Egenstudier

"August-forsett"

Jeg har laget meg et "august-forsett". Jeg skal fortsette arbeidet jeg har med å forbedre engelsken min. Nå begynner jeg i 8. klasse! I morgen tenkte jeg å bruke dagen til å skrive ned alle ord/gloser jeg ikke kan fra 5.-7. klasse. Jeg har hatt 2 års pause fra engelsklesingen, dessverre, og det er sikkert mye som er glemt. Jeg håper det kommer raskt tilbake når jeg får repitert litt gramatikk, setningsoppbygning og ordforråd. Det passer fint å begynne på det denne høsten. Nå skal jeg ikke på kurs før i midten av september, og videre har jeg ett kurs i måneden frem til jul som kun varer i én uke hver. Da blir det litt kontinuitet i lesingen.

Hvorfor jeg er så dårlig i engelsk? Jeg hadde assistent med meg i alle timer, for å hjelpe med å finne frem i bøker, ta notater, få lest opp noe fra oppgavebok og tavle osv., men skolen valgte å bruke min assistent på en annen elev. Foreldrene mine reagerte i 5. eller 6. klasse. Hvorfor gjorde jeg det så dårlig i engelsk mens jeg var god i alle andre fag? Jeg fortalte at jeg ikke hadde assistenten med meg. Mine foreldre kontaktet skolen og etter det hadde jeg assistent med meg, men da var det dessverre litt for sent. Jeg fikk ikke med meg så mye i de tre årene. Litt fikk jeg med meg, men når vi gikk over til ungdomsskolen gikk undervisningen meg langt over hodet og jeg ga opp. Jeg kom selvsagt opp i muntlig engelskeksamen, det verste som kunne skje, og fikk NG. På videregående fikk jeg god støtte. I tillegg til undervisningstimene, hadde jeg en til en-undervisning med engelsklæreren hvor jeg fikk hjelp til å forstå hva vi skulle gjennomgå i neste time. Jeg leste aldri den boken som sto i pensum at vi skulle lese... Jeg fikk min eneste 3-er som karakter på VGS i engelsk. På ungdomsskolen og VGS skammet jeg meg over å være så dårlig i faget, men etter hvert som jeg ble voksen, har jeg innsett at det ikke var min skyld, men skolens skyld, på samme måte som at jeg innså at mobbingen på ungdomsskolen ikke var min skyld, men mobbernes skyld.

Det var en lettelse der og da å bli ferdig med engelsk, men jeg savnet det å kunne engelsk når jeg fortsatte med studier etter VGS, som å lese bøker eller forstå filmer, TV-program og nyhetsinnslag på engelsk. For 4 år siden bestemte jeg meg derfor for å forbedre engelsken min og kjøpte bøker i punktskrift for 5.-7. klasse som jeg gjennomgikk i løpet av 2 år. Deretter 2 år med pause. Jeg mistet all motivasjon og lyst. Nå kjenner jeg at jeg har lyst igjen. Gjøre noe konstruktivt. Jobbe med noe. Lære noe. Selvstudium.

Nøkkelord:

Engelske bøker

I dag har jeg brukt mye tid på å søke opp bøker. Først søkte jeg etter engelsk litteratur. Først hos Norsk Lyd- og Blindeskriftsbibliotek, men de hadde ingen bøker produsert i punkt etter 2004. Deretter skrev jeg en e-post til biblioteket i England, og venter på svar. Krysser fingrene for at jeg kan få kjøpe en bok. Hvis jeg får, vil jeg låne boken «When rabbit howls» av Truddi Chase. Jeg har lest boken på norsk to eller tre ganger og synes den er bra. Jeg kom på Tal- och Punktskriftbiblioteket (TPBr i Sverige. Der fant jeg to titler som jeg spurte om jeg kunne få kjøpe. Da skulle jeg ha nok engelsk litteratur for en god stund. Jeg vil lese i punktskrift, for jeg er rett og slett ikke flink nok til å oppfatte nyansene i språket og hører ofte feil. Jeg utvider stadig ordforrådet mitt. Alle glosene skriver jeg over i punktskrift på papir og samler de i en perm. I læreboken «Stears 6», gjennomgår det ett gramatikkemne pr. kapittel og disse skriver jeg av og utbedrer etter hvert som jeg får mer kunnskap. Ja, jeg kan vel ikke si annet enn at jeg synes det er litt gøy å studere for meg selv. Da har jeg ingen prestasjonskrav til andre enn meg selv.

Er jeg bitter? Ja, kanskje litt. Og litt er mye for meg. Jeg er bitter på de lærerne som tok assistenten min ut av engelsktimene. Jeg fikk ikke fulgt ordentlig med og begynte raskt å henge etter. På ungdomsskolen var forskjellen på meg og mine medelever så stor at «skaden» var ugjenopprettelig. Jeg husker i 1. klasse på VGS, var en synspedagog på skolen for å observere hvordan jeg klarte meg som blind elev. Jeg måtte lese en engelsk tekst og oversette den. Jeg husker svært godt at jeg ikke visste hva «have to» betød. Spesialpedagogen skrev i rapporten sin om meg at engelskkunskapene mine var svake. Jeg skammet meg. I dag vet jeg at jeg ikke har grunn til å skamme meg. Det var ikke min skyld at jeg var dårlig i engelsk. Det var ikke jeg som ikke gjorde leksene mine. Jeg forsøkte så godt jeg kunne og folk ble oppgitt over meg når ordforrådet mitt var så lite.

Nøkkelord:

Abonner på RSS - Egenstudier