Nå er det omtrent ett år siden jeg sist laget kebab – tiden går fort! I dag stod kebab på nytt på middagsmenyen, men med noen justeringer og noen endringer i fremgangsmåten. Vi forsøkte denne gangen å bruke Hatting sine pitabrød, noe jeg ikke kommer til å gjøre flere ganger, for det ble heller en skuffelse. De smakte lite og det ble som å spise mer polarbrød enn pitabrød. Eneste forskjellen var at det var mulig å skille de fra hverandre når jeg delte de i siden, men ellers var de flate som en tykk pannekake. Svært skuffende. Men utover det smakte middagen godt. Jeg tenkte egentlig å bruke lammekjøttdeig, men det fikk jeg ikke tak i og brukte derfor kyllingkjøttdeig. Det gjorde nytten sin det også. I salaten brukte jeg noen druer istedenfor perletomater, men jeg var bevisst på å ikke bruke for mange for at salaten ikke skulle bli for bløt.
Jeg begynte med å lage hvitløksdressing. Jeg hadde i 1 dl lettrømme og 1/2 dl lettmajones i tillegg til tre fedd hvitløk, men den hvitløksdressingen ble ekstremt sterk smak av hvitløk. Jeg måtte doble mengden av lettrømme og majones for å mildne smaken av hvitløk og det hjalp. Jeg hadde i noen dråper sitronsaft og hadde i litt kvernet hvit pepper og salt. Da ble den til slutt spisendes. Jeg brukte kjæresten min til å smake på hvitløksdressingen. Jeg er ikke så flink til å smake på dressinger og sauser, men selv jeg kunne kjenne at den hadde en altfor sterk smak av hvitløk slik at den ikke var spisendes før jeg blandet den ut.
Deretter begynte vi på salaten. Salaten var en enkel salat som bestod av paprika, salat og druer. Kjæresten min laget det meste av salaten mens jeg for det meste veiledet i hvordan den skulle kuttes opp. Han brukte Nizer Dizer på paprikaen med de minste rutene og det var raskt gjort. Deretter delte han opp salaten. Han brukte en stor kniv og delte først på tvers og deretter på langs. Deretter brukte han hendene og rev de største bitene i mindre biter og fjernet de bitene som var harde klumper. Druene ble delt først i to og deretter ble hver halvdel delt i fire.
Mens han drev med dette, delte jeg opp løken som skulle blandes i kjøttet. Jeg brukte Nizer Dizeren på de minste rutene. Jeg delte den først i to, fjernet skallet og delte hver halvdel i to igjen før jeg kjørte den igjennom Nizer Dizeren. Nizer Dizer er et redskap jeg ikke kan få rost godt nok på kjøkkenet. Jeg bruker den til salater og veldig mange andre retter der jeg skal dele grønnsaker opp i halvstore eller små biter. Om jeg ikke hadde hatt den, hadde jeg brukt enormt mye lenger tid ved skjærefjølen. Eneste ulempen med den, er at den bråker en del og naboene hører nok at jeg jobber på kjøkkenet…
Jeg begynte på kjøttfarsen til kebabkjøttet. jeg fant frem food processoren og hadde litt problemer med å montere den, for det er en stund siden jeg har brukt den, men etter et par minutter fikk jeg det til. Jeg la 400 g kyllingkjøttdeig i beholderen etter å ha lagt kniven på plass og hadde den opphakkede løken sammen med kjøttdeigen. Deretter målte jeg opp krydderet. Det skulle være både paprikakrydder, spisskummen, oregano, koriander, pepper og salt. Da jeg var på et voksenopplæringskurs i punktskrift i november nå i år, fikk jeg et tips fra en deltaker en kveld vi satt og skravlet om matlaging. Han målte opp alt krydderet han skulle ha i en liten kopp før han begynte med matlagingen for å ikke bruke mye tid til det mens han stod over grytene. Det var egentlig et veldig godt tips. Jeg glemmer jo å gjøre det i praksis, men kanskje jeg klarer å innføre det etter hvert. Gammel vane er vond å vende. Nå var jo ikke dette så viktig i denne retten siden jeg ikke stod over kokende gryter som kan svi seg eller koke over – kjøttet bare ventet på meg -, men når gryten står der på platen skal alt skje litt fort. Frem til nå har jeg gjerne løst det med at jeg rett og slett slår av platen et øyeblikk mens jeg måler opp krydderet for å få tilstrekkelig med tid til å finne frem krkydderet – for jeg har mange krydder å finne frem blant. Jeg kjørte kjøttdeigen, løken og krydderet en god stund til det var godt blandet og fjernet kniven. Deretter fant jeg frem en isskje. Jeg bestemte meg for å ikke steke disse i stekepannen, men rett og slett steke dem i stekeovnen slik jeg gjør når jeg steker kjøttkaker. Kjæresten min gjorde en god innsats med å lage jevnstore kjøttkaker med isskjeen og forsøkte å lage dem like store. Det er særlig viktig når jeg skal steke de i stekeovnen. Han forsøkte å presse de godt sammen. Vi fikk ca. 12 «kjøttkaker». Jeg synes det er vanskelig å skulle steke kjøttkaker i stekepannen som blind. Det er vanskelig å vite når de er gjennomstekt – og dessuten ville det tatt lang tid. Jeg satte brettet inn midt i stekeovnen innstilt på 210 gr. og lot de steke seg der i 22 minutter. Når vi tok dem ut, lot vi de avkjøle seg i ca. 10 minutters tid før vi delte dem opp i små biter. Til det brukte jeg rett og slett en deigskrape. Det fungerte utmerket.
Hattings pitabrød skulle stekes på 190 grader og legges inn i kald ovn. Når ovnen ble varm, skulle tiden settes på 5-6 minutter og pitabrødene var ferdig. Som nevnt var jeg ikke fornøyd med disse og til senere kommer jeg nok til å bake mine egne selv om de siste forsøkene ikke har vært så vellykket.