Pannekaker til middag i dag

I dag laget jeg og assistenten min grove pannekaker til middag. Det var helt tilfeldig at jeg og samboeren min kom på at vi ønsket å ha pannekaker til middag og få hjelp av assistenten min til å steke de i pannekakejernet mitt. Jeg tok tiden for at jeg senere skal kunne forsøke å steke pannekaker selv uten assistanse fra seende. Det viste seg at på nivå 3 på pannekakejerne stekte vi pannekakene i ca. 2 minutter før de var tilstrekkelig stekt. Om de ble stekt i 2 minutter og 30 sekunder, ble de litt stive og det samme om de ble stekt på nivå 4-5 i stekestyrke på jernet.

Jeg brukte som nevnt svigermors pannekaker som er en oppskrift som jeg har gjort litt ekstra grov – her er det opprinnelige utgangspunktet for oppskriften. Jeg må forresten få lov til å tilføye at når jeg refererer til oppskrifter fra «svigermor», er det ikke noen svigermor jeg har nå – akkurat nå har jeg ingen svigermor – men jeg har fått tillatelse til å kalle min forrige svigermor for svigermor av min nåværende samboer. Hun var en flott og fantastisk dame jeg verdsetter høyt som medmenneske og fordi hun sitter på mye kunnskap. Assistenten min hadde i tre egg og 7,5 dl melk og rørte dette godt sammen. Deretter hadde hun i saltet og det tørre, dvs. havregryn, grovt mel og hvetemel. Hun hadde også i 1 dl proteinpulver som lukter sterkt av vanilje. Vi lot røren svelle i ca. 20 minutter.

Og så var det over til stekingen. Først stekte hun noen pannekaker når jernet var innstilt på nivå 4 eller 5, og lot de steke i 2 minutter og 30 sekunder, men disse fikk en litt hard overflate. Det kom nok trolig av at de kanskje ble stekt litt lenge eller at de ble stekt på litt høy varme. Hun hadde heller ikke en helt full øse i jernet i begynnelsen, men hun skrudde ned jernet til nivå nr. 3 etter hvert, hadde i en full øse og stekte pannekakene i ca. 2 minutter og da ble de myke og helt perfekte. De fikk ikke den litt harde overflaten. Jeg spiste en stor pannekake med 2 ss sukker på mens samboeren min spiste fire pannekaker der noen var med blåbærsyltetøy og noen var med sukker.

Smoothie til frokost.

I dag hadde vi lyst på smoothie til frokost. Det er vel ikke det, som inneholder mest kalorier, men det er rett og slett godt 🙂

Siden jeg ikke har laget smoothie før, bestemte vi oss for at det var min tur til å prøve meg. Vi ble enige om at vi ville ha en smoothie, som bestod av jordbær, bringebær, blåbær og banan. Etter at jeg hadde vært i fryseren for å hente ingrediensene, startet jeg med å tømme tre desiliter vann i blenderen. Det er viktig å starte med veske, og denne gangen valgte vi å bruke vann. Så hadde jeg oppi et par never jordbær og startet blenderen. Husets nye blender er en drøm å jobbe med. Den har masser av krefter, så noen fryste jordbær var ikke noe problem for den. Den har et eget program for smoothie. Men vi foretrekker å styre den manuelt, slik at vi har bedre mulighet til å følle med på hva som skjer. F.eks. måtte jeg stoppe og røre litt rundt, slik at knivene skulle få tak i bærene.

Så var det klart for noen never blåbær og bringebær. Blåbærene er små, så vi hadde dem oppi samtidig med bringebærene. Så var det å la blenderen gå i noen sekunder, før jeg tømte oppi ca. en og en halv neve med banan. Dette gjør smoothien ganske tykk. Så jeg måtte fylle på med to desiliter med vann. Det er noe som heter «jo flere kokker desto mere søl». Husfrua skulle kjenne på produktet med ei skje, som ble brukt til å røre rundt. Jeg trodde at hun hadde tatt den ut. Så jeg satte på lokket og startet blenderen. Noe som førte til noen dunk og smell vi ikke ble så glade for å høre. Da vi åpnet lokket, fant vi skjea, som hadde fått litt juling nede i kanna. Sånn går det når den ene ikke er helt sikker på hva den andre gjør 🙂

Etter litt lirking og luring med blenderen, fikk vi den i gang igjen. Vi måtte til slutt bryte strømmen og «tømme minnet på den» for å få den til å gå videre, for den virket til å ha fått et oppheng og ikke ville gå lenger. Da var det bare å la ingrediensene bli godt sammenblandet.

Det ble en frisk og herlig smoothi til å helle i store glass og nyte!

En syrlig suksess-smoothie

I dag laget jeg en smoothie som vi ble enige om at virkelig ble en suksess. Jeg begynte med å ha oppi appelsinjuice og frosne bananer samt frossene ananasbiter. Når jeg hadde fått kjørt dette til en jevn masse i blenderen, hadde jeg oppi 4 biter med frossen spinat og kjørte det også til en jevn masse. Til slutt hadde jeg oppi like mye kiwi som ananas. Grunnen til at jeg ventet til sist med å ha oppi kiwi, er at man ikke skal kjøre kiwi lenge i blender. Om det gjøres, vil steinene knuses og hele smoothien vil få en smak av pepper. Smoothien ble veldig tyktflytende og jeg hadde til slutt oppi 2 dl vann og 4 ts med vaniljesukker for å avrunde den syrlige smaken noe. Jeg helte smoothien i to store glass, og enda var det nok til to mindre glass som jeg satte til senere i kjøleskapet.

Jeg har nettopp kjøpt meg ny blender og vi innviet blenderen med denne smoothien som smakte så godt. Denne er jo en hest av en blender i forhold til den lille jeg hadde, og nå lages smoothie på en-to-tre som en lek her i huset. Jeg slipper å stå i 10 minutter og streve med at blenderen ikke får riktig tak i ingrediensene lenger. Jeg har et lite håp om at smoothie kanskje vil bli mer sett på menyen fremover – for vi begge har veldig godt av det – og særlig jeg som trenger mest mulig næring akkurat nå. Vi fant etter hvert ut av hvordan den fungerte, men jeg var glad jeg hadde samboeren min her, for jeg følte meg veldig hjelpeløs når jeg følte at maskinen selv tok kontroll og ga gass og gikk løpsk. Samboeren min tenkte klart nok til å ta strømmen fra villdyret, men jeg svirret mest rundt på gulvet som om jeg skulle ha vært en flue i halvsvimen og jeg følte på at dette ville jeg helst ikke forholde meg til. Jeg fikk rett og slett panikk når jeg ikke fikk stoppet blenderen.

Nachos til middag

I dag hadde vi nachos med hjemmelaget chilisaus til middag til oss selv og min tidligere samboer som kom innom på middagsbesøk. Til dessert hadde jeg også laget mokkapudding, men jeg byttet ut kaffen med søt appelsinlikør. Dessverre viste det seg at jeg hadde gjort en stor bommert. Jeg laget jo til tre personer og hadde i litt mer kjøttdeig, men jeg brukte bare én pose med tacokrydder. Det var jo selvsagt altfor lite og det ble litt for lite smak på nachosen. Dette fant jeg ut når løk og paprika var blandet inn og det var derfor litt sent å gjøre noe med det. Jeg forsøkte å bøte på skaden med å blande inn noen skjeer av chilisausen, men det hjalp nok ikke noe større. Det hjalp nok heller ikke stort at jeg hadde i en halv finhakket chili i kjøttdeigblandingen.

Vi begynte å kutte opp paprika i grove biter. Jeg hadde også oppi en boks med hermetisert ananas, men bitene var litt for store slik de var, så jeg delte hver bit i fire biter. Jeg stekte også 800 g kjøttdeig, men jeg tror nok det hadde vært tilstrekkelig med 600 g. Jeg krydret den med tacokrydder og kokte den inn med ca. 1 dl vann, men som jeg nevnte, ble det nok litt i minste laget med tacokrydder for to kjøttdeigpakker. Til sist blandet jeg inn paprika, ananas og en løk som jeg hadde kuttet opp smått.

Jeg la først kjøttdeigblandingen i en porsjonsform og deretter stakk jeg nedi tortillachips. jeg strødde deretter revet ost over. Når besøket kom inn av døren, satte jeg inn formene i forvarmet ovn på varmluft på 200 gr. og lot de steke der i 6-7 minutter.

På forhånd hadde jeg også laget en chilisaus som jeg bare raskt varmet opp igjen i kjelen: jeg hadde finhakket en chili, løk og hvitløk. Dette stekte jeg raskt og hadde oppi en boks med hermetiserte tomater. Deretter lot jeg denne blandingen koke i 15 minutter. Mens det kokte, hadde jeg i 1-2 ss sukker samt litt salt. Jeg helte over blandingen på et beger med høye kanter og kjørte den med stavmikseren – det sprutet da ikke over kantene på beholderen.

Kyllingsalat med hvitløksdressing en varm sommerdag siste dag i mai

I dag er det varmt og fint vær ute med nærmere 25 gr. på årets siste maidag. Vi hadde egentlig tenkt å ha lapskaus, men det fristet egentlig lite med en så varm og mektig middag når det var så varmt i været. Det ble til at samboeren min bega seg ut på en handletur til Matkroken, forøvrig i de traktene jeg bodde for ca. 15-18 år siden, og handlet inn til en kyllingsalat. Vi kuttet opp til en vanlig grønn salat med isbergsalat, agurk, paprika, syrlig eple, cherrytomat, hermetisert ananas (siden de ikke hadde fersk) og en hel ferdiggrillet kylling. Det ble så mye kylling at vi måtte legge litt kjøtt i en skål ved siden av salaten slik at den som ville kunne forsyne seg med litt ekstra kjøtt til salaten.

Samboeren min spiste salaten med salaten i tortillalefser i mens jeg spiste den rett fra skålen og hadde en halv hvitløksbagett inntil. Jeg hadde også laget hvitløksdressing som samboeren min hadde på sin salat mens jeg foretrakk litt selskapsdressing kjøpt fra butikken på min.

Hvitløksdressingen laget jeg med å ha 1/2 dl majones og 1 dl lettrømme i en bolle som ble rørt sammen samt 1 ts sitronsaft, litt salt og pepper og ett fedd med kinesisk hvitløk. Det er første gang jeg forsøker meg på kinesisk hvitløk i maten og samboeren min sa at den var ikke like skarp i smaken som den vanlige hvitløken vi tidligere har brukt. Til hvitløksdressingen passet kinesisk hvitløk svært godt, men jeg kunne ikke ha brukt mer enn ett fedd – i oppskriften sto det jo 2-3 fedd med vanlig hvitløk.

Elinors koteletter med eple- og druesalat servert med ris

I dag hadde vi Elinors koteletter til middag med eple- og druesalaten fra middagen vi hadde i går. Det bød på litt utfordringer fordi jeg ikke hadde alle ingrediensene til sausen, men jeg gjorde så godt jeg kunne. Resultatet ble ekstremt møre og gode koteletter hvor du knapt trengte å tygge kotelettene, men der kjøttet nesten løste seg opp i munnen av seg selv. Fantastisk godt! Jeg hadde som nevnt ikke alle ingrediensene, men jeg erstattet sambal oelek med chili og mangochutny. Jeg var spent på om dette ville fungere, men det fungerte over all forventning! Jeg kuttet helt ut soyasausen og det var etter min mening helt greit for jeg er ikke så begeistret for den.

Jeg brukte en kremfløte istedenfor matfløte og blandet i med ett beger crème fraîche. Jeg hadde kun to beger med sambal oelek som var åpnet, og jeg visste ikke hvor lenge de hadde stått åpne, så jeg ønsket ikke å ta sjansen på å bruke de selv om det skal vel mye til før det kan vokse ulumskheter i en chilipasta. Derfor laget jeg min egen lille «sambal oelek» ved å ha oppi 2 ts av sterk chilisaus som jeg kjøpte på en innvandrerbutikk og 4-5 ts av mangochutny. Jeg synes den smakte litt lite og hadde derfor oppi ytterligere 2 ts med søt chilisaus og blandet det hele til. Da smakte det hele litt mer. Jeg hadde også oppi litt salt og pepper.

Jeg lot svinekotelettene få en liten stekeskorpe ved å steke de i et par minutter på hver side i en stekepanne. Jeg la de utover i en stor ildfast form og helte crème fraîche-blandingen med chili og mangochutny over kotelettene. Jeg satte formen inn i forvarmet ovn og lot de steke på 175 gr. i én time og 15 minutter. Jeg kokte også 2 dl ris inntil.

En rask og enkel middag

I dag forsøkte jeg meg på en middag som igjen beviste at det enkle ofte kan være svært så godt 🙂 Jeg marinerte tre små kyllingfileter med en gul thai curry-krydderglass som jeg blandet ut med ca. 1 dl rapsolje. Lot det marineres i ca. én time på kjøkkenbenken, men det kan også marineres over natten i kjøleskapet. Jeg stekte filetene i en stekepose i ca. 35 minutter i stekeovnen med litt av marinaden fortsatt på seg, men resten av marinaden ble kastet. Mens kjøttet stekte, laget jeg en eple- og druesalat som er et raskt og godt tilbehør til mye. Jeg kokte 3 dl ris inntil, men det hadde vært tilstrekkelig med 2 dl til oss. Jeg laget bearnaisesaus som anvist på posen og middagen var servert når kyllingen kom ut av ovnen.

Vafler med kesam

Vi har lenge snakket om å lage vafler igjen. Det smaker godt til en kopp kaffe, hvis man bare har lyst på en liten matbit eller rett og slett til frokost. Og hvis man gjør de litt sunnere, trenger man ikke å få dårlig samvittighet for å spise dem heller 🙂 Vi er helt klart enige om at jeg, som kjøkkenassistent, bør ta et skritt frem og prøve meg som kjøkkensjef. Dessuten er det greit å kunne vikariere hvis husfrua av en eller annen grunn ikke har mulighet til å trå til. Så som sagt så gjort.

Siden det var lenge siden vi hadde laget vafler og vi nå hadde et stort beger med kesam stående i kjøleskapet som burde brukes opp snart, bestemte vi oss for å lage en større porsjon med røre av <a href=»/?page_id=741″>vafler med kesam</a>, slik at vi kunne fryse en del av den til senere. Vi bestemte oss for å lage en og en halv porsjon.

Så under kyndig veiledning fra husfrua, satte jeg i gang med å røre sammen fem egg, 1,5 dl sukker og 1,5 ts kardemomme. Nå må det jo sies at dette var første gang jeg skulle prøve meg på å lage vaffelrøre. Så jeg var nok ikke helt sikker på i hvilken rekkefølge det var lurt å gjøre ting klart. Så egg med tilbehør fikk vente litt mens jeg smeltet 120 g smør. Smøret bør smeltes først, så det rekker å bli kaldt. Så hadde jeg også i et beger med kesam.

Når det kommer til røring, er det noe jeg har liten erfaring med. Man bør ha store og kraftige bevegelser for å blande ingrediensene godt. Så husfrua gav meg en grundig innføring i bruk av stålvisp. Deretter var det på tide å helle i det smeltede smøret, en liter melk og en ts bakepulver.

I oppskriften står det at det skal være 300 g vetemel. Jeg synes det er enklere å jobbe med desiliter. I følge omregningstabellen, er 300 g hvetemel seks desiliter. Siden vi valgte å lage 1 ½ porsjon, ble det 7,5 desiliter. Vaflene skal også være sunne, så vi valgte å bytte ut tre desiliter av hvetemelet med havregryn.

Så var det til å røre, mens det sammalte melet ble blandet inn i røra. Der er man nøtt til å føle seg fram. Røra må ha en passe tykk konsistens. Det er noe man kan lære seg å kjenne etter vert.

Skal hilse og si at man får trim av å røre sammen vaffelrøre for hånd. Men det er enklere å ha kontroll på resultatet når man gjør det på denne måten fremfor med kjøkkenmaskin.

Tilslutt mente husfrua at røra var passe og kunne stå og godgjøre seg en halvtimes tid før det var klart for steking. Stekingen overlot jeg til andre (assistenter – man har folk til slikt). Men spør du meg, ble resultatet slett ikke verst 🙂

Krydderblanding til ekte kyllingcurry

I dag har jeg laget en krydderblanding til den indiske retten ekte kyllingcurry slik at det nå bare blir å måle opp 4 spiseskjeer av krydderblandingen og la det putre med oppi gryten. Tanken er at bror til samboeren min kan få en blanding av dette og kan enkelt lage retten til seg selv, for det er jo ikke til å komme unna at alt krydderet kan skremme en hver. Jeg har også forenklet det hele en del. Kanelstangen har blitt byttet ut med malt kanel, laurbærbladet har jeg erstattet med laurbærbladpulver, fersk ingefær er nå malt ingefær, hvitløksfedd er nå hvitløkspepper og jeg bruker malt koriander istedenfor frisk koriander. Det blir ikke helt det samme, men det er en god erstatning. Jeg har laget én porsjon til min tidligere samboer som han skal teste ut og jeg har laget tre porsjoner til oss selv, som nå står på lufttette glass. Hvis dette fungerer, er jo dette en måte å forenkle middagslagingen på i vesentlig grad, for det tar en god del tid å skulle måle opp 12-13 ulike krydder som det da blir til sammen i denne retten når jeg gjør det på denne måten. Du må jo dessuten ha alle krydderne tilgjengelig.

Når du skal tilberede denne retten med krydderblanding, er det lurt å gjøre klart alt på forhånd. Kutte opp ca. 4 kyllingfileter som tilsvarer én hel kylling, og kutte opp en løk i smått og det samme med et par-tre plommetomater. Du freser løken i et par-tre minutter sammen med litt rapsolje i kjelen mens du rører hele tiden med en stekespade på litt sterk varme, slik at det ikke svir seg, og deretter har du oppi et stort beger med melonyoghurt i kjelen. Jeg fyller også dette begeret halvfullt med vann etterpå for å få ut restene av yoghurten og har det oppi gryten i tillegg (det står 2-3 dl vann i oppskriften og begeret er på 5 dl). Jeg har med vilje litt mer melonyoghurt i gryten enn hva det står i oppskriften, men ikke mer vann – det har jeg brent meg på en gang før. Når væsken har begynt å koke, og du må røre litt underveis i oppkokingen, har du oppi kyllingen og tomatbitene. Dernest 4 spiseskjeer av krydderblandingen. Nå kan retten stå å kose seg i ca. 40 minutter slik at den småkoker (ca. på trinn 5-6 på min komfyr). Det er viktig å røre litt underveis slik at det ikke svir seg i bunn, ca. hvert 10. minutt. Jeg pleier i blant å sette på alarm for å huske dette eller jeg rører når jeg kommer på det om jeg går og gjør andre ting på kjøkkenet. Retten serveres med ris inntil og jeg synes det er godt med eple og druesalat inntil.

Enklere enn dette kan kanskje ikke en middag gjøres om den skal lages helt fra bunnen av? Jeg tror jeg skal innom en innvandrerbutikk i morgen å kjøpe litt krydder i morgen, for det gikk en del krydder med til dette. Der selger de store poser med krydder for en rimelig penge og det er godt også det krydderet de selger. Mulig det også er av bedre kvalitet eller bedre smak? For tre middager som jeg laget til i dag, brukte jeg følgende mengdeberegning, for 1 ts er jo 1 ss:

  • 1 ss nellik
  • 1 ss svart pepper
  • 2 ts kanel
  • 1 ss kardemomme
  • 1 ts spisskummin
  • 1 ts hvitløkpepper
  • 1 ss ingefær
  • 1 1/2 ss gurkemeie
  • 1 1/2 ss salt
  • 1 ss chili
  • 1 ts garam masala
  • 2 ss koriander
  • 1 ts laurbærbladpulver

Der jeg har gjort tilpasninger, er jo med kanel, ingefær, laurbærblad, spisskummin og garam masala. De to siste fordi det er to svært dominerende krydder og de fire første fordi de er tatt spesielt inn som tørket krydder i denne oppskriften.

Appelsinpudding som spontan dessert i kveld!

I kveld har jeg laget en appelsinpudding som vi tenkte at vi skulle ha til dessert et par dager. Det var ett ankepunkt ved denne desserten som blind; å lage appelsinfileter. Hvordan gjøre det med kniv når man ikke ser? Jo, jeg brukte vårt beste redskap vi alle mennesker er utstyrt med og som er sterkt undervurdert – hendene og fingrene. Det gikk noenlunde fint å få dradd av skinnet på appelsinbåtene og få ut filetene. De ble jo delt i noen biter, men det skulle de jo gjøres uansett. Det var rett og slett litt gøy, for dette er noe jeg har lurt på lenge hvordan jeg som blind skal få til. Oppskriften ble ikke fulgt til punkt og prikke, og skylden må jeg påta meg rett og slett pga. slurv fordi jeg ikke hadde lest oppskriften grundig nok under forberedelsene. Det gikk litt fort unna. Det ble bestemt litt spontant at jeg skulle lage denne desserten; jeg kan i blant være litt spontan av meg når jeg får et lite overskudd av energi.

Jeg vispet først 4 egg og 4-5 ss med sukker til eggedosis. Jeg hadde bollen like gjerne på fanget (for nå sitter jeg på arbeidsstol siden jeg delvis har nedsatt bevegelighet) og det er en fordel i det siden vispingen da foregår noe mer lydløst. Ulempen er at innholdet kjøler ned fanget mitt. Det ble ganske mye eggedosis.

I oppskriften står det at «Visp blandingen over varmen til den tykner og så vidt når kokepunktet. Det er viktig å vispe godt hele tiden, så kremen blir glatt og jevn.» Dvs. etter at jeg hadde pisket eggedosis og hatt i melk og appelsinsaft. Spørsmålet mitt ble da om jeg skulle ha pisket eggedosis over varmen eller skulle jeg ha det over varmen først nå etterpå? Jeg valgte det sistnevnte og valgte å ha det over vannbad. Jeg lot det nok stå litt lenge, for mitt stod nok litt lenger enn til det så vidt hadde nådd kokepunktet. Det var fascinerende å se hvordan det hele endret konsistens og ble en merkelig masse. Mitt kokte nok i 3-4 minutter, så jeg håper ikke at jeg ødela det for det. Slik går det med dårlig hukommelse kombinert med at man leser oppskriften for dårlig før man setter i gang! Jeg hadde i gelatinen som jeg hadde satt i bløt. Jeg brukte gelatinpulver istedenfor gelatinplater. Da bruker jeg 1 ts pulver pr. 2 plater og blander med 1 ss kaldt vann pr. ts gelatinpulver. Og nå ser jeg at jeg har glemt én ingrediens helt til slutt. Jeg glemte faktisk å piske 1 dl kremfløte og blande inn til slutt. Nå har det gått 4 timer og det er for sent å gjøre noe med, men jeg tror nok det blir en pudding ut av det likevel.

Og jeg renset appelsinfiletene. Som allerede nevnt gjorde jeg det med hendene. Jeg skrellet appelsinen som vanlig, men tok hver båt fra hverandre. Jeg laget et lite hull i skallet og løsnet det fra kjøttet med fingrene og fikk det på et vis dratt av med fingrene fra appelsinbåten. Jeg hadde god hjelp av samboeren min (som også er blind) til dette arbeidet og det gikk en liten uformell og humoristisk sportskonkurranse i hvem som fikk av størst appelsinskinn fra appelsinbåtene. Jeg skar appelsinfiletene deretter til i passelig størrelse. Jeg hadde alle bitene til slutt oppi røren til appelsinpuddingen. I oppskriften sto det jo at man skulle ha den i en skål smurt med olje slik at den kunne hvelves ut på et fat, men her i huset gjøres det hele enkelt og hverdagslig – jeg hadde det i en bolle med lufttett lokk.