannet ikke påvirker smaken til de andre ingrediensene i smoothien.

Publisert

Meksikansk gryte i tacotubs til middag

I kveld hadde vi meksikansk gryte som vi la i tacotubs, la to osteskiver på toppen på hver av tacotubsene og gratinerte i ovnen i ca. 10 minutter. Enkelt servert, enkelt å spise og godt var det i tillegg. Det blir middag til i morgen og i tillegg blir det rester som jeg tenker å fryse ned enten med eller uten kokt ris som vi kan ta opp ved en anledning senere og bruke i tacotubs. Jeg og samboeren min fikk oss jo en god latter når vi fant ut at jeg hadde satt inn brettet med en uåpnet ostepakke plassert på brettet. Den hadde rukket å bli lunket. Det er viktig å kunne smile av sine egne blindetabber! 🙂

Siden samboeren min gjerne hjelper til på kjøkkenet, satte jeg ham i gang med å kutte opp paprika og løk. Paprikaen i litt grove biter og løken i småbiter. I tillegg kuttet han opp tre små gulrøtter i småbiter og én grønn stor chili. Chilien kuttet jeg for hånd opp i småbiter, for jeg synes at de minste firkantene til Nizer Dizeren er litt for stor. Samboeren min hadde renset chilien uten engangshanske på seg og etter at han hadde vasket seg, ba jeg ham slikke på en finger for at han med selvsyn skulle få se hvor lite det hjelper å vaske seg når man har jobbet med chili – og jeg hadde rett. Chilien hadde satt mye smak igjen på huden. Jeg har en liten teori om at kanskje eddik eller sitron kan hjelpe om man har chili på hendene?

Imens stekte jeg 400 g kyllingkjøttdeig. Jeg hadde dent stekte kjøttdeigen over i en gryte og hadde over to bokser med hermetiserte hakkede tomater. Når samboeren min ble ferdig med å kutte opp grønnsakene, hadde jeg de oppi gryten. Jeg krydret deretter med pepper, cayennepepper, basilikum, sitronpepper og litt koriander. Jeg lot gryten koke i ca. en halv time før jeg hadde oppi 3 dl matfløe. Deretter lot jeg gryten koke inn til passelig konsistens, noe som tok ca. en times tid. Jeg kokte til sammen 4 dl ris og blandet dette sammen med det meste av gryten. Jeg la kjøttfyllet over i tacotubs og la som tidligere nevnt over to osteskiver som lappet hverandre. Og disse gratinerte jeg i ovnen på 210 gr. i ca. 10 minutter. Vær så god – middagen var servert. Og i morgen blir det restemiddag ganske enkelt.

Publisert

Tradisjonsrik nachos til samboer når han kom hjem

I dag kom samboeren min hjem igjen etter å ha vært en tur på Østlandet på jobb. Det var bare en uke siden han dro og nå skal han være her en uke til før han avslutter sin siste uke på jobb på Østlandet. Det har nesten blitt en tradisjon at jeg møter ham i døren med hjemmelaget nachos når han kommer hjem, men i dag tror jeg han ble litt forvirret. Tom gang. Tom stue. Ingen kom og ønsket ham velkommen. Plutselig kom jeg brasende ut fra kontoret og sa forfjramset «åh, har du kommet nå?» Jeg var blitt så opptatt med mine egne skriverier på PC-en at jeg glemte alt rundt meg og hørte ingen lyder. Mobilen stod på Ikke forstyrr etter at jeg hadde gjort et mislykket forsøk på å sove. Det blir slik når man blir for opptatt med tankevirksomheten og må skrive de ned istedenfor. Jeg måtte ta et par telefoner som gjaldt organisasjonsarbeid før jeg endelig kunne ta til på middagen. Mens jeg satt i telefonen, begynte samboeren min å rense og dele opp paprikaen til nachosen. Han er flink til å hjelpe til i matlagingen – det skal han ha! Jeg kjente det var koselig å ha ham tilbake i huset. Ha noen å spise sammen med. Ha noen å lage mat til og lage mat sammen med.

Som nevnt er det blitt nærmest en tradisjon at vi har denne nachosen til middag når han kommer. Det er en enkel middag å lage på den måten at det går raskt. Jeg har som regel kyllingkjøttdeig i fryseren, taco kryddermix og nachochips liggende og da gjenstår kun paprika og ev. løk om jeg vil være luksuriøs av meg. Jeg husker at i mange år, da jeg lagde nachos til meg og min søster da jeg var i begynnelsen av 20-årene, det må ha vært i 2005 vil jeg tro, lagde jeg min egen versjon av nachos til meg og min søster og denne videreførte jeg i alle år sammen med min tidligere samboer. Det er først det siste året at jeg har forsøkt den oppskriften jeg bruker nå – og etter at jeg prøvde den bruker jeg kun den oppskriften.

Jeg fant frem en stekepanne og stekte kjøttdeig mens min samboer oppsummerte hva som fantes i kjøleskapet. Vi fant ut at vi måtte finne ut hva vi skulle ha til middag de kommende dagene. Jeg hadde over ca. 1 dl vann og en pose taco kryddermix. Lot det koke ut. Jeg blandet inn de oppkuttede paprikabitene.

Jeg satte stekepannen på et gryteunderlag og jeg og samboeren min tilberedte hver vår form med middag etter at jeg hadde fordelt selve kjøttfyllet i de ildfaste formene. Jeg for min del fylte jeg bare halve formen min med fyll og stakk deretter ned nachochips i fyllet. Deretter hadde jeg strimler av skivet ost på toppen og forsøkte å legge dem litt langsetter og nedi blant chipsene.

Samboeren min fikk øve seg på å sette inn formene i stekeovnen. Jeg forklarte ham hvordan jeg pleier å gjøre det: Jeg setter alltid klar formene på bordet nærmest stekeovnen før jeg tar på meg en hanske og åpner døren. Deretter løfter jeg opp en form med den hånden som ikke har hanske og setter formen inn langs den ene siden i ovnen med den som har hanske. Gjentar det samme med den andre formen, bare at den settes på motsatt side i ovnen. Det er viktig å jobbe strukturert med hensyn til hvor formene settes i ovnen for å holde oversikt. Formene ble stekt i 6 minutter på 200 gr. varmluft. Samboeren min fikk i oppgave å ta dem ut av ovnen også. Han trenger litt øvelse i å håndtere varme ting fra stekeovnen. Jeg satte klar den første tallerkenen nærmest ovnen og han fikk formen ut selv om det var litt vanskelig å treffe tallerkenen med en gang, men det gikk fint med en ørliten veiledning. Jeg tar ut varme former med den ene hånden, drar den ut og tar den imot med undersiden på den andre og endrer grep slik at jeg holder den på hver sin side. Hvordan samboeren min gjør det, vet jeg ikke sikkert for det ser jeg jo ikke. Han oppdaget at det overraskende nok stod en rist over formene. Han forsøkte å dra ut platen. Da ble jeg mildt sagt bekymret og advarte sterkt gjentatte ganger. Jeg var redd for at platen ville ta overballanse og vippe og at formene ville gå i gulvet eller enda verre, i fanget på samboeren min.

Publisert

Kylling med sprø grønnsaker servert med risnudler og chilisaus til middag i kveld

I kveld som lørdagsmiddag ble det kylling med sprø grønnsaker, risnudler og chilisaus til middag. Helt nederst i oppskriften under «Tips» står det at fisken kan byttes ut med kylling, noe jeg gjorde, og det smakte fortreffelig. Jeg stekte kyllingen denne gangen i en ildfast form med folie over og kyllingen ble svært saftig – like saftig som ved stekepose. Det ble litt lite saus, så til en annen gang, vil jeg nok doble mengden saus. Når vi skal ha rester i morgen, må jeg lage litt ekstra saus, men da har jeg ikke mer lime, men får ta til takke med litt sitronsaft som jeg er sikker på at gjør nytten sin det også. Jeg hadde dessuten klart å krydre kyllingen litt for mye med svart pepper, men det var fullt ut spiselig. Grønnsakene bare stekte/woket jeg på høy varme i noen få minutter slik at de bevarte sprøheten sin. I tillegg til grønnsakene som står i oppskriften (løk, gulrøtter og paprika), brukte jeg også en boks vannkastanjer, noe som ble svært godt.

Jeg startet med kyllingen. Gned den inn med salt og pepper. Jeg hadde den i en ildfast form og la over aluminiumsfolie. Jeg satte inn iGrill-steketermometeret og stekte kjøttet på den måten på 170 gr. Jeg stekte kylling på noenlunde samme måte, men da i stekepose, på nyttårsaften, men da tok det mye lengre tid enn i dag å få kjøttet stekt.

Mens kjøttet stekte seg, begynte jeg å tilberede grønnsakene. Jeg skrellet gulrøttene og laget staver ved å sette de på høykant og presse de gjennom de små rutene i Nizer Dizeren. Jeg brukte tre gulrøtter istedenfor to. Jeg renset en paprika og skar den i staver. Jeg renset en løk og kjørte den raskt gjennom Nizer Dizeren på de små rutene og den ble hakket i småbiter. I tillegg hadde jeg en boks med vannkastanjer oppi sammen med grønnsakene. Da var alt av grønnsaker gjort klart.

Jeg begynte på sausen. Delte en lime i to og presset ut saften. Hadde i litt akasiehonning. Jeg hadde tenkt å bruke ingefær på tube, men den fikk jeg ikke tak i, for den hadde nok havnet bak fryseren min litt før jul da jeg lette etter noe. Jeg skulle ha i chilisaus og ville bruke den som jeg fikk tak i på innvandrerbutikken i midten av desember. Erfaringsvis er det tilstrekkelig å bruke halvparten av chilisausen enn hva som er oppgitt mengde i en oppskrift når jeg bruker denne og jeg brukte derfor kun 1 ss. Det viste seg å være nok. Jeg leste av oppskriften at sausen kanskje egentlig skulle være kald, men jeg valgte å varme den.

Jeg ristet cashewnøttene i en tør stekepanne og helte de over i hurtighakkeren hvor jeg hakket de opp i småbiter i løpet av 5-6 sekunder. Deretter hadde jeg litt rapsolje i stekepannen og stekte løken i et par minutter for seg. Deretter hadde jeg i resten av grønnsakene og stekte de på høy varme i ca. 3-4 minutter. I mens kokte jeg risnudler. Jeg hadde søkt opp fremgangsmåten på nettet og funnet ut at jeg skulle koke opp vann, ha i risnudlene og la de trekke i ca. 5 minutter. Til sist ha i litt olje slik at nudlene ikke klistret seg sammen. Jeg varmet også til sist opp sausen. Jeg helte sausen over i en liten bolle siden det var snakk om så små mengder i kjelen.

Egentlig skulle middagen serveres med kyllingen på en seng av nudler og ris, men jeg valgte å servere det tradisjonelt med nudlene på et sted, grønnsakene på et annet sted på tallerkenen og kyllingen på et tredje sted. På den måten var det lettere som blind å kontrollere hva man faktisk til enhver tid hadde på gaffelen.

Publisert

Nyttårsaften 2019

I kveld hadde vi min tidligere samboer på middagsbesøk. Han kom rundt 19.00-tiden. På menyen stod det kylling med appelsinsaus (fra denne oppskriften) og potetmos med melonsalat inntil. Til dessert serverte jeg pots de crème au moka (eller mokkapudding).
Det var ikke mulig å oppdrive kalkunbryst og da fikk vi ta til takke med kyllingfilet. Det var visst flere som ville ha kalkun på nyttårsaften. Det var ikke noe stress over hodet med middagen. Melonsalaten hadde vi laget dagen i forveien. Potetene til middagen skrellet vi allerede da klokken var 15.00-tiden. Kjæresten min liker å være med og lage mat. Jeg er opptatt av at middagslagingen ikke skal bli noe stress og ork, men være lystbetont. Da kjæresten min kom på besøk en gang i høst, husker jeg min mor sa: «men da må du lage mye middag», som om det var noe negativt, men jeg synes matlaging er gøy. Som kjæresten min sier – da kjenner hun ikke datteren sin. Han ser at jeg koser meg når jeg får holde på på kjøkkenet. Jeg hadde beregnet fire kyllingfileter til middag og hadde trodd det ville bli rester. Selv spiser jeg jo bare en halv filet. Alt kjøttet ble faktisk spist opp. Jeg var glad jeg hadde beregnet slik at jeg trodde det ville bli rester, om ikke hadde det ikke blitt nok mat til at alle ble mette. Det gledet å se at folket likte maten og spiste godt. Det varmer når folk forsyner seg to ganger og gir uttrykk for at det smaker.

Jeg hadde lagt frem 850 g poteter og skulle skrelle disse. Mer for moroskyld veide jeg potetskrellet når alle potetene var skrelt. Jeg hadde skrellet på en tallerken på vekten som jeg nullstilte når jeg satte tallerkenen på vekten. Jeg ble litt overrasket når skrellet alene veide 275 g. Det er jo nesten 1/3 av den totale vekten til potetene. Besøket mitt synes også at dette var mye og stusset på om jeg hadde veid riktig. Men selv om det ble bare igjen ca. 600 g skrelte poteter, var det tilstrekkelig til potetmos og tre kokte poteter til besøket. Som sagt var potetene skrelt noen timer før jeg satte de til koking. Jeg lot de stå i en kjele med vann frem til jeg kokte de. Kyllingen var også tatt opp allerede i 11.30-tiden om formiddagen.

Melonsalaten hadde vi laget dagen i forveien. Jeg hadde brukt ca. 35 druer, en halv agurk, en halv honningmelon og en halv cantalopemelon. Druene var delt i to og agurken og melonen var delt i jevnstore biter, ca. 1×1 cm. Cantalopemelonen er oransje i fargen kunne besøket fortelle og den er litt fastere i konsistensen enn honningmelonen. Av smak virker den også noe mer krydret. Av fasong er den også trill rundt mens honningmelonen er formet som et egg. Begge er gode på hver sin måte.

Jeg stekte kyllingen ved hjelp av et steketermometer. Jeg bruker da iGrill steketermometeret som jeg kobler til telefonen via bluetooth og bruker appen Weber Grill. Jeg benytter lysindikatoren for å se om lyset på steketermometeret lyser. Lysindikatoren bruker jeg faktisk ganske ofte i det daglige til små oppgaver. Mye lettere å finne den fremfor å skulle finne frem en app på telefonen. Kjæresten min fikk omsider termometeret i gang og kjøttet var i ovnen. Jeg hadde stukket termometeret inn i den tykkeste delen av fileten. Stekte kjøttet på 175 grader. Da blir det mørt og godt. Jeg stekte kyllingfileten i stekepose. Jeg surret posen sammen og la enden av posen sammen under kjøttet istedenfor å binde den sammen med strips. Jeg stakk et par hull i posen med en kniv slik at den ikke skulle blåse seg opp og slik at dampen skulle sive ut. Dette var i tillegg til hullet fra termometeret. Det var ikke sikkert at det var nødvendig. Det tok 45-50 minutter for å få en kjernetemperatur på kjøttet på 74 grader som er godt stekt kyllingkjøtt. Det tok i hvert fall lenger tid enn jeg hadde beregnet. Potetene var ferdig kokt lenge før. Det samme var sausen.

Til sausen skulle jeg egentlig ha brukt nypresset appelsinjuice, men jeg brukte vanlig appelsinjuice og tror det gikk helt fint. Jeg målte opp 3 dl og brukte også 2 ss sitronsaft. Jeg hadde ikke flytende honning, men ville bruke litt lønnesirups istedenfor. Ut av den flasken kom innholdet altfor fort og mye havnet på benken. Heldigvis ikke i gryten, men søl og seigt ble det. Når jeg nå skriver dette, kom jeg på at jeg har vanlig fast honning, men det var kanskje et poeng at den skulle være flytende. Jeg hadde også i 2 krm kardemommepulver og en kanelstang. Jeg lot sausen koke i ca. 15 minutter. Jeg hadde i 1 ts med maisenna som jeg blandet ut i litt vann. Jeg burde kanskje hatt mer? Sausen tyknet i hvert fall lite. Jeg ville gjerne hatt den tykkere. Jeg har lenge tenkt at jeg skulle lese om maisenna. En gang må jeg ta meg tid til det. Til sist hadde jeg i litt smør. Da lot jeg ikke sausen koke. Trolig hadde den da skilt seg. Før servering helte jeg sausen over i et sausenebb. En ting var jo at det så penere ut, men det var primært fordi kjelen var blitt så seig og tilgriset av mitt lille uhell med lønnesirupen.

Jeg laget deretter potetmosen. Jeg smeltet smøret i kjelen, stampet potetene, hadde i 1 dl med melk og stampet litt til. Jeg hadde i 1 ts salt og kvernet i litt hvit pepper. Det ble passelig krydret denne gangen. Alt ble servert samtidig. Etter middagen så vi på Kongens nyttårstale 2019

Publisert

Vinjes fiskesuppe (julemiddag) på tampen av året

Jeg var jo sammen med en fra Vinje i Vest-Telemark i 12 år. Første gang jeg feiret jul der ble jeg presentert for deres fiskesuppe med ørret servert med kling inntil. Til jul i år spiste jeg kalkun med potetmos og som tilbehør ble det servert waldorfsalat, minigulrøtter, rosenkål og hermetiserte ananasringer inntil. Det blir ingen jul uten fiskesuppen fra Vinje i Vest-Telemark og jeg ønsket også at kjæresten min skulle få en liten smak av denne tradisjonen. Det blir riktignok tradisjonen slik jeg klarer å lage den som blinding, men det får være godt nok. Jeg laget bare halv porsjon – det fikk være mer enn nok til oss to. Dessuten ovnsstekte jeg fisken istedenfor å koke den. Vi hadde jo ikke fått tak i kling fra Vest-Telemark, men måtte nøye oss med en kling fra Hardanger.

Jeg startet med å lage hvit saus. Det har aldri vært min sterke side, men jeg smeltet litt smør, hadde i et par spiseskjeer mel og spedde i litt melk mens jeg rørte. Jeg laget fiskekraft av en cup fiskefond og 7,5 dl vann (halv mengde væske). Oppskriften sier at man skal la fisken trekke i suppen for å lage fiskekraften. Jeg lot jo fisken ovnsstekes. Jeg er mer glad i stekt fisk enn kokt. Den får en litt mer fast og hard konsistens enn hva den gjør når den er kokt. Jeg hadde deretter i begeret med rømme og matfløte og lot dette koke godt ut i ca. 15 minutter for å være sikker på at alle rømmeklumpene ble kokt ut. I mens skrellet jeg og delte jeg opp til sammen 5 gulrøtter. Det var fort gjort med Nizer Dizeren. Det samme med én gul løk. Purre hadde jeg rett og slett glemt å kjøpe i hus, så jeg hadde i et par ekstra gulrøtter istedenfor. I oppskriften, full oppskrift, står det at jeg skal ha i 4 gulrøtter. Gulrøttene og løken fikk koke med den siste halve timen. Jeg saltet og pepret suppen. Jeg hadde i ca. 1 ts salt og kvernet ganske godt med hvit pepper. Jeg hadde over en del salt og pepper over fisken også før jeg satte den inn i stekeovnen og lot den stekes på 210 gr. i 30 minutter.

Det viste seg at fisken delte seg litt for mye opp til at vi kunne ta den i hånden og spise den slik man gjør med kokt fisk. Det jeg da valgte å gjøre, var å ha fisken rett i suppen. Det gikk fint det også – og det smakte godt. Suppen var kanskje litt tykk. Det var jo min feilberegning, for jeg hadde jo i ett helt rømmebeger og halverte ikke den mengden selv om resten av suppen ble halvert. Det ble kanskje også litt mye gulrøtter med 5 gulrøtter, men godt spiselig.

Publisert

Eggesalat til nyttårsfrokostene

Nå er det jo tid for lange frokoster med godt pålegg. Jeg ønsket derfor å lage eggesalat, men siden jeg ikke hadde vårløk, brukte jeg én gul løk. Jeg byttet ut tabascosausen med 1/3 av den sterke chilisausen jeg fikk tak i på en innvandrerbutikk for to ukers tid siden. Det er første gang jeg forsøker å lage eggesalat og den ble faktisk veldig god. Den chilisausen gjorde veldig mye.

Jeg kokte først egg. Siden det var igjen 7 egg i pakken, kokte jeg like gjerne alle sammen i en stor kjele i ca. 10 minutter. Jeg laget et lite hull i den butte enden av egget med en liten kakenål – kakenåler kan brukes til så mangt – og la eggene i kjelen med kaldt vann og kokte opp vannet. Jeg tok tiden fra vannet begynte å småkoke. Mens de kokte, renset og hakket jeg opp løken i smått. For å være sikker på at det ble smått, gjorde jeg det med Nizer Dizeren. Jeg skylte eggene i kaldt vann og skrellet de. Jeg brukte eggedeleren og delte egget først i skiver på tvers og deretter delte jeg det samme egget på langs i samme eggedeler. Da ble det kuttet opp i småbiter. Jeg gjorde dette med alle eggene bortsett fra ett egg. Det var vanskelig å skrelle. Skallet hang fast i egget. Det egget spiste kjæresten min.

Deretter begynte jeg på dressingen i eggesalaten. Jeg målte opp 3 ss rømme fra en liten slump i en boks jeg hadde stående (som fremdeles var brukendes) og 3 ss majones. Jeg hadde ikke sennep og valgte derfor å bruke litt ekstra med rømme og majones istedenfor (i oppskriften står det 2 ss). Jeg blandet inn 1/3 med chilisaus og smakte på den, men det ble litt i sterkeste laget. Da mildnet jeg den litt med 1 ss rømme og 1 ss majones. Det ble perfekt. Jeg krydret litt med hvit pepper og salt. Hadde det hele, eggene, løken og dressingen, over i en større bolle og blandet det sammen. Jeg hadde det hele over i en lufttett beholder og satte den i kjøleskapet.

Publisert

Ristopper i mini-muffinsformer

«Julen, julen, julen den er her…» – nå er det under to uker igjen til jul og panikken har ikke tatt meg, i motsetning til mange andre i denne byen. Jeg koser meg og gjør det jeg vil på kjøkkenet av juleforberedende sysler. På nesten alles kakefat tror jeg det er å finne disse populære risbollene (eller om du vil, risboller uten delfiafett. Jeg synes i likhet med svært veldig mange at disse er utrolig gode, men de har én feil ved seg, at de er for store å spise når du tar deg en muffinsform med risbolle. Jeg føler i hvert fall at den er svært omfattende å spise og at det blir litt i meste laget av både sjokolade og puffet ris. Nå i år laget jeg disse ristoppene, og var det i hvert fall noe som ble perfekt med disse, var det størrelsen. Jeg laget de til i mini-muffinsformer (eller heter det konfektformer?), fylte dem opp med en god måleskje på størrelse med en spiseskje og da ble det ca. tre munnfuller à la min munn. Jeg valgte denne gangen å kun bruke lys sjokolade, på innspill fra kjæresten min, men jeg tror nok med fordel at jeg kunne blandet inn halvparten 70% sjokolade i denne for å få litt sterkere smak.Når jeg puttet første munnfull i munnen, smakte det mest smør, men når jeg var ferdig, hadde jeg egentlig bare lyst på en til! Og kanskje en til, og…

ristoppene har en litt annen oppskrift enn de gode, gamle, tradisjonelle risbollene. Mens man lager eggedosis av egg og melis og smelter sjokoladen i denne og delfiafettet i risbollene før puffet ris vendes inn, smelter man smør i fløte og smelter deretter sjokoladen i denne før puffet ris vendes inn. Dessuten står det i den oppskriften jeg har at man kan ha kaffe i risbollene. Jeg tror at smøret er litt av grunnen til den tydelige smørsmaken jeg kjente, i tillegg til at jeg selvsagt kun brukte sjokolade med kun 33% kakaoinnhold. Om, eller når, jeg neste gang skal lage disse ristoppene til neste år, kommer jeg nok til å finne frem oppskriften på risboller, halvere den og lage ristopper ut av den. Jeg synes nok at smaken på de gode, gamle og velkjente risbollene hører julen til. Julen hører jo tradisjonene til.

Som jeg nevnte, begynte jeg med å ha i 2 ss kremfløte i en kjele sammen med 50 g smør. Dette varmet jeg opp. Jeg la deretter en silikonmatte på kjøkkenvekten min slik at jeg kunne sette kjelen oppå vekten uten at den tok skade av det, og målte opp 100 g fra den 2,5 kg tunge posen med Calebeuts melkesjokolade som jeg gikk til innkjøp av. Man får ikke bedre resultat enn de råvarene man bruker og det virker kanskje mye å skulle betale 575 kr. for 2,5 kg, men regner man ut pr. 100 g, blir prisen på 24 kr. Det er faktisk akkurat samme pris du betaler for Freias lyse kokesjokolade på Menys nettbutikk. Da sjokoladen var smeltet inn, noe som gikk fort fordi sjokoladen er formet som små sjokoladelinser, ville jeg til å røre inn puffet ris, men før det varmet jeg opp sjokoladeblandingen litt til for å få den litt mer flytende siden den hadde blitt noe avkjølt. Jeg blandet inn 3 dl puffet ris, men valte å blande inn litt og litt, noe som til sammen ble 1 dl ekstra puffet ris, for at det ikke skulle bli for mye sjokolade. Jeg synes det lett kan bli litt kvalmende om det er for mye sjokolade og for lite puffet ris, men det er selvsagt en smakssak.

Jeg fant frem en spiseskje (dvs. måleskje) og mini-muffinsformer. Siden det er jul og disse skal serveres til andre nå i desember, ville jeg gjøre de litt ekstra tiltalende å ikke bare sette de utover som «dotter» på et bakepapirkledd stekebrett. Jeg tok ut ca.5 mini-muffinsformer om gangen og fylte de. Man skal nok helst håndtere disse med to teskjeer for ikke å være så mye i kontakt med maten i Eyvind Hellstrøms ånd, men som blinding er dette ofte en umulig oppgave. Jeg hadde nyvaskede hender selvsagt, hadde måleskjeen i høyre hånd og brukte venstre hånd delvis til å hjelpe massen ut av skjeen og delvis håndtere muffinsformene uten at det skulle bli for mye sjokoladesøl på utsiden av formene. Jeg tror det ble ganske vellykket. Så vellykket det er mulig å gjøre når en hånd er litt tilgriset i hvert fall. Jeg tok med vilje ikke ut flere enn ca. 5 og 5 muffinsformer, for om jeg hadde fylt hele brettet med tomme former slik seende gjerne gjør, hadde jeg lett mistet oversikten over hvilke former som var fylte og hvilke som ikke var fylte. Ved å jobbe systematisk på denne måten hadde jeg hele tiden kontroll og satte de fylte formene på brettet. Jeg hadde også med vilje valgt et stekebrett med en liten kant på ca. 2 cm høy kant. Når jeg skulle buksere brettet inn i kjøleskapet, trengte jeg derfor ikke å være så utrolig redd for om jeg holdt brettet litt skjevt – formene gled ikke av brettet.

Nå den kommende uken blir det litt mer julebakst som innspurt før julen innhenter oss. På tirsdag tenker jeg å lage kransekake og jeg håper å få starte på troykakonfekt. Når kjæresten min kommer, har han med seg hjemmelaget marsipan laget som juleavslutning blant kollegaene på jobben. Jeg tenkte vi kunne lage litt forskjellig marsipankonfekt. Ikke mye av hver, men en og annen smakebit, som vi kan ta med oss til Trondheim hvor vi skal feire jul sammen med hans familie i år.

Publisert

Fruktkake igjen – tro det eller ei – og fruktsalat til dessert

Jeg laget jo denne fruktkaken for en ukes tid siden og jeg svor på at dette ble siste gang at jeg kom til å lage fruktkake fordi det var et forferdelig klissete arbeid å skulle dele opp frukten, særlig fikenene. Mitt eget løfte til meg selv holdt ikke særlig lenge fordi kaken rett og slett var for god. I dag skulle vi ha besøk av den samme vennen og styrekollegaen fordi vi skulle fortsette planleggingen av det samme arrangementet som for én uke siden og jeg ønsket å by på noe. Jeg hev meg rundt og bakte en fruktkake, men denne gangen ble den ikke like vellykket. Når jeg skulle skjære den opp, delte den seg opp litt i biter. Jeg frykter at det skyltes at jeg rett og slett var litt for raus med tørket frukt i denne fruktkaken – jeg målte ikke opp frukten med vekt slik jeg gjorde sist. Eventuelt skyltes det at kaken ikke var blitt helt avkjølt når jeg skar i den. Men smaken var god. Det jeg gjorde riktig denne gangen, som jeg ikke gjorde sist, var at jeg la all tørket frukt og ikke bare rosinene, i bløt i appelsinjuice i et par timer. Det jeg da merket meg var at frukten ble ganske mye tyngre når jeg melet den inn. Det kan også ha vært med på at kaken delte seg opp når jeg skar den opp i skiver.

Jeg brukte i store trekk samme fremgangsmåte som da jeg laget fruktkaken for en uke siden, men nå var jeg litt mer rutinert. Jeg begynte å dele opp frukten, fiken og mango, og la dette i bløt i appelsinjuice i et par timer. Jeg hakket opp 100 g mandler i hurtighakkeren. Jeg pisket sukker og smør til smørkrem. Pisket deretter inn ett egg om gangen. Jeg hadde i 1 ts bakepulver og hadde deretter i hvetemel. Jeg tok bollen ut av miksestativet og eltet deretter inn bitene av tørket frukt og mandler inn for hånd. Jeg valgte å bruke hånden istedenfor en slikkepott. Jeg føler jeg har mer kontroll over hvor godt bitene da er blandet inn i deigen. Jeg la bakepapir i bunnen av en brødform og «øste» deigen over i formen. Dette kunne jeg gjøre med en slikkepott fordi deigen var såpass fast. Deretter glattet jeg den litt til på toppen. Jeg satte den inn midt i ovnen og lot den steke på 150 gr. i 95 minutter – samme som sist. Etter å ha avkjølt kaken i ca. 15 minutter i formen, løsnet jeg den fra kantene med en stekespade av metall. Da gled kaken fint ut av formen uten å bli ødelagt, men den var litt skjør. Jeg la den på et avlangt fat hvor den lå stødig, men den delte seg opp i to. Jeg tror kaken rett og slett var for tung i seg selv. Kanskje pga. frukten?

Vår venn og styrekollega er ikke så glad i søte ting og han hadde spist middag før han kom til oss kl. 18.00 i ettermiddag. Da var det kjæresten min sitt forslag å lage fruktsalat som han kunne få til dessert når han kom til oss. Vi laget derfor fruktsalat med pære, eple, druer, klemmentiner, blåbær, bringebær og jordbær. Det ble godt mottatt og servert enkelt med vaniljesaus.