Ristopper i mini-muffinsformer

«Julen, julen, julen den er her…» – nå er det under to uker igjen til jul og panikken har ikke tatt meg, i motsetning til mange andre i denne byen. Jeg koser meg og gjør det jeg vil på kjøkkenet av juleforberedende sysler. På nesten alles kakefat tror jeg det er å finne disse populære risbollene (eller om du vil, risboller uten delfiafett. Jeg synes i likhet med svært veldig mange at disse er utrolig gode, men de har én feil ved seg, at de er for store å spise når du tar deg en muffinsform med risbolle. Jeg føler i hvert fall at den er svært omfattende å spise og at det blir litt i meste laget av både sjokolade og puffet ris. Nå i år laget jeg disse ristoppene, og var det i hvert fall noe som ble perfekt med disse, var det størrelsen. Jeg laget de til i mini-muffinsformer (eller heter det konfektformer?), fylte dem opp med en god måleskje på størrelse med en spiseskje og da ble det ca. tre munnfuller à la min munn. Jeg valgte denne gangen å kun bruke lys sjokolade, på innspill fra kjæresten min, men jeg tror nok med fordel at jeg kunne blandet inn halvparten 70% sjokolade i denne for å få litt sterkere smak.Når jeg puttet første munnfull i munnen, smakte det mest smør, men når jeg var ferdig, hadde jeg egentlig bare lyst på en til! Og kanskje en til, og…

ristoppene har en litt annen oppskrift enn de gode, gamle, tradisjonelle risbollene. Mens man lager eggedosis av egg og melis og smelter sjokoladen i denne og delfiafettet i risbollene før puffet ris vendes inn, smelter man smør i fløte og smelter deretter sjokoladen i denne før puffet ris vendes inn. Dessuten står det i den oppskriften jeg har at man kan ha kaffe i risbollene. Jeg tror at smøret er litt av grunnen til den tydelige smørsmaken jeg kjente, i tillegg til at jeg selvsagt kun brukte sjokolade med kun 33% kakaoinnhold. Om, eller når, jeg neste gang skal lage disse ristoppene til neste år, kommer jeg nok til å finne frem oppskriften på risboller, halvere den og lage ristopper ut av den. Jeg synes nok at smaken på de gode, gamle og velkjente risbollene hører julen til. Julen hører jo tradisjonene til.

Som jeg nevnte, begynte jeg med å ha i 2 ss kremfløte i en kjele sammen med 50 g smør. Dette varmet jeg opp. Jeg la deretter en silikonmatte på kjøkkenvekten min slik at jeg kunne sette kjelen oppå vekten uten at den tok skade av det, og målte opp 100 g fra den 2,5 kg tunge posen med Calebeuts melkesjokolade som jeg gikk til innkjøp av. Man får ikke bedre resultat enn de råvarene man bruker og det virker kanskje mye å skulle betale 575 kr. for 2,5 kg, men regner man ut pr. 100 g, blir prisen på 24 kr. Det er faktisk akkurat samme pris du betaler for Freias lyse kokesjokolade på Menys nettbutikk. Da sjokoladen var smeltet inn, noe som gikk fort fordi sjokoladen er formet som små sjokoladelinser, ville jeg til å røre inn puffet ris, men før det varmet jeg opp sjokoladeblandingen litt til for å få den litt mer flytende siden den hadde blitt noe avkjølt. Jeg blandet inn 3 dl puffet ris, men valte å blande inn litt og litt, noe som til sammen ble 1 dl ekstra puffet ris, for at det ikke skulle bli for mye sjokolade. Jeg synes det lett kan bli litt kvalmende om det er for mye sjokolade og for lite puffet ris, men det er selvsagt en smakssak.

Jeg fant frem en spiseskje (dvs. måleskje) og mini-muffinsformer. Siden det er jul og disse skal serveres til andre nå i desember, ville jeg gjøre de litt ekstra tiltalende å ikke bare sette de utover som «dotter» på et bakepapirkledd stekebrett. Jeg tok ut ca.5 mini-muffinsformer om gangen og fylte de. Man skal nok helst håndtere disse med to teskjeer for ikke å være så mye i kontakt med maten i Eyvind Hellstrøms ånd, men som blinding er dette ofte en umulig oppgave. Jeg hadde nyvaskede hender selvsagt, hadde måleskjeen i høyre hånd og brukte venstre hånd delvis til å hjelpe massen ut av skjeen og delvis håndtere muffinsformene uten at det skulle bli for mye sjokoladesøl på utsiden av formene. Jeg tror det ble ganske vellykket. Så vellykket det er mulig å gjøre når en hånd er litt tilgriset i hvert fall. Jeg tok med vilje ikke ut flere enn ca. 5 og 5 muffinsformer, for om jeg hadde fylt hele brettet med tomme former slik seende gjerne gjør, hadde jeg lett mistet oversikten over hvilke former som var fylte og hvilke som ikke var fylte. Ved å jobbe systematisk på denne måten hadde jeg hele tiden kontroll og satte de fylte formene på brettet. Jeg hadde også med vilje valgt et stekebrett med en liten kant på ca. 2 cm høy kant. Når jeg skulle buksere brettet inn i kjøleskapet, trengte jeg derfor ikke å være så utrolig redd for om jeg holdt brettet litt skjevt – formene gled ikke av brettet.

Nå den kommende uken blir det litt mer julebakst som innspurt før julen innhenter oss. På tirsdag tenker jeg å lage kransekake og jeg håper å få starte på troykakonfekt. Når kjæresten min kommer, har han med seg hjemmelaget marsipan laget som juleavslutning blant kollegaene på jobben. Jeg tenkte vi kunne lage litt forskjellig marsipankonfekt. Ikke mye av hver, men en og annen smakebit, som vi kan ta med oss til Trondheim hvor vi skal feire jul sammen med hans familie i år.

Fruktkake igjen – tro det eller ei – og fruktsalat til dessert

Jeg laget jo denne fruktkaken for en ukes tid siden og jeg svor på at dette ble siste gang at jeg kom til å lage fruktkake fordi det var et forferdelig klissete arbeid å skulle dele opp frukten, særlig fikenene. Mitt eget løfte til meg selv holdt ikke særlig lenge fordi kaken rett og slett var for god. I dag skulle vi ha besøk av den samme vennen og styrekollegaen fordi vi skulle fortsette planleggingen av det samme arrangementet som for én uke siden og jeg ønsket å by på noe. Jeg hev meg rundt og bakte en fruktkake, men denne gangen ble den ikke like vellykket. Når jeg skulle skjære den opp, delte den seg opp litt i biter. Jeg frykter at det skyltes at jeg rett og slett var litt for raus med tørket frukt i denne fruktkaken – jeg målte ikke opp frukten med vekt slik jeg gjorde sist. Eventuelt skyltes det at kaken ikke var blitt helt avkjølt når jeg skar i den. Men smaken var god. Det jeg gjorde riktig denne gangen, som jeg ikke gjorde sist, var at jeg la all tørket frukt og ikke bare rosinene, i bløt i appelsinjuice i et par timer. Det jeg da merket meg var at frukten ble ganske mye tyngre når jeg melet den inn. Det kan også ha vært med på at kaken delte seg opp når jeg skar den opp i skiver.

Jeg brukte i store trekk samme fremgangsmåte som da jeg laget fruktkaken for en uke siden, men nå var jeg litt mer rutinert. Jeg begynte å dele opp frukten, fiken og mango, og la dette i bløt i appelsinjuice i et par timer. Jeg hakket opp 100 g mandler i hurtighakkeren. Jeg pisket sukker og smør til smørkrem. Pisket deretter inn ett egg om gangen. Jeg hadde i 1 ts bakepulver og hadde deretter i hvetemel. Jeg tok bollen ut av miksestativet og eltet deretter inn bitene av tørket frukt og mandler inn for hånd. Jeg valgte å bruke hånden istedenfor en slikkepott. Jeg føler jeg har mer kontroll over hvor godt bitene da er blandet inn i deigen. Jeg la bakepapir i bunnen av en brødform og «øste» deigen over i formen. Dette kunne jeg gjøre med en slikkepott fordi deigen var såpass fast. Deretter glattet jeg den litt til på toppen. Jeg satte den inn midt i ovnen og lot den steke på 150 gr. i 95 minutter – samme som sist. Etter å ha avkjølt kaken i ca. 15 minutter i formen, løsnet jeg den fra kantene med en stekespade av metall. Da gled kaken fint ut av formen uten å bli ødelagt, men den var litt skjør. Jeg la den på et avlangt fat hvor den lå stødig, men den delte seg opp i to. Jeg tror kaken rett og slett var for tung i seg selv. Kanskje pga. frukten?

Vår venn og styrekollega er ikke så glad i søte ting og han hadde spist middag før han kom til oss kl. 18.00 i ettermiddag. Da var det kjæresten min sitt forslag å lage fruktsalat som han kunne få til dessert når han kom til oss. Vi laget derfor fruktsalat med pære, eple, druer, klemmentiner, blåbær, bringebær og jordbær. Det ble godt mottatt og servert enkelt med vaniljesaus.

Kebab igjen med Hattings pitabrød med salat og hvitløksdressing

Nå er det omtrent ett år siden jeg sist laget kebab – tiden går fort! I dag stod kebab på nytt på middagsmenyen, men med noen justeringer og noen endringer i fremgangsmåten. Vi forsøkte denne gangen å bruke Hatting sine pitabrød, noe jeg ikke kommer til å gjøre flere ganger, for det ble heller en skuffelse. De smakte lite og det ble som å spise mer polarbrød enn pitabrød. Eneste forskjellen var at det var mulig å skille de fra hverandre når jeg delte de i siden, men ellers var de flate som en tykk pannekake. Svært skuffende. Men utover det smakte middagen godt. Jeg tenkte egentlig å bruke lammekjøttdeig, men det fikk jeg ikke tak i og brukte derfor kyllingkjøttdeig. Det gjorde nytten sin det også. I salaten brukte jeg noen druer istedenfor perletomater, men jeg var bevisst på å ikke bruke for mange for at salaten ikke skulle bli for bløt.

Jeg begynte med å lage hvitløksdressing. Jeg hadde i 1 dl lettrømme og 1/2 dl lettmajones i tillegg til tre fedd hvitløk, men den hvitløksdressingen ble ekstremt sterk smak av hvitløk. Jeg måtte doble mengden av lettrømme og majones for å mildne smaken av hvitløk og det hjalp. Jeg hadde i noen dråper sitronsaft og hadde i litt kvernet hvit pepper og salt. Da ble den til slutt spisendes. Jeg brukte kjæresten min til å smake på hvitløksdressingen. Jeg er ikke så flink til å smake på dressinger og sauser, men selv jeg kunne kjenne at den hadde en altfor sterk smak av hvitløk slik at den ikke var spisendes før jeg blandet den ut.

Deretter begynte vi på salaten. Salaten var en enkel salat som bestod av paprika, salat og druer. Kjæresten min laget det meste av salaten mens jeg for det meste veiledet i hvordan den skulle kuttes opp. Han brukte Nizer Dizer på paprikaen med de minste rutene og det var raskt gjort. Deretter delte han opp salaten. Han brukte en stor kniv og delte først på tvers og deretter på langs. Deretter brukte han hendene og rev de største bitene i mindre biter og fjernet de bitene som var harde klumper. Druene ble delt først i to og deretter ble hver halvdel delt i fire.

Mens han drev med dette, delte jeg opp løken som skulle blandes i kjøttet. Jeg brukte Nizer Dizeren på de minste rutene. Jeg delte den først i to, fjernet skallet og delte hver halvdel i to igjen før jeg kjørte den igjennom Nizer Dizeren. Nizer Dizer er et redskap jeg ikke kan få rost godt nok på kjøkkenet. Jeg bruker den til salater og veldig mange andre retter der jeg skal dele grønnsaker opp i halvstore eller små biter. Om jeg ikke hadde hatt den, hadde jeg brukt enormt mye lenger tid ved skjærefjølen. Eneste ulempen med den, er at den bråker en del og naboene hører nok at jeg jobber på kjøkkenet…

Jeg begynte på kjøttfarsen til kebabkjøttet. jeg fant frem food processoren og hadde litt problemer med å montere den, for det er en stund siden jeg har brukt den, men etter et par minutter fikk jeg det til. Jeg la 400 g kyllingkjøttdeig i beholderen etter å ha lagt kniven på plass og hadde den opphakkede løken sammen med kjøttdeigen. Deretter målte jeg opp krydderet. Det skulle være både paprikakrydder, spisskummen, oregano, koriander, pepper og salt. Da jeg var på et voksenopplæringskurs i punktskrift i november nå i år, fikk jeg et tips fra en deltaker en kveld vi satt og skravlet om matlaging. Han målte opp alt krydderet han skulle ha i en liten kopp før han begynte med matlagingen for å ikke bruke mye tid til det mens han stod over grytene. Det var egentlig et veldig godt tips. Jeg glemmer jo å gjøre det i praksis, men kanskje jeg klarer å innføre det etter hvert. Gammel vane er vond å vende. Nå var jo ikke dette så viktig i denne retten siden jeg ikke stod over kokende gryter som kan svi seg eller koke over – kjøttet bare ventet på meg -, men når gryten står der på platen skal alt skje litt fort. Frem til nå har jeg gjerne løst det med at jeg rett og slett slår av platen et øyeblikk mens jeg måler opp krydderet for å få tilstrekkelig med tid til å finne frem krkydderet – for jeg har mange krydder å finne frem blant. Jeg kjørte kjøttdeigen, løken og krydderet en god stund til det var godt blandet og fjernet kniven. Deretter fant jeg frem en isskje. Jeg bestemte meg for å ikke steke disse i stekepannen, men rett og slett steke dem i stekeovnen slik jeg gjør når jeg steker kjøttkaker. Kjæresten min gjorde en god innsats med å lage jevnstore kjøttkaker med isskjeen og forsøkte å lage dem like store. Det er særlig viktig når jeg skal steke de i stekeovnen. Han forsøkte å presse de godt sammen. Vi fikk ca. 12 «kjøttkaker». Jeg synes det er vanskelig å skulle steke kjøttkaker i stekepannen som blind. Det er vanskelig å vite når de er gjennomstekt – og dessuten ville det tatt lang tid. Jeg satte brettet inn midt i stekeovnen innstilt på 210 gr. og lot de steke seg der i 22 minutter. Når vi tok dem ut, lot vi de avkjøle seg i ca. 10 minutters tid før vi delte dem opp i små biter. Til det brukte jeg rett og slett en deigskrape. Det fungerte utmerket.

Hattings pitabrød skulle stekes på 190 grader og legges inn i kald ovn. Når ovnen ble varm, skulle tiden settes på 5-6 minutter og pitabrødene var ferdig. Som nevnt var jeg ikke fornøyd med disse og til senere kommer jeg nok til å bake mine egne selv om de siste forsøkene ikke har vært så vellykket.

Fjernsynskjøkkenet viser hvordan lage sandnøtter i dag

Det trådløse internettet mitt heter jo «Fjernsynskjøkkenet» og jeg må jo leve opp til navnet. Nå nærmer det seg jo dessuten jul og siden kjæresten min er glad i sandkaker, laget vi i dag intet mindre enn sandnøtter som jeg laget basert på oppskriften på sandkakene til Ingrid Espelid. Jeg har aldri laget sandnøtter før og jeg har nok ikke spist det siden jeg var liten jente, men jeg ble positivt overrasket. Kakene som jeg husket som litt tørre, kjedelige og smakløse, smakte egentlig utrolig godt! Det er jo nå Black Friday den 29. november og én av tingene som står høyt opp på listen over ting jeg vil se etter i bakenettbutikker er sandkakeformer. Det har jeg tenkt på også før jeg smakte disse sandnøttene. Jeg har nemlig lyst til å lage sandkaker med fyll – da vil jeg nok gå for enten vaniljekrem eller mandelfyll.

Men over til dagens oppskrift, Ingrid Espelids oppskrift på sandkaker som jeg laget om til sandnøtter. Jeg har noen oppskrifter på sandkaker og sandnøtter på bloggen, men dette er eneste oppskrift der deigen skal ligge å hvile kjølig over natten og som inneholder mandler. Som nevnt ble nøttene en positiv påminner fra oppveksten og jeg skal ikke se bort ifra at disse kan bli en vinner på kakefatet til jul. Ikke det at sortimentet på kakefatet er så stort, men utvalget er valgt med omhu. Jeg laget en halv porsjon denne gangen. Ifølge oppskriften stod det at en normal porsjon ga ca. 95 sandkaker og det hørtes litt voldsomt ut. Om nødvendig fikk jeg lage en porsjon til.

Jeg begynte å piske smør og melis til luftig smørkrem. Jeg vurderte å erstatte melis med SukrinMelis, men gjorde ikke det i dette tilfellet. Jeg ville ikke risikere å ødelegge den gode smaken med en ev. kjølnende smak fra sukrinet. Mens det pisket seg, delte jeg et egg i to. I en hel oppskrift skal det være ett egg, men nå skulle jeg bare ha et halvt egg. Som seende ville man ha delt egget på øyemål vil jeg anta. Som blind bruker jeg en vekt som måler opp til hvert gram. Egget veide 51 g uten skall (61 g med skall) og jeg øste ut av det sammenvispede egget til det var igjen 26 g i koppen. Det er viktig å vispe egget sammen, hvis ikke risikerer man jo å kun ta eggehviten eller plommen, men sannsynligvis går det hull på plommen. Jpleier jeg å gjøre med en måleskje på spiseskjestørrelse. Da tar jeg ut ca. 6-8 g for hver skje. Jeg hadde det halve egget oppi smørkremen og lot det bli vispet med. Jeg tok deretter ut bollen fra miksmasterstativet og målte opp 60 g mandelmel. Jeg valgte nemlig å bruke mandelmel fremfor å male mandlene selv i denne oppskriften. Det går greit med sandnøtter, men f.eks. på kransekake går det ikke bra. Om du bruker mandelmel i kransekakedeigen vil du sannsynligvis oppleve at kransekakeringene dine flater ut. Kransekaken er avhengig av fettet i mandlene for å få den riktige konsistensen i deigen, noe man får ved å male mandler på mandelkvern. Det har man ikke i mandelmelet. Jeg kjøper 1 kg mandelmel fra Slikkepott.no. Jeg målte også opp ca. 175 g hvetemel. Der brukte jeg bare en måleskje på 1 dl som gir 50 g hvetemel av gangen, men det ble noenlunde riktig. Jeg knadde inn mandelmelet og hvetemelet inn for hånd. Deigen fikk en utrolig silkemyk konsistens. Jeg pakket deigklumpen inn i plast, dvs. la den i en brødpose, og la den i kjøleskapet over natten.

Når vi tok den ut av kjøleskapet, hadde den endret fullstendig konsistens fra da jeg jobbet med den i går. I går var den silkemyk og «duvende» når jeg tok på den mens nå var den blitt hard og fått en blank overflate som jeg vil tro skinte i direkte lys. Jeg skar av passende emner med en deigskrape og trillet halvtykke pølser. Jeg oppdaget at deigen endret konsistens når den ble oppvarmet av fingrene mine. Da gikk den tilbake til sin opprinnelige konsistens til «duvende» mykhet. Jeg delte opp pølsen i passelig store kuler, dvs. små druer, som var på 10 g hver. Jeg tok nesten alle på vekten og de lå på mellom 9-11 g. Noen måtte jeg legge til litt ekstra deig på, men det var sjelden jeg laget de større enn de skulle være. Kjæresten min hjalp med å trille kuler og la på et bakepapirkledd brett. Vi la ca. 5×5 kuler på brettet. I denne oppskriften på sandnøtter anbefales det ikke å ha flere sandnøtter på hvert brett fordi de flyter litt utover under stekingen. Jeg stekte brettet på 200 gr. i nøyaktig 10 minutter (som det også stod i den nevnte oppskriften på sandnøtter) og det viste seg å være akkurat passelig. Småkaker er det mest krevende å steke som blind fordi det er så små marginer. Enten steker jeg de for lite eller plutselig har de stekt for mye. Jeg forsøkte å ringe min mor på Facetime i dag, men hun var opptatt med å rydde i kjellerboden. Sandnøtter avkjøles så raskt, så de kan ikke settes inn igjen i ovnen senere slik jeg kan med gjærbakst. Sandnøttene hadde faktisk hevet seg noe. Det bemerket kjæresten min. Jeg hadde ikke tenkt over det. Det er jo ikke noe hevemiddel i sandnøtter, men det må være egget som innehar den hevende egenskapen av ingrediensene i disse småkakene.

Da ble det jul, igjen… 🙂

God fruktkake til venn og styrekollega

Jeg har aldri smakt fruktkake før, men har hørt mange rosende ord om den særlig fra en god venn som nylig dessverre måtte gi opp kampen mot kreften. Det er en kake som naturlig søtes av den tørkede frukten og ev. nøttene. I dag var jeg og kjæresten min invitert bort til en venn og styrekollega av oss for å planlegge et arrangement i begynnelsen av mars neste år. Han fyller 50 år i morgen og jeg ønsket å gi ham noe, men jeg ønsket ikke å gi ham så mye at han skulle føle at han måtte gi noe tilbake til oss. Jeg gir ikke bort med en forventning om å få noe tilbake, men mange ønsker å gi noe tilbake når de selv får noe og jeg kan jo selv kjenne på den følelsen når jeg selv er mottaker av en gave. Siden jeg visste at vår styrekollega og venn er glad i fruktkake og jeg er glad i å stå på kjøkkenet, var det helt naturlig for meg å lage en fruktkake. Han ble utrolig overrasket og glad. Han ville smake på den med en gang og skar opp noen skiver og vi smakte alle på den. Jeg ble positivt overrasket. Den var så god at jeg nok må lage en til meg selv når anledningen byr seg en gang før jul. Han sa at denne kaken ikke kom til å vare frem til jul. Kaken var ikke stekt for mye. Ifølge ham var det visst en kunst å steke disse fruktkakene akkurat passe, for det var lett å steke de for mye slik at de ble tørre. Jeg stekte kaken i 1 time og 35 minutter og det viste seg å være passe.

Jeg har studert litt noen oppskrifter på fruktkaker i det siste for å se hvilke kaker jeg kunne tenke meg å lage og hvilke som så gode ut. Jeg konkluderte vel med at en fruktkake kan varieres veldig ut ifra hva man har av frukt og nøtter i skapet. Det ble til at jeg baserte min oppskrift i hovedsak på denne, rik fruktkake, fordi jeg ønsket å lage den litt ekstra god med både tørket frukt og litt nøtter. Dessuten synes jeg det hørtes friskt ut at noen av ingrediensene skulle legges i bløt i appelsinjuice et par timer på forhånd. I tillegg til oppskriften på rik fruktkake, hentet jeg inspirasjon til min fruktkake fra fruktkake fra Betlehem ved å se at det der ble brukt til sammen 400 g ulike nøtter og totalt 400 g med tørket frukt og rosiner. Jeg valgte å bruke en blanding av rosiner, fiken, mango og aprikos. Jeg så også etter tørket papaya, men fant det ikke. Aprikosen viste seg at jeg til slutt droppet fordi den var umulig å håndtere og dele opp i småbiter pga. bløt konsistens. Jeg fikk likevel nok tørket frukt. Jeg økte litt på volumet av tørket mango, men trengte ikke å bruke opp pakken. Jeg la først 150 g rosiner i bløt i nypresset appelsinjuice og lot det ligge der i ca. to timer. Når jeg helte av appelsinjuicen, hadde juicen trukket godt inn i rosinene. Jeg har tenkt etterpå at det var kanskje flere typer frukt som skulle ligge i bløt? I oppskriften står det «Ha rosiner, cocktailbær, oppdelte aprikoser og hakkede hasselnøtter i en bolle. Hell over appelsinjuice og la stå i minst 2 timer, slik at juicen får trekke godt inn i frukten.» Jeg får gjøre det bedre neste gang.

Jeg startet med å dele opp 100 g med mandler. Det gjorde jeg på ca. 10-15 sekunder i hurtighakkeren. Det hadde tatt tid å gjøre det som blind for hånd. Jeg kuttet opp resten av den tørkede frukten siden den ikke lå i bløt i appelsinjuicen. Jeg startet med mango og var spent på smaken da jeg ikke har smakt på tørket mango før. Den var veldig søt, men egentlig god. Nesten som godteri. Jeg delte den i små biter og det samme med tørket fiken. Jeg ville deretter til å dele opp tørket aprikos, men som jeg allerede har røpet, ga jeg opp det prosjektet fordi aprikosen var for bløt og klissete. Det ville ta meg enormt lang tid og jeg er ikke sikker på om resultatet hadde blitt bra. Jeg delte opp litt mer mangog og så at jeg hadde tilstrekkelig med tørket frukt. Det var klissete nok med tørket fiken. Jeg er ikke så glad i klissete mat. Ikke så intenst klissete mat som dette. Jeg hadde jo dessuten mandlene og rosinenene.

Nå kunne jeg begynne på deigen. Jeg pisket smørkrem av smør og sukker. Mens smørkremen pisket seg, melet jeg den tørkede frukten. Jeg måtte bruke ca. 6 ss hvetemel og ikke bare 2 ss, men jeg brukte også en del mer frukt enn det stod i den opprinnelige oppskriften jeg fulgte. Jeg melet frukten for å forhindre at den synker til bunns av kaken. Når smør og sukker hadde pisket seg godt sammen, skulle jeg ha i tre egg og blande dem i ett egg av gangen. Jeg hadde i én ts bakepulver og målte opp melet og pisket det langsomt inn. Jeg tok da bollen ut av mikseren og vendte inn opphakket frukt og mandler med en slikkepott inn i deigen.

Jeg hadde kjøpt en ny 2 liters brødform på Jernia nettopp til dette formålet som gir et litt lengre og smalere brød. Jeg har lenge tenkt på at jeg har villet kjøpe en litt større brødform som rommer 2 liter til bruk til kaker for de formene jeg bruker å bake brød i er på 1,5 liter. Kanskje også til bruk til brød i fremtiden. Lengre brød gir jo flere skiver. Jeg la bakepapir i bunnen av formen og jeg øste deretter deigen over i formen. Det var en ganske kompakt deig. Jeg glattet den til på overflaten. Jeg vurderte litt om jeg skulle steke den etter rik fruktkake eller fruktkake fra Betlehem, men valgte til slutt å følge den oppskriften jeg i hovedsak fulgte med unntak av frukt- og nøtteingrediensene og stekte kaken på 150 gr. i 95 minutter. Det står at den kan stekes i opptil to timer, men jeg tror at om jeg hadde gjort det, hadde den blitt tørr. Kaken ble litt ødelagt i ene hjørnet når jeg skulle ta den ut av formen. Det var min egen skyld. Jeg glemte å smøre formen før jeg hadde i deigen. Det er jo elementær bakekunnskap. Jeg fikk den heldigvis ganske uskadet ut ved å føre en stekespade langs langsiden mellom formen og kaken for å løsne den litt. Bakepapiret hadde også blitt skjøvet litt på i bunnen av formen. Jeg var ikke helt glad over den tørkede frukten når jeg delte den opp, men fruktkaken var såpass god at det får vike til fordel for nytelsen av en god fruktkake!

Enkel, men god søndagsmiddag på en lørdag (koteletter)

I kveld hadde vi den rene søndagsmiddagen på middagsbordet – Elinors koteletter – noe som ble svært møre og gode koteletter i en sterk og smakfull saus. Jeg brunet først fire koteletter i stekepannen på hver side sammen med litt smør. Mens de brunet seg, jobbet jeg litt med å finne matfløte for å røre sammen en putt matfløte og et beger crème fraîche. Jeg tror det tok meg mellom 8 og 10 minutter å finne ut hvilken putt som var matfløte a de tre puttene jeg hadde stående i kjøleskapet, for selvsagt var det den siste jeg hadde tak i. Jeg forsøkte appene Digit Eyes, Seeing AI og Voice Dream Skanner, men det var til sist strekkodegjenkjenningen av Digit Eyes som tok det. Jeg kjøper inn laktosefri kremfløte og da er de gjerne holdbare i 4 og 6 måneder frem i tid. Da kan jeg ha en putt eller to stående i «påkommende tilfeller» av en lyst til å lage dessert eller annet som skulle trenge kremfløte. Jeg rørte crème fraîche inn i matfløten med en visp. Jeg hadde deretter i 2 ts sambal oelek og 1/2 dl soyaolje. Jeg la kotelettene i en stor ildfast form og helte sausen over. Jeg satte deretter inn formen på midterste rille og lot de stå og steke seg der på 175 gr. i halvannen time. Dette var en svært enkel middag som egentlig luktet litt av at jeg manglet noen ingredienser for å få til et fullverdig måltid, men vi tok det vi hadde og spiste potetsalat inntil. Jeg hadde egentlig tenkt å bake tomater i stekeovnen, men jeg kom meg aldri på butikken for å kjøpe inn dette. Jeg strever med dårlig energi for tiden fordi jeg rett og slett får i meg for lite næring. Jeg synes nok til neste gang at jeg kan med fordel kutte ut soyaoljen og heller ha en teskje ekstra med sambal oelek oppi sausen. Jeg er ikke så glad i soyasmaken på maten.

Jeg fikk så lyst på julebrød – og derfor…

I ettermiddag fikk jeg brått lyst på julekake. Da jeg gikk inn på kjøkkenet så jeg for meg en skive med julekake og med smør på og utbrøt et «mmm…». Jeg bestemte meg da for at jeg ville bake julebrød i form med sukat og rosiner – siden jeg også hadde alle nødvendige ingredienser i hus. Jeg begynte med å smelte ca. 150 g smør. Mulig det ble litt mer. Når smøret hadde smeltet, helte jeg over 6,5 dl melk og lot blandingen varme seg opp til fingertemperatur. Jeg hadde i 2 dl sukker og kardemomme. Jeg målte deretter opp 150 g rosiner, som jeg hadde glemt å sette i bløt på forhånd denne gangen, og pakken med sukat. Jeg hadde en pakke med sukat kjøpt fra Meny denne gangen som var i en pose og ikke en liten boks og jeg synes sukatene i den lille posen virket uappetittlige sammenlignet med de i boks som jeg har hatt tidligere. De hang mer sammen i en stor klump og virket mer innklint med olje e.l. Jeg kom på at jeg holdt på å glemme gjæren i det jeg skulle til å gjøre meg ferdig. Jeg brukte derfor en pose med rød tørrgjær og rørte ut i væsken sammen med alle sukatene og rosinene. Vanligvis ville jeg ha rørt ut gjæren før jeg hadde i sukat og rosiner for å være helt sikker på at gjæren ble godt utrørt.

Jeg helte væsken over i bakebollen og begynte å ha over hvetemel. Jeg hadde først i ca. 400 g og eltet dette forsiktig inn. Deretter hadde jeg i ca. 400 g til og eltet dette inn. Til sist justerte jeg med de siste ca. 200 g. Jeg trengte denne gangen litt mindre mel enn det stod i oppskriften (1 kg). Jeg satte deigen til heving på et lunt sted i én time. Deretter tok jeg den på bakebordet og delte den opp i tre emner. Jeg la hvert emne i hver sin godt smurte brødform. Jeg stakk en gaffel ned i brødemnene for å unngå at de skulle sprekke på toppen og satte de til heving i ca. 50 minutter. Jeg penset de med egg og så begynte stekingen.

For stekingen var en hel liten prosess i seg selv. Jeg brukte samme fremgangsmåte som da jeg stekte julebrødene i desember 2018 med hjel av min daværende samboer som kunne se på julebrødene om de f.eks. var mørke oppå og trengte å ha bakepapir over seg, om de skulle flyttes ned i ovnen osv. Jeg gjorde også det samme da jeg laget julebrød i august (ikke blogget om) og det var vellykket. Jeg stekte først julebrødene på midterste rille uten bakepapir i 30 minutter. Deretter la jeg over bakepapir og stekte de i ytterligere 17 minutter. Deretter flyttet jeg julebrødene til nederste rille og stekte dem i ytterligere 8 minutter fortsatt i form og med bakepapiret over seg. De siste 5 minuttene ble stekt uten form og på midterste rille. Slike brød som består av bare fint mel får en helt annen konsistens enn grove brød som jeg er mer vant til å håndtere. Brødene mine ble derfor litt ødelagte i kantene eller hjørnene da jeg tok de ut av formene. Jeg burde nok ha lirket de ut ved hjelp av en stekespade.

Jeg forsøkte å lage ripssyltetøy for første gang

For noen dager siden så jeg faktisk i nettbutikken til Meny at de hadde ripsbær til salgs og jeg vurderte å kjøpe det, men valgte å drøye det da jeg så at de solgte ripsgelé med vanilje fra Røyland på 125 g som jeg kjøpte en av, men det var et lite «fingerbøll» og dyrt var det også siden det kostet hele 66 kr. Jeg ser nå når jeg skulle sjekke prisen at Meny selger et annet ripsgelémerke på 330 g for 40 kr. Det er jo en mye mer akseptabel pris for en mer passende mengde i det minste. Men hvordan de nå klarer å oppdrive ripsbær i slutten av oktober, vet ikke jeg, men mulig det er pga. drivhus? Jeg kjøpte i hvert fall til sammen 5 pakker med røde ripsbær og renset de. Da satt jeg igjen med til sammen 600 g. De lå i esken med ca. 5-6 stilker i hver eske på til 125 g pr. eske.

Jeg tok utgangspunkt i denne oppskriften på ripssyltetøy fra svigermor og kokte opp 600 g rips og 6 dl vann. Jeg lot det koke litt, og her gjorde jeg kanskje feilen, at jeg ikke lot det koke lenge nok. Jeg hadde i 1200 g sukker og rørte det inn. Da var det ifølge oppskriften viktig at syltetøyet ikke kokte mer. Assistenten min hjalp meg med å ha syltetøyet over på sterile glass. Hun sa at det var veldig tyntflytende. Jeg er veldig usikker på om dette syltetøyet ble noen suksess. Jeg tror kanskje at mange av bærene er hele og at det er derfor jeg sier at jeg kanskje burde ha kokt bærene lenger slik at flere hadde blitt ødelagt og blandet seg med vannet. Det er mulig at jeg kan ev. knuse bærene ytterligere før jeg har det på brødskivene eller vaflene dersom det viser seg at det er helt mislykket. Jeg får se.

Indisk kyllinggryte og sjokoladepudding til dessert til bursdagsmiddag

I dag hadde jeg invitert min tidligere samboer på middag i forbindelse med at han fylte 31 år. Jeg hadde spurt ham om hva han ønsket seg til middag og han sa at han kunne tenke seg indisk rød kyllingcurry. Det er en middag jeg har laget mange ganger til oss de siste to-tre årene. Han sa at han hadde forsøkt å lage den selv, men funnet feil oppskrift. Jeg ga ham lenke til den riktige oppskriften og tilføyde at jeg dessuten brukte hele begeret med red curry paste og kun brukte 1/2 ts med garam masala. Jeg synes at om man bruker for mye garam masala, smaker middagen kun garam masala og kun det. Maten blir rett og slett ødelagt. Jeg gjør nok også noen andre tilpasninger som jeg nevner i dette blogginnlegget 🙂 Mens jeg laget middagen, hørte jeg på en podcast i serien til NRK som heter «Hele historien» som handlet om musikkfestivalen på Hamar i 1981 der alt som kunne gå galt også gikk galt.

Jeg begynte med å kutte opp en paprika. Jeg pleier vanligvis å kun bruke én stor paprika og ikke to som det står i oppskriften. Erfaringsvis blir det altfor mye paprika. Noen ganger tar jeg med én løk, men ofte kutter jeg den ut. I dag valgte jeg å kutte den ut for enkelhets skyld. Jeg synes ikke det går ut over smaken. Deretter delte jeg opp fire kyllingfileter. Jeg stekte kyllingfiletene sammen med litt av karripastaen. Tomatpuré har jeg aldri forsøkt å ha i denne retten, rett og slett fordi jeg synes tomatpuré ser og lukter litt uappetittlig ut. Deretter hadde jeg alt over i en kjele; kyllingen og to beger med crème fraîche. Jeg hadde i resten av karripastaen, og nå hadde jeg i krydderet: paprikapulver, spisskummin, ingefær, kardemomme, chilipulver, sukker, salt og garam masala. Jeg hadde i mindre salt, spisskummin og mindre garam masala enn hva som stod i oppskriften, men ellers fulgte jeg det som stod. Jeg lot det hele koke i ca. 6-7 minutter. Det var enda en stund til min tidligere samboer kom, så jeg valgte å skru av platen og litt før han kom la jeg oppi paprikaen og lot de koke med de siste 3-4 minuttene slik at de fortsatt hadde litt tyggemotstand. Han hadde kjøpt med seg en pakke med naanbrød som vi stekte i stekeovnen i et par minutter. Når jeg får assistenter på plass, vil jeg lage hjemmelaget peshwarinaan sammen med henne. Det er et arbeid jeg ikke tør å gjøre på egenhånd siden ovnen står på maksimal varme.

Maten smakte godt. Jeg serverte med ris inntil. Jeg hadde kjøpt en liten oppmerksomhet til ham på bursdagen hans. Det var noen såpestykker som jeg vet han liker kjøpt fra nettbutikken Naturlig Liv. Jeg hadde planlagt at han som en del av bursdagsgaven kunne få med seg middagsrester hjem. Mens han hjalp meg med å installere et program på PC-en, laget jeg i stand en liten krokke til ham med garam masala-krydder. Både jeg og ham bruker det krydderet i så små mengder at de store posene de selger på innvandrerbutikker varer en evighet. Derfor byttet jeg ut mitt eget garam masala-krydder med nytt fra den nye posen, siden det jeg hadde nå var noen år gammelt, og min tidligere samboer fikk med seg resten. Vi delte nesten halvt om halvt på posen.

Jeg serverte også dessert. Jeg hadde kvelden før laget pots de crème au chocolat, og denne gangen husket jeg appelsinlikøren. Jeg begynte med å varme opp melkeblandingen og vaniljeekstrakt (jeg bruker det istedenfor vaniljestang av praktiske hensyn som blind). Jeg valgte å bruke halvparten kremfløte og halvparten lettmelk i desserten istedenfor matfløte. Når det hele hadde nådd kokepunktet, dro jeg den av platen og hadde i 20 g med 70% kokesjokolade og 1 ss kakao og rørte det inn. I en annen bolle målte jeg opp 20 g brunt sukker og rørte inn én eggeplomme. Jeg kokte opp sjokolade- og melkeblandingen opp til kokepunktet igjen. Deretter hadde jeg den i sukkeret og eggeplommen i en tynn stråle mens jeg rørte godt. Jeg brukte en sil over en annen bolle og silte blandingen. Dette for å unngå at det skal være igjen rester av eggeplommen i desserten. Til sist rørte jeg inn appelsinlikøren. Da hadde jeg litt appelsinlikør i en liten kaffekopp og deretter hadde jeg helt kontrollert 3 ts av likøren i desserten. Det er bedre å gjøre det på denne måten enn å helle direkte fra flasken og i en skje og risikere å søle ukontrollerte mengder i desserten. Jeg brukte en øse til å fylle to kjeramiske små former med sjokoladepuddingen. Denne gangen ble de litt fullere, nesten bare 1 cm fra toppen av kanten, og jeg plasserte de inn i stekeovnen. Det gjorde jeg ved at jeg hadde en vanlig hanske på ene hånden og noen silikongripehåndtak i den andre hånden. Jeg brukte silikånhåndtakene til å ta tak i formen og sette hver form ned i den ildfaste formen som jeg hadde dratt litt ut av ovnen med den andre hånden. Jeg brant meg litt oppi grillelementene, men det gikk fint. Jeg lot sjokoladepuddingene steke i vannbad i 50 minutter, men siden formene nå hadde blitt fullere, hadde de nok nå tålt 60 minutter uten problem. Når jeg og min tidligere samboer spiste de i dag, var de nemlig litt rennende inni. Litt mer enn de behøvde å være, men smaken var den riktige.

Eplekake på morgenkvisten

Senere i dag får vi besøk av ei venninne som kjæresten min har kjent siden 1999 og kun snakket med over telefon og senere chattet med når det ble mulighet for det. Hun bor her i Bergen og har ønsket at vi har kunnet møtes en gang. Siden det ble så utrolig mye rester av lasagnen jeg laget i går, bestemte vi oss, impulsive som vi er, å høre med henne om hun kunne tenke seg å komme på middagsbesøk og spise lasagnerester med oss. Det takket hun ja til. Hun er rullestolbruker, men det er jo ingen problem siden jeg har transportable rullestolramper å legge ut. Jeg er jo delvis rullende selv. Jeg ønsker jo alltid å gjøre litt stas på mine gjester og derfor bestemte jeg å utnytte morgentimene, siden jeg likevel var våken, til å hive sammen en eplekake som jeg har tenkt jeg skulle gjøre en av dagene uansett.

Jeg valgte å lage eplekaken jeg nesten alltid baker når jeg skal lage eplekake, eplekake i langpanne fra Hilde, for denne synes jeg blir svært god. Luftig og saftig på samme tid. Jeg bruker rikelig med epler, og jeg bruker selvsagt de knall grønne, sure eplene (Granny Smith heter de) for jeg har lest et sted at det er de som visstnok skal gi et saftigst resultat i en eplekake. Jeg ville ikke lage en stor kake denne gangen, men lage en kake i en liten langpanne (dvs. 30 x 20 cm) og jeg begynte derfor med å piske egg og sukker. Jeg halverte oppskriften. Ja, sukker, jeg erstattet sukkeret med kunstig søtning. Jeg brukte tagatesse og 25% sukrin gold. Man bør ikke bruke for mye sukrin i en oppskrift, om man gjør det får baksten en kjølnende ettersmak.

Mens eggene og sukkererstatningen stod og pisket seg til eggedosis, begynte jeg å smelte smøret, men mens jeg stod og gjorde det, kom jeg på at jeg kanskje burde ha klargjort eplene på forhånd. Om eggedosisen blir stående for lenge uvirksom, kan den miste luftigheten sin og falle sammen. Jeg har opplevd det en gang i en sjokoladekake og resultatet ble en flat sjokoladekake. Jeg slo derfor av mikseren, for piskingen var bare så vidt i gang, og slo av smeltingen av smøret som også så vidt hadde begynt, og tok til på eplene. Jeg hadde fire epler, noe jeg mente skulle være akkurat passelig. I oppskriften står det 5-7 epler og jeg pleier å bruke omtrent det øvre skikte i denne oppskriften. Jeg skrellet eplene og delte de med epledeleren og delte deretter hver eplebåt omtrentlig i tre. Det er godt å ha litt størrelse på eplebåtene. Jeg helte deretter litt sitron over eplebitene for å forhindre at de skulle bli brune og fortsatte å piske eggedosis.

Jeg skulle smelte resten av smøret, men det viste seg at det hadde smeltet ferdig av seg selv i sin egen varme. Mens eggedosisen ble vispet godt og vel, og ble luftig og skummende, hang jeg opp et fleeceteppe og noen jakker som hadde fått seg en omgang i maskinen. Jeg hadde i 2 ts bakepulver og selvsagt måtte jeg ha i 2 ts av mitt eget hjemmelagde vaniljesukker. Jeg laget meg en ny porsjon med vaniljesukker i begynnelsen av september om jeg ikke husker feil. Jeg hadde i smøret og 1 dl melk og lot det blande seg godt. Jeg hadde deretter i 3 dl hvetemel og deigen ble nokså fast, men jeg tror det var meningen at den skulle bli såpass fast.

Jeg tok etter hvert bollen ut av miksestativet og gjorde klar den lille langpannen. Jeg brettet et bakeark på langs og la dette i bunnen av formen. Deretter helte jeg over røren i langpannen. Jeg måtte hjelpe godt til med en slikkepott og deigen kom nesten klumpvis ut av bollen etter hvert som jeg spadde den ut og jeg glattet den til. Da jeg satte fra meg bollen etter å ha forsikret meg om at den var helt rom, oppdaget jeg at deler av innholdet var havnet på bordet. Blindetabbe… Men jeg laget bare en ause med spredte fingre og lempet deigen opp i langpannen. Det lot seg faktisk gjøre med denne faste deigen. Jeg glattet den til på overflaten med slikkepotten og fant frem en skål og hadde i perlesukker og kanel. De fleste strør jo over kanel og sukker på toppen, men for meg blir dette for lite kontrollert. Min fremgangsmåte tar betraktelig lengre tid, men da vet jeg at hver bit får like mye sukker og kanel på seg. Jeg ruller nemlig hver eplebit i sukker- og kanelblandingen og stikker hver eplebit litt nedi deigen. På denne måten hever deigen seg litt over eplebitene og det synes jeg egentlig bare gjør godt. Jeg hadde litt kanel og sukker igjen og jeg strødde det litt tilfeldig over kaken. Det er godt når det smaker litt godt med kanel og sukker av en eplekake synes jeg.

Jeg satte formen midt i ovnen og i oppskriften står det at den skal stekes på 190 gr. i 30-35 minutter. Jeg lot den steke på 200 gr. først i 25 minutter for å se om det var tilstrekkelig siden den nå var i liten langpanne. Etter 25 minutter synes jeg det var litt deig på kakenålen og jeg satte den inn i 5 minutter til. Etter det så jeg at den hadde begynt å slippe kantene og jeg bestemte meg for at kaken var ferdig.