I dag kom samboeren min hjem igjen etter å ha vært en tur på Østlandet på jobb. Det var bare en uke siden han dro og nå skal han være her en uke til før han avslutter sin siste uke på jobb på Østlandet. Det har nesten blitt en tradisjon at jeg møter ham i døren med hjemmelaget nachos når han kommer hjem, men i dag tror jeg han ble litt forvirret. Tom gang. Tom stue. Ingen kom og ønsket ham velkommen. Plutselig kom jeg brasende ut fra kontoret og sa forfjramset «åh, har du kommet nå?» Jeg var blitt så opptatt med mine egne skriverier på PC-en at jeg glemte alt rundt meg og hørte ingen lyder. Mobilen stod på Ikke forstyrr etter at jeg hadde gjort et mislykket forsøk på å sove. Det blir slik når man blir for opptatt med tankevirksomheten og må skrive de ned istedenfor. Jeg måtte ta et par telefoner som gjaldt organisasjonsarbeid før jeg endelig kunne ta til på middagen. Mens jeg satt i telefonen, begynte samboeren min å rense og dele opp paprikaen til nachosen. Han er flink til å hjelpe til i matlagingen – det skal han ha! Jeg kjente det var koselig å ha ham tilbake i huset. Ha noen å spise sammen med. Ha noen å lage mat til og lage mat sammen med.
Som nevnt er det blitt nærmest en tradisjon at vi har denne nachosen til middag når han kommer. Det er en enkel middag å lage på den måten at det går raskt. Jeg har som regel kyllingkjøttdeig i fryseren, taco kryddermix og nachochips liggende og da gjenstår kun paprika og ev. løk om jeg vil være luksuriøs av meg. Jeg husker at i mange år, da jeg lagde nachos til meg og min søster da jeg var i begynnelsen av 20-årene, det må ha vært i 2005 vil jeg tro, lagde jeg min egen versjon av nachos til meg og min søster og denne videreførte jeg i alle år sammen med min tidligere samboer. Det er først det siste året at jeg har forsøkt den oppskriften jeg bruker nå – og etter at jeg prøvde den bruker jeg kun den oppskriften.
Jeg fant frem en stekepanne og stekte kjøttdeig mens min samboer oppsummerte hva som fantes i kjøleskapet. Vi fant ut at vi måtte finne ut hva vi skulle ha til middag de kommende dagene. Jeg hadde over ca. 1 dl vann og en pose taco kryddermix. Lot det koke ut. Jeg blandet inn de oppkuttede paprikabitene.
Jeg satte stekepannen på et gryteunderlag og jeg og samboeren min tilberedte hver vår form med middag etter at jeg hadde fordelt selve kjøttfyllet i de ildfaste formene. Jeg for min del fylte jeg bare halve formen min med fyll og stakk deretter ned nachochips i fyllet. Deretter hadde jeg strimler av skivet ost på toppen og forsøkte å legge dem litt langsetter og nedi blant chipsene.
Samboeren min fikk øve seg på å sette inn formene i stekeovnen. Jeg forklarte ham hvordan jeg pleier å gjøre det: Jeg setter alltid klar formene på bordet nærmest stekeovnen før jeg tar på meg en hanske og åpner døren. Deretter løfter jeg opp en form med den hånden som ikke har hanske og setter formen inn langs den ene siden i ovnen med den som har hanske. Gjentar det samme med den andre formen, bare at den settes på motsatt side i ovnen. Det er viktig å jobbe strukturert med hensyn til hvor formene settes i ovnen for å holde oversikt. Formene ble stekt i 6 minutter på 200 gr. varmluft. Samboeren min fikk i oppgave å ta dem ut av ovnen også. Han trenger litt øvelse i å håndtere varme ting fra stekeovnen. Jeg satte klar den første tallerkenen nærmest ovnen og han fikk formen ut selv om det var litt vanskelig å treffe tallerkenen med en gang, men det gikk fint med en ørliten veiledning. Jeg tar ut varme former med den ene hånden, drar den ut og tar den imot med undersiden på den andre og endrer grep slik at jeg holder den på hver sin side. Hvordan samboeren min gjør det, vet jeg ikke sikkert for det ser jeg jo ikke. Han oppdaget at det overraskende nok stod en rist over formene. Han forsøkte å dra ut platen. Da ble jeg mildt sagt bekymret og advarte sterkt gjentatte ganger. Jeg var redd for at platen ville ta overballanse og vippe og at formene ville gå i gulvet eller enda verre, i fanget på samboeren min.