Film/musikk/TV

Gammelt TV-program om epilepsi

Jeg sitter og koser meg om dagen ved å bla rundt i NRKs gamle TV-arkiv på deres nettside og ser på litt forskjellig mens jeg skanner inn bøker. Der ligger det mange gamle godbiter som bringer frem både smil og koselige minner. Smil og koselige minner pga. programmene i seg selv, men også fordi jeg husker kveldene hjemme i huset hvor vi var samlet rundt TV-en. Nå ser jeg episoden "Dette lurer vi på..." fra Fjernsynskjøkkenet i november 1990 hvor Ingrid Espelid Hovig og en mann forklarer om mat og gir råd innen ernæring og matlaging. I denne episoden er gulroten et gjennomgangstema. Jeg snappet opp tipset om at man kan steke kjøttkaker i stekeovnen på 200 gr. i ca. 20 minutter.

Mens jeg var på Røysumtunet i april og mai, var det en medpasient som fant frem et opptak på NRK om om "Epilepsi" fra 1979. Der intervjues en overlege ved Senter for Statens Senter for Epilepsi (SSE) i det dypeste alvor, slik norsk TV var på 1970-tallet. Programmet er nok ment til å gi folkelig opplysning, men jeg synes det skinner sterkt igjennom at man har et syn på epileptikere som stakkarslige. De orienterer om botilbudet ved Kure Gård som hadde plass til 22 mannlige beboere og Røysumtunet som hadde plass til 46 kvinner og menn. De sier omtrent ordrett: "Klientene har epilepsi, men er mer eller mindre selvhjulpene. Mange er ikke i stand til å klare seg selv." De snakker også om at de "utnytter beboernes ressurser maksimalt".

De forteller om at SSE hadde to barneavdelinger og: "Barna blir overvåket til enhver tid i den beste forstand. De drøfter barnas situasjon for den beste omsorg." Fysisk aktivitet kunne også utføres av de med epilepsi, men det måtte skje under kontrollerte former. De sier også om innleggelsene på SSE: "En vesentlig tanke bak oppholdet, er å få pasientene til å utføre et meningsfullt arbeid. Det er et faktum at det ofte kan være problemer for den som har epilepsi i arbeidslivet." Og et par setninger senere sier de: "Arten av arbeid er avgjørende. Kontrollerende arbeid skal man ikke utføre, men annet arbeid kan man være meget skikket til å utføre."

På kjøkkenet i ettermiddag og kveld

I ettermiddag og kveld har jeg brukt nokså mye tid på kjøkkenet. Jeg satt og fulgte med på
"Helene sjekker inn", som er en dokumentarserie på NRK, der hun bor i 5 dager på ulike institusjoner for å få et bedre innblikk i hvordan det er å bo og være ansatt der. Hun har besøkt et fengsel, rusbehandlingssted, psykiatrisk akuttavdeling, Sundås opptreningssenter etter fysiske skader, Trandum utlendingsenhet for personer som skal tvangssendes hjem igjen, angstavdeling ved Modum Bad og behandlingsavdeling for alkohol- og medikamentavhengghe. Jeg har sett på episoder fra 2018 og 2016 og har 2017 igjen. Jeg ser at hun senere skal besøke avdeling for spiseforstyrrelser, et sykehjem, hospits og asylmottak. Jeg synes dette er et godt tiltak gjort av NRK. Det er en dokumentarserie som gir viktige innblikk i en hverdag mange av oss bare har vage forestillinger om, og som i mange tilfeller viser seg å være rimelig feil når vi ser på disse dokumentarene. Jeg tror at serien er med på å ta livet av mange fordommer, holdninger og forestillinger. Jeg vil gjerne se mer på TV, men jeg har ikke ro nok i kroppen til å skulle sitte stille i sofaen fremfor TV-en å se episode etter episode. TV-titting er sterkt nedprioritert her i huset, men når jeg kan gjøre andre ting mens jeg følger med, går det lettere, som å jobbe på kjøkkenet.

Jeg bruker NRK TV-appen til iPhone når jeg ser på disse dokumentarene. Det er en god del flere programmer jeg godt kan tenke meg å se og som står på "to do-listen". Når jeg er ferdig med NRK, vil jeg starte på TV2 Sumo som også har sin egen app.

I ettermiddag fikk jeg ryddet og vasket grundig på kjøkkenet. Flyttet på kjøkkenmaskinen og andre apparater, kastet litt gammelt, lagt ting på plass osv. Jeg synes det begynte å lukte av vond hundeånde av restavfallsbøtten vår, og siden det ikke hjelper å la den gnage på en gulrot, hadde jeg i salmiak iblandet vann og deretter vasket jeg den grundig. Det hjalp. Jeg laget også en fruktsalat med druer, pærer, epler, banan, appelsin og kiwi. Ja, og rosinene glemte jeg. Jeg delte også opp bananer, ananas og fylte på med resten av druene som ble til overs etter fruktsalaten og la det i smoothieskuffen i fryseren.

I dag var planen å marinere kyllingfileter til middagen, men det gikk i glemmeboken. Nå ble det likevel slik at vi ikke laget oss kylling til middag. Når temperaturen i været går opp, går matlysten ned. Jeg forberedte derfor det som var tenkt som dagens middag til morgendagens middag. Vi hadde en mango liggende i kjøleskapet som jeg ønsket å få brukt opp. Jeg forsøkte å søke opp en oppskrift på mangomarinade, men fikk bare engelske treff. Til sist endte jeg opp med å oversette denne oppskriften. Jeg kjørte en mango, limesaft, hvitløk, honning og korianderkrydder i hurtighakkeren. Jeg helte marinaden over kyllingfileten i en brødpose og knyttet igjen. Jeg vurderte å lage en chilimarinade som jeg kunne ha over min kyllingfilet, men jeg kom frem til at jeg bare ville gni fileten inn med hvit pepper og sitronpepper rett før steking. Det er enkelt, men svært godt.

Siden det er lørdag i dag, ville jeg lage en litt søtere smoothie og tenkte egentlig på sjokolade- og peanøttsmoothie, men jeg manglet både squash, lecithin og rice bran (de to siste kan sløyfes).
Da ble det til at jeg istedenfor laget en banan- og sjokolademilkshake der jeg kjørte banan, sjokoladeis og melk i en blender. Jeg hadde litt ristet sjokolade på toppen. Det ble faktisk overraskende godt, men ett glass var ekstremt mektig.

Filmen om Utøya

I kveld gikk jeg og samboeren min og så "Utøya 22. juli"-filmen. Det står om filmen på FilmWeb: "En stor mengde fakta fra AUFs sommerleir 22.juli 2011 er allerede gjengitt i rettsaker, bøker og media. Men de færreste av oss vet mye om den ufattelige panikken og forvirringen som oppstod, eller de umulige valgene ofrene ble stilt overfor. En terror som påførte så mange en frykt og sorg de må leve med resten av sitt liv.
UTØYA 22. JULI er skrevet på bakgrunn av vitneskildringer og kjente fakta, og skapt i tett dialog med flere overlevende. Av respekt for ofrene og deres pårørende, er karakterer og enkeltopplevelser oppdiktet. I filmen møter vi Kaja (18) og hennes venner på sommerleiren, og ser hendelsene slik de kunne ha sett ut for noen på øya. Filmen starter når ungdommene, sjokkerte over bombeangrepet i Oslo, betrygger sine pårørende med at de er langt unna. Den trygge atmosfæren brytes da skudd høres. Så følger vi Kaja i hennes kamp for å overleve - minutt for minutt.
Mye av det som har vært skrevet og sagt i media har handlet om terroristens manifest, dom, soningsforhold og navnebytte. Med spillefilmen UTØYA 22. JULI har regissør Erik Poppe ønsket å beskrive ungdommens kamp for å overleve det ubegripelige, og bringe oppmerksomhet tilbake til ofrene; de drepte og de som overlevde, deres pårørende, familier og etterlatte."

Det har vært en film som har skapt mye engasjement i folk enten man var berørt av terrorhandlingen eller ikke. Mange mente at det var altfor tidlig å lage film om Utøya der 8 mennesker ble drept i regjeringskvartalet og 69 ungdommer ble regelrett slaktet ned en etter en av en høyreekstrem nordmann på 32 år. Dagbladet skriver artikkelen "Sterke reaksjoner på Utøya-filmen" at: "- Det skal gjøre vondt å se filmen, hvis ikke kommer den for sent."

Jeg hadde ikke så store forventninger, men jeg kom med et ønske om at terroristens ønske eller mål om å få viet seg selv oppmerksomhet ikke burde bli oppfylt. Det gjorde det heller ikke og det var nettopp det som gjorde filmen bra. Filmen startet med å vise hvor fint det kunne være å være AUF-er på en Utøya-sommerleir og plutselig ble den flotte sommerøya brått omgjort til en brennende helvetesøy. Vi fikk innsyn i hvilken redsel, fortvilelse og desperasjon ungdommene opplevde mens terroristen ble redusert til skudd som var i ulik avstand fra ungdommene. Jeg kunne kjenne at angsten og redselen krøp under huden på meg. Det var ingen musikk å høre og det gjorde det nok også ekstra virkningsfullt. Det var hjerteskjærende å se hva de måtte gjennomgå. Å tro man var i sikkerhet inni et bygg, måtte løpe for livet, måtte ringe til politiet, forsøke å redde en ungdom som døde i hendene hennes, å måtte se døde menneskekropper osv. fikk meg til å sitte igjen med spørsmålet: Hvordan lever man videre etter noe slikt?

Dessverre ødela synstolkningen litt for helhetsinntrykket av filmen for min del. Under store deler av filmen kunne jeg høre på synstolkerens pustelyder. Dessuten krasjet synstolkerens stemme med dialogene et par ganger. Jeg satt igjen med en liten følelse av at det hele var gjort i siste liten og under tidspress.

Nøkkelord:

På kino med synstolkning

I dag gikk samboeren min og jeg på kino og så "Den 12. mann". Bergen Kino forteller om filmen: "Troms 1943. Tolv sabotører på en fiskeskøyte overraskes av tyske soldater. Elleve mann blir torturert og drept, bare den tolvte klarer å slippe unna. Skutt i foten, gjennomvåt og med hundre meters forsprang flykter Jan Baalsrud ut i den nådeløse, nordnorske vinteren med Gestapo i hælene - helt uvitende om at hans ukuelige vilje til å overleve snart vil gjøre ham til et symbol for den norske motstandsbevegelsen. Et symbol menneskene han møter er villige til å dø for. Jan Baalsruds to måneder lange flukt regnes fortsatt som en av de mest utrolige overlevelseshistoriene fra andre verdenskrig."

Jeg valgte å hoppe ut av rullestolen og sitte i de vanlige kinosetene. Vi var i en komfortsal hvor det både var god plass og gode seter. Jeg fikk satt fra meg stolen i sammenslått tilstand like i nærheten. De hadde en egen rullestolplass, men da følte jeg at jeg hadde blitt sittende litt på utstilling og samboeren min måtte ha sittet et lite stykke unna. Det er jo mørkt i kinosalen, men det hindret meg ikke i å sitte og strikke på sitteunderlaget jeg strikker på for tiden.

Dette var også den første filmen jeg så med synstolkning. På forhånd hadde jeg lastet ned lydsporene til filmen i appen movieReading og jeg fikk fortalt på øret hva som skjedde under hele filmen av en kvinnelig stemme og teksten i dialoger som foregikk på tysk ble opplest av en mannlig stemme som jeg gjenkjente som en innleser av flere lydbøker. Når jeg klikket på "Se filmen nå" i appen, fant appen ut ved hjelp av mikrofonen på telefonen hvor jeg var i filmen og klarte å synkronisere synstolkningen korrekt i løpet av 5-6 sekunder. Her kan du lese mer om appen MovieReading På MediaLT sine nettsider. De skriver bl.a.: "Velg OK for å starte synstolkingen. Vent imidlertid med å trykke OK til filmen starter. Hvis ikke, kan du få problemer med synkroniseringen. App-en lytter nemlig til filmlyden i kinosalen, og bruker denne filmlyden for å foreta synkroniseringen. Du vil høre synstolkingen i øretelefonene og filmlyden i kinosalen. Juster lydstyrken på smarttelefonen eller øretelefonene, for å tilpasse lyden av synstolkingen til lyden i kinosalen. Vær oppmerksom på at det vil ta noe tid før synstolkingen synkroniserer med filmlyden. Sannsynligvis ca. et halvt minutt. Vær oppmerksom på at det vil ta noe tid før synstolkingen og filmlyden er synkronisert igjen. Hvor lang tid, vil avhenge av type filmlyd. Er det musikk eller contentum lyd, vil det ta lengre tid, men er det dialog, vil det gå ganske fort."

Synstolkning ga meg en helt ny og positiv opplevelse med å gå på kino. Nå skal det sies at jeg hverken er en ivrig kinoganger eller se på filmer hjemme i min egen stue, men dette ga mersmak. Jeg opplevde ikke at synstolkningen krasjet med andre ting som var viktig å få med seg i filmen. Denne filmen hadde nok vært ganske vanskelig å forstå om den ikke var blitt synstolket. Jeg er nok ikke klar over hvor mye jeg som blind går glipp av når det kommer til filmer der mye skjer visuelt. Blindeforbundet skriver om synstolkning: " Synstolking er bildebeskrivelser av det som skjer på en scene, et lerret eller TV. Beskrivelsene skal være nøytrale og tilpasset slik at stemmen ikke kommer over dialogen i stykket eller filmen. Synstolken skal tolke den visuelle informasjonen som vi får gjennom synssansen, noe som er viktig i forhold til forståelsen av situasjonen. Synstolkingen skal beskrive og informere om hvem som er til stede, hva som skjer, kroppsspråk, nonverbal kommunikasjon og hvordan ting ser ut og er plassert i forhold til hverandre. En synstolket film betyr derfor at man i tillegg til filmen får beskrevet muntlig hva som skjer av en synstolk. Dette gjør det lettere for synshemmede å følge med på handlingen."

Vi ville spise på Peppes Pizza når filmen var ferdig, men Peppes-restauranten i sentrum var stengt pga. oppussing. Det ble til at vi dro hjem og bestilte maten hjem. Jeg hadde fått en SMS som tilbød 20% rabatt på neste pizza. Jeg bestilte en Thai Chicken og Garlic bread til meg og samboeren min ville ha en Peppes berger. Det ble til at jeg kun spiste hvitløksbrødet og jeg frøs ned pizzaen i porsjonsstykker. Jeg blir jo mett av ett pizzastykke og da er det kjekt å ha det i fryseren og ta opp et stykke når jeg vil gjøre det enkelt.

Luksusfellen i Sverige

Jeg og samboeren min ser ofte på Luksusfellen og Lyxfellan (svensk)på TV3 når vi skal spise middag. I går så vi en episode der det var en 29 år gammel mann som gikk 30.500 kr. i minus hver måned, men kanskje ikke så rart siden han var svært spontan av seg og spanderte tur til New York og tok drosje fra Sverige til Oslo for å feste...

Vi så også på en svensk familie med tre barn som gikk 40.600 kr. i minus hver måned. På ett år hadde de konsumert mer enn 500.000 kr. på snacks, snus og leker til barna. Lyxfellans eksperter fikk de til å innse at kjærlighet til barna besto av mer enn kun å gi de leker. Familien hadde to uker før Lyxfellan kom, dratt på tur til Danmark for mer enn 10.000 kr.

Noen ganger tenker jeg: Er det virkelig mulig at voksne mennesker kan være så uforstandige med penger? Jeg skal nok innrømme at jeg sitter ikke med fasiten på hvordan det er mulig.

Nøkkelord:

Bye & Running

Når jeg første gang leste "Bye & Running", uttalte jeg det på engelsk. Da måtte min kjære flire litt av meg. Min favoritt til Bye & Running er Hellbillis' parodi på "Snåsamannen Joralf"

Nøkkelord:

har blitt TV-slave :)

Jeg, av alle, har blitt hektet på en TV-serie mens jeg sitter med strikketøyet i hendene. Jeg har aldri sett på meg selv som TV-slave. Jeg har stort sett fulgt med på nyheter, og et og annet vettugt realityshow som f.eks. "Farmen" og "Luksusfellen", men nå har jeg fått opp øynene for "Helstrøm rydder opp hjemme". Det er jo fælt å sitte å humre litt i sofakroken over andres tragiske skjebne, som at en mann kun spiser kjøttdeig eller at mannskapet på ei fiskeskjøyte kun lever på kjeks. For meg blir det også en tankevekker. Hva er egentlig kjeks laget av? Jo, sukker og smør. Hva inneholder egentlig kjøttdeig? Fett og vann. Hva er konsekvensene av en slankeoperasjon? At magen din blir redusert til en tommel i størrelse m.m.

Når jeg har sett på Luksusfellen, har jeg blitt mer bevisst på hvordan jeg bruker pengene mine utover en måned. Det har motivert meg til å opprette sparekonto hvor jeg setter av et visst beløp hver måned.

Nøkkelord:

Litt musikk

Her om dagen rotet jeg litt rundt i musikk-mapen, og der fan jeg "bye & Rønning". Jeg så ikke Ø-en i "Rønning" og kalte de med engelsk uttale "bye and runnig" :P
:) Mine favoritter er parodien til Hellbillies med "Snåsamannen" og "Den ærlige sannheten om Grandiosa". Lytt i vei!

Nøkkelord:

Luksusfellen på TV3

Jeg har de siste månedene sett på ca. 70 episoder av Luksusfellen som sendes på TV3. Min kjære har et program som trekker ut lydfilene i en viddeo, og da kan jeg høre på videoen på min MP3-spiller.

Jeg synesdet er helt forferdelig hvordan folk håndterer - eller ikke håndterer - økonomien sin. Jeg har lagt merke til at det er mennesker med i utgangspunktet god lønn som havner i luksusfellen og lever over evne på kredittkort etter kredittkort. De tar opp nytt lån for å håndtere det gamle, og det med renter på både 20 og 30 prosent. Det ser ut som at mange tenker bare på dagen i dag, og de vil ikke forholde seg til at det kommer en ny dag i morgen. De slutter å åpne posten sin, for de vet at de likevel ikke er i stand til å betale kravet. Noen samler de i bæreposer og andre i pappesker. En hadde bare hevet alle regningene og purringene for to år fordi han ikke så nytten av de. - Og dette er voksne såkat ansvarlige mennesker...

En mor, som hadde selv 13 betalingsanmerkninger, spurte sin sønn på 18 år om han kunne kjøpe abonnement for seg selv, moren og minste datter i huset. Når regningen på kr. 3.000 kom, ble den ikke betat og det gikk til inkassovarsel og neste skritt var betalingsanmerkning. Moren sto i fare for å spolere din egen sønns fremtid. Om han hadde fått betalingsanmerkning, kunne mye være spolert for ham, som utestengt av bl.a. boligmarkedet, leiemarkedet, og arbeidsmarkedet. Rett og slett svartelistet sin egen sønn (jf.r. S7E4).

Jeg er svært glad for at jeg og min kjære har en ryddig økonomi. Det å ha økonomiske problemer sliter voldsomt på et forhold.

Nøkkelord:

Nokas-filmen er synstolket

I kveld har jeg sett min første norske film som er synstolket. At en film er synstolket, vil si at det er en stemme som forteller i grove trekk hva som skjer på skjermen. Synstolkingen er ikke i konflikt med dialogen i filmen. Jeg så filmatiseringen av Nokas-ranet som skjedde 5. april 2004. Ranerne fikk med seg kr. 57 mill. og når filmen ble laget var kun kr. 5-6 mill. kommet til rette. En politimann mistet livet under ranet. Den neste synstolkede filmen jeg skal se er filmatiseringen om «Bastøy skolehjem». Jeg så en svakhet i filmen, og det var å finne ut hvem som hadde kameraets fokus, om det var politifolkene eller ranerne. Etter hvert lærte jeg meg å skille de ut på dialekten da ranerne hovedsakelig snakket østlandsk med litt innvanderuttale. Det er MediaLT som synstolker filmer i Norge.

Abonner på RSS - Film/musikk/TV