Punktskrift

Indisk kyllingkarri og brødbaking som gikk i vasken

I dag har jeg vært en ordentlig husmor - i hvert fall på kjøkkenet. Jeg begynte dagen kl. 7.00 i sengen og hørte på NRK Alltid Nyheter. Der diskuterte Audun Solbakken og en dame fra Høyre om barnetrygden burde økes eller om man burde gjøre andre tiltak for å redusere økt fattigdom blant barnefamilier i Norge. Som politikere flest ble de ikke enige. Kl. 8.00 stod jeg opp og laget marinaden til indisk kyllingkarri med hjemmelaget karripaste. Jeg blandet sammen hermetiserte tomater, raspet ingefær i tillegg til litt honning og salt og la dette i en brødpose sammen med kyllingfiletene til marinering. Utover dagen satt jeg og leste litt i boken "Forretter du bare må ha". Det er en bok med kun oppskrifter på forretter, alt fra supper til fugl og sjømat. I blant passer det med forretter til meg som har en "minimage". Jeg limte også på gjennomsiktig dymotape med punktskrift på noen gjennomsiktige poser med klips. Posene er egentlig noen antistatiske poser som samboeren min ikke visste hva han skulle bruke til. Jeg skal legge i poser av f.eks. stjerneanis, kardemomme, nellik, ingefær, natron osv. Jeg liker helst når jeg kan få pulverne på glass, noe som går med ingefær og kardemomme, for da kan jeg merke direkte på glassene. Siden posene er gjennomsiktige, kan også samboeren min lett finne frem. Igjen var jeg utrolig takknemlig for å beherske godt punktskrift.

Når klokken nærmet seg 15.00, kom jeg på at jeg hadde en fordeig og frø og kjerner til oppbløtning som jeg i dag skulle lage hoveddeigen til bakerlandslagets rugbrød. For to dager siden løste jeg opp gjæren i kaldt vann og hadde i grovt rugmel og i går målte jeg opp rogkjerner, solsikkekjerner og linfrø og lot de stå over natten. Da jeg blandet sammen fordeigen og bløtleggingen i dag, var den temmelig bløt og selv om jeg forsøkte å få litt bedre konsistens med en del fint grovt rugmel, ble den så klissete at jeg endte opp med å kaste hele deigen. I tillegg til at den var umulig å jobbe med, synes både jeg og samboeren min at den luktet litt surt. Jeg har aldri bakt gjærdeig som kaldhever før og er usikker på om det skal være slik lukt eller ikke. Jeg får forsøke meg på et nytt brød til søndag tror jeg, men det blir ikke dette brødet. Det ble litt deig over alt. På kjøkkenbordet, på benken, i bunnen av kjøkkenmaskinen og litt på gulvet, så vi måtte vaske over gulvet på kvelden.

Jeg begynte på middagen med først å lage karripastaen. Jeg kjørte chili, hvitløk, raspet ingefær og krydder i hurtighakkeren og hadde den oppi sammen med surret løk, hermetiserte tomater, kokosmelk, limesaft og resten av marinaden kyllingen hadde ligget i. Jeg helte sausen over kyllingen, som hadde halvstekt seg i ovnen, og stekte den videre i 20 minutter. Jeg serverte middagen med ris, oppkuttet eple og nanbrød. Det ble godt, men sausen fikk en litt spesiell "syrlig" smak. Jeg hadde i angitt mengde lime, men samboeren min foreslo at det kanskje kunne være kokosmelken som hadde blitt litt for gammel. Det ble en del oppvask å ta etter middag, men jeg var glad vi har oppvaskmaskin. Brødprosjektet mitt laget også en del oppvask, men nå er den tatt. Vi fikk også ryddet litt i leiligheten slik at den ser presentabel ut til vi får besøk i morgen av et vennepar av oss.

Mens jeg stod og rørte i sausen, tenkte jeg på hvilke teknikker jeg som blind benytter meg av i matlaging. Jeg er eksempelvis ganske bevisst på når jeg bruker store og små kniver. Jeg bruker små kniver til små ting, f.eks. hvitløk og for å "sprette opp" chili,, og større kniver til større ting som epler, kyllingfilet, og ting jeg skal hakke i små biter (som løk eller chili).

Merke kortstokk i punktskrift

I ettermiddag har jeg merket en kortstokk i punktskrift som jeg tenker å ta med til Røysumtunet om to uker. Det gjør jeg ved å putte kortet inn i en Perkins punktskriftmaskin. Jeg merker kortet på begge sider. På joker skriver jeg "JO" mens på de øvrige kortene skriver jeg bokstaven for fargen; "K" for Kløver, "S" for Spar", "R" for Ruter" og for Hjerter skriver jeg "C". På linjen under skriver jeg tallet (uten talltegn) eller "X" for 10-eren. Kortene med bokstav merkes med bokstaven med stor bokstav-merking foran. Kortstokken blir en del tykkere etter at alle kortene har fått punktskrift på seg, men det er ikke verre enn at de fleste kortstokker kan presses ned i lommen sin igjen.

Tidligere merket man kortene litt annerledes enn hvordan jeg gjør det, men det fine med å merke kortstokkene selv, er at jeg kan gjøre det slik jeg selv liker det best. Man skrev "KL" for Kløver, "SP" for Spar, "Ru" for Ruter og "HJ" for Hjerter og deretter tallet på linjen under. I dag bruker man samme notasjon, men jeg tror alt skrives på én linje, altså "HJ 3">. Det synes jeg bare virker tungvint siden man må flytte kortene mer på hånden for å få dem lest. Når jeg spiller, leser jeg kortene med tomlene.

Jeg har merket ganske mange kortstokker opp igjennom årene. Man kan få kjøpt ferdig merket kortstokker fra Adaptor, men disse er av middels kvalitet og jeg synes punktene er rimelig dårlig allerede før kortene er tatt i bruk. Adaptor selger også kortstokk for svaksynte som har ekstra store tall. Disse koster imidlertid p.t. hele 200 kr. mens den med store tall koster 50 kr. Denne gangen merket jeg en kortstokk som var 100% plastikk som kostet 98 kr. På dem blir punktskriften både svært tydelig og holdbar. Det tar meg ganske nøyaktig én time å merke en kortstokk i punktskrift, men selv om det tar en time, synes jeg det er verdt jobben istedenfor å betale 200 kr. for en kortstokk som egentlig ikke er av god kvalitet.

I morgen skal jeg og samboeren min besøke et synshemmet vennepar av oss. Vi skal ta med et spill som heter "Love letters" som jeg i dag har punktmerket. Der skulle jeg merke 16 håndkort og jeg har skrevet ned spillereglene på et ark i punktskrift. Jeg håper det blir hyggelig!

Nøkkelord:

Synet ble gradvis dårligere og jeg lærte meg punktskrift på egenhånd

I det følgende forteller jeg hvordan jeg lærte meg punktskrift og hvordan punktskriften ble uunnværlig i mitt liv når synet ble gradvis dårligere. Jeg ble født tre måneder for tidlig og grunnet for mye oksygen i kuvøsen fikk jeg netthinneskade og grønn stær. Jeg ble blind på høyre øye og så 5% på venstre med noe synsutfall (innskrenket synsfelt).

Da jeg var 15 år, fikk min mor et alfabet i punktskrift på en liten lapp i størrelse med en C6-konvolutt. Denne tok jeg med meg inn på rommet en lørdagskveld og satt og pugget alfabetet. Jeg hadde en brosjyere om Norges Blindeforbunds Ungdom (NBfU) der teksten var printet både i visuell skrift og punktskrift. Jeg fant med denne ut at man satte et tegn foran bokstaven for å markere at det var stor bokstav og at man satte et talltegn fremfor bokstavene A til J for å skrive tallene. Dette stod det ingenting om i alfabetet. Jeg hadde bestilt et par blader i punktskrift, bl.a. et ungdomsblad, og begynte å lese dette. Det gikk sakte og lettere ble det ikke av at ungdomsbladet var skrevet i kortskrift. Kortskrift er at deler av ord forkortes med visse tegn. Det ble mye brukt før da man skrev all punktskrift på Perkins punktmaskiner og før det igjen tavle og pren. Mange nybegynnere i punktskrift oppnår en høyere lesehastighet med kortskrift. I dag brukes kortskrift mindre og mindre. All kommersiell utskrift i punktskrift skjer i dag gjennom automatiske konverteringsprogrammer og selve utskriftene skjer på raske punktskriftsprintere. Konverteringsprogrammene har mulighet for konvertering til kortskrift, men det blir likevel mindre og mindre brukt. I England og USA brukes eksempelvis kortskrift betraktelig mer enn i Norge.

Men over til meg i 1997 igjen. Jeg husker at jeg satt på skolebussen og gjennomgikk alfabetet i hodet hvor jeg "oversatte" det vanlige alfabetet til punkt. Jeg ble fast abonnent på et blad som ga ut kriminalnoveller. Jeg stavet meg igjennom ord for ord. Jeg husker jeg tok tiden på meg selv og brukte 10 minutter på en side, dvs. en snitthastighet på 30 ord i minuttet. Til sammenligning leser man i snitt 300 ord i minuttet om man leser høyt. I dag har jeg økt hastigheten, selv om jeg ikke er en rask leser, og bruker ca. 2 minutter på én punktside.

Jeg skrev, dvs. stakk hull med en nål, i permene til notatbøkene mine. Det stod f.eks. "matte", "engelsk" og "naturfag". Jeg kunne nå lese hvilken bok jeg tok i nedi skolesekken uten å ta opp bøkene. Jeg gikk etter hvert til anskaffelse av en tavle og pren. Da skriver man bokstavene speilvendt og fra høyre mot venstre. Det høres vanskelig ut, men for meg går det ganske raskt helt automatisk og jeg trengte ikke tenke meg mye om. Jeg går den dag i dag, 21 år senere, med den samme tavle og prenen i håndvesken. Det er ikke ofte jeg bruker den, men jeg synes det er kjekt å ha muligheten til å notere noe om det skulle bli behov for det. Skjønt, i dag bruker jeg nok mer telefonen enn tavle og prenen.

Synet mitt begynte gradvis å bli dårligere. Jeg var svært glad i å tegne og male og julen 1997 fikk jeg utstyr til å male med oljemaling. Det var stort. Men det ble mer og mer anstrengende å male. Jeg fikk problemer med å skille fargene fra hverandre, som f.eks. grønt og blått og lilla og brunt. Jeg klarte etter hvert å kun male annenhver dag fordi jeg ble så sliten i øynene den dagen jeg malte at jeg fikk synsforstyrrelser neste dag. Jeg fikk "flimring" fremfor øynene, dvs. mange lysende og blinkende farger i synsfeltet, som forstyrret det jeg så på. I dag har jeg lest at det er tegn på at netthinnen ikke har det bra. Læreren min fikk mistanke til at synet mitt ble dårligere. Jeg sluttet å bruke tavlekameraet på skolen. Det ble for svake kontraster og etter hvert som tavlen ble vasket mange ganger i løpet av en dag, ble kontrastene enda dårligere. Jeg skrudde opp forstørrelsen på den 24" PC-skjermen. Jeg gikk fra å vise tre linjer til å vise to linjer, dvs. bokstaver som var 8-10 cm høye og 1 cm tykke, og jeg brukte inverte farger (hvite bokstaver på svart bakgrunn). Jeg støttet meg mer og mer til talen på PC-en. Håndskrift ble umulig. Jeg husker vi hadde geometri i matten og jeg trodde jeg konstruerte en trekant, men læreren kunne fortelle meg litt oppgitt at jeg hadde laget en firkant. Jeg gikk over til å bruke en talende klokke fremfor en klokke med store tall. Jeg hadde dans og drama som valgfag og jeg gruet meg til "oppvarmingen" hvor vi skulle se på klærene til hverandre når vi satt i en ring og bytte plass med hverandre. Jeg sa ikke noe til noen om at synet ble dårligere. Jeg husker at jeg på et vis skammet meg fordi jeg trodde jeg selv var skyld i at synet mitt ble dårligere. Det ble en overraskelse både for øyelegen og mine foreldre da visusen var gått fra 3/60 til mindre enn 1/60 (dvs. at det en normalt seende person kan se på 60 m. måtte jeg inn på 1 m. for å se, men jeg så det ikke like tydelig som en seende). Jeg husker jeg var til en optiker og fikk prøve kikkertbriller. Jeg ble så glad, for jeg følte jeg kunne se godt igjen med en brille som hadde påmontert en kikkert.

Jeg husker den vårdagen synspedagogen satt sammen med meg, var noe nølende og usikker, og fikk sagt på en så varsom måte som mulig at om jeg skulle klare å følge med i pensum på videregående, måtte jeg begynne å bruke punktskrift. Hun ble overrasket (og trolig litt lettet) da jeg kunne fortelle at jeg på egenhånd hadde lært meg punktskrift og jeg viste henne notatbøkene mine med punktskrift på som jeg hadde stukket i permen. Jeg fikk lærebøkene i englsk i punktskrift. Jeg fikk en Perkins punktskriftmaskin som veiede 4,8 kg. Ett år senere fikk jeg leselist til PC-en og en punkstskriftsskriver både på skolen og hjemme. Jeg husker at leselisten på 80 tegn veide nærmere 8-10 kg og i dag har jeg en 64 tegns leselist som veier 1,2 kg. Jeg har en liten 24 tegns leselist jeg kobler opp mot iPhonen som veier ca. 300 g. Jeg fikk også en lese-TV med automatisk zoom, men denne ble stående ubrukt. Det var for anstrengende å bruke den.

Over til punktskriften igjen: I dag bruker jeg punktskrift mange timer hver dag. Den er blitt helt uunnværlig for meg. Jeg bruker punktskriften mest når jeg sitter med PC-en, men kjøkkenet er også et område der punktskriften er flittig brukt på bl.a. krydder, bokser, matvarer som ikke skiftes ofte ut og kakepynt. Jeg har matoppskrifter samlet i en egen perm. Bøker i visuell skrift som jeg har stående i bokhyllen er også merket i punktskrift. I permene mine er skillearkene i plast også merket. Punktskriften gir meg et skriftspråk og den gjør meg mer selvstendig i dagliglivet.

I dag gir jeg undervisning i punktskrift på Norges Blindeforbunds rehabiliteringskurs. Du kan lese mer om hvordan jeg legger opp undervisningen i faget her.

I 3. klasse på videregående, skrev jeg særoppgave med tittelen "Punktskrift i teori og praksis.

Lesing av punktskriftsbøker

De fire siste ukene har jeg lest ca. 1.000 sider i punktskrift. Det tror jeg må være personlig rekord. Jeg ble ferdig med «Mammas svik» og nå er jeg midt i «Bunnfall» av Jørn Lier Horst. Jeg synes det er behagelig å sitte i stillheten, i ro og fred, og lese nedover en side linje for linje, side etter side. Det er blitt min beroligende medisin. Når jeg skal roe helt ned, f.eks. før jeg skal legge meg til å sove, leser jeg noen sider i punktskriftsboken.

Jeg bestiller stort sett punktskriftsbøker som er produsert fra 2010 og senere. I 2010 gjorde Norsk Lyd- og Blindeskriftsbibliotek (NLB) om på sin produksjon slik at de nå trykkes i engangseksemplar som skal kastes når boken er ferdiglest. Samboeren min sier: «Jeg vet i hvert fall hvem som fyller opp pappdunkene her i sameiet». Boken kommer i to og to hefter som leveres direkte i postkassen. Bøker som er produsert før 2010 ble engangstrykket og bøkene ble sendt i «bombekofferter» som måtte hentes på postkontoret.

Jeg og samboeren min sier med et humoristisk smil, kanskje med en dårlig form for humor, at de blir sendt i bombekoffert. Det er en sort kvadratisk kasse med metallbelagte kanter. Vi spøker med at vi burde forlate en slik kasse på Flesland og gjerne med et tikkende korttidsur inni. Jeg understreker: Dette er en spøk fra vår side som ikke vil bli satt ut i live annet enn i vår egen fantasi.

Nøkkelord:

Pensum på ungdomsskolen i punktskrift

Jeg skrev 6. juli om Ola som ikke får skolepensum i punktskrift. Nå kan NRK fortelle at politikerne reagerer: – Dette er en dårlig start på ungdomsskolen for denne gutten, hvis han ikke har de samme læremidlene som de andre har. Dette skulle være på plass, også for han fra skolestart. (Kathrine Kleveland, SP). Og videre: Når han stiller med et «drawback» fra start av ved at han ikke kan se, så burde hvert fall han være den som har alle lærebøkene og hjelpemidlene klare til start, så dette holder ikke, svarer Kleveland.

Gruppearbeid i et klasserom skjer gjerne samlet rundt en elevs pult. Det å hele tiden måtte være den eleven som medelever må samles rundt, kan være uheldig. Når elever kun har lærebøker i Word-format, er man avhengig av PC og selv om man har en bærbar PC, skiller man seg ut sammenliknet om man har en fysisk bok i punktskrift. Som synshemmet har man, dessverre, ikke den høyeste stjernen i klassen og kan sees på som en byrde å jobbe sammen med. Slik bør det ikke være.

Lozan Balisany (AP) understreker dette jeg nevner her: Hun synes det er viktig at eleven føler skolen som en inkluderende arena for å lære mest mulig, og at det skjer med de riktige læremidlene.

Thomas R. Haugen, som selv er blind, har skrevet boken "På innsiden av et litt annerledes liv" skriver litt om det å skille seg ut som synshemmet: "Mye av barndommen brukes på skolen. For sterkt svaksynte og blinde barn, kan dette bety nok en arena der de til tider blir skilt ut fra resten av barna. Kanskje må de tas ut av klassen for å få en til en-undervisning. Ofte må tekniske hjelpemidler på plass eller den synshemmede eleven må ha egen støttelærer." Dessverre fører dette til en negativ spiral som i verste fall kan føre til mobbing og utestenging fra det sosiale: : "En ny kartlegging av blinde og svaksynte barn, viser at omlag 40% opplever at de blir mobbet pga. sitt synstap og de aller fleste føler seg annerledes og utenfor (5). Det kan få konsekvenser for resten av oppveksten og livet videre."

Nøkkelen og utfordringene i å oppfylle disse forventningene for mange unge og blinde og svaksynte ligger i å henge med på de sosiale arenaene. Etter hvert som man blir eldre blir dette bare viktigere. Eksempler er fotball og annen type trening, moped og bilkjøring, dans, shopping, fester og turer på byen, (9) og deltidsjobber. Det er lett å forstå at disse aktivitetene er utfordrende som svaksynt og noen av de er umulig som blind. Og han fortsetter: "Likevel vet jeg av både personlig erfaring erfaring fra andre synshemmede, at det er vanskelig å delta på lik linje som andre. Det handler blant annet om at mange blinde ikke har hatt et velfungerende nettverk i barndommen og derfor ikke blir inkludert.

Dette er synd, men dessverre virkeligheten for mange.

Men for å komme tilbake til punktskrift og pensum i punktskrift, sier Statped at alle elever får bøkene produsert i Word-format: "Blinde og sterkt svaksynte leser med hendene. Med en punktskriftbok kan de gå opp og ned på en side og få oversikt på samme måte som når du leser med øynene. Med en leselist ser du bare 40 tegn, en halv linje med tekst, om gangen."

Jeg synes at avdelingsleder, Mathisen, kommer med en dårlig unnskyldning, for dette bør Statped kunne kalkulere ut fra hvor mange elever de har produsert punktskriftsbøker til tidligere skoleår: "Det er uvanlig at ungdomsskoleelever bestiller så mange punktskriftbøker. Dermed blir det en utfordring å få laget alle bøkene på papir, sier Mathiassen." Dette understreker far til Ola: "– Statped burde være i forkant og være i dialog med skolen. De visste jo at Ola har hatt punktskriftbøker gjennom hele barneskolen, og da er det mulig å planlegge at han skal ha det også på ungdomsskolen."

Får ikke pensumbøker i punktskrift

NRK skriver i artikkelen « Får avslag på pensumbøker»:

«Skolen mener Ola Gullstrand har best læringsutbytte ved å bruke punktskriftsbøker. Likevel får de avslag av Statlig spesialpedagogisk tjeneste (Statped) på samtlige bøker. Norges Blindeforbund frykter at flere blinde elever kan miste tilbudet med punktskriftsbøker i fremtiden.»

Dette er rett og slett for dårlig. Hvis skolen, lærerne som til daglig jobber med og ser hvordan Ola tar inn kunnskap, sier at han lærer best med å lese punktskrift, må og skal han få bøkene i punktskrift. Jeg vet ikke hva jeg kan sammenligne det med, men jeg vil gå så langt å si at det er et overtramp som får store konsekvenser for en elev som står fremfor en viktig tid i livet. Ola skal begynne på ungdomsskolen og det er tre viktige år før han skal begynne med studiespesialisering.

Norges Blindeforbund reagerer: « – Dette er en fallitterklæring. Punktskriftsbøker har man produsert i mange tiår, og vi må ikke nå komme
i en situasjon hvor man sier at dette har vi ikke råd til å gjøre, mener seksjonslederen.»

Statped forsvarer avslaget: «Statped har ikke mulighet til å levere punktskriftsbøker til alle elever.» Avdelingsleder, Mathiasen, fremholder at flere elever på ungdomsskole og videregående skole velger bøker i elektronisk format (dvs. Word-dokument) fordi «Dette er noe man går mer bort fra desto nærmere elevene kommer yrkeslivet, der er det mest vanlig å bruke datamaskin, mener Mathiassen.» Mathiasen har rett i at flere går over til å bruke PC/Mac i høyere klassetrinn, men det er likevel viktig å opprettholde teknikken det er å lese på papir. Som blind får man aldri den samme oversikten over et dokument på en PC hvor man kun ser én linje av skjermen på en leselist. På en punktskriftside ser man straks hvor det er avsnitt og overskrifter. Dessuten, om Statped nedprioriterer punktskrift, synes jeg det er et tankekors at NLB ser en økning av utlån av punktskriftsbøker.

Men det er kanskje et lys i tunellen: « Statped har nettopp igangsatt et prosjekt, hvor de jobber med å kunne lage hurtigere og bedre konverteringer mellom formatene, slik at elevene i fremtiden vil kunne velge fritt mellom elektronisk eller papirversjon – eller begge deler.»

Nøkkelord:

NLBs punktskriftproduksjon må få en liten unnskyldning

Jeg skrev i går om at Norsk Lyd- og Blindeskriftsbibliotek (NLB) utga punktskriftsbøker med dårlig kvalitet. Jeg skylder NLB en positiv omtale også. Jeg fikk i dag vite at NLB har nedprioritert korrekturlesing til fordel for å kunne tilby flere og raskere bøker. De produserer bøker som lånere ønsker trykket. Det synes jeg er kjempebra! NLB prioriterer en liten gruppe av sine lånere svært høyt. De har også sett en øking av lånte punktskriftbøker etter at de nå produserer bøkene i hefter som ikke skal sendes i retur til biblioteket. Litt av grunnen til økningen, tror jeg skyldes at det ikke er like mye arbeid å få hentet og retrnert bøkene. Tidligere måtte man på postkontoret for å hente og sende bøkene som enten ble sendt i koffert eller i lærvesker.

Likevel, jeg må henvise til min bekymring over at bøkene har dårligere kvalitet når jeg ser på å få riktig punktskriftkonvertering og hvilke konsekvenser det får for barn og voksne som i dag lærer seg punktskrift. Jeg har også sett at NLB produserer bøker med dobbelt linjeavstand og det er også svært positivt for nybegynnere av punktskriftslesing.

Så, ja, det er absolutt både positive og negative følger med punktskriftstilbudet NLB gir til synshemmede punktskriftslesere pr. I dag.

Nøkkelord:

Bøker i punktskrift på papir

Nå leser jeg en bok i punktskrift som er såkalt «tilrettelagt» og tilgjengeliggjort i punktskrift av Norsk Lyd- og Blindeskriftsbibliotek (NLB). Jeg skriver tilrettelagt i anførselstegn, for jeg vil ikke kalle en punktskriftsbok som ikke er korrekturlest for tilrettelegging av riktig punktskriftkonvertering. Det er mange feil i den og det kan se ut til at det blir flere feil jo lenger ut i boken jeg kommer. Den groveste feilen jeg hittil har kommet over, er i ordet «lar» som ble konvertert til «1ar», altså et 1-tall istedenfor en L og det kom ikke tydelig frem i teksten at det var dette ordet. Jeg skal innrømme at jeg måtte tenke meg litt om før jeg fant ut hva det var, for om jeg skulle lese ordet slik det sto i punktskrift, hadde det stått «11r». Om jeg ikke hadde kunnet visuell skrift hadde jeg nok ikke forstått hvilket ord som egentlig skulle stått.

Nå får NLB bøkene sendt som fil fra bokforlaget, og ikke scannet den inn som tidligere, og jeg hadde da en forventning til at også punktskriftkonverteringen ville bli løftet et hakk opp i kvalitet, men nei, for i boken jeg leser nå er f.eks. uthevingstegn dobbelt opp, det er mellomrom rundt et anførselstegn og etter en skråstrek, tankestrek er ikke konvertert riktig, tall med bindestrek er skrevet på tre ulike måter samt at blanke linjer ser ut til å være tilfeldig plassert. Det som er logisk «konvertert», er inndeling av kapitler i hver perm. Boken består i alt av 9 permer.

Dette vil jeg tro er resultat av innstramminger hos NLB for å spare ressurser og penger. Det er svært uheldig at punkstskriften i bøker ikke følger de vedtatte standardene i bøkene til NLB. Det er mange barn og nybegynnere som er lånere og om de leser ukorrekt punktskrift vil dette slå uheldig ut siden de da blir usikker på hvordan punktskriften skal skrives og skriver trolig feil når de skriver på en punktskriftmaskin.

Nøkkelord:

Louis Braille - punktskriftens far

I dag kan alle punktskriftlesere være svært takknemlige for å ha et skriftspråk. For 208 år siden ble Louis Braille født. Han skulle som ung mann danne grunnlaget for den punktskriften blinde over store deler av verden leser i dag.

Historikk
På 1700-tallet fantes ingen organisert undervisning av blinde. Vel og merke forekom det undervisning, men dette var kun blinde fra de høyere sosiale lag som hadde privatlærere. Det ble utviklet teorier om pedagogiske virkemidler for hvordan blinde kunne lære å lese og skrive, regne enklere matematiske regnestykker samt få forståelse av faget geografi.

Det første blindeinstituttet ble opprettet i 1784 i Paris av Valentin Haüy (1745-1822). Her ble det gitt opplæring i lesing av relieffskrift, dvs. latinske bokstaver som var opphøyet slik at de var følbare. De blinde klarte å lære seg dette systemet og anvende det, men ulempen var at man ikke klarte å utvikle en tilfredstillende metode for at blinde selv kunne skrive relieffskrift. Dessuten var relieffskrift svært plasskrevende både fordi man skrev få bokstaver per linje og side og fordi bøkene ble svært plasskrevende og lesehastigheten var svært begrenset.

Nicolas Barbier (1769-1847) skulle være forgjengeren for nåtidens blindeskrift, punktskriften. På begynnelsen av 1800-tallet begynte han å utvikle det han kalte for «nattskrift». Intensjonen var at dette var en lydløs kommunikasjonsform for krigssoldater om natten i skyttergravene. Barbiers fullstendige forslag til nattskriften forelå i 1820, men en ulempe med systemet var at det var av fonetisk natur og ikke fulgte rettskrivingsregler. Cellen var bygd opp av til sammen tolv punkter med to kolonner og seks rader.

Barbier framla forslaget om nattskrift for blindeinstituttet i Paris i 1820 og det ble en tid prøvet ut blant elever og lærere. Nattskriften vant tillit, men likevel ble relieffskriften den seirende part i flere år framover.

I 1820, da Barbier framla sitt forslag til nattskrift for blindeinstituttet, var Louis Braille (1809-1852) elev ved blindeinstituttet i Paris. Braille viste allerede som 16-åring meget stor interesse for Barbiers tolvpunkters nattskrift. Han satte straks i gang med å forbedre systemet og utnytte cellens mulighet for dannelse av ulike tegn. Fem år senere, i 1825, hadde han laget forslag til bokstaver, tall, noter, matematiske og kjemiske spesialtegn m.fl. Han utviklet også et skriveredskap for punktskriften, forgjengeren til dagens tavle og pren.

Punktcellen han brukte for å lage disse symbolene, er den som siden 1878 er internasjonalt anerkjent som punktskrift i dag, en 6-punkters celle hvor man ved hjelp av 6 faste posisjoner kan danne opptil 63 ulike tegn. Ved å kombinere to punktceller kunne det dannes flere tegn, men enkelte av tegnene hadde samme punktrepresentasjon, men ulik betydning i de forskjellige fagene. Eksempelvis kan et spesielt tegn bety utropstegn i tekster, adderingstegn i matematikk og nedsenket 6-tall i kjemi (jfr. Norsk Punktskrift vedtatt i 1975).

Når Braille presenterte sitt punktssystem ble dette godt mottatt både blant elevene og lærerne. Til tross for dette ble blindeinstituttet pålagt å fortsette opplæring i lesing av relieffskrift, og alt som var skrevet med Brailles punktsystem, måtte brennes for å hindre elevene i å benytte seg av dette. Likevel skulle det vise seg at punktskriften skulle overleve de trange kår den levde under takket være elevenes ulydighet: De lærte hverandre Brailles system ute av syne for lærernes øyner. Dersom lærerne oppdaget at elevene lærte hverandre punktskriftsystemet i smug, var fysisk straff hva de hadde i vente.

Louis Braille arbeidet hele sitt liv ved Blindeinstituttet hvor han benyttet punktsystemet i undervisningen. I 1829 utgav han sin første bok om hvordan han hadde kommet fram til sitt 6?punkters punktsystem og sine erfaringer han hadde gjort seg ved skriving og lesing.

Punktskriftens fremtidige brukergruppe
Innenfor gruppen synshemmede som bruker punktskrift som sitt primærskriftspråk er i dag målt å være ca. 2 %. Dette utgjør en svært liten andel, og en har trolig grunn til å tro at andelen av punktskriftslesere vil synke i de fremtidige årene. Nedenfor er det skissert opp fire sannsynlige hovedårsaker til disse antagelsene:

  • De fleste som er definert synshemmede har en større eller mindre synsrest. I de 10 ? 15 siste årene har teknologien innenfor optiske hjelpemidler vært revolusjonerende: Teksten kan forstørres opp ved hjelp av et forstørrende videosystem (også kaldt lese-TV) hvor både kontraster, farger og størrelse på teksten kan innstilles til den enkelte bruker. Datateknologien gir også store og stadig nye muligheter for å få skriften både forstørret og gjengitt i tale, noe som kan medføre at synshemmede med en svakere synsrest som tidligere måtte benytte punktskrift som sitt skriftspråk, i dag kan klare seg godt både gjennom utdanning og arbeid ved hjelp av optiske hjelpemidler og forstørrende datasystemer.
  • Medisinske studier kommer stadig lenger både når det gjelder forebygging og behandling av øyelidelser som kan føre til blindhet. Tidligere var eksempelvis grå stær og netthinneavløsning ofte årsak til blindhet både hos unge og eldre. Med dagens medisin og teknikk, er dette behandlet ved hjelp av en liten operasjon. Medisiner for å forhindre videre utvikling av øyelidelser er utviklet og man forhindrer dermed mange å miste synet helt eller delvis.
  • Fram til begynnelsen av 1980-årene ble en stor andel prematurfødte barn mer eller mindre skadet både under og etter fødsel som blant annet årsak av gal surstoffbehandling. Skadene kunne innebære blindhet og ofte alvorlige hjerneskader. I dag har man medisinske forebyggingsmetoder for prematurfødte barn og de som rammes blir ofte svært hardt rammet både fysisk og mentalt (multihandikappede). Det samme er gjeldende for andre komplikasjoner som kan forekomme før og etter fødsel. En klarer med dagens medisinske kunnskaper å forebygge og/eller behandle de letteste skadene, og de tyngste rammede blir en større gruppe. Dette innebærer at man i fremtiden trolig vil få færre barndomsblinde som er fysisk og mentalt i stand til å nyttegjøre seg av punktskriften sammenlignet med i dag.

    Som en oppsummering, kan vi da si at både nye medisinske kunnskaper og optiske hjelpemidler er med på å redusere brukergruppen av punktskrift ytterligere. Det er viktig å understreke at dette er en meget positiv og gledelig utvikling, men kan det medføre at punktskriften vil komme til å få dårligere levekår i fremtiden?

Kartleggingskurs for yrkesaktive

I går kom jeg hjem fra en uke med kartleggingskurs for yrkesaktive (dvs. 18-67 år). Det var et overbooket kurs med 17 deltakere. Kurset gikk over all forventning. Det var ganske mange unge på dette kurset (dvs. under 40 år) og vi hadde det hyggelig og sosialt sammen. I resepsjonen satte vi sammen tre runde bord og vi fikk samlet hele gjengen. Jeg som assistent forsøkte å holde kontakt med de deltakerne som var litt reserverte. Det gjelder å se de som ikke syns.

Jeg hadde faget taktil trening og punktskrift. Det er gjerne et fag mange har en negativ assosiasjon til. "Jeg ser ikke så dårlig at jeg trenger punktskrift" hører jeg ofte. Derfor er jeg glad for at faget nå er delt opp i to; taktil trening har kommet inn. Når vi ikke ser eller ser svært dårlig må vi kompensere med andre sanser og vår hovedsans er da hendene. Jeg kom med eksempler fra hverdagen hvor vi fint kan bruke hendene, f.eks. med strikk rundt noe i kjøleskapet, rundt balsamflasken osv. Deltakerne fikk også se på en kortterminal; mange er ikke klar over at det er en prikk på 5-tallet og at vi ut ifra 5-tallet vet hvor resten av tallene er plassert. Klar/OK-tasten er alltid nederst til høyre.

Jeg skriver rapporter for hver deltaker. En vanlig rapport ser slik ut:

Lise har blitt orientert om hvordan hun kan kompensere for synet ved bruk av andre sanser, spesielt hendene, og har blitt vist eksempler til merking og teknikker til bruk i hverdagslivet. Hun fikk også se på kortterminal.

Hun har fått innføring i punktskriftens historie og system og lært 4 bokstaver. Gruppen laget bokstaver på bokstavklossen og utvekslet disse med hverandre.

Noe jeg synes er synd, og som viser ansattes/seendes syn på faget, er at de plukker ut kursdeltakere for å ha samtale med rådgiver og optiker. Jeg har full forståelse for at man må ta ut deltakere fra fag, men det ødelegger kontinuiteten i faget når det kommer inn en deltaker rett etter at jeg har forklart punktskriftens oppbygning. Kanskje man kunne plukke ut deltakere fra andre fag, f.eks. kunst og håndtverk?

Taco med hjemmelaget tacokrydder

I kveld hadde vi taco til kveldskos. Noe jeg har tenkt på en stund, er å lage hjemmelaget tacokrydder til å krydre kjøttdeigen med istedenfor å bruke ferdigpose fra f.eks. Old del Paso og Santa Maria. Jeg har ikke studert ingredienslisten på posene, men når man lager det fra bunnen av selv vet man i hvert fall hva som er i. Noen av ingrediensene var chili, cayenne, hvitløkspulver og paprikapulver. Det var også salt, men dette vurderer jeg å droppe til senere da vi får nok av salt i oss f.eks. gjennom kjøttpålegg, kjøttdeig, kylling osv.

Jeg hadde laget krydder til 600 g kjøttdeig og forsøkte å regne meg frem til hvor mange spiseskjeer som trengtes for 200 g kjøttdeig ut i fra det totale antallet jeg hadde hatt med alt krydderet. Et lett regnestykke, trodde jeg, men jeg får skylde på at jeg ikke har hatt matematikk siden 1999 og har siden vært flittig bruker av kalkulator (på PC selvsagt). Jeg regnet ut den totale mengden av spiseskjeer og teskjeer. Jeg antok 6-7 spisesskjeer, men når min kjære hadde hatt oppi det, var det kanskje 2 spiseskjeer igjen i koppen - OBS!

I hvert fall smakte det ikke tacokrydret kjøttdeig, men kjøttdeig med masse tacokrydder. Pulveret lå tykt utenpå kjøttdeigen. Jeg klarte ikke å spise det og min kjære forsøkte å mildne smaken med det vi hadde for hånden, nemlig yoghurt med melon og pasjonsfrukt, men det passet ikke helt sammen.

Men jeg tror at porsjonert ut i riktige mengder krydder til riktig mengde kjøttdeig, kan det bli en bra krydderblanding. Det luktet ganske likt tacokrydder i hvert fall.

- Og et lite slag for punktskriften: I dag så jeg fordelen av å ha en oppskriftsperm kun bestående av plastark både for oppskriftsark og skilleark: Det lå et tynt lag av krydderstøv over permen. Jeg børstet av den med tørr hånd og den var helt fin igjen. Av oppskriften til tacokrydderet forsøkte jeg å tørke bort krydderstøvet med en fuktig klut, men det fungerte ikke. Da kornet støvet seg og det ble som at plastarket var elektrisk. Jeg lot det tørke og kunne børste støvet av det også. Plastark er vel egnet til oppskrifter i punktskrift både fordi de kan tørkes og børstes lett av om de blir tilgriset og punktene er så og si evigvarende om de er skrevet på en punktmaskin som lager tydelige punkter. Jeg tror ikke at dagens punktskriftskrivere som kan skrive på begge sider av arket hadde gitt samme gode resultat. Et slag for den gamle gode punktskriftmaskinen Perkins som ble oppfunnet på 1950-tallet.

Nøkkelord:

Perm med oppskrifter

I dag fikk jeg endelig gjort noe jeg har tenkt å gjøre i et halvt år. Jeg har kjøpt en perm og satt inn skilleark med 10 ark. Jeg merket hvert skilleark med punktskrift hvor det øverste var "dessert", neste "gjærbakst" og deretter "kaker". Jeg laget 10 kategorier innenfor matretter i alfabetisk kategorisert. Hvis du klikker på Oppskrifter under "Lises sider" på denne nettsiden, vil du se 10 undergrupper - samme som jeg har i permen min. I denne permen skal jeg ha de oppskriftene jeg bruker mest skrevet i punktskrift på plastark. Grunnen til at jeg vil ha det skrevet på plastark er at punktene blir sterke og holdbare og arkene kan tørkes av om de skulle bli tilsølet. Foreløpig har jeg kun lagt inn kreolsk kyllinggryte under "middag. Det blir nok etter hvert flere!

Nøkkelord:

En ny dimensjon!

I påsken fikk jeg koblet opp min lille leselist VarioConnect på 24 tegn med punktskrifttastatur opp mot iPhone, og iPhone fikk "en ny dimensjon". Det jeg synes har vært mest trøblete med å bruke iPhone, er å skulle forholde seg til en visuell skjerm. Finne frem til knapper som kan være både her og der. Etter hvert så jeg et mønster, f.eks. at avbryt/tilbake oftest var oppe i venstre gjørne, at OK/ferdig var øverst i høyre hjørne osv. Jeg synes også skrivingen var noe trøblete, selv om det gikk noe raskere etter litt trening.

Når jeg brukte leselisten opp mot iPhone, var det enkelt å flytte seg rundt på skjermen og jeg kunne skrive inn tekst med punkttastaturet (8-punktstastatur). Nå har jeg tatt i bruk apper som Google, Twitter, Messenger og Facebook. Kanskje Lise blir aktiv på Facebook?

ICA og tilrettelegging av krydderglass

Vi var innom ICA for å handle litt ting på tilbud, bl.a. litt godteri til påsken når venneparet kommer Vel, litt og litt, jeg tror det ble nok godteri til hele påsken + litt til! Det skal min kjære få slippe å betale, med den forutsetningen at han ikke forsyner seg av det. Jeg har sagt til ham at han får tenke at det ikke er sitt. Jeg kommer heller ikke til å spise noe, ikke før venneparet har ankommet huset.

På ICA har de et bredt utvalg av krydder og vi gjennomgikk hele sortementet. Det ble noen flere krydderglass på meg/oss - akkurat som om jeg ikke har mange nok fra før! Jeg vet jo ikke hvor jeg skal gjøre av alle sammen... Jeg og assistenten min må ta en ny runde med punktskriftmerking av krydder. Det gjør jeg med å skrive på punktmaskin på en gjennomsiktig "dynotape", som man kan klippe til og ta av plasten på baksiden og tape den på krydderglasset, CD-en (hvis man fremdeles har det i hus...), ladere osv. Det er mest på kjøkkenet jeg har ting merket i punktskrift. Der vil jeg være mest mulig selvhjulpen og da er jeg avhengig av akkurat den tilretteleggingen.

Å bli analfabet

Jeg er på jobb for personer med medfødt synshemning. Her er det en deltaker med en progredierende synsskade; dvs. at h*n har sett normalt, men synet har blitt svekket i voksen alder og i dag er h*n helt blind. H*n lærte seg punktskrift, men har ikke brukt det aktivt hverken i hverdag eller med PC. H*n bruker kun PC med tale. Jeg må være ærlig å si, uten at jeg sier det høyt til personen(e) det gjelder, at de vil seg selv så vondt å bli analfabet. H*n fikk programet i punktskrift, men "jeg klarer jo ikke å lese programmet". Sant det. Jeg hadde umulig klart meg uten punktskrift hverken på papir eller på punktskriftdisplay (leselist) på PC. I praksis blir man analfabet. Når jeg gikk på skole og studier, skrev jeg ned notater på punktskriftmaskin, for å få det på papir. For meg ble det en måte å huske stoffet på, på lik linje med at seende husker bedre det de har skrevet for hånd. På en punktskriftmaskin må man forme bokstavene selv ut i fra hvor punktene i bokstaven er plassert.

Seminar om punktskrift

De tre siste dagene, fra onsdag til fredag, har jeg vært på et seminar med emnet "punktskrift og taktile ferdigheter" som i ledd av at jeg er rehabiliteringsassistent som underviser i punktskrift. Vi var i alt 12 assistenter. Første ettermiddag ble brukt til å gjennomgå gammel og forslag til ny læreplan i punktskriftfaget, som fra nå av kommer til å hete "taktil trening og punktskrift". På torsdag hadde vi workshop hvor vi delte oss inn i tre grupper og hvor vi skulle se på hvordan vi kan øve opp den taktile sansen og bli mer bevisst på hvordan vi bruker hendene til å se med. Etter lunsj kom min tidligere punktlærer og lærte oss alternativ bruk av punktskrift, hvor man kan skrive/merke ting uten å kunne punktskrift. Veldig artig. Etter lunsj fortsatte vi i grupper og nå skulle vi tenke på tverrfaglighet og punktskrift. Jeg som også underviser i data, tenkte med en gang på aktiv bruk av leselist og det at man kan skrive ut sitt eget dokument i punktskrift. Og i dag, den siste dagen, ble hovedsakelig brukt til oppsummering.

Punktskriftsbøker

Jeg drømte i natt. Jeg drømte at jeg hadde fått en bestilt bok i punktskrift fra Sverige, men det var bare det at boken bestod av mer enn 660 permer. Hvor skulle jeg få plass til alle permene? Og ikke minst, når skulle jeg ta meg tid til å lese alle de tusenvis av sidene?

Drømmen var ikke tatt helt ut fra det blå. Jeg venter på svar om en bok fra det svenske biblioteket - Tal- och Punktskriftbiblioteket, om en bok skal produseres på lyd i nær fremtid. Hvis ikke, vil jeg låne den i punktskrift. Det er boken "Mias hemmelighet" av Maria Eriksson, fortsettelsen på "Aldri mer fri" som jeg har omtalt tidligere på bloggen. Boken er på 325 sider, og omgjort i punktskrift, vil det si ca. 1.000 sider eller 11 permer. Det høres uoverkommelig ut, men bøkene fenger meg veldig og jeg er nysgjerrig på fortsettelsen. Å skanne den inn gidder jeg ikke.

Punktskriver og punktkonverteringsprogram

I mai 2012 søkte jeg NAV Hjelpemiddelsentral i Telemark om ny punktprinter (Index Braille Everest V4) og punktkonverteringsprogrammet Duxbury. I august 2012 fikk jeg innvilget disse, men ikke hjelp til installering og oppsett. Installeringen har jeg klart fint, men jeg får ikke Duxbury til å lage riktige og fine utskrifter. Jeg har til sammen sittet i 14 timer og forsøkt meg frem tålmodig. Jeg har fulgt guiden leverandøren av Duxbury har laget til punkt og prikke, men kanskje det er noen innstillinger i selve skriveren? Jeg aner virkelig ikke. Jeg har latt saken ligge død, men på mandag kontaktet jeg Syns- og Audiopedagogisk Tjeneste her (SAPT) i Bergen. De hadde ingen kompetanse på punktskrivere i SAPT, men saksbehandleren skulle undersøke om Voksenopplæringen i Bergen kunne hjelpe meg. Da er mølla satt i gang - så får jeg se hva resultatet blir til slutt. Slik det er nå, sitter jeg med en skriver til 46.000 kr. jeg ikke får brukt.

Nøkkelord:

Møte i OUP

I dag har jeg vært på et dagsmøte i Oslo. Offentlig Utvalg for Punktskrift (OUP) hadde sitt første møte i 2013. Mye av tiden ble brukt til å belyse hvordan man skal komme i gang med arbeidet med en håndbok i layout for punktskrift på papir og tilrettelagt elektronisk tekst. Damen som ledet arbeidet for 20 år siden med "Håndbok i punktskrift del 4" kom i halvannen time og orienterte om arbeidet og prosessen til en håndbok.

Nøkkelord:

Punktskriftmerking på medisinembalasje

I dag hentet jeg ut en antibiotikakur fra apoteket. For noen år tilbake ble det lovpålagt i Europa at alle medisinembalasjer skulle merkes med punktskrift hvor både navn og styrke var nevnt. Og hva ser jeg? Jo, Farmasøyten som jobbet på apoteket hadde klistret lappen med forklaring av dosering over punktskriften. Jeg kan ikke være annet enn oppgitt, og håper det bare er tankeløshet fra farmasøytens side. Kanskje en idé at ansatte ved apotek blir bevisstgjort på at embalasjen har punktskrift og at man forsøker å finne andre steder å klistre lapper på...

Sider

Abonner på RSS - Punktskrift