I kveld fikk jeg en akutt trang til å bake noe enkelt som ikke tok for lang tid og som kunne halveres i mengde. Siden jeg vet at samboeren min er glad i brownies, falt valget på brownies med kaffe som jeg stekte i muffinsformer istedenfor i en hel kake. Jeg har jo laget browniemuffins flere ganger før, blant annet denne gangen i fjor sommer, og det har blitt en suksess. Den eneste utfordringen kan være stekingen, men i denne oppskriften på browniemuffins står det at de skal stekes på 180 gr. i 20-30 minutter. Jeg har funnet ut at med min ovn passer det da å steke de på 190 gr. i 25-26 minutter.
Men over til oppskriften med brownies med kaffe – jeg synes dette hørtes litt spennende ut. Jeg begynte med å lage kaffen. Jeg hadde i et par teskjeer med espressopulver i en kopp og kokte opp vann i vannkokeren og helte over og rørte rundt. Jeg målte opp tre spiseskjeer med kaffe i en metallbolle jeg hadde over vannbad, dvs. 45 ml, og delte opp 150 g sjokolade. Mens jeg brakk opp sjokoladen begynte jeg å tenke: Siden jeg laget halv oppskrift, skulle jeg egentlig kun hatt 1/4 dl kaffe… For å bote litt på skaden, eller kanskje gjøre den enda verre, hadde jeg oppi 200 g sjokolade. Mens den smeltet over vannbad, vispet jeg sammen sukker og egg. Jeg hadde i vaniljeekstrakt og salt. Til slutt målte jeg opp olje. Det gjorde jeg med å ha litt olje i en kopp og øse opp fra koppen i en måleskje. Da er jeg sikker på at det ikke blir for mye i det jeg heller fra oljeflasken. Jeg brukte solsikkeolje. Jeg blandet inn kaffe- og sjokoladeblandingen sammen med eggeblandingen og rørte godt. Deretter hadde jeg i 5 ss (eller 75 g) kakao og skulle måle i hvetemelet til slutt. Det ble et lite kapittel for seg, for da begynte hode mitt å regne gram istedenfor desiliter. Da jeg kom til 200 g (dvs. 4 dl) innså jeg at jeg egentlig bare skulle hatt knappe 2 dl i denne røren. Jeg forsøkte å øse ut igjen litt og lot det stå til. Jeg tror røren ble litt for tykk. Slik kan det gå når man ikke har hodet med seg i bakingen!
Jeg fant frem et muffinsbrett og fylte til sammen 11 muffinsformer med røre. Som nevnt stekte jeg muffinsene midt i ovnen i 26 minutter på 180 gr. Jeg ringte opp samboeren min på Skype og fikk ham til å se på muffinsene om de så ferdige ut. «Her kan ikke jeg se noe» var hans kommentar siden jeg hadde gått og bakt helt i mørket. Blinde trenger ikke sløse bort strøm på noe så overflødig og unødvendig som belysning… De var sprukket litt på toppen sa han og det skulle de. Jeg sa at de var helt harde på toppen og det skulle brownies være. Jeg er ikke fullt så overbevist, men dommen kommer i morgen når han kommer hjem fra jobbreisen sin.
Edit – skrevet fredag 29. mars 2019: Nei, man bør ha hodet med seg på kjøkkenet, noe jeg definitivt ikke hadde i går. Browniemuffinsene hadde nok i seg for mye mel. De var ganske harde og tørre. Jeg hadde vel ikke så stor tro på de når jeg la de i muffinsformer, for røren var veldig tykk…