Hjelpemidler

Husmorsstol og brødbaking

I dag fikk jeg endelig husmorsstolen jeg hadde utprøving av for drøye 4 ukene siden. Jeg prøvde den ut i praksis under brødbakingen, men jeg fant vel ut at den er grei til sitt bruk. Jeg synes det var litt krevende å trille meg rundt på kjøkkenet uten syn, så de dagene smerter ikke begrenser meg, kommer jeg nok til å bruke beina når jeg skal gjøre ting som innebærer mye bevegelse. Jeg har dessuten ikke vondt av å bruke de musklene jeg kan. Men med stillesittende arbeid er den perfekt. Det er også at det er da jeg får smerter om jeg blir stående stille i noen minutter. Ifølge manuellterapeuten er dette selvforklarende da det er en statisk bevegelse for musklene.

Jeg ville som nevnt bake en ny ladning med brød i dag. Siden jeg reiser til Røysumtunet om en knapp uke, skal jeg om et par dager lage to brød til. Da har samboeren min brød for ca. 6 uker og det tror jeg skal holde ganske nøyaktig i tiden jeg skal være bortreist. Skjemmer jeg bort samboeren min? Mange vil svare ja, men jeg mener han fortjener det. Det er mye mer mat i disse hjemmelagde brødene sammenlignet med de brødene på butikken som er fylt med luft.

Samboeren min ønsket seg "de brødene som var små" og da kom bloggen min til nytte. Jeg antok at det var brødene som kalles Sissels grovbrød i to trinn, og riktig, jeg hadde blogget om da jeg bakte fire brød ut av oppskriften som var beregnet på tre brød. Ved første øyekast, ser det ikke ut som at jeg får plass til fire brødformer i stekeovnen, men om jeg setter formene i riktig posisjon, er det akkurat plass.

Jeg knuste solsikkekjerner og gresskarkjerner i hurtighakkeren, og så samtidig at en del er ødelagt på hurtighakkeren. Det mangler en liten bit som holder kniven på plass når den ikke får støtte av topplokket. Jeg bruker hurtighakkeren svært mye og vil gå til anskaffelse av en ny så fort som mulig. Jeg kjøpte denne, av merket Wilfa, i sin tid på El-kjøp. Jeg hadde i disse knuste kjernene, i tilleg til 1 dl linfrø, 1 dl sesamfrø, 2 dl havregryn, 4 dl grov rug og 4 dl grov sammalt hvete i en bolle og hev over 1 l. med kaldt vann. Der stod det og godgjorde seg i 7-8 timer.

I kveld varmet jeg opp vann med flytende honning i en kjele og smuldret i en halv gjær. Jeg hev fordeigen i bollen til kjøkkenmaskinen i tillegg til vannet. Deretter hadde jeg i ca. 550 g fra en kornbrødmiks jeg hadde stående og det resterende melet var hvetemel. Jeg lot deigen heve seg i to timer før jeg tok den ut på bakebordet. Det var en ganske klisset deig, og svigermors gode brød vil en klisset deig gjøre sitt til at de hever raskere. Jeg la den i fire smurte former, stakk en gaffel 7-8 ganger ned i hver form (for å unngå at de sprekker på toppen), penslet de med vann og satte de inn i stekeovnen. Vår stekeovn slår seg på først ved 80 gr. og jeg forhevet de derfor i 20 minutter (og ikke 30 minutter som det står i oppskriften) og deretter skrudde jeg opp temperaturen til 220 gr. Jeg syntes at brødene så ganske små ut der de var fordelt i formene, men selv om selve deigen hevet seg lite i bakebollen, hadde de hevet seg godt i stekeovnen. Jeg stekte de i 45 minutter og da begynte de å nesten bli litt svidd på toppen - og jeg kom på; jeg hadde glemt å flytte risten ett hakk ned...

Nøkkelord:

Utprøving av husmorsstol

I dag tok jeg drosje de 15 minuttene ut til Hjelpemiddelsentralen for å prøve ut husmorsstoler. Inne på hjelpemiddelsentralen fikk jeg et ark (hvit resept) og jeg måtte signere på kvitteringen, og alt var ordnet. Et minimum av byråkrati.

Jeg fikk se på flere modeller av husmorsstoler, små og store, manuelle og elektriske, og den første var altfor stor. Noen bremset når man satte seg ned på setet og det var ikke noe særlig. Da kan jeg ikke trille rundt på kjøkkenet med den. Jeg falt for en relativt liten husmorsstol. På høyre side hadde den en spak for brems, mulighet for justering av rygg og høyde. Den hadde også en vippefunksjon på setet. Jeg fikk også prøve en elektrisk, men jeg valgte en manuell. Det vil avlaste mye å bare kunne sitte ved kjøkkenbenken og trille meg rundt. Dessuten, med elektrisk må jeg hele tiden sørge for å ha den oppladet og det er dessuten mer fare for at den kan gå i stykker. Lettere å reparere når alt er mekanisk og ikke mange ledninger involvert. Jeg spurte hvilke farger den hadde, for jeg husker at min bestemor hadde en knall rød husmorsstol i sin tid, men denne var svart og hadde litt gråspettet stoff på setet og ryggen.

Utprøvingen tok kun 20 minutters tid. Ergoterapeuten skulle søke om denne husmorsstolen til meg. Jeg tror det blir veldig bra! Hun måtte jo også bestille en ny rullestol fordi den jeg fikk var for bred. Hun bestilte en som var 38 cm bred i setet. Jeg håper den er mer passende. Bortsett fra at den var for bred, synes jeg at stolen var fin. Jeg håper ikke det vil ta så altfor mange ukene før jeg har den nye stolen i hus.

Nøkkelord:

På tur med rullestolen

I helgen var jeg på et seminar og generalforsamling i Interessegruppe for Synshemmede EDB-brukere (ISE). Jeg var for første gang ute på tur der jeg hadde med rullestolen. Jeg bestilte drosje med rullestolbil ca. 5 timer før jeg skulle dra hjemmefra. Drosjen stod klar da jeg fikk SMS om at bilen var på vei. Drosjesjåføren fortalte at de hadde 6 rullestoldrosjer med 7 sjåfører som var fast ansatt i Bergen Taxi. Han jeg kjørte med hadde lift på bilen, men andre hadde rampe. Da seminaret og generalforsamlingen var slutt på søndag, hadde jeg bestilt drosje 7 timer før bilen skulle komme, men likevel kom den 25 minutter for sent. Jeg ringte og etterlyste den da jeg ikke hadde fått SMS om at bilen var på vei 5 minutter etter at den skulle være på plass. Jeg mistenker at den ikke var blitt bestilt, for 5 minutter senere fikk jeg SMS om at bilen var på vei. Vi rakk ikke det toget vi hadde tenkt og jeg måtte gå av på Gardermoen og måtte ta drosje til Blindeforbundets kurssenter i Hurdal.
Da jeg kom frem til kurssenteret fikk jeg tildelt et lite rom det knapt var plass til at rullestolen kunne stå parkert. Jeg hadde spurt om mulighet for å få låne noen krykker slik at jeg slapp å ha med mine egne. Da ble det en ting mindre å dra på. Her på kurssenteret sitter jeg i rullestolen når jeg vet det blir noen timers sitting fordi jeg lett får smerter av å sitte på kontorstolene. Jeg ønsker å forebygge smerter mest mulig for å unngå å ta smertestillende.

Nøkkelord:

Hjelpemiddelbyråkratiet kverner...

På mandag var to karer fra Hjelpemiddelhuset innom meg for å levere pute til rullestolen som var rett rundt hjørnet. Ergoterapeuten sendte inn en søknad etter et hjemmebesøk torsdag 14. desember i fjor og onsdag 24. januar ble rullestolen innvilget. Jeg skulle levere inn en talende klokke jeg fikk for et par uker siden fordi den ikke var den samme jeg hadde levert inn til service. Men, nei, de kunne ikke ta den med, for det stod ikke på oppdragslisten deres. Det har jeg i og for seg forståelse for, for det kunne lett bli kaotisk om alle kunne kaste hjelpemidler etter de når det måtte være behov for det, men likevel - kalles det effektivisering på tid og økonomi? På onsdag kom de tilbake og de hadde med seg selve rullestolen og da hadde jeg vært i kontakt med administrasjonen og avtalt henting av klokken samtidig. Jeg spurte hva vi skulle gjøre med den gamle rullestolen, men da gikk de ut i bilen, hentet et skjema og det var visst mulig å ta den med seg likevel - selv om den ikke stod på oppdragslisten. Når man legger godviljen til, kan det meste tydeligvis ordnes likevel.

Det var en fin stol jeg fikk. Den var lett å trille ifølge min samboer og designet var i svart. Imidlertid var den altfor stor. Jeg kunne med letthet få en knyttneve på siden av hver hofte når jeg satt i stolen. Jeg hadde fått et belte i stolen, men det var festet på midten på siden av setet og ikke i "hofteknekken", så beltet lå jo midt på lårene mine. Jeg kontaktet derfor ergoterapeuten i dag og forklarte problemene. Hun skulle sende inn en bestilling på en ny stol. Inntil videre kunne jeg bruke denne slik den var.

Nøkkelord:

Besøk av en ergoterapeut

På torsdag hadde jeg et hjemmebesøk av en ergoterapeut fra kommunen. Jeg brukte samme fremgangsmåte som jeg gjør med helsepersonell, med å skrive ned det jeg vil formidle, for da får jeg sagt det jeg vil uten å glemme noe og jeg får sagt det på en ryddig måte. Det var en ung dame som var både hyggelig og flink. Jeg fikk orientert om hvordan hverdagen min var. Jeg spurte om mulighet for å få en husmorsstol. Jeg kan jo ikke se bilder av de ulike modellene, men hun ville be om en utprøving på Hjelpemiddelsentralen. Hun sa at jeg hadde rett på drosjerekvisisjon til utprøvingen med valgfritt drosjeselskap. Det går med andre ord ikke gjennom Pasientreiser. Flott system. Jeg skrev ang. det å få en husmorsstol: "En av mine største interesser er å lage mat og bake. Jeg lager alle middager helt fra bunnen av og baker både kaker og gjærbakst uten hjelp. Det finnes mange hjelpemidler for at jeg som blind skal kunne gjøre det samme som seende på kjøkkenet. Jeg synes det er spennende å prøve nye ting. Jeg ønsker ikke å slutte med en av mine kjæreste hobbyer på tross av smerter. Epilepsien har ødelagt mye, men den får ikke lov til å ødelegge mer enn den må."

Hun så for seg at det beste i mitt tilfelle ville være en husmorsstol som hadde elektrisk heve- og senkefunksjon slik at jeg slapp å reise meg hver gang jeg skulle justere stolen høyere. Den måtte lades hver natt, men det lar seg ordne.

Da jeg var til fastlegen 29. november mente han at jeg burde bruke hoften mer enn vanlig på tross av smerter. "Hadde du sett normalt, hadde jeg sagt at du skulle hoppe rundt på gulvet" sa han og mente jeg skulle trosse smertene. Manuellterapeuten derimot, mente at jeg ikke skulle belaste muskelen ytterligere om jeg fikk smerter. Jeg stoler mer på en ung manuellterapeut som har 5 års spesialisering innen muskel- og skjelettlidelser fremfor en allmennlege i 50-årene som kan mye, men ikke har fordypning i området. Jeg var pga. denne tankegangen til fastlegen min, som sendte henvisningen til ergoterapitjenesten, litt redd for at han hadde notert at han mente det ikke var behov for rullestol. Jeg ser absolutt et behov for rullestol når jeg er ute og skal gå mer enn 100 m. Jeg kan gå et stykke med krykker, men ikke for langt og det kan være krevende å ledsage meg da. Om han hadde notert ned dette, valgte i så fall ergoterapeuten å overse dette og høre mer på det jeg sa. Hun skulle søke om en sammenleggbar rullestol som kun veier 11 kg. Den skulle ha ganske store og brede forhjul slik at den ikke setter seg like raskt fast fordi det da blir lettere for samboeren min som er svaksynt å trille meg. Jeg skal også få et belte i stolen slik at jeg ikke trenger å være redd for å stupe i fall samboeren minstøter borti kanter eller ujevnheter. Hun gjorde mål slik at jeg får en tilpasset stol etter min kropp ved å måle lengden på legg,lår, rygg, albue og bredde over hoftene. Jeg tror dette blir veldig bra! Hun ville også tilby meg flere hjelpemidler, men jeg sa at det holdt med dette. Jeg synes jeg har så mange hjelpemidler fra før pga. synshemningen og jeg føler ikke behov for å fylle opp huset ytterligere med ting jeg strengt tatt kan klare meg uten.

Nøkkelord:

Flyttesjau!

Fredag 24. februar tok vi over nøklene til vår nye leilighet. Den ligger i et sameie som ble bygget i 1978, men leiligheten er pusset opp etter det. Den har en åpen kjøkken- og stueløsning, har to store soverom, et middels stort bad og en liten bod. Den er lys med store vinduer i stuen, hvite vegger og lyst laminatgulv. Utenfor stuen er det en liten veranda.

Mine foreldre kom til Bergen på mandag 27. februar. De hjalp oss med å komme i gang her i leiligheten og svigerforeldrene mine vasket ned den gamle leiligheten. Det ble noen runders kjøring frem og tilbake med flytteesker og møbler. Heldigvis bor vi kun 5-6 minutters kjøring unna der vi bodde, litt nærmere sentrum. Det var en del timers jobb med å få pakket ut alt på kontor, i bokhyller og alt på kjøkkenet, men nå fikk vi det bra.

Kjøkkenet har noen flotte og dype skuffer hvor jeg har en skuff til baking og en til middagsingredienser. Det var godt å få tatt en ordentlig opprydning på kjøkkenet – det trengtes. Jeg ble litt bekymret om vi skulle få satt in min ATAG komfyrtopp som er spesiallaget for synshemmede, for den var litt tykkere enn den som var her, men min handy far klarte å slipe det fint til. Det er både integrert mikro og stekeovn i hoftehøyde. Stekeovnen har et digitalt display, men er likevel fin å bruke selv om jeg ikke ser. Mikrobølgeovnen Kan jeg ikke håndtere uten syn, men jeg bruker da min talende mikrobølgeovn som fyller nå 16 år.

Men hva gjør jeg hvis...

Dette innlegget er egentlig en forlengelse av foregående innlegg, "Er det ikke forferdelig?", men jeg byttet litt fokus og valgte å lage et eget innlegg.

I møte med mennesker opplever jeg flere ganger at de straks tengker "er det ikke forferdelig" når de får vite at jeg er helt blind. Det er nok en logisk "kortslutning" i hodet på folk. De bruker synet til alt, til og med når de skal helle vann i en gryte, og kan ikke forestille seg et liv om de skulle lukke øynene. Da synes alt umulig. Hvordan slå på stekeovnen? Du vrir venstre knapp ett hakk til høyre og stiller høyre knapp kl. 7 (som en urskive) for å stille på 200 gr. eller kl. 8 for 225 gr.

Her må det tilføyes at enkelte svaksynte har noe å lære av blinde. Jeg er enig i at man skal ta i bruk den synsresten man har, men det er lov å bruke kompenserende teknikker for å ikke bli helt utslitt og ende dagen med spenningshodepine. Som når man skal fylle vann i en gryte, trenger man ikke bøye seg ned for å se at gryten er 2/3 full, men kan plassere en liten finger opp til der vannet skal være. Når jeg skal ha 4 dl vann i en gryte kan jeg:

  1. Bruke 1 dl-måleskje og fylle denne 4 ganger oppi en gryte
  2. Bruke et litermål som har oppripet streker for hver desiliter innvendig

Tidligere solgte Adaptor litermål i plast med en avtagbar plastlinjal innvendig. Jeg var svært glad i det litermålet, men en dag satte jeg det fra meg og skrudde på feil plate. Jeg oppdaget altfor sent at litermålet sto på den platen som var varm... Jeg fikk Adaptor til å søke i norden, Europa og USA etter et lignende litermål, men de fant ikke. Da måtte jeg utfordre min far, som tok det på strak arm, med å kjøpe inn noen litermål i plast og skjære inn streker og prikker for hver hele og halve desiliter og ekstra lang strek på 1, 5 og 10 dl. Det er fullt ut tilgjengelig og et mye billigere alternativ enn å kjøpe et tilrettelagt litermål av Adaptor.

Det gjelder å se løsninger og da vil jeg nevne dette: Du kan få kjøpt spillkort med punktskrift hos Adaptor for 200 kr. eller du kan kjøpe en billig kortstokk til en 50-lapp og merke den manuelt med punktskriftmaskin. Det forutsetter vel og merke at man har en som kan hjelpe med å sortere kortene for deg og en times tid med jobbing. Du får kraftigere punkter av å lage de selv og du kan velge å bruke noen kroner på kvalitet. Jeg har en kortstokk i plast, som jeg spilte kronespoker sammen med min bestemor, og denne er evigvarende. Ulempen er at den er glatt og kan være noe ustødig i stabel på et bord og høy i volum.

Nystekte vafler

I dag lager jeg vafler med surmelk. Jeg erstattet 1/3 av hvetemelet med lettkokte havregryn, for å gjøre de litt sunnere. Jeg synes også de blir bedre da. Det blir en stor røre med 1 l. Kefir, men jeg tenkte at min personlige assistent, som har 5 ungdommer i hus, kan få med seg noen plater. Jeg har også lært av Besta (dvs. min kjæres bestemor som også har blitt "min besta") har gitt meg tips om at vafler fint kan fryses ned og de blir som nystekte om man lar de tine på svak varme i stekeovn.

Jeg har et vaffeljern som piper når vaffelen er ferdig. Jeg kjøpte mitt for 12-13 år siden og vaffeljernet jeg lenket til på Adaptor sin nettbutikk er nok litt mer moderne enn mitt. F.eks. står det at vaffeljernet har buede stekeplater med en høydeforskjell på 1 cm. Du slipper derfor å fordele røren jevnt utover stekeflaten. Røren vil alltid renne mot midten av den nederste buede stekeplaten og den øvre stekeplaten vil så presse røren utover, slik at du oppnår et jevnt fint stekeresultat.

Jeg kan stille inn hvor mye jeg vil at vaffelen skal steke. Noen liker den mye stekt og noen foretrekker mindre stekt. Jeg ligger midt i mellom Mitt vaffeljern har også en crispy-funksjon, men det har jeg ikke klart å få til med et vellykket resultat.

Da er det bare å si vel bekomme og spis nystekt vaffel med syltetøy og/eller rømme. Selv foretrekker jeg bringebærsyltetøy.

Møte i Områdeutvalget

I dag var jeg på møte i Områdeutvalget. Det er et dårlig navn på et brukerutvalg for NAV Hjelpemiddelsentral i Hordaland. Der diskuterte vi saker som var meldt inn fra brukerorganisasjonene, bl.a. er Norges Handikapforbund og Pensjonistforbundet med, i tillegg til Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) som jeg sitter for. Jeg hadde med snickerskake som ble godt mottatt.

Det er mye fokus på bil for bevegelseshemmede, og det er et viktig hjelpemiddel for mange. I forslag til statsbudsjett for 2015 ser det ut til at tilskudd til bil kun gis til de som er under arbeid og utdanning, og ikke de som trenger den i dagliglivet. Jeg ser ingen krise i den omleggingen - synshemmede får ikke lenger dekket PC (kun tilleggshjelpemidler) som hjelpemiddel fordi det har blitt et allemannseie, og det mener jeg at bil også har blitt. Ja, kanskje en med bevegelsesvansker har mer behov for bil enn andre, men jeg har også mer behov for PC enn andre. Jeg skriver ut dokumenter i punktskrift, skanner inn brev og bøker, skriver alt jeg skal skrive på PC osv. Dessuten, jeg må kanskje ha en dyrere PC enn andre, fordi den skal kjøre tunge programmer som forstørrelsesprogram, skjermleser, skannerprogram med tekstgjenkjenning osv.

Jeg hadde meldt inn en sak ang. Bergen kommunes ordning med utlevering av hjelpemidler gjennom Hjelpemiddelhuset. De leverer ut hjelpemidler kun mellom 9.00-15.00, og hvordan skal da f.eks. en funksjonshemmet som er i ordinært arbeid kunne motta hjelpemidlene? Hjelpemiddelsentralen skulle ta dette opp med Hjelpemiddelhuset og se om de kunne påvirke.

Blindevennlig komfyrtopp

For et par uker siden fikk jeg montert den nye blindevennlige komfyrtoppen (levert av Adaptor) jeg fikk innvilget, til slutt. Først ga Hjelpemiddelsentralen meg avslag med den begrunnelse at jeg kunne kjøpe meg en komfyr med gammeldagse plater i en elektroforretning. I leiligheten vi leier, er komfyrtoppen integrert i kjøkkenbenken, og jeg skrev i klagen: "Å sette inn en vanlig komfyr krever at kjøkkenbenken rundt komfyren må bygges om, og dette er ikke gjennomførbart da det ikke er min eiendom." Jeg fikk komfyrtoppen innvilget.

Tidligere, før denne kom på markedet og ble prisforhandlet av NAV, brukte jeg en hybelkomfyr med to svake plater. Det tok evigheter før noe ble varmt og det var nesten umulig å steke noe på den - men så klart, alt går i nøden... Mye av matlagingen har ligget på min kjære, men nå som han er i full jobb, må jeg forsøke å være husmor de ukene jeg selv ikke jobber på kurs.

Nå har jeg fått en ny opplevelse med matlaging! - Jeg har trivdes med matlaging, men nå er det enda artigere. Jeg kan bruke en komfyr som andre, og jeg er ikke redd for å brenne meg. Jeg vet hvor platene er takket være den gule silikonmatten. Der er to av platene "stanset" ut i sirkler og de andre to har en halvrunding. Hvis jeg skal steke i en stekepanne på 28 cm, må jeg skyve silikonmatten litt opp, for hvis ikke vil stekepannen krasje i knappene som regulerer platene. Siden det er induksjonsplater, blir platene varme kun der kjelen står. Det er derfor enkelt å kjenne etter om det har havnet noe på utsiden av f.eks. stekepannen når jeg i går stekte oppkuttet kylling. Om jeg skrur på en plate det ikke er kjele på, vil komfyren begynne å pipe korte pip.

Ja, alt i alt, svært fornøyd! Jeg ser frem til en uke med matlaging.

Nøkkelord:

Bilde: ATAG komfyrtopp med gul silikonmatte

Konfyrtopp - mulig for synshemmede

Flere og flere platetopper på konfyrer blir levert som kjeramisk topp. Der er det helt umulig å finne platene, og de er helt ubrukelig for blinde da de i tillegg har knappepanel som ikke er taktile. Men nå er det kommet en konfyrtopp tilrettelagt for blinde. En ny topp hvor man kan legge en silikonflate på, og som veileder deg til de rette platene. Knappene er taktile og tilgjengelig. Toppen dekkes av NAV, heldigvis, for den kostet 15.000 kr... Ikke akkurat billige saker. Men før jeg søker, må jeg høre med husverten om det er OK at vi fjerner den toppen som er der nå.

Punktskriveren

Før påske var det en teknikker fra hjelpemiddelsentralen hjem til meg for å hjelpe med oppsett av punktskriveren min. Han kom litt på vei, men ikke helt. Skriveren skriver ut ark, men på side 1 mangler det 3 linjer, og de kommer igjen på baksiden av arket. Hverken han eller jeg forsto hvorfor. En IKT-vann som jobber i Dolphin Norge fjernstyrte PC-en min, og det samme skjedde. Og selvsagt, når jeg hadde Norges beste mann i Duxbury på tråden, krasjet skriveren. Jeg tror det er kilt seg fast et ark inni printeren som hverken jeg eller min kjære klarer å få ut. Jeg må derfor ta kontakt med teknikkeren på hjelpemiddelsentralen for å få han til å hjelpe meg. Det skal ikke være lett med disse hjelpemidlene.

Nøkkelord:

Den hvite stokken

Når jeg bruker hvit stokk, bruker jeg den først og fremst for å kjenne etter hindringer og endringer i underlaget foran meg, men den har også en annen viktig funksjon. Når jeg går med stokk, viser jeg samtidig omgivelsene mine at jeg ser dårlig. Da blir ikke folk sure om jeg går på de eller tråkker ned handleposene deres. Bilistene kan ta hensyn i trafikken. Min kjære har laget sin egen lille vri på stokkbruken: Han har tapet fast en liten lommelykt som lyser opp veien for ham.

Det å ta i bruk stokken, er en stor barriere for mange. Det ser jeg i jobben min som rehabiliteringsassistent. Man vil ikke skille seg ut. Man vil så langt det går, late som om man ikke ser dårlig. Ser du mest svaksynt ut når du krysser gata og snubler i fortauskanten eller om du går kontrollert over gata og mestrer fortauskanten med en hvit stokk? Jeg har møtt en synshemmet som ikke har vært ute av sitt eget hus på fire år, fordi h*n ikke ville vise at h*n hadde begynt å se dårlig.

Hjelpemiddelsentralen og synshemmede PC-brukere

I innlegget før det du leser på nå, beskrev jeg situasjonen for synshemmede når det gjelder PC. Jeg følte ikke at jeg var helt ferdig med dette emnet. Synshemmede må kjøpe PC-en selv, fordi det er blitt et allemannseie, men hjelpemidler som skjermleser og leselist får man som regel innvilget hvis søknaden er godt begrunnet.

Dette har NAV Hjelpemiddelsentral i Østfold sagt: «Den lokale hjelpemiddelsentralen har ingen forpliktelser når det gjelder vedlikehold, service og reparasjon. Maskinen skal vare i fire år om det ikke skjer vesentlige endringer i behovet. Denne ordningen gjelder bare vanlig datautstyr med enkel tilrettelegging. Dersom du har mer komplekse behov kan datamaskinen lånes ut som et vanlig hjelpemiddel som en del av et større oppsett med spesiell tilrettelegging.»

Døvblinde får fremdeles lånt både stasjonære og bærbare PC-er. Det hetes at datamaskinen er et kommunikasjonshjelpemiddel. - Men er ikke min bruk av PC-en også det?

PC-en min er mye mer enn å spille spill og se på video (det gjør jeg unntaksvis). Jeg har en A4-skanner som jeg skanner inn brev og små bøker med og jeg har en A3-skanner til å skanne større bøker med. Jeg bruker PC-en til å konvertere over til punktskrift og foreta utskrift. Jeg skriver ut på konvolutter via PC og en etikettskriver. Jeg laster ned eller kopierer lydbøker fra CD for å kopiere de inn på minnekortet til lydbokspilleren. Jeg surfer rundt om kring på nettet og er på ulike diskusjonsforum og leser nyheter eller hører på nettradio. . Jeg har tilgang på e-post.

Det å skrive på PC, er eneste muligheten synshemmede har til å kommmunisere skriftlig med seende. Ja, det er i praksiis eneste praktiske måte å kommunisere med seg selv. Når jeg startet å skrive dagbok sommeren 1997, tok det et halvt år før jeg gikk over til PC istedenfor punktmaskin. Bunken med ark ble for stor og uhåndterlig.

Vedtak på Duxbury fra NAV

I dag sa min far at jeg hadde fått brev fra NAV. Der fikk jeg innvilget Duxbury, som er et program som konverterer om vanlig skrift til punktskrift, men jeg hadde ikke fått innvilget opplæring eller hjelp til oppsett. Det mente NAV at de skulle klare selv. Det skal de sannelig få gjøre! Jeg trenger hjelp til oppsett av printeren og jeg vil vite hvordan jeg foretar en liggende utskrift. Det er NAV i sitt Ess. De innvilger hjelpemidler for millioner av kroner, men ingen opplæring. De mener å spare penger på å ikke kjøpe opplæring fra leverandøren fordi de mener å ha kompetanse på det selv, noe de gang etter gang klarer å motbevise. Dette skal bli gøy. Jeg skal mase for å få hjelpen raskt.

Nøkkelord:

PDF-dokumenter og synshemmede

Ivar Johansen (SV-politiker) engasjerer seg i saker bl.a. for funksjonshemmede. I dag tar han opp temaet om tilgjengelighet og PDF-dokumenter. Han ønsker at saksdokumenter skal bli søkbare dokumenter, dvs. at teksten vises som tekst og ikke grafikk/bilde. Dette gagner synshemmede. Blinde og svaksynte som bruker punktskriftdisplay og tale, får ikke tak i innholdet når det er lagret i grafikk/bilde. Da er heller ikke dokumentene søkbare. Måten blinde og svaksynte kan lese slike PDF-dokumenter i dag, er å tekstgjenkjenne de via et OCR-program. Når jeg får et PDF-dokument som for meg som punktskriftleser tilsynelatende er tomt,åpner jeg dokumentet i Open Book (som forhandles av BoJo AS) og dokumentet tekstgjenkjennes automatisk og presenteres for meg. Da kan jeg velge å f.eks. lagre dokumentet i Word- eller RTF-format. Det er altså ikke slik mange tror, at man må skrive ut et PDF-dokument for deretter å skanne det inn igjen med en skanner.

Nøkkelord:

The Gathering forberedes

I dag var jeg på Lagunen og kjøpte meg en ganske fin og holdbar (og dyr) mageveske i sort skinn. Nå er jeg klar for The Gathering. Kofferten er så godt som pakket ferdig og datautstyr, som harddisker, nettverkskabler, talltastatur osv. ligger klart. I morgen går toget østover. The Gathering starter ikke før på onsdag kl. 9.00, så vi kommmer i god tid. Jeg trodde jeg hadde mistet bankkortet mitt i dag og ringte banken for å sperre det, og noen timer senere fant jeg kortet i vesken. Blinding... Jeg får innom en fillial på onsdag for å oppheve sperringen av kortet.

Nå har jeg også fått sett hvordan Vikingskipet under The Gathering ser ut. Min kjære tegnet det med sort tusj på svellepapir, og deretter kjørte vi det igjennom varmepressen og de sorte strekene ble taktile/følbare. Litt artig å få en forståelse av hvor ting ligger i forhold til hverandre. Vi sitter litt inn på en rad i stille sone.

Den hvite stokken

Jobben min, som rehabiliteringsassistent, består mye i å motivere mennesker som har fått et synstap til å ta i bruk hjelpemidler. Et viktig hjelpemiddel er den hvite stokken. Det er ikke bare helt blinde personer som bruker stokk. Svaksynte kan også ha god nytte av dette og det finnes flere typer stokker, alt fra støttestokk, mobilitetsstokk og markeringsstokk. Det finnes også nå stokker i flere farger som skal matche antrekket. De aller fleste stokkene kan brettes sammen i fire eller fem deler og puttes i vesken eller en jakkelomme.

Mange svaksynte og blinde, men mest svaksynte, kvier seg til å ta i bruk stokken. De kan ha nytte av en stokk for å kjenne kanter, trapper og følge ledelinjer ute og inne. Hvis dere har gått ut på noen av perrongene til Bybanen (i Bergen) og på Oslo S, vil du se noen linjer i gulvet, og disse er ikke tilfeldig plassert. De er laget for blinde og svaksynte, slik at det skal bli lettere å finne frem.

Mange svaksynte sier nei takk til stokk fordi de ikke vil se blinde ut. "Jeg er ikke blind" og "jeg vil ikke vise at jeg er svaksynt" hører jeg omtrent på hvert eneste kurs. Da stiller jeg spørsmålet: Ser du mest blind ut når du når du lister deg av gårde, litt fremoverlent, snubler i en kant, faller i en trapp, krasjer i døren, dulter borti mennesker osv. enn om du går med stokk, i vanlig oppreist stilling og mestrer trapper og kanter? En annen viktig effekt av stokken er å vise at man ser dårlig til omverdenen. Da blir stokken noe som legitimerer at du har en grunn til å snuble i kanten eller dulte borti andre. Da kan ingen naboer komme og klage over at du er blitt så overlegen med tiden.

Jeg bruker stokk når jeg er ute og går, men innendørs i mitt eget hjem finner jeg frem uten. der er jeg lommekjent og føttene mine vet nøyaktig hvor mange og hvor lange skritt jeg skal ta.

Bruk av PC som blind

For at blinde og sterkt svaksynte skal kunne bruke en PC, er man avhengig av en skjermleser som presenterer skjermbildet ved hjelp av en kunstig stemme (talesyntese) og punktskriftdisplay (leselist). Leselisten har en tast over hvert tegn som fungerer på samme måte som et museklikk. Disse kalles markørhentere. Man har også taster for å navigere rundt på skjermbildet. Det mest vanlige er at disse ligger i forkant av selve leselinjen, men de kan også være plassert på siden av leselinjen. Jeg har BAUMs SuperVario 24 tegn, 40 tegn og 64 tegn - og det finnes en 80 tegn. De to korteste (24 og 40 tegn) bruker jeg til bærbare PC-er mens 64 tegn (og 80 tegn) brukes hovedsakelig til stasjonære PC-er.

Non-Visual Desktop Access (NVDA) er en gratis skjermleser som støtter en del talesynteser (SAPI) og de fleste leselistene. Skjermleseren er oversatt til svensk, som p.t. blir det nærmeste for norsk språk. Jeg opplever enkelte ganger at NVDA håndterer programmer bedre enn hva f.eks. Window-Eyes og JAWS gjør. Noe som ikke fungerer på en nettside kan fungere bra når jeg bytter skjermleser. Noe jeg synes er et stort pluss, er at når du bruker leselist, kan du få teksten konvertert til kortskrift i tre nivåer. Både Window-Eyes og JAWS har denne funksjonen, men ikke for norsk kortskrift. Den største forskjellen mellom Window-Eyes/JAWS og NVDA på nettsider, er at ved Window-Eyes/JAWS setter hver lenke på en ny linje. Dette gjør ikke NVDA og du må enten bruke piltaster eller markørhenterne på leselisten der hvor lenken er.

Ødelagt lydbokspiller

For et par dager siden sluttet min kjære lydbokspiller, Booksense T50XT, å virke. Når den sto til lading, blinket lampen veldig raskt mellom rødt og grønt og talen sa hele tiden "lading fullført ved hjelp av ekstern strømforsyning". I praksis gikk det ikke an å høre på en lydbok. Når jeg tok strømforsyningen ut, døde spilleren helt. Jeg kontaktet BoJo, forhandleren i Norge, og der sendte de straks en ny spiller til meg. Avtalen ble at jeg skal returnere den ubrukelige spilleren tilbake til BoJo. BookSense fikk jeg innvilget av hjelpemiddelsentralen for omtrent et halvt år siden. Heldigvis hadde jeg en Milestone 312 liggende klar til bruk.

Både BookSense og Milestone 312 er små lydbokspillere som spiller av DAISY-bøker fra et SD-minnekort. Jeg har et 32 GB minnekort inni spilleren, og i praksis kan man her få plass til ca. 45 bøker av middels varighet. Jeg bruker min lydbokspiller flere timer daglig. Det er det hjelpemiddelet jeg bruker mest nest etter PC-en. Hver kveld sovner jeg til lydbok. Og nå mens jeg har vært på sykehus, har jeg hørt på lydbok ca. 6 timer hver dag.

Nøkkelord:

Abonner på RSS - Hjelpemidler