I dag laget jeg en smoothie som vi ble enige om at virkelig ble en suksess. Jeg begynte med å ha oppi appelsinjuice og frosne bananer samt frossene ananasbiter. Når jeg hadde fått kjørt dette til en jevn masse i blenderen, hadde jeg oppi 4 biter med frossen spinat og kjørte det også til en jevn masse. Til slutt hadde jeg oppi like mye kiwi som ananas. Grunnen til at jeg ventet til sist med å ha oppi kiwi, er at man ikke skal kjøre kiwi lenge i blender. Om det gjøres, vil steinene knuses og hele smoothien vil få en smak av pepper. Smoothien ble veldig tyktflytende og jeg hadde til slutt oppi 2 dl vann og 4 ts med vaniljesukker for å avrunde den syrlige smaken noe. Jeg helte smoothien i to store glass, og enda var det nok til to mindre glass som jeg satte til senere i kjøleskapet.
Jeg har nettopp kjøpt meg ny blender og vi innviet blenderen med denne smoothien som smakte så godt. Denne er jo en hest av en blender i forhold til den lille jeg hadde, og nå lages smoothie på en-to-tre som en lek her i huset. Jeg slipper å stå i 10 minutter og streve med at blenderen ikke får riktig tak i ingrediensene lenger. Jeg har et lite håp om at smoothie kanskje vil bli mer sett på menyen fremover – for vi begge har veldig godt av det – og særlig jeg som trenger mest mulig næring akkurat nå. Vi fant etter hvert ut av hvordan den fungerte, men jeg var glad jeg hadde samboeren min her, for jeg følte meg veldig hjelpeløs når jeg følte at maskinen selv tok kontroll og ga gass og gikk løpsk. Samboeren min tenkte klart nok til å ta strømmen fra villdyret, men jeg svirret mest rundt på gulvet som om jeg skulle ha vært en flue i halvsvimen og jeg følte på at dette ville jeg helst ikke forholde meg til. Jeg fikk rett og slett panikk når jeg ikke fikk stoppet blenderen.