Pølsegryte med smakløs spaghetti

I dag gikk jeg litt tilbake i barndommen. Som barn fikk jeg i blant spaghetti a la capri og syntes det var godt. Jeg husker det minnet med et smil om munnen og jeg ville forsøke å gjenskapet det for noen år siden, men det gikk ikke så bra. Jeg glemte at spaghetti a la capri er MUK-mat og at min gastric sleeve-mage ikke er så glad i det. Det endte med at jeg ble dårlig og kastet opp. I dag forsøkte jeg å lage pølsegryte med pasta som nok er en litt voksen variant av spaghetti a la capri. Jeg kuttet opp 5 magre kjøttpølser uten skinn og kokte opp 2 dl vann sammen med en hønsebuljongterning slik at den smuldret opp. Jeg hadde deretter oppi pølsene og en boks med hakkede tomater. Jeg kuttet også opp 3/4 av en paprika og 1/2 løk for å få littt grønnsaker i tillegg til pølsene. Jeg vurderte å lage denne, pølsegryte med grønnsaker, men jeg synes det var så mye rart i den… Jeg krydret med litt timian, oregano, chili og salt i tillegg til at jeg hadde oppi 1 ss chilisaus. Jeg lot gryten koke like lenge som spaghettien brukte på å koke opp og kokte, dvs. i til sammen 10 minutter, så raskt gjort. Rett før servering hadde jeg oppi en neve med frisk (dvs. fryst) oregano).

Vi brukte denne gangen fullkornspaghetti istednfor fullkornspasta som vi vanligvis bruker, men jeg synes det var trauste greier. Det var slik jeg forestiller meg at det må være å spise gelé av vann uten smakstilsetning. Det smakte ingenting. Gryten i seg var god nok. Spaghettien var ikke noe å ta vare på, men jeg frøs ned gryten uten spaghetti. Da kan jeg ta opp gryte og kun koke pasta – ikke mer spaghetti… Jeg laget til merkelapper i punktskrift slik at jeg selv kan finne frem i fryseren. Jeg synes det er greit å kunne. Det er mange som bruker en talende merkepenn, f.eks. PennyTalks med tale, men jeg synes jo det er utrolig fint å ikke gjøre meg selv avhengig av enda et hjelpemiddel når jeg strengt tatt ikke må. Jeg er likevel i tenkeboksen på om jeg skal søke om denne fordi jeg ser at det kan være et godt supplement i tillegg til og ikke som erstatning for.

Lasagne med pizzasaus

I dag var det hjemmelaget lasagne som skulle stå på middagsbordet. Jeg hadde to pakker med kyllingkjøttdeig som jeg ville få brukt opp før de gikk ut i morgen. Jeg følger ikke lenger den oppskriften jeg lenker til, men bruker mer den samme oppskriften som til min selvkomponerte pizzasaus. Når sausen får koke, jeg kjører den med stavmikser og blander den med den hvite sausen, blir det en god og fyldig lasagne. Etter at jeg begynte selv å lage min egen grønnsakssaus med masse grønnsaker, som gjør den mye fyldigere, synes jeg at den man får kjøpt av Toro er som å spise kjøttdeig med vann…

Jeg brukte min Nizer Dizer og kuttet raskt opp to mindre squash, fire middels store gulrøtter og to store paprikaer. Jeg hadde dette i en stor kjele og hadde over tre bokser med hermetiserte hakkede tomater og tømte restene av innholdet i hver boks med å ha litt vann i de og ha det også i kjelen. Jeg lot dette koke i ca. 45-50 minutter. Vanligvis ville jeg ha latt det koke i et par timer til, men jeg kom litt sent i gang med middagen. Samboeren min kjørte alle grønnsakene jevne med stavmikser og jeg tenkte mens han holdt på at i denne store kjelen hadde nok jeg også klart det siden det var såpass store mengder som skulle moses. Når alt var most, ble det hele mer tyktflytende. Jeg krydret det. I dag krydret jeg godt med oregano, sitronpepper, basilikum og koriander. Jeg skulle til å ha oppi hvitløkspepper også, men ombestemte meg da jeg kjente lukten. Det var noe som ikke passet inn. Maten ble ikke sterk og det var heller ikke meningen, men den fikk god smak. Samboeren min hadde vært så snill og stekt kjøttdeigen for meg og hadde det oppi sausen. Jeg lot det koke i ytterligere 30-40 minutter mens han også laget bèchamelsausen (den hvite sausen). Vi jukser riktignok litt og bruker pose til hvit saus og 7 dl melk, men det fungerer godt det også. Han la det i aluminiumsformer som tar ca. 3-4 dl og vi stekte én av dem i 30 minutter på 200 gr. De siste 10 minuttene la vi inn en hvitløksbagett. De siste fire formene satte vi inn i kjøleskapet til avkjølning og senere på kvelden satte vi de i fryseren. Senere kan vi ta en form opp, tine den og steke den som om den skulle ha vært fersk, dvs. på 200 gr. i 30 minutter. Det eneste vi må gjøre er å legge på ost. Det blir nystekt og så og si fersk lasagne rett fra fryseren. En fantastisk idé det der!

Baking av brød i dag

I går blandet jeg sammen frø og korn til Sissels grovbrød. Jeg brukte ikke vekt denne gangen, men tok det omtrent på øyemålet. F.eks. veier 1 dl linfrø, sesamfrø, solsikkefrø og gresskarkjerner alle 55 g og jeg skulle ha 75 g. Jeg hadde også i 200 g (dvs. 4 dl)grovt rugmel. Jeg hadde ikke grovt sammalt hvetemel i hus og derfor lot jeg meg inspirere litt. Jeg tok 1 dl av fint rugmel (50 g), 2 dl av havremel (90 g) og 70 g mer havregryn enn det stod opprinnelig i oppskriften, dvs. til sammen 120 g eller 3 dl. Til sist hadde jeg kanskje 1 dl med havrekli oppi. Jeg blandet det hele godt sammen og hadde over 9-10 dl med kaldt vann og rørte vannet inn. Jeg lot det stå over natten til i dag.

I dag fant jeg frem en kjele og målte opp 2 dl vann. Jeg hadde i litt honning, jeg måler aldri opp, men bare tar oppi en dæsj, og varmet det opp noe. Jeg hadde det oppbløtte frø- og kornblandingen min over i kjøkkenmaskinen og lot den elte seg litt forsiktig. Jeg smuldret i gjæren og hadde væsken i. Eltet deretter inn litt og litt mel. Først 300 g, deretter inn 250 g mer, deretter inn ytterligere 250 g og til sist inn slik at jeg til sammen hadde hatt i 950 g hvetemel. Jeg lot den stå å elte seg i 10 minutter. Jeg synes ofte det er vanskelig å få av bollen fra kjøkkenmaskinen. Det er vanskelig å få tak på bollen og maskinen samtidig, men jeg fikk hjelp av samboeren min. Han bemerket av bollen var varm. Skulle den bli det? Jeg sa at det var en vanlig prosess i gjærdeigen når den ble eltet. Når deigen eltes, øker temperaturen i deigen. Det er derfor viktig at du ikke skal ha for varm væske i deigen, for under eltingen økes temperaturen i deigen ytterligere i tillegg til den temperaturen den får av væsken. Jeg satte deigen til heving i halvannen time.

Da jeg tok deigen på bakebordet, var den fortsatt litt klissete og jeg måtte til sammen ha ca. 1,5 dl hvetemel før jeg så meg fornøyd. Jeg hadde deigen i fire godt smurte brødformer. Samboeren min skal ta æren for smøringen av brødformene. Jeg stakk en gaffel ca. 8-10 ganger ned i hvert brød og deretter penslet jeg over de med kaldt vann. Jeg satte de inn nederst i ovnen på nederste rille på 50 gr. og lot de stå der i 30 minutter. Etter de 30 minuttene skrudde jeg opp temperaturen til 220 gr. og lot de stå der i ytterligere 45 minutter. Til slutt tok jeg brødene ut av formene, satte risten opp i midten av stekeovnen og lot brødene steke seg til slutt i 10 minutter uten form for å kvitte seg med den siste fuktigheten.

Edit – skrevet lørdag 23. februar 2019: I dag skar samboeren min opp brødet. Han sa at det smulte mye mindre enn de tidligere brødene. Jeg er ganske sikker på at det har sammenheng med at jeg eltet dette brødet mye lengre enn jeg har gjort med tidligere brød.

Muffins til store og muffins til små

I disse dager er mine foreldre på Vestlandet hos min søster. I dag var de bortover mot Bergen for å besøke et annet familiemedlem og ville også benytte anledningen å ta turen innom Ikea. De tok seg også en liten sving innom oss. Nå er det jo morellsessong på Vestlandet og jeg elsker moreller. De er jo utrolig snille og hadde kjøpt med seg en kurv med moreller. Da jeg var barn, kjørte vi hver sommer fra Vest-Telemark til Hardanger her på Vestlandet og da var det fast når vi kom og når vi skulle hjem igjen at vi kjøpte med oss noen kurver. En sommer dro min mor bortover alene sammen med meg og et søskenbarn av meg. Vi må ha vært et mareritt å ha i bilen, for store deler av tiden satt vi bak i bilen og repiterte syngende: «Moreller, moreller, i lange baner! Moreller, moreller, i lange korger! Moreller, moreller, det vil vi ha! Moreller, moreller, da blir vi glad!» Den som ikke klaget eller sa et negativt ord under hele denne turen var min mor.

Som jeg ofte gjør, ønsket jeg å glede de med en liten overraskelse. Før assistenten min kom, brukte jeg 20 minutter på å røre sammen røren til mokkamuffins. Jeg pisket lett sammen to egg og 2,5 dl sukker og blandet inn smeltet smør og melk. Jeg hadde deretter i bakepulver, vaniljesukker, kakao, espressopulver og til sist blandet jeg inn hvetemelet. Jeg kuttet opp én plate kokesjokolade i hurtighakkeren, noe som var gjort på 10 sekunder, men dessverre var sjokoladen litt for temperert. Den klumpet seg litt, men jeg tror det jevnet seg ganske bra ut når jeg rørte den inn i resten av røren. Når assistenten min kom inn dørene, fikk jeg henne til å ha røren utover i muffinsbrett og deretter stekte jeg dem i 18 minutter på 210 gr. Ifølge oppskriften, skulle dette bli 12 muffins, men når formene ble fylt opp ca. 2/3 fulle, satt jeg igjen med hele 34 muffins til slutt. Jeg sendte 12 muffins med assistenten min mens resten får bli «voksenmuffins».

Men det er jo ikke bare voksne som har lov til å kose seg i slutten av juni om sommeren. Jeg ville sende med foreldrene mine noe til min søsters gutter på 8 og 10 år også. Siden jeg vet at brownies er favoritten der i huset, laget jeg røren til browniemuffins. Jeg smeltet 200 g smør og hadde i 2 plater mørk sjokolade. Jeg sjekket ingredienslisten i oppskriften og kunne lese: «100 g smør» – Ojda… Jeg kunne velge å begynne på nytt eller lage dobbelt røre. Jeg gikk for dobbelt røre og det ble en solid ladning! Jeg pisket lett sammen sukker og egg. Etter at jeg hadde blandet inn vaniljesukkeret, rørte jeg inn smør- og sjokoladeblandingen og til sist blandet jeg inn 5 dl hvetemel. Disse oppskriftene ser ganske like ut; det eneste som skiller er at det mangler melk og bakepulver i brownien. Mengdeforholdet og fremgangsmåten gjør den store forskjellen. Assistenten min fylte disse opp like mye som mokkamuffinsene og vi stekte de i hele 37 minutter før vi anså oss fornøyd. I likhet med da jeg bakte brownie i muffinsformer for tre år siden, hadde de hevet seg nokså godt. Ut av dobbelt røre, endte vi opp med 36 browniemuffins. Jeg synes det var svært hyggelig da min søster takket mer enn gjerne ja takk til muffinsene, både mokka og brownie, siden de nå om dagen skal arrangere både bursdagsfeiring og skoleavslutning for guttene. Jeg sendte med de de fleste mokkamuffinsene og beholdt ca. 8 browniemuffins selv som min samboer kunne kose seg med. Jeg kan styre min begeistring både for kaffe og brownie.

Foreldrene mine hjalp oss med å ordne et par småting i leiligheten og de tok med seg et gammelt nattbord og en kontorstol som har stått moden for kasting i noen måneder. I de ukene jeg var på Røysumtunets aktivitetssenter, laget jeg bl.a. en kubbelysholder med motiv av engleansikter på i keramikk som jeg ville gi til min mor. Jeg glaserte den i blått. Hun ble glad for den og syntes den var fin. Hun sa at hun hadde et sted i stuen hvor den passet inn sammen med en del annen pynt i blått.

Da de dro videre på sine ærender i kveld, satte jeg en halv porsjon av pitabrød som vi skulle spise opp de siste restene fra lørdagens middag. Jeg brukte 1 ts (dvs. 1/4) av en pose med blå tørrgjær i til sammen 1,5 dl væske. Jeg brukte i dag fullkornshvetemel istedenfor vanlig hvetemel og knadde deigen til en fin deig, men selv etter én time, hadde ikke deigen hevet seg stort. Trolig er det min klønethet når det kommer til tørrgjær. Jeg synes jeg får det mye lettere til ved bruk av fersk gjær. Vi spiste kjøttet og grønnsakene som det var uten pitabrød eller noe annet. Vi ble mette av det også.

En ny vri på taco i pitabrød

I går kveld fikk vi vite at min samboers foreldre var på vei vestover på en liten ferieweekend kombinert med et ærende i Bergen. Jeg inviterte de på middag neste kveld. Vi hadde allerede snakket om å lage en litt spesiell taco, siden det er St. Hansaften i helgen, og når vi i tillegg skulle få gjester, ville det jo være litt ekstra hyggelig å lage til noe godt. For noen dager siden ble jeg inspirert av en diskusjon i en Facebook-gruppe hvor medlemmene fortalte hva de fylte tacoen sin med. Jeg laget da listen «Hva har du i tacoen?» og denne brukte jeg til inspirasjon for dagens middag. Jeg ville invitere til en litt spesiell taco med nye smakskombinasjoner, men likevel ikke ugjenkjennelig.

Jeg startet dagen i dag ved kjøkkenbordet og kuttet opp ingredienser til en god fruktsalat. Siden svigermor lett kan begynne å klø av skall, skrelte og delte jeg opp epler og pærer. Jeg delte også opp banan, appelsin, druer og jordbær og lot saftene renne ned på rosinene som lå i bunnen av bollen. I tillegg hadde jeg tenkt å ha i kiwi og ananas, men bollen var dessverre blitt full.

Når jeg og samboeren min skal lage oss taco, blander vi alle ingrediensene i samme bollen siden vi stort sett liker det samme. Siden vi ble flere i kveld, delte jeg opp agurk, paprika, perletomat, ananas, mango, sukkererter, appelsin, druer og epler la det i hver sine skåler. Kjøleskapet ble temmelig fullt! Som kjøttfyll, stekte jeg tacokrydret kjøttdeig, oppkuttet kyllingfilet og en pakke bacon. Den noe salte smaken fra baconet gjorde seg godt sammen med resten av fyllet. Man skulle tro at en såpass «broket samling» grønt ikke ville passe sammen, men alle smakene utfylte hverandre godt.

Siden jeg hadde en avokado liggende i kjøleskapet, laget jeg guacamole. Jeg valgte å kjøre hele i hurtighakkeren. Da går det raskt og det blir en helt jevn mos. Jeg delte ikke opp en hel ananas til tacofyllet, men moste halvparten sammen med chili og koriander til en sterk ananassalsa. Jeg fulgte oppskriften og brukte én chili til en halv porsjon, men det hadde holdt med halvparten. Jeg valgte å servere den med en liten merkelapp på til mine gjester om at det kanskje var lurt å blande den med en liten dash rømme. Jeg kjørte også mango, jordbær, chili, løk, mynte og koriander i hurtighakkeren til mango- og jordbærsalsa. Begge salsaene skulle kanskje hatt litt mer biter i seg, men jeg valgte å gjøre det kjapt til mos i dag og brukte ikke mye tid på å finhakke det selv.

Mens besøket satt og småskravlet i stuen, gikk jeg på kjøkkenet for å sette en halvannen porsjon med pitabrød. Som jeg gjorde første gang jeg forsøkte å bake pitabrød, hadde jeg i litt grovt sammalt hvete (1 dl) og litt havregryn (1,5 dl) og resten vanlig hvetemel. Jeg kunne godt ha doblet mengden grovt sammalt hvete og hatt til sammen 2 dl havregryn i. Jeg brukte en blanding av melk og vann. Jeg satte de flate emnene inn i ovnen direkte etter at jeg hadde kjevlet de ut. Det viste seg at pitabrød kan være litt lunefulle å få til. Noen, litt flere enn halvparten, ble veldig bra mens andre ble helt flate. Heldigvis hadde jeg laget halvannen porsjon deig og fikk derfor 12 sjanser og alle fikk forsyne seg to ganger med et fullgodt pitabrød.

Kneipbrødet…

I dag ville jeg bake et brød til meg selv som egner seg til å putte i toastjernet. Valget falt på kneipbrødet. Jeg ønsket meg et litt finere brød, men likevel ikke en loff. Det brødet jeg baker til samboeren min synes jeg blir litt i groveste laget. Da passet det med et brød som både har fint og grovt mel i seg. Visste du at kneip er det brødet det går mest av i Norge? Brødet kom til landet i 1895 og i 2006 ble det solgt så mange som mer enn 60 millioner brød. Vi nordmenn er nok den nasjonen som spiser mest brød i Europa. Dette kan du lese i artikkelen «Kneipbrød» på Wiki. Jeg var nok med på den statistikken i min oppvekst. Hjemme gikk det stort sett i kneipbrød. Mitt favorittpålegg opp igjennom hele oppveksten, fra barnehagen og ut videregående, var brødskive med leverpostei. I noen år spiste jeg også en del nugatti, men jeg havnet tilbake til leverposteien med et par skiver agurk på toppen. Jeg er fremdeles ikke lei leverpostei, selv om den nå har fått god konkurranse med skinken og kyllingsalaten. Jeg husker da jeg og barnehageassistenten min var og trente på svømming, var det alltid stas å skulle spise nistepakken. Der lå brødskivene i den røde nisteboksen og jeg hadde en rød, liten termos der min mor hadde laget kakao. Det var ingen rett i koppen, tror jeg, men laget på ekte melk og med kakaopulver.

I boken til bloggeren Fru Timian, «Gjærbakst for alle» (2018) og «Gode brød» av Birgitta Rasmusson står det at salt dreper gjær og at disse to derfor ikke bør komme i direkte kontakt med hverandre. I artikkelen «Én ting du aldri må gjøre med gjærbakst» står det: «Hvis salt og gjær kommer i kontakt med hverandre før gjæren eltes inn vil det ødelegge resultatet – salt dreper nemlig gjæren.»

Jeg tviler ikke på dette og trolig er det jeg som i de fleste tilfeller har hatt ren flaks når jeg har puttet salt oppi sammen med væsken som har oppløst gjær i seg. Hvor og når jeg har i saltet, kommer jeg nok til å være mer bevisst på fremover. Jeg har drept gjæren et par ganger, men det har skyltes for varm væske. Det har ganske mye å si for smaken at det er med litt salt i baksten og saltet hjelper også glutenet med å binde deigen sammen: «Men litt salt i deigen er viktig for smaken og for å forsterke glutenet. Derfor tilsetter jeg alltid salt en stund etter at gjæren er eltet inn for å være helt sikker, forteller Haslestad.»

Jeg laget ett kneipbrød av 3,5 dl vann og til sammen 500 g grovt og vanlig hvetemel. Denne gangen blandet jeg inn saltet sammen med melet og hadde det ikke direkte i væsken der gjæren var blandet inn. Jeg lot deigen stå til heving i 40 minutter før jeg la den i en smurt brødform. Jeg fulgte svigermors råd ang. brødbaking og stakk en gaffel noen ganger ned i deigen. Jeg lot den etterheve i ca. 25 minutter og stekte det nederst i ovnen på 200 gr. i 50 minutter. Jeg tok det ut av formen og lot det steke i ytterligere 10 minutter uten form, for å få ut litt av fuktigheten.

Kylling i pita med tzatziki og enkel salat

I dag har solen stått høyt på himmelen og gitt en utrolig varme her i Bergen. Varmen slår imot meg i det jeg går ut av døren. Ja, det har til og med blitt varmerekord for hvor varmt det har blitt målt i Bergen siden 2003. NRK skriver i artikkelen «Bergen og Oslo kjemper om ny varmerekord» – og Bergen stakk av med seieren: «Like før klokken 13.00 ble rekorden knust i Bergen, som dermed kunne stikke av med første stikk i kampen. Da viste måleren på Florida 30,5 grader. Under en time senere var måleren passert 31,0 grader, og har foreløpig nådd sitt høyeste på 31,2.» Vi har slått av varmekablene på badet nå og det er det mest behagelige rommet i leiligheten akkurat nå.

Når det er så varmt, synker også lysten til å innta alle typer varme middagsretter. Det frister rett og slett ikke med varm mat. Jeg ville i dag forsøke å finne en litt lett og sommerlig middagsrett og endte opp på det greske kjøkkenet. Jeg bakte derfor pitabrød. I oppskriften står det kun at det skal være 450 g vanlig, fint hvetemel, men jeg hadde i 50 g Havregryn og 80 g grov sammalt hvete og resten vanlig mel. Jeg eltet den lille deigen kraftig i kjøkkenmaskinen.

Mens deigen hevet seg i en halv time, forsøkte jeg for første gang å lage tzatziki-dressing. Jeg raspet en halv agurk på rivjern og strødde litt salt over. Etter 10 minutter hadde trolig saltet klart å trekke ut en del av væsken i agurken. Jeg klemte ut vannet så godt det lot seg gjøre og blandet inn pepper og gresk yoghurt. Jeg kuttet også opp perletomater, fersk ananas og melon til en lett salat.

Jeg tok deigen på bordet og delte den opp i 8 like emner som jeg trillet lett til runde boller. Da de hadde ligget i noen minutter, kjevlet jeg de flate og la dem på et stekebrett. Jeg stekte de på 250 gr. i 6 minutter. Da hadde tre av fire blåst seg godt opp. Neste brett ble ikke så vellykket da to forble helt flate. I morgen tenker jeg å gjøre et nytt forsøk på en halv porsjon og da kun bake de uten grovt mel og havregryn.

Til kvelds laget jeg meg en smoothie av ananas, banan og jordbær. Som væske hadde jeg i ananasjuice. Jeg har i det siste nevnt på en bok ang. smoothier, «Forføreriske fruktfantasier for enhver smak», og hun gir noen tips for å se om ananasen er moden. Det står: «Se etter ananas som er fyldig når du ståri butikken og skal velge et fint eksemplar. Prov forsiktig dra los et blad som sitter langt nede for å se om ananasen er moden. Løsner det, er frukten moden, men den kan også være overmoden, så velg gjerne en der bladet ikke løsner så lett, og la den modnes ferdig hjemme.» «Blad langt nede», er det de små, små «bladene» nederst ved stilken som det finnes av over hele ananasen eller er det de nederste bladene på selve blomsten? Det forstod jeg aldri helt. Jeg vet i hvert fall at en ananas skal lukte litt søtlig når den er god. Det står også at ananasen holder seg i en uke i kjøleskap og ca. tre dager i romtemperatur. Hun skriver at det sies ananas skal være godt mot kreft, hjerte og tarmproblemer.

Hyggelig bursdagsfeiring av min mor, men dessverre med smerter

Natt til torsdag (15. oktober) hadde jeg så sterke smerter at jeg satt og gråt i flere timer. Til slutt tok jeg Zopiclone (innsovningsmedisin) og sovnet, men søvnen skulle bare vare i halvannen time. Zopiclone gjør at jeg drømmer mye, og ofte mareritt, og jeg drømte at min kjære svigermor var død. Det var selvsagt umulig å få sove mer. Når jeg om morgenen fortalte min kjære om drømmen, gråt jeg, for om det hadde vært tilfelle hadde jeg mistet en flott person i livet mitt. Det var heldigvis bare en drøm.

Når legekontoret åpnet fikk jeg en akuttime. Legen min tok heldigvis meg og smertene mine på alvor. Han forsto at tidligere smertestillende medisinering ikke var tilstrekkelig og satte meg på OxyContin, som er 2 ganger sterkere enn morfin, som hver virket i 12 timer. Takknemlig for det.

To timer senere satte jeg meg på toget en times tur for å komme til min søster. Der skulle vi feire vår mors 60-årsdag. Hun hadde ikke ønsket seg noen form for overraskelse og hun fikk bestemme mat og lokaler selv. Og, «gamlemor» på 60 år, ville stå for mat, dessert og kaker selv. Litt hjelp til kaker ble det, og det ble nok i massevis. Jeg lærte min mor og søster hvordan lage sitronfromasj på en enkel måte. De ble begge overrasket over hvor enkelt og raskt det var og hvor god den ble. Kanskje jeg har påvirket dessertbordet fremover? Til middag ble det servert villtgryte og kreolsk kyllinggryte som jeg første gang fikk introdusert av min tante.

Jeg strevde med smerter hele tiden, særlig fra fredag kveld og utover, men på søndag kveld klarte jeg å sitte oppe i et par timer med hyggelig prat rundt kakebordet med min tante og onkel. Alt i alt var det et svært hyggelig besøk, bare synd smertene skulle ødelegge så mye for det sosiale. Men jeg er enda ung og ser garantert familien min flere ganger.

Overraskelse til samboeren min

I går ba jeg samboeren min om å kjøpe 2 plater mørk kokesjokolade. Til hva? Det fikk han se når han kom hjem i morgen. Sjokoladekake? Nei. Sjokolademousse? Nei, jeg kjøpte jo ikke kremfløte. Han gikk tom for alternativer. Det var en spent sjel som kom inn dørene etter jobb. Det luktet ingen ting. Litt måtte han også gjøre for jobben. Han fikk i oppgave å fylle muffinsformene med brownierøre laget av . Det er et litt grisete og klønete arbeid å gjøre uten syn, men det var visst krevende nok med lite syn. Vi fylte de opp 2/3 fulle former, men det hadde nok holdt med 1/3 fulle former for de hevet seg litt. Trolig var det eggene siden det hverken var bakepulver eller natron i oppskriften.

Jeg hadde håpet at siden jeg laget de i muffinsformer, holdt de litt lenger, men de fikk bein å gå på!