Italia har verdens beste iskrem!
«Gelato» kan lett lages hjemme, enten du har iskremmaskin eller ikke. Her er en nydelig variant med vaniljesmak. Isen er like god enten du serverer den som den er eller med et dryss revet sjokolade.
Det som kjennetegner ekte «Gelato» er at isen lages med både fløte og melk. Blandingen varmes til den tykner såpass at sausen legger seg bak på skjeen som et tynt lag. Den spesielle tilberedningsmåten gir også en annerledes konsistens på isen, som gjør «Gelato» til noe helt spesielt.
«Gelato alla vaniglia» er «Gelato» laget med ekte vaniljestang og smaker fantastisk! Den kan også kalles av og til for «Gelato di crèma».
- 2 dl helmelk
- 2,5 dl kremfløte
- 2 dl sukker
- 1 vaniljestang
- 6 eggeplommer
- 1 ts vaniljeekstrakt
- 2 dl kremfløte
Ha melk, sukker og 2,5 dl kremfløte i en kjele. Snitt opp vaniljestangen, skrap ut frøene og ha både frøene og vaniljestangen i fløtemelken. Kok opp blandingen og ta kjelen av platen. La blandingen trekke og avkjøles i 10 minutter før du fjerner vaniljestangen.
Pisk eggeplommene luftige i en bolle sammen med vaniljeekstrakt. Bland omtrent halvparten av den lunkne fløtemelken med eggene. Ha dette tilbake i kjelen med resten av fløtemelken.
Varm opp under omrøring på middels varme til blandingen tykner nok til at den legger seg som et lag på baksiden av røresleiven din. Det er viktig at blandingen ikke koker, for da skiller den seg.
Når blandingen har fått riktig tykkelse, tas kjelen av platen og avkjøles i 1 time.
Pisk de resterende 2 dl kremfløte til krem og vend den inn i den avkjølte vaniljeblandingen.
Kjør blandingen i iskremmaskin, eller sett den i fryseren i noen timer. La isen tine en stund før du former den til kuler og serverer.
Fyll opp isen i dessertskåler.
Tips:
Vær nøye på å følge fremgangsmåten nøye, særlig oppvarmingsprosessen. Isen på bildet er laget i fryser og uten iskremmaskin. Det går helt fint!
Denne iskremen er nokså hard i frossen tilstand, så beregn god tid før servering. Jeg tror jeg lot isen stå i romtemperatur i minst 20 minutter før den ble myk nok til at jeg kunne forme kuler.