Taco i helgen

Lørdager betyr litt ekstra god lørdagsmat her i heimen. For mange er det taco som er et fast innslag om fredagene – den såkalte «fredagstacoen» – men den har ikke fått rotfeste hos oss. Vi forsøker å finne noe godt å spise på fredag, men noe enda bedre på lørdag, men noe som er fast har det ikke blitt. Likevel er det noen faste ting det rullerer mellom, som pizza, lasagne, taco, kyllingquesedilla, indisk gryterett, spaghetti bolognese, nachos eller hjemmelaget burger, for å nevne noe.

I dag var det lørdag igjen og vi hadde valgt taco, men ikke den klassiske tacoen man tenker på med salat som inneholder agurk, paprika, tomat, ananas og salat. Jeg forsøkte å lage denne tacoen for første gang til mine svigerforeldre i fjor sommer og jeg delte opp et grønt eple, druer, appelsin, en halv ananas, mango, paprika, perletomater og agurk og blandet det sammen i en bolle – siden vi begge liker det samme. Sist vi laget taco, laget jeg en stor porsjon med mango- og jordbærsalsa som jeg frøs ned i porsjonsbokser. I går kveld tok vi opp en boks og hadde den i kjøleskapet over natten slik at den rakk å tine. Den var helt fin å spise i dag, men litt mer tyntflytende enn når den er fersk. Smaksmessig var den helt fin. Som kjøtt kuttet jeg opp to kyllingfileter som vi stekte og krydret med tacokrydder, kjøttdeig med tacokrydder og en pakke bacon. Servert i tortillalefser.

Pølsegryte med smakløs spaghetti

I dag gikk jeg litt tilbake i barndommen. Som barn fikk jeg i blant spaghetti a la capri og syntes det var godt. Jeg husker det minnet med et smil om munnen og jeg ville forsøke å gjenskapet det for noen år siden, men det gikk ikke så bra. Jeg glemte at spaghetti a la capri er MUK-mat og at min gastric sleeve-mage ikke er så glad i det. Det endte med at jeg ble dårlig og kastet opp. I dag forsøkte jeg å lage pølsegryte med pasta som nok er en litt voksen variant av spaghetti a la capri. Jeg kuttet opp 5 magre kjøttpølser uten skinn og kokte opp 2 dl vann sammen med en hønsebuljongterning slik at den smuldret opp. Jeg hadde deretter oppi pølsene og en boks med hakkede tomater. Jeg kuttet også opp 3/4 av en paprika og 1/2 løk for å få littt grønnsaker i tillegg til pølsene. Jeg vurderte å lage denne, pølsegryte med grønnsaker, men jeg synes det var så mye rart i den… Jeg krydret med litt timian, oregano, chili og salt i tillegg til at jeg hadde oppi 1 ss chilisaus. Jeg lot gryten koke like lenge som spaghettien brukte på å koke opp og kokte, dvs. i til sammen 10 minutter, så raskt gjort. Rett før servering hadde jeg oppi en neve med frisk (dvs. fryst) oregano).

Vi brukte denne gangen fullkornspaghetti istednfor fullkornspasta som vi vanligvis bruker, men jeg synes det var trauste greier. Det var slik jeg forestiller meg at det må være å spise gelé av vann uten smakstilsetning. Det smakte ingenting. Gryten i seg var god nok. Spaghettien var ikke noe å ta vare på, men jeg frøs ned gryten uten spaghetti. Da kan jeg ta opp gryte og kun koke pasta – ikke mer spaghetti… Jeg laget til merkelapper i punktskrift slik at jeg selv kan finne frem i fryseren. Jeg synes det er greit å kunne. Det er mange som bruker en talende merkepenn, f.eks. PennyTalks med tale, men jeg synes jo det er utrolig fint å ikke gjøre meg selv avhengig av enda et hjelpemiddel når jeg strengt tatt ikke må. Jeg er likevel i tenkeboksen på om jeg skal søke om denne fordi jeg ser at det kan være et godt supplement i tillegg til og ikke som erstatning for.

Lasagne med pizzasaus

I dag var det hjemmelaget lasagne som skulle stå på middagsbordet. Jeg hadde to pakker med kyllingkjøttdeig som jeg ville få brukt opp før de gikk ut i morgen. Jeg følger ikke lenger den oppskriften jeg lenker til, men bruker mer den samme oppskriften som til min selvkomponerte pizzasaus. Når sausen får koke, jeg kjører den med stavmikser og blander den med den hvite sausen, blir det en god og fyldig lasagne. Etter at jeg begynte selv å lage min egen grønnsakssaus med masse grønnsaker, som gjør den mye fyldigere, synes jeg at den man får kjøpt av Toro er som å spise kjøttdeig med vann…

Jeg brukte min Nizer Dizer og kuttet raskt opp to mindre squash, fire middels store gulrøtter og to store paprikaer. Jeg hadde dette i en stor kjele og hadde over tre bokser med hermetiserte hakkede tomater og tømte restene av innholdet i hver boks med å ha litt vann i de og ha det også i kjelen. Jeg lot dette koke i ca. 45-50 minutter. Vanligvis ville jeg ha latt det koke i et par timer til, men jeg kom litt sent i gang med middagen. Samboeren min kjørte alle grønnsakene jevne med stavmikser og jeg tenkte mens han holdt på at i denne store kjelen hadde nok jeg også klart det siden det var såpass store mengder som skulle moses. Når alt var most, ble det hele mer tyktflytende. Jeg krydret det. I dag krydret jeg godt med oregano, sitronpepper, basilikum og koriander. Jeg skulle til å ha oppi hvitløkspepper også, men ombestemte meg da jeg kjente lukten. Det var noe som ikke passet inn. Maten ble ikke sterk og det var heller ikke meningen, men den fikk god smak. Samboeren min hadde vært så snill og stekt kjøttdeigen for meg og hadde det oppi sausen. Jeg lot det koke i ytterligere 30-40 minutter mens han også laget bèchamelsausen (den hvite sausen). Vi jukser riktignok litt og bruker pose til hvit saus og 7 dl melk, men det fungerer godt det også. Han la det i aluminiumsformer som tar ca. 3-4 dl og vi stekte én av dem i 30 minutter på 200 gr. De siste 10 minuttene la vi inn en hvitløksbagett. De siste fire formene satte vi inn i kjøleskapet til avkjølning og senere på kvelden satte vi de i fryseren. Senere kan vi ta en form opp, tine den og steke den som om den skulle ha vært fersk, dvs. på 200 gr. i 30 minutter. Det eneste vi må gjøre er å legge på ost. Det blir nystekt og så og si fersk lasagne rett fra fryseren. En fantastisk idé det der!

Kebab i pita med hvitløksdressing – alt hjemmelaget

I dag var det ekte kebab til middag servert i pitabrød og med hvitløksdressing – alt hjemmelaget og laget fra bunnen av. Jeg trodde dette var en ganske rask middag å lage, men sannelig tok den meg nesten fire timer å lage.

Jeg begynte med å lage pitabrøddeigen: Jeg hadde både en rød og en blå fersk gjær i kjøleskapet i dag og jeg orket ikke å forsøke å bruke Seeing AI for å tolke om hvilken type jeg hadde i hånden. Derfor valgte jeg den enkle måten og ringte min mor på Facetime og fikk svaret på 5 sekunder. Vi ble sittende å skravle i 6-8 minutter før jeg kom meg i gang. Jeg lunket 3 dl melk og smuldret i gjæren. I den mellomstore bakebollen min forberedte jeg det tørre. Jeg tok 1 dl grovt sammalt hvetemel og 2 dl havregryn og resten, dvs. jeg regnet meg opp til ca. 400 g, vanlig hvetemel. Jeg slo over det våte i bakebollen og beynte å kna den sammen. Jeg kjente at det var for lite mel og hadde i 1 dl ekstra med grovt sammalt hvete siden 1 dl i utgangspunktet var i minste laget. Jeg hadde litt lite i sin helhet og måtte spe på med ca. 1 1/2 dl ekstra før jeg så meg fornøyd og kunne sette bakebollen til sides i en halv time for å heve.

Imens begynte jeg litt på hvitløksdressingen. Vi hadde to rømmebeger med små skvetter igjen i begge som jeg tenkte vi kunne få brukt opp. Jeg renset tre fedd hvitløk og moste disse. I det begeret som hadde ca. 1 dl rømme igjen, hadde jeg i 1/2 dl majones og noen dråper sitronsaft. I tillegg kvernet jeg litt salt og litt svart pepper. Jeg lot samboeren min smake og han synes den ble litt sterk av pepper og hvitløk. Da hadde vi i litt mer rømme og majones. Dobbelt så mye rømme som majones slik at blandingsforholdet skulle bli riktig. Jeg overlot fullføringen av hvitløksdressingen til ham. Det er han som har mest peiling på hvordan den skal smake.

Og nå hadde vi litt logistikkproblemer. Hva skulle vi fortsette med? Kjøttet eller pitabrødene? Vi bestemte oss for å bake ut pitabrødene først. De kunne tross alt varmes litt i mikroen om eller når de ble kalde. Deigen hadde ikke hevet seg så mye som jeg hadde forventet og jeg ble skeptisk til om jeg i det hele tatt skulle bake de ut, men jeg valgte å la de få et forsøk. Jeg delte deigen inn i åtte og lot emnene hvile litt. Deretter kjevlet jeg dem ut. Samboeren min lurte på om jeg kanskje hadde kjevlet de på det første brettet litt for flate. Var jeg kanskje vant til å kjevle ut naanbrød? Etter 5 minutter i stekeovnen var det kun ett som hadde begynt å heve seg litt halvveis. Jeg var i gang med å bake ut det andre brettet og kjevlet ikke disse ut fullt så flate. Men det gikk ikke bedre med det andre brettet. Der var det kun ett pitabrød som hevet seg noenlunde opp og ikke så mye som det kunne ha potensiale til. Jeg regner med at det hadde sammenheng med at gjærdeigen min hevet seg dårlig, men hvorfor? Hadde væsken blitt for varm eller deigen blitt for tung? Jeg vet rett og slett ikke. Jeg skal gjøre et nytt forsøk i morgen, for vi har igjen en god del rester.

Jeg fortsatte med kebabkjøttet. Jeg hadde allerede delt opp løk og hvitløk og stekt det blankt. Jeg hadde 650 g storfekjøttdeig i food processoren sammen med krydderet. Jeg fulgte krydringen som det stod i oppskriften, med oregano, koriander, paprikapulver, litt salt og litt pepper, men hadde i 1/2 ts spisskummen istedenfor 1 ts. Jeg hadde ikke i tomatpuré. Jeg er ikke så glad i den. Jeg kjørte kjøttdeigen først alene for å blande sammen krydderet. Deretter hadde jeg i løken og kjørte food processoren litt til. I oppskriften står det at kjøttet kan arbeides godt med for å få det saftig og godt, i motsetning til hamburgerkjøttet som skal være luftig. Jeg fant frem en isskje og tre grillspyd og laget kjøttbollestore klumper som jeg tredde på spydene som jeg la på en tallerken som jeg hadde smurt inn med olje. Dette satte jeg i fryseren i et kvarter.

Mens kjøttet stod i fryseren delte jeg til slutt opp grønnsakene. Jeg brukte Nizer Dizer og kuttet opp paprika og agurk i små, små biter og delte også opp 5-6 perletomater jeg hadde liggende i kjøleskapet fra tidligere. Jeg delte også opp en halv løk og hadde i en bolle for seg selv. Samboeren min stod for stekingen av kjøttet mens jeg ryddet opp litt på kjøkkenet. Satte ting inn i oppvaskmaskinen. Han delte også opp kjøttet i biter. Vi blandet det hele i hver vår bolle, salat, kjøtt og løk sammen med hvitløksdressing, og hadde i pitabrødet. Jeg synes det ble veldig godt. Vi hadde jo bare to brukendes pitabrød og det ble veldig godt. Jeg gleder meg til middag i morgen også når jeg får bakt flere pitabrød. Med så mye kjøtt har vi nok middag i et par dager og jeg kommer til å bake åtte pitabrød.

Hjemmelaget spaghetti med kjøttsaus

I dag ville jeg forsøke noe nytt til middag. Jeg ville forsøke å utkonkurrere Toros paghetti og kjøttsaus med min hjemmelagde spaghetti med kjøttsaus. Jeg kuttet opp løk og stekte denne sammen med en pakke med kyllingkjøttdeig. Dette hadde jeg over i en kjele sammen med en boks hakkede tomater og hadde i 2 ss søt chilisaus og krydret med litt basilikum og pepper. Jeg lot det hele koke i 20 minutter mens jeg rørte om i blant. Jeg kokte 5 dl pasta, som ble litt mye pasta, og rett før servering av gryten hadde jeg oppi en liten neve med finhakket frisk oregano. På denne siden, «Krydder og urter», står det om krydderurter med store blader: «De kan også koke lenge med i maten mens de andre urtene bør tilsettes like før servering, ellers koker smaken bort.» Oregano har nesten ikke blader i det hele tatt og skal derfor has i rett før servering. Oreganoen gjorde at gryten luktet friskt og litt sterkt, men smakte ikke sterkt. Og, Toros gryte tapte kampen. Hjemmelaget spagheti med kjøttsaus er mye bedre. Det tar dessuten bare 40 minutter å lage.

En ny vri på taco i pitabrød

I går kveld fikk vi vite at min samboers foreldre var på vei vestover på en liten ferieweekend kombinert med et ærende i Bergen. Jeg inviterte de på middag neste kveld. Vi hadde allerede snakket om å lage en litt spesiell taco, siden det er St. Hansaften i helgen, og når vi i tillegg skulle få gjester, ville det jo være litt ekstra hyggelig å lage til noe godt. For noen dager siden ble jeg inspirert av en diskusjon i en Facebook-gruppe hvor medlemmene fortalte hva de fylte tacoen sin med. Jeg laget da listen «Hva har du i tacoen?» og denne brukte jeg til inspirasjon for dagens middag. Jeg ville invitere til en litt spesiell taco med nye smakskombinasjoner, men likevel ikke ugjenkjennelig.

Jeg startet dagen i dag ved kjøkkenbordet og kuttet opp ingredienser til en god fruktsalat. Siden svigermor lett kan begynne å klø av skall, skrelte og delte jeg opp epler og pærer. Jeg delte også opp banan, appelsin, druer og jordbær og lot saftene renne ned på rosinene som lå i bunnen av bollen. I tillegg hadde jeg tenkt å ha i kiwi og ananas, men bollen var dessverre blitt full.

Når jeg og samboeren min skal lage oss taco, blander vi alle ingrediensene i samme bollen siden vi stort sett liker det samme. Siden vi ble flere i kveld, delte jeg opp agurk, paprika, perletomat, ananas, mango, sukkererter, appelsin, druer og epler la det i hver sine skåler. Kjøleskapet ble temmelig fullt! Som kjøttfyll, stekte jeg tacokrydret kjøttdeig, oppkuttet kyllingfilet og en pakke bacon. Den noe salte smaken fra baconet gjorde seg godt sammen med resten av fyllet. Man skulle tro at en såpass «broket samling» grønt ikke ville passe sammen, men alle smakene utfylte hverandre godt.

Siden jeg hadde en avokado liggende i kjøleskapet, laget jeg guacamole. Jeg valgte å kjøre hele i hurtighakkeren. Da går det raskt og det blir en helt jevn mos. Jeg delte ikke opp en hel ananas til tacofyllet, men moste halvparten sammen med chili og koriander til en sterk ananassalsa. Jeg fulgte oppskriften og brukte én chili til en halv porsjon, men det hadde holdt med halvparten. Jeg valgte å servere den med en liten merkelapp på til mine gjester om at det kanskje var lurt å blande den med en liten dash rømme. Jeg kjørte også mango, jordbær, chili, løk, mynte og koriander i hurtighakkeren til mango- og jordbærsalsa. Begge salsaene skulle kanskje hatt litt mer biter i seg, men jeg valgte å gjøre det kjapt til mos i dag og brukte ikke mye tid på å finhakke det selv.

Mens besøket satt og småskravlet i stuen, gikk jeg på kjøkkenet for å sette en halvannen porsjon med pitabrød. Som jeg gjorde første gang jeg forsøkte å bake pitabrød, hadde jeg i litt grovt sammalt hvete (1 dl) og litt havregryn (1,5 dl) og resten vanlig hvetemel. Jeg kunne godt ha doblet mengden grovt sammalt hvete og hatt til sammen 2 dl havregryn i. Jeg brukte en blanding av melk og vann. Jeg satte de flate emnene inn i ovnen direkte etter at jeg hadde kjevlet de ut. Det viste seg at pitabrød kan være litt lunefulle å få til. Noen, litt flere enn halvparten, ble veldig bra mens andre ble helt flate. Heldigvis hadde jeg laget halvannen porsjon deig og fikk derfor 12 sjanser og alle fikk forsyne seg to ganger med et fullgodt pitabrød.

Kylling i pita med tzatziki og enkel salat

I dag har solen stått høyt på himmelen og gitt en utrolig varme her i Bergen. Varmen slår imot meg i det jeg går ut av døren. Ja, det har til og med blitt varmerekord for hvor varmt det har blitt målt i Bergen siden 2003. NRK skriver i artikkelen «Bergen og Oslo kjemper om ny varmerekord» – og Bergen stakk av med seieren: «Like før klokken 13.00 ble rekorden knust i Bergen, som dermed kunne stikke av med første stikk i kampen. Da viste måleren på Florida 30,5 grader. Under en time senere var måleren passert 31,0 grader, og har foreløpig nådd sitt høyeste på 31,2.» Vi har slått av varmekablene på badet nå og det er det mest behagelige rommet i leiligheten akkurat nå.

Når det er så varmt, synker også lysten til å innta alle typer varme middagsretter. Det frister rett og slett ikke med varm mat. Jeg ville i dag forsøke å finne en litt lett og sommerlig middagsrett og endte opp på det greske kjøkkenet. Jeg bakte derfor pitabrød. I oppskriften står det kun at det skal være 450 g vanlig, fint hvetemel, men jeg hadde i 50 g Havregryn og 80 g grov sammalt hvete og resten vanlig mel. Jeg eltet den lille deigen kraftig i kjøkkenmaskinen.

Mens deigen hevet seg i en halv time, forsøkte jeg for første gang å lage tzatziki-dressing. Jeg raspet en halv agurk på rivjern og strødde litt salt over. Etter 10 minutter hadde trolig saltet klart å trekke ut en del av væsken i agurken. Jeg klemte ut vannet så godt det lot seg gjøre og blandet inn pepper og gresk yoghurt. Jeg kuttet også opp perletomater, fersk ananas og melon til en lett salat.

Jeg tok deigen på bordet og delte den opp i 8 like emner som jeg trillet lett til runde boller. Da de hadde ligget i noen minutter, kjevlet jeg de flate og la dem på et stekebrett. Jeg stekte de på 250 gr. i 6 minutter. Da hadde tre av fire blåst seg godt opp. Neste brett ble ikke så vellykket da to forble helt flate. I morgen tenker jeg å gjøre et nytt forsøk på en halv porsjon og da kun bake de uten grovt mel og havregryn.

Til kvelds laget jeg meg en smoothie av ananas, banan og jordbær. Som væske hadde jeg i ananasjuice. Jeg har i det siste nevnt på en bok ang. smoothier, «Forføreriske fruktfantasier for enhver smak», og hun gir noen tips for å se om ananasen er moden. Det står: «Se etter ananas som er fyldig når du ståri butikken og skal velge et fint eksemplar. Prov forsiktig dra los et blad som sitter langt nede for å se om ananasen er moden. Løsner det, er frukten moden, men den kan også være overmoden, så velg gjerne en der bladet ikke løsner så lett, og la den modnes ferdig hjemme.» «Blad langt nede», er det de små, små «bladene» nederst ved stilken som det finnes av over hele ananasen eller er det de nederste bladene på selve blomsten? Det forstod jeg aldri helt. Jeg vet i hvert fall at en ananas skal lukte litt søtlig når den er god. Det står også at ananasen holder seg i en uke i kjøleskap og ca. tre dager i romtemperatur. Hun skriver at det sies ananas skal være godt mot kreft, hjerte og tarmproblemer.

Julemiddag med mandelpotet og baking av julebrød

Jeg fortalte i går at mandelpotetene våre ble til grøt da vi kokte dem i går. Jeg spurte Mr. Google og fant artikkelen «Slik unngår du å koke i stykker mandelpoteter» der jeg fikk vite at mandelpotet ikke er en kokepotet, men en delikatessepotet. I artikkelen forteller intervjuobjektet:

  1. Småkok. Ikke fosskok: Jeg lar potetene småkoke i 5-7 minutter. Pass på at vannet kun putrer, og ikke fosskoker. Koketiden kommer an på størrelsen på potetene, legg derfor i de største først, og de mindre etterpå. De mindre potene trenger mindre tid i kjelen. For å sjekke om de er ferdige kan du stikke inn en spiss kniv i en potet. Hvis du kjenner at kniven slipper poteten, så er poteten perfekt mør.
  2. Trekke først, så hvile: Dra kjelen av platen, og la potetene trekke i 5-8 minutter. Til slutt heller du ut vannet, og lar potetene få hvile i 5 minutter til. Dette er for å få fram sødmefulle nøttesmaken i poteten. Da trekkes saften nemlig inn i poteten igjen.
  3. Behold skallet på: Mandelpoteten er jo skjør i seg selv, og jeg syns den er lettere å håndtere med et potetskall som beskytter litt. Noen vil jo også gjerne spise dem med skall siden det er der næringen sitter. Så syns jeg det er mye sjarm i å skrelle potene ved bordet på julekvelden.

Vi hadde igjen en del poteter liggende i grønnsaksskuffen og vi kokte de som beskrevet over. Resultatet ble bra, men mulig de kokte litt for mye i begynnelsen. I hvert fall var det ingen søtlig nøttesmak av potetene, men de smakte og hadde riktig konsistens som en perfekt kokt potet. Vi lot Youtube velge julesanger for oss i dag også, deriblant kom sangen «Julekveld i skogen» av Rolf Just Nilsen.

Vi valgte å ta to timers pause mellom middag og dessert. Da får jeg plass til litt mer. Jeg må være forsiktig med å fylle på med søtt når magesekken allerede er fylt med mat. I mellomtiden satte jeg deigen til et julebrød i brødform med rosin og sukat som vi skal ta med til min samboers familie i morgen. Det er tradisjon i deres familie med julebrød, men selv er jeg ikke vant til dette. Jeg hadde også veldig lyst til å lage julesnurrer, men selv om jeg hadde både nok mel og melk igjen, orket jeg ikke å begynne siden klokken var blitt mye. Julesnurrer er det samme som kanelsnurrer, men i tillegg til sukker og kanel, finner du også nellik, muskatt og ingefær i svingene. Deigen til julebrødet var svært god å jobbe med. Jeg fulgte oppskriften og hadde rosiner og sukat i væsken før jeg hadde i melet. Jeg synes det blander seg bedre i deigen da enn om jeg har det i mot slutten. Jeg forsøkte også å legge rosiene i bløt i kaldt vann i ca. 30 minutter. Jeg har tenkt flere ganger at jeg har villet forsøke dette, men det har blitt glemt hver gang. Jeg har hørt at rosinene blir veldig saftige og gode. Jeg så at de hadde «blåst seg opp» etter å ha ligget i vannet. Jeg fordelte deigen i brødformer og etterhevet de i 40 minutter. I oppskriften står det at brødene skal stekes på 175 gr. i 40-50 minutter, men jeg måtte steke mine i 65 minutter før de virket ferdigstekt. Jeg forsøkte å ta de ut av formene etter 45 minutter, men de var altfor myke. Jeg la over et bakeark etter 40 minutter (i oppskriften stod det 25 minutter) for at de ikke skulle bli for mørke på toppen. Det er veldig upraktisk som blind å ha en stekeovn man ikke kan følge oppskriften på, men som steker i sitt eget forsinkede tempo. Noen former julebrødene (også kaldt julekake) som en stor bolle eller et stort brød stekt uten form. Denne oppskriften ga to brød, men jeg fordelte den 2,4 kg tunge deigen i tre brødformer og de fikk passelig størrelse.