I dag får jeg besøk av en god venn og kollega. Jeg ønsket å overraske ham med en liten søt dessert og laget derfor denne sjokolademoussen som kun inneholder skilte egg, kremfløte og sjokolade. Jeg hadde i tillegg fått tak i norske jordbær i går som kun kostet 25 kr. kurven, noe jeg synes ikke var så verst, og ville servere det inntil. Jeg begynte med å smelte 100 g mørk sjokolade på svak varme over vannbad mens jeg fant frem resten av ingrediensene jeg trengte til desserten. Når sjokoladen var smeltet, tok jeg metallbollen av varmen og helte vannet ut av kjelen. Jeg skilte eggene og hadde eggeplommene i en kopp og eggehvitene i en bolle. I bollen hadde jeg tatt et drag med saltkvernen fordi jeg ikke var helt sikker på om den var helt fri for fettflekker etter vask. Antakelig var den det, men for sikkerhets skyld… Jeg vispet først eggehvitene og de ble så stive som det er mulig å få de. Deretter vispet jeg kremfløten myk og føyelig. Jeg hadde i 1 ts vaniljesukker for smakens skyld. Jeg pisket sammen eggeplommene lett med en gaffel og hadde de oppi sjokoladen. Da har sjokoladen det med å klumpe seg litt og jeg får lyst til å ha oppi en eggeplomme til, og kanskje burde jeg det? I hvert fall synes jeg ikke at jeg fikk ut klumpene fullstendig når jeg hadde i sjokoladen i kremen selv om jeg forsøkte å røre den godt ut. Det ble på en måte små klumper igjen. Jeg kan bare håpe at de små klumpene løser seg opp mens moussen står og godgjør seg nå etterpå. Til sist vendte jeg inn de stivpiskede eggehvitene med en slikkepott. Jeg hadde sjokolademoussen over i en bolle med lufttett lokk og satte den i fryseren. Der skal den stå i en time.
Lasagne med melonsalat og sjokoladebaileysfondant til middagsbesøket
I dag skulle jeg få besøk av min tidligere samboer og hans foreldre på middagsbesøk. Det synes jeg var utrolig hyggelig og jeg så frem til det. Jeg inviterte på hjemmelaget lasagne med melonsalat og sjokoladebaileysfondant til dessert som jeg serverte med litt frukt hentet fra denne oppskriften med tropisk frukt.
Jeg begynte med å dele opp ingrediensene til melonsalaten. I oppskriften står det at det skal være honningmelon, druer og agurk, men i tillegg hadde jeg også vannmelon. Det tok meg to timer å dele opp alt. Det ble en stor bolle. Det tar ganske lang tid siden jeg skal skjære av skallet på melonen og deretter dele den i biter og det tar litt tid uten syn. Vannmelonen delte jeg opp i terninger og plukket ut de faste terningene mens de bløte og vasne terningene gikk rett og slett i søpla. Denne gangen målte jeg opp riktig mengde druer også, dvs. 200 g, og porsjonen skulle holde til tre personer, men jeg hadde jo i tillegg oppi vannmelon og jeg spiser jo ikke for en fullvoksen person. Ikke som et barn engang. Jeg satte bollen med den ferdige melonsalaten i kjøleskapet.
Nå var det å gå løs på grønnsakene til kjøttsausen til lasagnen: Jeg begynte med squashen. Jeg delte den først i ca. 1 1/2 cm tykke skiver delte den deretter opp i de minste firkantene til Nizer Dizer. Deretter renset jeg tre paprikaer og delte også de opp i de minste terningene. Paprikaen deler jeg først i fire og deretter må jeg dele hver bit i to for at den skal få plass på platen til Nizer Dizeren. Jeg renset også to løk. Delte dem i to og deretter hver halvdel i to igjen og kjørte også de igjennom Nizer Dizer. Og den siste ingrediensen i kjøttsausen var gulrøtter. Jeg fant tre store gulrøtter og deøte de opp i ca. 1 cm tykke skiver og kuttet også disse opp i de minste terningene på Niser Diseren. Jeg helte over tre bokser med hermetiserte tomater og skylte ut av hver boks med litt vann og lot det hele koke opp på svak varme.
Mens grønnsakene kokte opp, begynte jeg å kutte opp den tropiske frukten til desserten i dag. Jeg hadde fått tak i en pakistansk mango og var ganske spent på å smake på den. Jeg har lest at den skulle være veldig god – og det stemte. Den falt mye bedre i smak enn de vanlige mangoene vi får kjøpt på norske matbutikker. Den pakistanske mangoen fikk jeg tak i på en innvandrerbutikk. Både min tidligere samboer og svigerfar utbrøt spontant at den lignet av utseendet på en stor potet med skall. Den smakte veldig søtt og nesten som godteri. Jeg delte mangoen opp i små terninger og la det meste av den i en skål sammen med noen physaliser som jeg også delte hver i to. Jeg delte opp gul kiwi, som er litt søtere enn de vanlige grønne kiwiene, og la i en skål for seg siden svigermor kan reagere på kiwi. Jeg lagde deretter dobbelt porsjon av sirupslaken etter denne oppskriften ved å ha i vann, sukker, honning og lønnsirup og lot dette få et kort oppkok og lot det koke i et par minutter. Jeg lot det avkjøle seg litt før jeg hadde halvparten hver over kiwiene og mangoen og pysalisene.
Nå fortsatte jeg med resten av desserten, sjokoladebaileysfondant: Jeg skulle lage omtrent halv porsjon, dvs. fem porsjoner, og hadde regnet ut riktig antall mengde ingredienser på forhånd:
- 110 g smør
- 110 g sjokolade
- 2,25 egg
- 2,25 eggeplommer
- 110 g sukker
- 65 ml baileys
- 110 g hvetemel
I det jeg skulle måle opp smøret og satte på vekten, slo den seg på, men så ble det tyst som i graven… Og som du ser av målene var jeg ganske avhengig av vekt til denne oppskriften. Godt var det da at jeg bestilte flere kjøkkenvekter fra Braille Book Store da jeg først bestilte noe fra de sist jeg kjøpte vekt fra de. Jeg hadde erfart at vektene deres hadde begrenset levetid – og det stemte også med denne. Jeg fikk hjelp av min tidligere samboer på Skype til å finne en vekt som var pakket i esken sin i uteboden. Vi fant den heldigvis uten å måtte lete noe videre og jeg kunne fortsette. Jeg smeltet smøret og smeltet 110 g sjokolade i det varme smøret. Lot det avkjøle seg. Jeg brukte fremgangsmåten i oppskriften til denne sjokoladefondanten, nemlig med å piske eggedosis, for i noen oppskrifter skal man ikke piske eggedosis og i noen oppskrifter skal man gjøre det. Jeg valgte denne gangen å piske eggedosis. Jeg hadde oppi tre egg og to eggeplommer fordi jeg hadde 15 ml mindre baileys enn hva jeg egentlig skulle ha ifølge oppskriften. På denne måten håpet jeg at eggehviten ville utjevne litt den manglende væsken fra baileysen, men mulig det ikke hadde vært nødvendig. Jeg hadde i sjokoladesmøret oppi eggedosisen og rørte det forsiktig jevnt med en stålvisp. Deretter hadde jeg i 50 ml baileys. Jeg skulle egentlig ha hatt 65 ml, men jeg gadd ikke å påspandere meg en 50 ml flaske til for å bruke 15 ml av den flasken. Jeg fikk bruke det jeg hadde. Jeg rørte baileysen inn i røren. Og til sist hadde jeg i 110 g hvetemel og rørte det forsiktig inn. Jeg satte røren inn i kjøleskapet.
Og nå fortsatte jeg på lasagnen: Kjøttsausen hadde kokt seg ferdig. Jeg kjørte den jevn med stavmikser. Jeg hadde kokt sausen i en ganske dyp kjele og da går det bra for meg å bruke stavmikser uten at jeg griser til hele kjøkkenet. Jeg krydret kjøttsausen med en god slant sitronpepper, chilipulver og basilikum. Jeg stekte 600 g kjøttdeig og hadde dette oppi sammen med sausen og lot det koke med de siste 45 minuttene. Og til sist laget jeg ostesausen. Det er å lage hvit saus av 7 dl melk og ha i ost. Ganske enkelt. Jeg stekte lasagnen på 210 gr. i 35 minutter. Jeg serverte den med hvitløksbagetter inntil. De roste maten.
Etter middag og litt skravling, gjorde jeg og min tidligere samboer i stand sjokoladefondanten: Vi smurte og melte noen helt vanlige krus, fylte de 1/3 fulle med røre og stekte de på 210 gr. I oppskriften står det 10-12 minutter. Røren min kom fra kjøleskapet og det var nok grunnen til at den trengte 15 minutter på seg. Jeg serverte vaniljeis inntil i tillegg til den tropiske frukten i sirupslaken.
Å bake Brownie dagen før man skal bli tante
I formiddag ringte min mor med følgende beskjed: «I morgen får du flyktninger på besøk.» Hun kunne fortelle at hun og min far kom emigrerende fra Vest-Telemark og ønsket å søke losji hos meg sammen med min søsters to barn. Mine forelde skal passe på hennes barn mens hun er innlagt på Haukeland i forbindelse med fødselen av sitt 3. barn, en liten datter, som nå måtte komme tre uker før tiden. Selvsagt er det i orden og jeg vil gjøre mitt beste for at det blir hyggelig for både mine foreldre, men særlig for guttene på 9 og 11 år. De skal jo tross alt bli storebrødre. Det er jo stort. Vi satser jo selvsagt på at alt går bra med både mor og barn og siden jeg vet at begge guttene er veldig glad i brownie, ville jeg derfor lage en liten brownie jeg kunne overraske de med. Jeg hadde veldig lyst til å lage brownie for brownie lovers, men jeg var litt skeptisk da jeg synes oppskriften virket veldig stor til å være i liten langpanne. Jeg bestemte meg for at det fikk bli denne, brownie fra City bakery i New York som fikk duge som festkake denne gangen.
Oppskriften så ganske enkel ut, men den skulle vise seg å bli utfordrende nok når man ikke har hodet med seg på kjøkkenet… Jeg var kanskje opptatt med å tenke på hvordan min søster hadde det akkurat nå? Gruet hun seg til i morgen? Gledet seg? Sannsynligvis begge deler. Gruer seg til smerten med en fødsel, men gleder seg til den gleden det er å bringe et nytt liv til verden. Jeg begynte med å dele opp sjokoladen, siden jeg kun hadde 200 g Odence mørk sjokolade som var i 50 g store klumper, måtte jeg dele den opp i mindre biter med kniv. Jeg tok også 50 g av en 70% mørk kokesjokolade. Jeg smeltet 250 g smør og lot den oppkuttede sjokoladen smelte i smøret. Jeg pisket eggedosis av 5 egg og 4 dl sukker i miksmasteren. Det stod egentlig 5 dl sukker i oppskriften, men jeg tenkte at 4 dl holdt sikkert. Nok av sukker var det trolig uansett. Jeg lot det piske i ca. 10 minutter, så det ble en luftig og tykk eggedosis. Jeg hadde i 2 ts bakepulver og 2 ss kakao. Jeg hadde også i en god teskje vaniljesukker siden jeg synes det gjerne gir en god smak på kaker. Jeg blandet inn det noe avkjølte sjokoladesmøret. Jeg rørte forsiktig slik det stod i oppskriften.
Jeg gjorde klar bakepapir i en liten langpanne på 30×20 cm og helte røren oppi – og stoppet. Så langt var alt vel, men ikke lenger, for jeg hadde glemt hvetemelet! At det er mulig… Ja, det er åpenbart mulig. Hva skulle jeg gjøre? Jeg kunne ikke steke en brownie uten hvetemel. Da ville ikke bakepulveret få noe å vokse i. Jeg hadde ikke annet alternativ enn å helle hele røren tilbake i bollen. Jeg klarte det med minimalt med søl. Det kom litt på bordet, men det fikk jeg vaske opp til slutt. Jeg kastet det tilgrisede bakepapiret foreløpig i vasken. Jeg hadde i 2 1/2 dl hvetemel. Jeg regnet med det nå hadde gått til spille en liten del røre og reduserte derfor melmengden noe. Rørte melet forsiktig inn. Ja, så var det det å skulle røre forsiktig inn hvetemelet i denne røren. Det prinsippet ble litt borte med denne kaken siden det ble dobbelt røring når jeg klarte å glemme å ha i hvetemelet i første omgang. Jeg forsøkte på nytt. Jeg la bakepapir i formen og helte røren i. Jevnet den utover med slikkepotten. Røren var betraktelig tykkere og seigere nå med hvetemel i røren, selv om det ikke var fullt 3 dl engang. Jeg hadde stilt inn ovnen på 150 gr. og satte formen midt i ovnen og stekte kaken i 55 minutter. I oppskriften står det 55-60 minutter. Vanligvis steker jeg ting på 10 gr. mer enn det skal stekes på i min ovn, men det er kun ting som skal stekes i 40 minutter eller mindre. Ting som stekes lengre, steker jeg på oppgitt temperatur og det pleier å være tilstrekkelig. Jeg synes at brownie er vanskelig å steke. Det er så og si umulig å se når kaken er ferdig. I denne oppskriften står det dessuten: «Denne kaken skal stekes lenge på nokså lav varme. Ta kaken ut av ovnen etter 1 time, selv om du synes at den ikke ser helt gjennomstekt ut.» Kaken hadde hevet seg opp til kanten, men jeg hadde egentlig forventet mer siden det var bakepulver i oppskriften. Det er ikke bakepulver i alle brownieoppskrifter jeg har vært borti. Jeg tviler på at det hadde gått å lage brownie for brownie lovers i den lille langpanneformen hvor det skal være 300 g smør, 300 g sjokolade og nesten 6 dl sukker i tillegg til 4 dl hvetemel. Jeg frykter kaken hadde vokst over sine bredder med alt som følger med når det skjer.
Jeg lot kaken stå og avkjøle seg en stund i romtemperatur før jeg flyttet den over i kjøleskapet. Der skal den få lov til å stå og godgjøre seg til i morgen. Jeg håper den gleder seg til å bli spist av to sjokoladeelskende gutter. Og jeg håper ikke at kaken bærer for mye preg av min distré oppførsel på kjøkkenet i dag. Det lønner seg ikke å skulle bake dagen før man skal bli tante 😉
Jeg serverte hjemmelaget lasagne til min søster og familien
Jeg har gledet meg til denne dagen. I går gikk jeg på butikken for å handle inn det jeg trengte til middagen i dag og i dag kunne jeg endelig sette meg til kjøkkenbordet og begynne på middagen. Jeg er jo, som jeg har sagt mange ganger, veldig glad i å lage mat og benytter enhver anledning til å gjøre det lille ekstra på kjøkkenet. Det gjorde jeg også i dag når jeg skulle få besøk av min søster og familien. I dag ville jeg servere hjemmelaget lasagne. Jeg var ganske spent på hva guttene på 9 og 11 år kom til å si om min variant for lasagne hvor kjøttsausen var laget av både squash, paprika og gulrot. De er blitt ganske bestemte på hva de liker av mat og ikke etter hvert og foreldrene må i blant være ganske beslutsomme og si at «fisk må du faktisk lære deg å spise fordi…» når eldstemann har fått det for seg at fisk ikke er godt lenger. Yngstemann er ikke redd for å smake på noe, men det er ikke dermed sagt at han liker alt. F.eks. når det er fredagstaco, er det kun kjøttdeig og mais som fylles i tortillalefsene hans og ikke annet. Jeg bestemte meg for å ikke snakke for høyt om hva lasagnen min var laget av, men se hva de mente.
Jeg kuttet opp halvannen squash. Jeg hadde en halv squash liggende fra før som jeg fikk brukt opp. Jeg kuttet også opp tre paprikaer og tre store gulrøtter. Det er fort gjort å dele disse grønnsakene opp i små, små biter takket være min uvurderlige Nizer Dizer som jeg forguder utrolig høyt både til dette og f.eks. salatlaging. Jeg hadde også liggende en liten purre som jeg renset og delte opp halvparten av i smått og hadde i gryten. Jeg hadde i tre bokser hermetiserte tomater og skylte restene av boksene med litt vann og hadde det også i gryten. Jeg lot gryten småputre i ca. én time og 40 minutter. Jeg rørte i gryten i ca. hvert 20. minutt. Etter hvert krydret jeg gryten med en god del sitronppepper, timian, cayennepepper, koriander og hvit pepper. Jeg ville gjerne hatt litt chilipulver oppi også, men det var jeg tydeligvis tom for i dag. Jeg hadde også oppi litt salt siden denne skulle serveres til andre. Selv bruker jeg veldig lite salt i min egen mat, men jeg vet at mange er «avhengig» av salt i maten og synes at maten er smakløs uten saltet. Jeg visste jo at jeg i dag skulle kjøre grønnsakene til en mos med stavmikser og jeg hadde derfor valgt en gryte med høye kanter med hensikt, slik at jeg ikke skulle sprute saus utover kjøkkenet når jeg brukte stavmikseren slik jeg har gjort noen ganger tidligere f.eks. da jeg laget pizza for tre ukers tid siden.
Jeg stekte 800 g kyllingkjøttdeig og lot denne koke med grønnsakssausen i ca. 45 minutter. Jeg laget ostesaus med base fra hvit saus. Jeg jukset og brukte pose fra hvit saus. Jeg hadde pulveret fra posen + 7 dl melk i kjelen og lot dette småkoke forsiktig i 5 minutter. Sausen tyknet forsiktig. Mot slutten rørte jeg en del ost inn i sausen.
Jeg laget en grønn salat. Kuttet opp isbergsalat, perletomater, agurk, paprika og hermetisert ananas. Det er sjelden jeg bruker hermetisert ananas, men jeg hadde en boks liggende som jeg tenkte jeg kunne benytte anledningen å få brukt opp. Når min søster kom, hjalp hun meg med å legge lasagnen i en ildfast form sammen med lasagneplater. Vi gjorde det enkelt. Vi blandet like godt ostesausen og kjøttsausen sammen i ett i kjelen istedenfor å legge det lagvis i formen, for det blir jo uansett blandet til slutt. Vi hadde til slutt ost over. Vi stekte formen midt i ovnen i 30 minutter på 220 gr. Når det var igjen 10 minutter, la jeg inn tre hvitløksbagetter. Da var middagen servert. Vi koste oss stort og dekket på bordet med fine glass siden minstemann synes det er litt stas.
Alle likte lasagnen og kommenterte at den var svært god. Samtlige, unntatt meg, forsynte seg to ganger, og da må vel jeg som vertinne si meg fornøyd siden det er et tegn på at maten smaker.
Markering av St. Hans 22. juni
I morgen er det St. Hans, 23. juni og den lyseste dagen på året, men jeg og min tidligere samboer valgte å markere dagen sammen i dag istedenfor. Vi bor jo fortsatt i samme by og vi er fremdeles gode venner, noe jeg er glad for, og jeg inviterte ham til å finne på noe sammen med meg. Jeg stilte opp med elgbiff skutt fra de dype skoger i Vest-Telemark og poteter og min tidligere samboer kjøpte med seg noen grønnsaker som vi stekte i ovnen i folie:
Til hvitløksmarineringen av elgbiffen renset jeg ca. 6-7 hvitløksfedd, blandet disse med ca. 1 dl solsikkeolje, salt og hvit pepper og hadde det oppi en brødpose sammen med kjøttstykket. Jeg lot det ligge i ca. 5-6 timer. Det var min tidligere samboer som stod for steking av kjøttet. Han lot det få en liten stekeskårpe i pannen før vi stakk et steketermometer inni kjøttstykket på 380 g og la det i en ildfast form i ovnen som var stilt inn på 180 gr.
Omtrent samtidig som vi la inn kjøttet, la vi også inn pakkene med grønnsakene. I min pakke hadde jeg lagt svært mange sukkererter og litt færre cherrytomater enn i hans grønnsakspakke. Han er veldig glad i cherrytomater. Andre grønnsaker jeg hadde i, var paprika og squash. Jeg brukte litt samme inspirasjon til disse grønnsakspakkene som denne formen med laks og grønnsaker i ovn, men formet som en fiskepakke (men da uten fisk). Siden temperaturen var 30 gr. lavere enn hva jeg pleier å steke fiskepakker på, valgte jeg å steke grønnsakene i 40 minutter og ikke bare 30 minutter. Det viste seg å bli passelig.
Kjøttstykket skulle hvile litt når det var tatt ut av stekeovnen for å bli helt ferdig og da passet det fint å begynne på potetene: Jeg ønsket å servere bakt potet til maten, men det tar jo gjerne en times tid i stekeovn. Jeg hadde fått tips av min mor, som har mange gode tips å komme med i ermet som husmor, at en rask måte å bake poteter på er rett og slett å gjøre det i mikro. Jeg stakk en gaffel inn i poteten ca. 1 cm på hver side i tillegg til på midten (det siste var trolig ikke nødvendig) og jeg la potetene på en tallerken med litt mellomrom mellom seg. Jeg stilte mikrobølgeovnen inn på 8 minutter på høy effekt (jeg hadde store poteter) og når de 8 minuttene hadde gått, snudde jeg på potetene og satte i gang 8 nye minutter. Jeg pakket deretter inn potetene umiddelbart i aluminiumsfolie og vi spiste potetene som om de kom rett fra ovnen. Jeg hadde laget en liten klatt hvitløkssmør som vi hadde i poteten: Jeg romtempererte 100 g smør, renset og presset halvannet til to fedd hvitløk og blandet inn litt sitronsaft. Deretter avkjølte jeg smøret igjen for at smakene skal få sette seg bedre. Jeg klarte å glemme saltet, men det løste vi ved å salte poteten selv 🙂
Og til dessert serverte jeg jordbærfromasj som som jeg laget i går kveld. Jeg dynket min i vaniljesaus (jeg elsker vaniljesaus) mens min tidligere samboer spiste siste rest av sjokolademoussen inntil fra besøket jeg hadde for tre-fire dager siden sammen med litt oppskårne jordbær.
Hjemmelaget pizza med forsøk på chilisaus
I dag skulle min tidligere samboer komme på besøk. Jeg er jo glad i å lage middag og jeg ønsket å benytte anledningen til å gjøre noe litt ekstra på kjøkkenet. Jeg har visst kommet inn i en periode der jeg liker å stå på kjøkkenet etter å ha vært i en litt «daff» periode i noen uker – det kan dere se av bloggen… Valget falt på hjemmelaget pizza, en middag det er ganske mye arbeid med. Det var lenge siden både jeg og han hadde spist. For moroskyld sammenlignet jeg min hjemmelagde pizza fra 2012 med dagens pizza fra 2019 og den har virkelig vært gjennom en enorm utvikling på disse seks årene! Fyllet har ikke endret seg så mye. Fyllet er fremdeles kjøttdeig, kylling, paprika og ananas (alltid fersk ananas), men bacon er blitt lagt til. Det er sausen som er blitt svært utviklet på disse årene som har gått. Hvis du sammenligner pizzasausen med denne lasagneoppskriften, ser du visse likheter, men forskjellen er at jeg har oppi en squash i tillegg + litt mer gulrøtter i pizzasausen. Pizzabunnen har jeg også utviklet en hel del: Nå i 2019 har jeg 1/3 av melet som grov sammalt hvete i tillegg til at jeg har 3 dl havregryn. Jeg har også begynt å eksprimentere med tanken, men det er foreløpig bare med tanken, å ha et par spiseskjeer chiafrø» i deigen for å gjøre den ytterligere sunnere.
Jeg begynte med å kutte opp grønnsakene til grønnsakssausen. Til det brukte jeg min uvurderlige Nizer Dizer. Jeg kuttet opp Squash, gulrøtter og paprika i grove biter til å passe på flaten til Nizer Dizeren og kuttet dem opp i de minste bitene på den. Det var gjort på under en halv time. Ulempen med Nizer Dizer er at den bråker ganske mye i det jeg presser den ned, men den er jo særdeles effektiv sammenlignet om man skulle ha gjort jobben selv med kniv. Jeg har faktisk to Nizer Dizere i skuffen dersom jeg bruker de mye og jeg har to skitne samtidig – det har hendt. Eller i fall en skulle bli ødelagt – da er jeg berget. Den fungerer dårlig på bløte ting som f.eks. tomater eller ananas. Da er det best å bruke kniv synes jeg. Da blir det mest skviset og presset flatt fremfor oppdelt i biter. Jeg hev det oppi en stor kjele sammen med noe vann og to bokser hermetiserte hakkede tomater. Jeg oppdaget da at de har fått en ny utforming på boksene med hakkede tomater. Den tingen for å åpne boksene er rett og slett borte. Nå må jeg bruke bokseåpner. Jeg trodde verden gikk fremover og ikke bakover… Jeg ser i hvert fall på det som et tilbakeskritt å fjerne den ringen som gjør at du kan åpne lokket uten bokseåpner. Jeg velger i hvert fall konsekvent bort de kartongene med hakkede tomater fordi jeg synes det er lettere å søle med de fremfor boksene av metall. Jeg lot grønnsakene småkoke i en times tid mens jeg krydret litt med sitronpepper, koriander, basilikum og cayennepepper. Jeg begynte å kuttte opp kyllingfiletene i små biter, steke de og steke kjøttdeigen.
Deretter skulle jeg gjøre en manøver jeg ikke har gjort før, men vært litt bekvem av meg som blinding og overlatt til samboeren min som har hatt litt syn å støtte seg til å gjøre, nemlig mose grønnsakene i grønnsakssausen til en jevn mos med stavmikser. Hvordan skulle jeg unngå å løfte den for høyt slik at det ikke sputet rød saus utover hele kjøkkenet mitt? Jeg måtte bare la det stå til og ta sjansen. Så sagt og så gjort. Jeg førte stavmikseren med høyre hånd og fulgte med på hvor høyt jeg løftet den med venstre hånd ved å holde løst rundt den. Det gikk overraskende greit. Etter hvert lærte jeg meg å høre det litt på lyden også og kjenne det på trykket i stavmikseren. Ja, litt røde flekker ble det nok på veggen over komfyren, men det fikk assistenten min vaske av neste gang hun kom. Det er likt man har assistent til! Alle klumpene ble så og si jevnet med jorden. Jeg hadde kjøttdeigen i sausen og lot den koke med de siste 45 minuttene slik at sausen kokte noe inn.
Og nå var det på tide å sette i gang med deigen. Jeg målte opp riktig melmengde. Jeg målte opp ca. 6 dl grovt hvetemel, ca. 3 dl havregryn og ca. 10 dl vanlig hvetemel. Jeg begynner alltid med det for å tilpasse det resterende av melet. Jeg målte opp 7 dl lunkent vann og hadde i pizzagjær (den gule tørrgjæren) som skal være ekstra god for deigen som skal tøyes og dras litt ekstra i. Ja, tørrgjær skal egentlig i sammen med det tørre, men jeg blander det alltid i sammen med det våte. Jeg synes jeg får det best til på den måten. Jeg hadde også i en god dæsj med flytende melansj og helte hele herligheten i den store og vide bakebollen min. Jeg knadde det hele sammen med en hånd. Det viste seg at ca. 10 dl med vanlig hvetemel var noenlunde tilstrekkelig. Jeg måtte bare ha i 1 dl ekstra før jeg så meg fornøyd. Til slutt hadde jeg i 1 1/2 ts salt, og salt reagerer som væske i en deig og deigen ble da litt mer fuktig, men det var så lite at det nesten ikke var noe å snakke om. Jeg la et klede over bakebollen, satte den på et lunt sted, dvs. på badegulvet, og lot den stå der i ca. 30 minutter.
Jeg kuttet da opp paprika, ananas og bacon. Deretter begynte jeg på chilisausen som du finner i denne oppskriften. Jeg silte av væsken på to bokser hermetiserte hakkede tomater. Jeg kuttet opp en stor løk og to fedd hvitløk i små biter med Nizer Dizer og det samme med en stor chili. En stor chili er svakere i styrke enn en liten chili. Jeg stekte dette litt i en liten kjele og hadde deretter over de avrente hermetiserte tomatene. Dette lot jeg deretter koke i ca. 15 minutter. Jeg hadde i 2-3 ss sukker. Sukkeret mildner smaken av chilien. Det lukter ganske sterkt av både løken og chilien, men aromaen er sterkere enn smaken og kan skremme enhver. Denne sausen tenkte vi å ha litt over sausen på pizzaen, men den ble ikke brukt så mye som vi i utgangspunktet hadde tenkt oss, for det ble litt mye væske.
Samboeren min gjorde en god innsats. Han kjevlet ut pizzadeigene, prikket de, halvstekte de på 210 gr. i 10 minutter og la på fyllet før vi stekte pizzaen i ytterligere 15 minutter. Det ble om sider middag, selv om det ble litt sent. Den som venter på noe godt osv. 🙂 Men, helt ærlig, jeg synes vel jeg har laget bedre pizzaer, så den chilisausen passet ikke helt inn.
Alt på en dag på kjøkkenet
I dag kom foreldrene til samboeren min som skulle hjelpe ham med å flytte. Vi har bestemt oss for å skille lag etter 12 år som samboere. Jeg forsov meg med to timer og det ble derfor litt travelt, men jeg rakk likevel det jeg skulle. Foreldrene kom i det jeg stod midt i oppvasken etter å ha laget først en appelsinmousse, deretter melonsalat som jeg tenkte å servere inntil hjemmelaget lasagne som jeg hadde tatt opp fra fryseren og stekte i stekeovn som om den skulle være fersk. Og, midt i dette, bakte jeg Sissels grovbrød slik at vi hadde nok brød til besøket gjennom påsken. Samboeren min hadde gjort en avtale med noen venner av seg om å komme på en spillkveld, så han dro før foreldrene hans var kommet og kom hjem i 22.00-tiden.
Appelsinmoussen:
Jeg valgte å starte med desserten siden den skulle stå til avkjølning i kjøleskapet en stund og fordeigen min burde stå ute i romtemperatur en stund før jeg begynte å jobbe med den. Jeg måtte prøve å lage en appelsinmousseen basert på oppskriften på sitronmoussen som jeg laget en sut og uspiselig utgave av for noen dager siden. Dette ble bare en liten porsjon, som jeg laget mest fordi jeg ble nysgjerrig på hvordan det ble med appelsiner, og det passet fint å få brukt opp skvetten med kremfløte som jeg hadde stående igjen etter sitronmoussen. Ifølge oppskriften skulle porsjonen jeg laget holde til tre og vi var fire til bords, så vi fikk spise til det var tomt kort og godt. Men det å skulle halvere denne oppskriften bød på noen utfordringer, for da måtte jeg ha en halv plomme og en halv eggehvite, og hvordan få til det som blind? Jo, en nøyaktig kjøkkenvekt som måler ned til grammet. Én eggeplomme veide 19 g. Jeg hadde eggeplommen i en kopp, rørte den i stykker og jeg «spadde ut» en og en teskje av eggeplommen til jeg satt igjen med ca. 8-9 g. Jeg trodde at eggehviten ville gå lettere, men den var faktisk vanskeligere, for det var vanskeligere å få tak på eggehviten med et spiseskjemål. Jeg bruker gjerne måleskjeer istedenfor vanlige skjeer til matlaging. Jeg klarte til slutt å redusere eggehviten fra 34 g til 20 g og jeg så meg fornøyd. Jeg presset ut ca. 1 dl appelsinjuice av en appelsin og hadde denne i en metallbolle sammen med halvannen eggeplomme og ett egg i tillegg til døye 60 g finkornet sukker. Jeg vispet dette godt sammen og satte bollen over en kjele med vann og lot det koke opp mens jeg hele tiden vispet. Når blandingen etter hvert tyknet, tok jeg den av varmen og hadde i gelatinen. Den, der gelatinpulveret hadde stått til svelling, hadde jeg hatt i 1 ss kokende vann og rørte dette inn i blandingen. Til sist rørte jeg inn 20 g smør og rørte til den hadde en romtemperatur. Da jeg laget sitronmoussen, som var dobbelt så stor, tok det ganske lang tid før blandingen var romtemperert, men nå gikk det ganske raskt. Jeg pisket eggehvitene stive, og her gjorde jeg første feilen, nemlig at jeg glemte å ha i sukkeret sammen med eggehvitene slik at det ble marrengs. Det ble bare stivpiskede eggehviter. Jeg pisket også kremfløten, og den pisket jeg nesten litt for mye, men det gikk akkurat. Da jeg lagde sitronmousse, hadde jeg først i kremen og eggehvitene til sist av ren vane, men denne gangen fulgte jeg da fremgangsmåten i oppskriften og tok eggehvitene først og blandet inn og til sist kremen. Jeg satte den deretter kjørlig til servering. Jeg serverte den sammen med friske blåbær og kjeks. Den hadde skilt seg litt og det skjer veldig ofte med mine desserter som inneholder gelatin. Svigermor kom med et tips om at gelatinen må være helt romtemperert før man har den i desserten. Det har jo ikke min vært. Men ellers tror jeg ikke at gelatin er nødvendig i denne oppskriften siden det både er marrengs og krem ellers.
Brød – Sissels grovbrød som vanlig
Etter å ha tatt noen minutters pause, gjøv jeg løs på neste oppgave på kjøkkenet. Det var å bake brød. Vi hadde kun ett brød igjen og det ville ikke mette tre voksne personer og én vektoperert i fire-fem dager. Jeg valgte min samboers favorittbrød, Sissels grovbrød, og dagen før hadde jeg lagt frø og korn i bløt. Jeg hadde lagt 75 g (eller 1,5 dl) solsikkefrø, linfrø, gresskarfrø og jeg legger til sesamfrø (som ikke står i oppskriften), i tillegg til 75 g havrekli (eller 5 dl), men denne gangen brukte jeg hvetekli istedenfor havrekli. Det veier det samme og har samme volum. Jeg målte også opp 200 g (eller 4 dl) rugmel og 4 dl grovt sammalt hvetemel. Dette blandet jeg godt sammen og hadde over ca. 10 dl vann. I oppskriften står det 9 dl, men siden jeg har oppi sesamfrø i tillegg, tar jeg litt ekstra med vann. Siden blandingen skulle stå i nesten et døgn, lot jeg en stå i kjøleskapet. Jeg vet ikke om det er nødvendig, men jeg vet at hvetemel og vann kan få en gjæringsprosess om det får gunstige forhold og det ønsket jeg ikke. Det er ikke formålet med oppbløtingen så vidt jeg har forstått.
Blandingen hadde stått på kjøkkenbenken i et par timer. Jeg målte opp 2 dl med vann, hadde i en dæsj med honning og smuldret i gjæren. Jeg hadde i 1,5 ss salt i korn- og frøblandingen når jeg hadde hatt den over i kjøkkenmaskinblandingen og satte kjøkkenmaskinen så vidt i gang. Jeg hadde i gjærvæsken og deretter begynte jeg å elte inn vanlig hvetemel litt og litt. Da jeg bakte brød sist nevnte jeg at jeg hadde surret litt med mengden havrekli og at jeg derfor alltid hadde måttet ha i noe mer hvetemel i deigen enn det stod oppgitt i oppskriften. Nå, når jeg for første gang fulgte oppskriften, hadde jeg i ganske nøyaktig 950 g hvetemel og deigen ble perfekt. Jeg eltet deigen i ca. 10 minutter og sluttet da den slapp bollen. Det viste seg å være perfekt, for brødene smulet så og si ikke når svigermor skar de opp 9-10 timer senere. Jeg lot deigen heve i 2 1/2 time, og denne gangen hevet den seg svært så mye under både for- og etterheving. Jeg knadde deigen på bakebordet, den var ganske klissete, men det skal være bra for brødene selv om det er et herk å jobbe med, og jeg led meg igjennom det. Jeg la dem i godt smurte former, stakk en gaffel ned i hvert brød ca. 8-10 ganger og penslet dem med kaldt vann. Deretter satte jeg de inn nederst i stekeovn på 50 gr. i 30 minutter. Deretter skrudde jeg temperaturen opp til 220 gr. Jeg har en digital stekeovn som stiller seg 5 grader av gangen og det ville blitt mange hakk å stille fra 30 til 220 gr., nærmere 40 hakk å telle, men istedenfor slår jeg hele ovnen av i 2 sekunder, slår den på igjen og da slår den seg automatisk på med forhåndsinnstilt program satt på 200 gr., og da kan jeg telle meg 4 hakk opp til 220 gr. Der lot jeg den stå i 45 minutter. Jeg tok brødene ut av formene, satte risten opp til midten og la brødene inn igjen og lot de stekes uten form i 10 minutter på 210 gr. Da luktet det herlig av nybakt brød i leiligheten!
Melonsalat og middag
Mens brøddeigen stod og forhevet, satte jeg meg til å forberede middagen. Jeg hadde invitert foreldrene til min samboer på en enkel middag. Jeg hadde rett og slett tatt opp to former med hjemmelaget lasagne som jeg hadde laget i midten av mars og fryst ned. Disse stekte jeg på 210 gr. i 35 minutter. Jeg stekte også to hvitløksbagetter inntil. Det mest vanlige er kanskje å lage en helt enkel, grønn salat, men jeg har fått sånn sansen på melonsalat. Jeg delte opp en halv agurk, 2/3 av en vannmelon og en halv honningmelon. I tillegg delte jeg opp en del druer. Jeg har funnet ut at druene på Kiwi er så gode. Dette er jo en svært kalorifattig salat. Foreldrene til min samboer satte stor pris på maten.
En ny vri på taco i pitabrød
I går kveld fikk vi vite at min samboers foreldre var på vei vestover på en liten ferieweekend kombinert med et ærende i Bergen. Jeg inviterte de på middag neste kveld. Vi hadde allerede snakket om å lage en litt spesiell taco, siden det er St. Hansaften i helgen, og når vi i tillegg skulle få gjester, ville det jo være litt ekstra hyggelig å lage til noe godt. For noen dager siden ble jeg inspirert av en diskusjon i en Facebook-gruppe hvor medlemmene fortalte hva de fylte tacoen sin med. Jeg laget da listen «Hva har du i tacoen?» og denne brukte jeg til inspirasjon for dagens middag. Jeg ville invitere til en litt spesiell taco med nye smakskombinasjoner, men likevel ikke ugjenkjennelig.
Jeg startet dagen i dag ved kjøkkenbordet og kuttet opp ingredienser til en god fruktsalat. Siden svigermor lett kan begynne å klø av skall, skrelte og delte jeg opp epler og pærer. Jeg delte også opp banan, appelsin, druer og jordbær og lot saftene renne ned på rosinene som lå i bunnen av bollen. I tillegg hadde jeg tenkt å ha i kiwi og ananas, men bollen var dessverre blitt full.
Når jeg og samboeren min skal lage oss taco, blander vi alle ingrediensene i samme bollen siden vi stort sett liker det samme. Siden vi ble flere i kveld, delte jeg opp agurk, paprika, perletomat, ananas, mango, sukkererter, appelsin, druer og epler la det i hver sine skåler. Kjøleskapet ble temmelig fullt! Som kjøttfyll, stekte jeg tacokrydret kjøttdeig, oppkuttet kyllingfilet og en pakke bacon. Den noe salte smaken fra baconet gjorde seg godt sammen med resten av fyllet. Man skulle tro at en såpass «broket samling» grønt ikke ville passe sammen, men alle smakene utfylte hverandre godt.
Siden jeg hadde en avokado liggende i kjøleskapet, laget jeg guacamole. Jeg valgte å kjøre hele i hurtighakkeren. Da går det raskt og det blir en helt jevn mos. Jeg delte ikke opp en hel ananas til tacofyllet, men moste halvparten sammen med chili og koriander til en sterk ananassalsa. Jeg fulgte oppskriften og brukte én chili til en halv porsjon, men det hadde holdt med halvparten. Jeg valgte å servere den med en liten merkelapp på til mine gjester om at det kanskje var lurt å blande den med en liten dash rømme. Jeg kjørte også mango, jordbær, chili, løk, mynte og koriander i hurtighakkeren til mango- og jordbærsalsa. Begge salsaene skulle kanskje hatt litt mer biter i seg, men jeg valgte å gjøre det kjapt til mos i dag og brukte ikke mye tid på å finhakke det selv.
Mens besøket satt og småskravlet i stuen, gikk jeg på kjøkkenet for å sette en halvannen porsjon med pitabrød. Som jeg gjorde første gang jeg forsøkte å bake pitabrød, hadde jeg i litt grovt sammalt hvete (1 dl) og litt havregryn (1,5 dl) og resten vanlig hvetemel. Jeg kunne godt ha doblet mengden grovt sammalt hvete og hatt til sammen 2 dl havregryn i. Jeg brukte en blanding av melk og vann. Jeg satte de flate emnene inn i ovnen direkte etter at jeg hadde kjevlet de ut. Det viste seg at pitabrød kan være litt lunefulle å få til. Noen, litt flere enn halvparten, ble veldig bra mens andre ble helt flate. Heldigvis hadde jeg laget halvannen porsjon deig og fikk derfor 12 sjanser og alle fikk forsyne seg to ganger med et fullgodt pitabrød.
Hyggelig bursdagsfeiring av min mor, men dessverre med smerter
Natt til torsdag (15. oktober) hadde jeg så sterke smerter at jeg satt og gråt i flere timer. Til slutt tok jeg Zopiclone (innsovningsmedisin) og sovnet, men søvnen skulle bare vare i halvannen time. Zopiclone gjør at jeg drømmer mye, og ofte mareritt, og jeg drømte at min kjære svigermor var død. Det var selvsagt umulig å få sove mer. Når jeg om morgenen fortalte min kjære om drømmen, gråt jeg, for om det hadde vært tilfelle hadde jeg mistet en flott person i livet mitt. Det var heldigvis bare en drøm.
Når legekontoret åpnet fikk jeg en akuttime. Legen min tok heldigvis meg og smertene mine på alvor. Han forsto at tidligere smertestillende medisinering ikke var tilstrekkelig og satte meg på OxyContin, som er 2 ganger sterkere enn morfin, som hver virket i 12 timer. Takknemlig for det.
To timer senere satte jeg meg på toget en times tur for å komme til min søster. Der skulle vi feire vår mors 60-årsdag. Hun hadde ikke ønsket seg noen form for overraskelse og hun fikk bestemme mat og lokaler selv. Og, «gamlemor» på 60 år, ville stå for mat, dessert og kaker selv. Litt hjelp til kaker ble det, og det ble nok i massevis. Jeg lærte min mor og søster hvordan lage sitronfromasj på en enkel måte. De ble begge overrasket over hvor enkelt og raskt det var og hvor god den ble. Kanskje jeg har påvirket dessertbordet fremover? Til middag ble det servert villtgryte og kreolsk kyllinggryte som jeg første gang fikk introdusert av min tante.
Jeg strevde med smerter hele tiden, særlig fra fredag kveld og utover, men på søndag kveld klarte jeg å sitte oppe i et par timer med hyggelig prat rundt kakebordet med min tante og onkel. Alt i alt var det et svært hyggelig besøk, bare synd smertene skulle ødelegge så mye for det sosiale. Men jeg er enda ung og ser garantert familien min flere ganger.