Thailandsk mat er berømt verden over. Enten det er chili-hot eller forholdsvis mildt, preges hver enkelt rett av harmoni.
Thai-kjøkkenet er en fusjon mellom århundregamle prinsipper, ispedd vestlig påvirkning til noe som er unikt thai. Thai-maten ser og smaker forskjellig, alt ettersom hvem som har laget den, til hvem den er laget, til hvilken anledning og hvor maten er tilberedt. Rettene kan tilpasses, slik at de passer for enhver gane.
Chiliene ble introdusert i Thailands matlaging sent på 1600-tallet av portugisiske misjonærer som tidligere hadde bodd i Sør-Amerika, og tilvennet seg den sterke maten der. Thaiene tilpasset utenlandske oppskrifter til lokale forhold ved å erstatte enkelte av ingrediensene. Eksempelvis ble indisk ghee (klaret smør) erstattet med kokosnøttolje, og kokosnøttmelk erstattet andre melkeprodukter. Fra kineserne lærte de seg å fritere i olje og hurtigsteke i wok (stir frying). Portugal, Tyskland, Frankrike og Japan tilførte det thailandske kjøkkenet kulinarisk inspirasjon på 1700-tallet.
Thaiene tilpasset utenlandske retter ved å tone ned sterke kryddere og tilføre mer friske krydderurter som sitrongress og galangarot. Thai-karriene fikk mindre av de sterke krydderne, og mer friske urter. Thai-maten kan være sterk, og prikke på tungen, men den er aldri av lang varighet.
I stedet for å servere én og én rett i en bestemt rekkefølge, slik vi er vant til her i landet, serveres alle rettene samtidig i Thailand. Et korrekt thai-måltid bør bestå av en suppe, en karrirett med krydder og en dip med fisk og grønnsaker. Det skal være harmoni i smak og konsistens både i hver enkelt rett og i måltidet som helhet.
Det idéelle thai-måltidet er en harmonisk blanding mellom skarpt og sart, søtt og surt, og er ment å være like tilfredsstillende for både øye, nese og gane.
Thai-mat spises med skje og gaffel. Grønnsakene skjæres opp i passende munnfuller, og kjøttet strimles. Kniven blir derfor overflødig som spiseredskap.
Vel bekomme, eller “ar-roy”, som man sier i Thailand.
Hentet fra: Matpratno