Synsrehabilitering

Å gjøre andre glade!

Jeg kom over artikkelen Så enkelt kan du gi andre en følelse av lykke" hvor det bl.a. står: Hun forteller at det å gjøre gode gjerninger derfor blir en vinn-vinn-situasjon, fordi det å glede andre er en av de beste kildene til egen glede. Når vi mister bussen eller trikken, så vil mange av oss tenke negative tanker og kjenne på negative følelser, som for eksempel sinne, frustrasjon eller oppgitthet. Når noen overrasker oss positivt ved å gjøre en god gjerning, vil dette ofte bidra til at vårt fokus skifter.

Jeg tenker: Det å kunne gi kursdeltakere på Norges Blindeforbundets rehabiliteringskurs gir meg glede. Der får jeg hjelpe mennesker som er i en livskrise hvor de ikke kan se en fremtid med dårlig syn, enten de er svaksynte eller blinde. Jeg får lov til å være med på å gi de håp for fremtiden og at de tør løfte blikket fremover igjen ved å lære de å bruke PC, dagliglivets aktiviteter og punktskrift for de som har behov for det. Det sosiale og at de får møte andre i samme situasjon er minst like viktig som det faglige påfyllet. Det er godt å se at de endrer seg fra å være triste og deprimerte til å bli glade og optimistiske.

En god gjerning vil ofte få frem smilet i oss. Når vi smiler, sender smilemusklene i ansiktet beskjed til hjernen om at du er glad. Det er nemlig smilemusklene i ansiktet som gir startskuddet til hjernen om å starte produksjon av «lykkehormonet» endorfin.

Så enkelt kan det gjøres - å smile. Du kan smile til andre og få et smil tilbake og endorfinproduksjonen er i gang. Jeg ville tenkt at serotoinnivået i hjernen også ble aktiviert, men det nevnes ikke i denne artikkelen. Serotonin er det stoffet som de nyere antidepressive medisinene øker produksjonen av i hjernen.

På bakgrunn av dette kan vi også påvirke våre følelser! Gjennom små aktive handlinger kan du øke lykkenivået ditt, og dette kan du bevisst benytte deg av.

Kurs i SuperNova 12.-16. desember

I uken 12.-16. desember var jegassistent på et kurs i bruk av SuperNova. Det var i alt 5 deltakere og alle var svaksynte. Det byr på en litt ekstra utfordring når jeg selv er blind, men det løste vi fint ved at de slo på talen når jeg kom for å se hvordan det gikk med de og jeg kunne ut ifra det hjelpe de. IKT-instruktøren forklarte for det meste, men jeg gjennomgikk kontrollpanelet for talestøtten. Mange svaksynte, og særlig de som har sett bedre før, vil gjerne bruke skjermen mye. De øker og øker forstørrelsen, mister mer og mer oversikten og sliter seg ut både i øyne, hode og nakke/skuldrer. De kommer i en ond sirkel. Hadde de benyttet seg mer av talen, f.eks. under skriving og lesing, hadde de spart mange krefter. Talen kan fortelle hver bokstav og/eller hvert ord du taster inn og den leser linje for linje når du bruker piltastene. Og, ikke minst, bruke hurtigtaster i Windows/Office istedenfor mus! Den burde aldri ha blitt oppfunnet... Men jeg ser den kan være effektiv.

Jeg og IKT-instruktøren har jobbet en god del sammen i løpet av noen år nå og kjenner hverandre godt. Vi samarbeider fleksibelt og utfyller hverandre.

Denne gangen var det svært sosiale deltakere. Det var et grunnkurs for yrkesaktive som kun hadde 8 deltakere og vi var de eneste på huset. Vi samlet oss derfor, alle sammen, og skravlet og hadde det artig med kveldskaffen. På avslutningskvelden fikk vi servert bløtkake, men jeg tror ganske mange var mette etter en laksemiddag og pavlova-dessert. Men det skal sies, desserten var blant de beste, men ingenting slår Hurdalsenterets panacotta.

Selv merker jeg at jeg "ikke er den samme" som tidligere. Jeg er ikke like utholdende og blir fortere sliten i hodet. Under hele uken måtte jeg sove to timer mellom dagens kursøkter og middag. Jeg håper, og tror, at det skyldes det siste epilepsianfallet i slutten av november med trolig hjertestans, men sikker er jeg jo ikke. Det kan også skyldes alle epilepsianfallene jeg har hatt det siste året, epilepsimedisinene eller en kombinasjon av dette. Epilepsimedisiner er kraftige medisiner.

Kurs i Guide

I tiden 6.-10. februar skal jeg på et IKT-kurs i bruk av et program som heter Guide. Jeg tror jeg har nevnt på det før, men det er et menybasert program hvor man trykker tall for å velge alle alternativer som skulle dukke opp. Programmet er ment for personer som ikke ønsker eller ikke klarer å sette seg inn i å bruke Windows eller Mac, dvs. hovedsakelig personer fra 70 år og oppover. Jeg skulle egentlig ha vært på et seminar og generalforsamling 4. og 5. februar, men jeg velger å stå over. Det er viktig at jeg er mest mulig uthvilt til kurset og det blir jeg ikke på slike helger siden jeg sitter i styret. Heldigvis får jeg forståelse for det av leder siden han vet om at jeg har epilepsi og må ta hensyn til den.

IKT-kurs 22.-26. februar 2016

I uken som har vært, har jeg jobbet på et IKT-kurs i bruk av forstørrelsesprogrammet og skjermleseren SuperNova. Det var i alt fire deltakere og alle hadde en mer eller mindre brukendes synsrest. SuperNova kan både ha forstørrelse, tale og punktskrift og kombinasjoner av disse. Det var et nybegynnerkurs, men tre var godt erfarne brukere og én hadde kun fått SuperNova demonstrert på kartleggingskurs for yrkesaktive 25.-29. januar 2016. Vi terpet mye på hurtigtaster og at de skulle lære seg å høre hva talen sa istedenfor å skulle se etter det ene og det andre på skjermen. Få inn tastene i fingrene for å justere forstørrelsen. Musen skulle man legge fra seg. Her var det kun tastatur som gjaldt og musepekeren var ofte uvesentlig. Jeg hørte to deltakere si det under dette kurset, og jeg har hørt det før, "så godt å kunne slå av den flimrende skjermen".

Jeg hadde egentlig ventet å få en blind deltaker som skulle ha en til en-undervisning, men her ble jeg kastet ut i svaksyntes verden å bruke PC på. Jeg kunne orientere meg hvor de var etter talen, men de så jo mye mer enn hva talen sa. Jeg lærte meg tastekommandoer for å justere forstørrelse og styre musen med tastaturet. Jeg fikk en innføring under gjennomgangen av mulighetene innen farge, kontrast, ulike pekere og mye mer jeg har glemt.

Vi var en liten gjeng og jeg var eneste assistent. Den deltakeren som kun hadde fått demonstrert SuperNova i slutten av januar, var den som husket absolutt alle hurtigtastene vi gjennomgikk i løpet av kurset - imponerende! På avslutningskvelden. torsdag, fikk vi marsipankake med bringebærsyltetøy og jeg hadde med meg en quiz jeg laget for halvannet eller to år siden. Etter den tok vi SuperNova-quizen, og det var her alvoret med poengtelling begynte, for den som kunne svare på flest spørsmål vant selvsagt. Spørsmålene ble stilt både "hva skjer når du trykker..." eller "hva skal du trykke for å...". Her fikk deltakeren med klisterhjerne være sensor. Jeg hadde med meg to gevinster; en til vinneren og en til sensor, selvfølgelig. Litt påskjønnelse må man få for å være konsentrert og følger med i timen.

IKT-kurs i Guide

I uken som nå har gått, 1.-5. februar, har jeg vært IKT-assistent i et menybasert hjelpeprogram som heter Guide. Jeg bruker ikke Guide til daglig og jeg må sette meg raskt inn i programmet før jeg skal ha et kurs. På dette kurset var den yngste deltakeren 70 år mens den eldste var 85 år, og hun som var 85 år hørtes ut som om hun var i 60-årene. Jeg støttet spesielt en deltaker som trengte litt tettere oppfølgning pga. nedsatt hørsel i tillegg til synet. IKT-instruktøren gjennomgikk i plenum hvordan de f.eks. skulle skrive og sende en e-post og deretter fikk de prøve seg på egenhånd med støtte fra meg og en assistent til. Jeg måtte oftest gjennomgå øvelsene sammen med deltakeren jeg satt med fordi h*n ikke hadde fått med seg hva som var blitt sagt, men det skal sies, h*n var blant de som forsto hvordan man jobbet med Guide ganske raskt. Der bruker man piltaster og Enter eller trykker tall fra 1 til 9 for å velge hva man skal gjøre. De lærte e-post, bruke adresseboken, lese nyheter og grunnleggende bruk av internett. H*n jeg satt ved siden av fikk også litt spesialservice og fikk innfridd sitt ønske om å se på hvordan opprette et dokument.

Om kveldene samlet vi oss til kaffe og grønnsaker. Den siste kvelden fikk vi bløtekake med mandelbunn og et lass med krem på toppen. Vi snakket litt og hver kveld repiterte vi hurtigtaster i Guide. Siste kveld hadde vi quiz. Jeg hadde med meg to quiz' fra tidligere kurs som vi gjennomgikk. Til slutt hadde vi en Guide-quiz og den 85 år gamle damen vant en håndsåpe. Det var et trivelig kurs.

Nøkkelord:

Kartleggingskurs for yrkesaktive

I går kom jeg hjem fra en uke med kartleggingskurs for yrkesaktive (dvs. 18-67 år). Det var et overbooket kurs med 17 deltakere. Kurset gikk over all forventning. Det var ganske mange unge på dette kurset (dvs. under 40 år) og vi hadde det hyggelig og sosialt sammen. I resepsjonen satte vi sammen tre runde bord og vi fikk samlet hele gjengen. Jeg som assistent forsøkte å holde kontakt med de deltakerne som var litt reserverte. Det gjelder å se de som ikke syns.

Jeg hadde faget taktil trening og punktskrift. Det er gjerne et fag mange har en negativ assosiasjon til. "Jeg ser ikke så dårlig at jeg trenger punktskrift" hører jeg ofte. Derfor er jeg glad for at faget nå er delt opp i to; taktil trening har kommet inn. Når vi ikke ser eller ser svært dårlig må vi kompensere med andre sanser og vår hovedsans er da hendene. Jeg kom med eksempler fra hverdagen hvor vi fint kan bruke hendene, f.eks. med strikk rundt noe i kjøleskapet, rundt balsamflasken osv. Deltakerne fikk også se på en kortterminal; mange er ikke klar over at det er en prikk på 5-tallet og at vi ut ifra 5-tallet vet hvor resten av tallene er plassert. Klar/OK-tasten er alltid nederst til høyre.

Jeg skriver rapporter for hver deltaker. En vanlig rapport ser slik ut:

Lise har blitt orientert om hvordan hun kan kompensere for synet ved bruk av andre sanser, spesielt hendene, og har blitt vist eksempler til merking og teknikker til bruk i hverdagslivet. Hun fikk også se på kortterminal.

Hun har fått innføring i punktskriftens historie og system og lært 4 bokstaver. Gruppen laget bokstaver på bokstavklossen og utvekslet disse med hverandre.

Noe jeg synes er synd, og som viser ansattes/seendes syn på faget, er at de plukker ut kursdeltakere for å ha samtale med rådgiver og optiker. Jeg har full forståelse for at man må ta ut deltakere fra fag, men det ødelegger kontinuiteten i faget når det kommer inn en deltaker rett etter at jeg har forklart punktskriftens oppbygning. Kanskje man kunne plukke ut deltakere fra andre fag, f.eks. kunst og håndtverk?

Godt nytt år inn i 2016

Nå kan jeg ønske deg som leser av bloggen min et godt nytt år. Jeg håper 2016 vil bli et godt år for deg!

Høsten har jeg ikke tenkt på - først skal vi bli ferdig med våren og sommeren, og den tiden tenker jeg å nyte. Min vår vil bestå av organisasjonsarbeid og jeg skal jobbe på flere IKT-kurs og et par rehabiliteringskurs. Utenom det går livet sin vante gang her hjemme med Flex, trening, PC, brevvenner, nyheter, matlaging og assistenten min kommer hver mandag og torsdag. Med andre ord blir det en vår uten de altfor store begivenhetene og det føles egentlig ganske avslappende. Dagene får forme seg selv slik de selv vil innen en viss timeplan.

Det første kurset jeg skal jobbe på er et påbygningskurs for synshemmede i yrkesaktiv alder i tiden 25.-29. januar. Det første organisasjonsmøtet blir tirsdag 12. januar og 6. og 7. februar braker det løs med generalforsamling i Interessegruppe for Synshemmede EDB-brukere (ISE). I Norges Blindeforbunds Ungdom (NBfU) region Vest skal vi ha vårt første styremøte onsdag 13. januar og årsmøtehelgen blir 1.-3. april.

Nyttårsforsett? Nei, ikke i 2016. Jeg vil gjerne begynne å studere årsstudium i pedagogikk ved NKS.no, men jeg får se hva det blir til. Ikke noe forsett, men et ønske.

Jeg valgte til slutt...

Hva ville du bli som liten og hva ble du? Jeg kan kun uttale meg om meg selv: Som barn ville jeg bli brannmann eller politi. Det så så tøft ut å gå i uniform. Det var ikke i mine tanker at jeg ville være dårlig egnet pga. synshemningen. Når valget begynte å nærme seg og vi var på en yrkesmesse på ungdomsskolen snakket jeg med en psykolog og en sosionom. Sosionomen slo jeg fra meg i løpet av videregående. Jeg innså at det å være sosionom ofte innebar mye kontorarbeid og ikke så mye kontakt med mennesker. Om jeg hadde vært flinkere i engelsk og hadde hatt normalt syn kunne jeg tenke meg å bli lege. Psykiatrisk sykepleier hadde også vært et interessant yrke, men også der stoppet synshemningen min meg. Jeg hadde ikke klart praksisen og det daglige arbeidet.

En rød tråd gjennom alle mine ønsker, handlet om å jobbe med mennesker. Jeg studerte pedagogkk. Jeg var praktikant i 2 år til å bli rehabiliteringsassistent. Der jobber jeg nå med å vise at de som nylig har fått et synstap og ikke ser for seg et liv videre med dårlig syn, faktisk kan leve et fullverdig liv. Jeg underviser i data/IKT, punktskrift og aktiviteter i dagliglivet.

Jeg fikk ikke fullt ut mine drømmer i oppfyllelse, men jeg fikk jobbe med mennesker og jeg har fått mulighet til å hjelpe mennesker. Om ikke med sykdom, så for mestring av sitt eget liv.

Møte med Voksenopplæringen i Bergen

I dag representerte jeg Interessegruppe for Synshemmede EDB-brukere (ISE) i et møte med Voksenopplæringen i Bergen med fokus på synshemmede og opplæring i tekniske hjelpemidler. De så særlig at som ble mer og mer behov for opplæring på, var iPone og iPad med bruk av skjermleseren VoiceOver. Vi utvekslet erfaringer og tanker.

Kurs i generell data

Mandag 27. april til torsdag 30. april (fredag var det kun hjemreise) var jeg dataassistent på Solvik Syn- og Mestringssenter på Askøy utenfor Bergen. Jeg fikk ansvaret for en deltaker jeg kjente fra før. H*n hadde nylig fått ny PC, som jeg hadde hatt hjemme hos meg og som jeg hadde gjort noen innstillinger på i Windows og litt på SuperNova. Vi kom et godt stykke. Vi jobbet litt på nettsider og litt ved bruk av hurtigtaster i Word. Det var begrenset hva vi rakk på tre fulle dager, men jeg håper at min deltaker fikk noe med seg i bagasjen hjem.

Påbygningskurs for yrkesaktive 6.-10. oktober 2014 på Hurdalsenteret

Nå har jeg vært på et kort påbygningskurs som kun varer i 5 dager for yrkesaktive. Jeg hadde faget punktskrift/taktil trening. Det var én deltaker som hadde valgt tre økter i faget, og det ble selvsagt jeg glad for :) H*n lærte 14 bokstaver i tillegg til tall, punktum og merking for stor bokstav. H*n skrev bra på punktmaskin og hadde en god forståelse av punktskriftens oppbygning. Jeg sendte med h*n hjem et lesehefte med korte humoristiske historier og vitser. De øktene hvor jeg ikke hadde undervisning, ble brukt til rapportskriving, delvis på ADL med kjøkken og tips til hverdagen og på IKT om iPad. Der satt jeg mest for å lære mer, for første uken i november skal jeg på et IKT-kurs med tema iPad/iPhone - jeg var den eneste av oss dataassistenter som hadde anledning til å jobbe på kurs den uken. Jeg tror jeg skal klare det :) Må øve på rotor-funksjonen.

Det var et lite kurs; kun 8 deltakere. Det var stort mannefall, for opprinnelig var det 14 påmeldte. Vi assistenter var redd for at kurset ville bli for lite. Det så ut som at deltakerne ikke "fant" hverandre. Alle gikk tidlig på rommene sine (kl. 21.00-21.30) - og er det vanlig for mennesker i alderen 40-60 år? Kanskje... Det var lite latter i gruppen om kveldene. Men når vi nevnte dette, viste det seg at de var veldig fornøyde både med det sosiale og det faglige. På det faglige var de jo svært priviligerte siden de nesten kunne velge fritt i fagene om de var satt opp på et fag de ikke ønsket eller ønsket mer av. Siste kveld spiste vi bløtekake og spilte "Tyven" (kortspill med gevinster). Da kom det frem smil og latter i gruppen.

På tross av lite ansatte (pga. sykemeldte) klarte vi igjen å få fornøyde deltakere og landet kurset med begge beina i bakken! Jeg kjenner nå samtlige assistenter og har jobbet med de fleste, og alle er flotte mennesker. Alle gjør vi vårt beste for at kurset skal bli best mulig. Vi assistenter har en god og trivelig tone oss i mellom, og det tror jeg gir en positiv ringvirkning over på deltakerne.

Jeg er takknemlig for å kunne jobbe som rehabiliteringsassistent. Jeg har gjennom oppveksten hatt lyst til å hjelpe mennesker. Jeg vurderte utdannelse innen psykologi, medisin, sosionomstudium osv., men mine dårlige engelskkunnskaper stoppet meg. Men nå har jeg likevel fått jobbe med mennesker og hjelpe de til et liv med mer mening og glede.

Nøkkelord:

Glemmer at jeg er blind...

Mange av de som kommer på rehabiliteringskrs har mistet deler eller alt av det de hadde av syn, noen nylig og brått, andre fra lang tid tilbake og gradvis forverring. Jeg registrerer at under presentasjonene blir det mye fokus på syn og øyelidelser. Ikke noe vondt i det, og jeg forstår at det er det som er i fokus på et rehabiliteringskurs som dette. Jeg ser på meg selv. Jeg glemmer at jeg er blind. Jeg tenker sjelden over de begrensningene synet gir meg. Ja, det er litt irriterende når en araber babler i vei på nyhetene og jeg ikke får med meg tekstingen på skjermen. Ja, det er upraktisk å ikke kunne orientere seg på fremmede steder, selv om en førerhund kan hjelpe, men kun på steder jeg er kjent. GPS-en Trecker kan benyttes, men den har en feilmargin på 2 m. Men når jeg f.eks. baker kaker eller gjærbakst, lager middag, salater osv., tenker jeg sjelden over at jeg ikke ser. Det går greit. alt av krydder er merket med punktskrift og alt i skap og skuffer har omtrentlig samme plassering.

I de siste tre-fire årene har min kjære stått for matlaging på kokeplate mens jeg har kuttet opp salat o.a. som trengs i maten. Nå jobber min kjære og han trener både på treningsstudio, jobber og på kickboxtrening. Jeg ser frem til å lage litt mer middag på "ordentlig". Nå har jeg jo også fått en komfyrtopp som er blindevennlig... På lørdag kjøpte vi noen kjeler på tilbud, siden vi ikke kunne bruke de fleste vi allerede hadde siden den nye komfyrtoppen har induksjonsplater.

1. påbygningskurs på Hurdal

I dag kom jeg hjem fra to ukers kurs på Hurdalsenteret - 22. september - 3. oktober. Jeg hadde faget punktskrift/taktil trening. Dette var 1. påbygningskurs for deltakere over 67 år. En gjeng med høy snittalder; det var 4 deltakere som var 90 år! Jeg kan vel si at det ble merket - beskjeder måtte gjentas flere ganger og enda ble de ikke husket... De første to dagene ble brukt til kartlegging og valg av fag. Ingen var interessert i punktskrift eller taktil trening, men jeg hadde 4-5 deltakere som hadde valgt faget. Hva gjør jeg når jeg får en deltaker som har valgt faget, men h*n ikke forstår hvorfor? Jeg ga tilbud om opplæring i lydbokspiller og diktafon. Det sa de fleste ja takk til, noe som ble en forlengelse av ADL-faget. De få timene jeg ikke hadde punktskrift/taktil trening, brukte jeg på ADL, fremdeles med lydbokspiller og diktafon.

Det var noe mumling i korridorene den første uken om at det skjedde for lite og at de ikke hadde fått nok timer på de fagene de hadde ønsket seg. Vi måtte ta spørsmålet opp i plenum og forkklare at det var vanskelig å gi alle tilstrekkelig med ønsket timer på kunst & håndtverk når det var 10 deltakere som hadde satt det på sitt 1. valg. Vi måtte også forklare at det ikke gikk an å bli utlært i data etter tre-fire timer. Etter dette følte jeg at det roet seg. En onsdag kom det en trekkspillgjeng til senteret og det ble god stemning. Det virket som om deltakerne koset seg.

Det ble holdt foredrag om Norsk Lyd- og Blindeskriftbibliotek og øyet og synsfunksjon. En kveld holdt jeg et lite innlegg om førerhunder og en annen kveld snakket vi litt om Norges Blindeforbund. Vi snakket også litt om hvilke andre tilbud som fantes både på Hurdalsenteret og de andre to senterne som Blindeforbundet driver.

Vi valgte å ha avslutningen på onsdag istedenfor på siste dag (torsdag), for på den siste kvelden er de fleste litt oppkavet og opptatt av å pakke. Vi slo avslutningen sammen med 2. påbygningskurset (som ble holdt parallelt) og vi koset oss med kake, fine dikt og litt sang. Jeg måtte le litt inni meg. En deltaker ville opptre med å synge tre sanger, og teksten ble kopiert opp i A3-format for at noen med litt syn kunne være med å synge. Det viste seg at deltakeren ikke kunne hele teksten på alle sangene, men den ene sangen hadde så bra tekst at teksten ble lest opp - "Hvor er brillene mine blitt av?".

Nøkkelord:

Kurs for personer med medføt synshemning

I tiden 15.-19. september var jeg assistent i faget pnktskrift/taktil trening på et kurs for personer med medfødt synshemning. Kurset ble avholdt på Hurdalsenteret Det var kun 8 deltakere, men det gjorde sitt til at gruppen ble mer sammensveiset, selv om det gikk et skille på de i begynelsen av 30-årene og de i 50-åringene som hadde barn i tenårene. Det var et ganske nytt kurs, og de hadde i alt 5 fagøkter og en del foredrag bl.a. om kroppsspråk, foreldrerollen, velferdsrettigheter, NAVs tilbud om arbeid osv.

Det var et artig fag å ha punktskrift/taktil trening på dette kurset; det var en deltaker som hadde valgt punktskrift som 1. valg, og i løpet av tre fagøkter + lesing på ettermiddagen, klarte h*n å lære seg samtlige bokstaver i alfabetet. Jeg ble imponert. I siste fagøkt tok jeg med min egen PC med leselist og h*n fikk lese en liten tekst jeg hadde skrevet. H*n ønsket å fordype seg i faget på et VO-kurs i høst og søke om leselist. Intet varmer en punktassistent sitt hjerte mer!

Å bli analfabet

Jeg er på jobb for personer med medfødt synshemning. Her er det en deltaker med en progredierende synsskade; dvs. at h*n har sett normalt, men synet har blitt svekket i voksen alder og i dag er h*n helt blind. H*n lærte seg punktskrift, men har ikke brukt det aktivt hverken i hverdag eller med PC. H*n bruker kun PC med tale. Jeg må være ærlig å si, uten at jeg sier det høyt til personen(e) det gjelder, at de vil seg selv så vondt å bli analfabet. H*n fikk programet i punktskrift, men "jeg klarer jo ikke å lese programmet". Sant det. Jeg hadde umulig klart meg uten punktskrift hverken på papir eller på punktskriftdisplay (leselist) på PC. I praksis blir man analfabet. Når jeg gikk på skole og studier, skrev jeg ned notater på punktskriftmaskin, for å få det på papir. For meg ble det en måte å huske stoffet på, på lik linje med at seende husker bedre det de har skrevet for hånd. På en punktskriftmaskin må man forme bokstavene selv ut i fra hvor punktene i bokstaven er plassert.

Kartleggingskurs på Hurdal 25. august - 5. september 2014

Nå har jeg kommet hjem etter å ha vært på et 12-dagers kartleggingskurs for de over 67 år. Kurset var fullbooket og vel så det. Det er satt en øvre grense på 18 deltakere, men på dette kurset var det 19 deltakere. I begynnelsen var det litt misnøye blant deltakerne. De hadde kommet på kurs og hadde høye forventninger til å lære nye ting, og de begynte ikke i grupper før på torsdag. Heldigvis ble misnøyen tilsynelatende fort glemt når vi kom i gang med fagene. Jeg underviste i punktskrift. Første timen har jeg et fast program vi gjennomgår. Først snakker vi litt om kompenserende teknikker og bevisstgjøring i bruk av andre sanser enn synet. Deretter kort historikk om Louis Braille som er punktskriftens far. Jeg viser de alfabetet og går igjennom systemet, slik at et kaos av punkter blir et systematisk kaos. Jeg finner frem bokstavklossen som utgjør punktcellen på 6 punkter (formet som en 6-er på en terning) hvor man kan lage 64 ulike mønstre. Da kan deltakerne lage bokstaver til hverandre. Om det blir tid, titter vi også litt i læreboken. Først føleøvelser og deretter de lettest følbare bokstavene i alfabetet.

I andre runde med fag, gjør jeg en individuell avgjørelse. Noen får prøve seg på å skrive navn og adresse på punktmaskin. Om det er en gruppe som vet at de ikke kommer til å bruke punkt, blir det mer snakking om hverdagen og tips og triks fra meg og andre deltakere. Selv om jeg var svaksynt i 15 år og blind i 17 år, er jeg fremdeles ikke utlært!

På et par ettermiddager og i helgen hadde jeg noen timer med en deltaker med JAWS. H*n lærte hvordan h*n gikk inn på trådløse nettverk og grunnprinsippene på internett. Jeg ga ham litt hurtigtaster i JAWS som h*n kan arbeide videre med. Jeg tror h*n ble fornøyd med utbyttet av øktene.

Ved kaffepausen kl. 11.00 og kveldskaffe kl. 20.00 satt vi og skravlet. Noen leste dikt. Jeg strikket.

Det ble holdt tre foredrag. Først et om mobilitet. Deretter "øyet og øyesykdommer". Synspedagogen som holder det foredraget er utrolig flink og jeg lærer nye ting på hvert foredrag jeg deltar på. Til sist var det et kort foredrag om psykiske reaksjoner ved synstap med påfølgende samtalegrupper. I tillegg holdt jeg korte innlegg om førerhund og Norges Blindeforbund på lørdag og søndag.

Nå er jeg hjemme. Det er godt å komme hjem og slappe av. Selv om vi får noen timer for oss selv på rommet, blir det likevel et institusjonsliv. Frokost kl. 8.00, kaffepause kl. 11.00, lunsj kl. 13.00, middag kl. 18.00 og kveldskaffe 20.00. Nå skal jeg være hjemme en uke, og mandag om én uke [15. september) drar jeg tilbake på et kurs for personer med medfødt synshemning. Jeg gleder meg, men det blir nok et krevende kurs.

Nøkkelord:

IKT-kurs på Hurdal 18.-22. august 2014

På kurset hadde vi 7 deltakere, hvor to deltakere ikke hadde vært borti Guide før og en annen hadde forventet opplæring i ZoomText. Jeg hjalp en deltaker stort sett hele tiden. H*n hørte dårlig og vi satt i et annet rom hvor det også satt en deltaker, men h*n klarte seg stort sett uten hjelp. De lærte først å laste ned, lese og skrive e-post samt å bruke kalender og kontaktregister.

Deretter bruk av internett. Der ville h*n søke opp tidtabellen for bussen hjem. Jeg tenkte "grøss og gru" fordi det er noe av det vanskeligeste man gjør som synshemmet og skjermleser. Det gikk som jeg hadde forventet. H*n fant ikke riktig tid og ble oppgitt og følte at h*n ikke mestret internett. Jeg sa at jeg ville h*n skulle få en positiv opplevelse med internett før vi avsluttet dagen. h*n gikk inn på En god venn og hjelper, og viste hvordan h*n kunne navigere på en nettside ved hjelp av piltaster og søk på overskrifter. Videre gikk vi på Google og h*n fikk en mestringsfølelse ved å søke opp sider h*n hadde interesse for.

De siste dagene brukte vi på filbehandling. Hvordan opprette et dokument, lukke et dokument, finne et dokument igjen, redigere og lagre et dokument, slette et dokument. Siste dagen fikk de tilsendt et dokument på e-post som de skulle lagre, redigere og legge det ved i en e-post til kursinstruktøren.

Et intensivt kurs for både deltakere og oss som jobbet. Vi hadde ikke fått deltakere som lå på et viderekommende nivå i Guide og måtte tilpasse det deretter. Vi var tre som stort sett hjalp én person mens kursinstruktøren hjalp de fire andre som kunne gjøre litt på egenhånd. H*n med ZoomText fikk opplæring i ZoomText. Selv om ikke utgangspunktet så bra ut, fikk dratt kurset vel i havn med deltakere som stort sett var fornøyde. Under evalueringen nevnte flere at de synes teoriøktene ble for lange. Deltakeren med hørselsproblemer fikk ikke noe ut av fellesgjennomgangen.

Nøkkelord:

Kurs i aktiviteter i dagliglivet (ADL)

Fra 10.-13. juni har jeg nå vært på kurs. For en gangs skyld var det ikke jeg som holdt kurs. Jeg var deltaker på et ADL-kurs siden jeg underviser i det faget som assistent på Hurdal Syn- og Mestringssenter. På tirsdag ankom vi ved lunsj-tider og begynte kurset med å snakke om læreplanen og målet med ADL-faget. Målet er å gjøre den synshemmede i stand til å takle sin hverdag ut fra sine forutsetninger. Fin setning, men veldig viktig. Hvis vi ikke klarer å sette oss inn i den andres situasjon og forutsetninger, har vi ingenting i ADL-faget å gjøre.

Etter en pause, delte vi gruppen på 20 i to og så på hvilke hjelpemidler som ble innvilget og ikke. Hvilke hjelpemidler har vi i skapet. Hva er mulig å søke på og hvilke hjelpemidler får man ikke lenger dekket av NAV Hjelpemiddelsentral. Et hett tema der var den norsktalende badevekten som nå ikke regnes som et hjelpemiddel. En seende kan kjøpe seg en badevekt for 250 kr. på Clas Ohlson mens en blind eller svaksynt må betale 1.200 kr. eller mer for å få en talende badevekt. For mange synshemmede er det viktig å følge med på vekten - som f.eks. diabetikere. Det er mulig å søke om 2.000 kr. som skal dekke ikke-søkbare hjelpemidler de fire kommende årene. I noen fylker vil hjelpemiddelsentralen ha en konkret liste over hjelpemidler og i andre fylker trenger de ikke det. Det er synd at slike nasjonale bestemmelser varierer ut fra hvor man bor i landet.

På mandag startet vi dagen med å igjen dele oss i to. I tre kvarter så vi og utforsket diktafonen Milestone 112. Der kan man selv lese inn beskjeder, enten det være seg handleliste, telefonnummer, program eller melodi man hørte på radio osv. Kun fantasien setter grenser. Det var også mulig å lage 5 mapper som man kan navngi. F.eks. ha en egen mappe med telefonnummer. I de neste tre kvarterene så vi på DAISY-spillere og de ulikes funksjoner. Vi snakket litt om hvilke DAISY-spillere som kunne passe til de ulike deltakerne vi møter på kurs. Deltakerne har ulike behov og ønsker.

Etter lunsj ble vi igjen delt i grupper. På den ene gruppen fokuserte ProVista på deres BookSense. Jeg har selv denne spilleren, og ble rådet til å oppdatere den. Det skal jeg gjøre. Ingen store nyheter der. Det fine med BookSense, er at den er tilpasset for hørselshemmede, slik at lyden kan komme rett i høreapparatene, hvis jeg forsto det rett. Etterpå presenterte Adaptor to DAISY-spillere. PlexTalke Lino og PlexTalke Poesi II. Fin orientering.

På torsdag startet Adaptor med å presentere to bærbare og to bordmodeller av fasttelefoner av typen Doro. Det vil i praksis si svaksynte og de med motoriske vansker. De fokuserer på kontrast og store tydelige taster. Til slutt orienterte de litt om DABradioer og to modeller ble sendt rundt.

Etter pausen kom det en fra informasjonsavdelingen som fortalte litt om iPone og iPad og hva denne kunne brukes til i dagliglivet. Alt fra å sjekke e-post og være på nett til å sjekke været og høre på radio.

Etter lunsj samlet vi oss. Vi oppsummerte og evaluerte. Alt i alt synes alle samlingen hadde vært trivelig og lærerik. Ved en ny samling var det ønske om litt mer praktisk arbeid og deling av praktiske erfaringer f.eks. på kjøkkenet. Vi alle fikk en oppgave: Sende en e-post om hva vi kan tenke oss å bidra med og hva vi ikke tenker oss å kunne bidra med praktisk i ADL-faget. F.eks. ønsker ikke jeg å instruere i barnestell eller vindusvask, men på kjøkkenet kan jeg instruere i alt fra oppvask, steking/koking og baking.

Tre uker på kurs

Jeg har nå avsluttet min tre ukers lange "maratonløp" på rehabiliteringskurs på Hurdal Syn- og Mestringssenter. Nå nyter jeg palmehelgen og ser frem til å ha to uker fri. Mandag 28. april skal jeg på samtreningskurs i tre uker sammen med min nye firbente følgesvenn.

1. påbygningskurs for eldre 24. mars - 4. april 2014
På dette kurset var det 16 deltakere hvor alderen var fra 70 til 91. Jeg synes det er tøft gjort at en 91-åring drar på et slikt kurs alene. Jeg hadde faget taktil trening/punktskrift som fag. Først hadde vi en runde hvor alle var innom alle fagene. Jeg introduserte de for betalingsterminal, pengetrening, punktskriftalfabet og føleøvelser. Det var to personer som valgte punktskrift som fag og som hadde to økter hver.

Når jeg ikke hadde punkt,var jeg litt på data og litt på ADL (aktiviteter i dagliglivet) hvor jeg mest underviste i lydbokspiller og diktafon. En dag hjalp jeg en deltaker med å steke vafler. Jeg liker jo godt å sysle på kjøkkenet, og jeg likte arbeidet. Min oppgave der var å løfte opp lokket på vaffeljernet og passe på når h*n hadde i smør eller røre, for det holdt h*n ikke rede på selv. Jeg måtte også si i fra om når vaffelen var ferdig (når jernet piper)), for det hørte h*n ikke selv. Vi brukte flytende melange, og h*n var sikker på at det var dårlige greier. Vaffelen satte seg hele tiden i toppen av vaffeljernet. Men vafler ble det og de ble servert til kaffepausen.

Om kvelden hadde vi litt underholdning. Vi hadde to innlegghvor det ene var om Norges Blindeforbund og det andre var om førerhund. Vi hadde to kvelder med det jeg kalte for "sukkerbitleken". Det var en quiz med 15 spørsmål, og den som kunne svaret fikk en sukkerbit. Den som hadde flest sukkerbiter, hadde vunnet. Det ble populært, i hvert fall synes damene

det. De to ukene gikk fort. Vanligvis begynner jeg å glede meg litt til å komme hjem i andre uken, men plutselig var avslutningskvelden der med bløtekake og utlodning. Jeg fikk svært god kontakt og kjemi med en annen assistent og en praktikant. Koselig!

Påbygningskurs for yrkesaktive 7.-11. april 2014
Det andre kurset var et kort ukeskurs for yrkesaktive. Man arrangerer korte kurs for de som det ikke passer å være hjemmefra i to uker, som studenter, de som er i arbeid, har små barn osv. Det var i alt 11 deltakere, så det var et lite kurs. Ved kursstart var det ikke så gode utsikter, særlig ikke på dataundervisningen. Vi hadde en deltaker som hadde satt opp data som førstevalg på fordypningsfag, og h*n ville kun ha iPad. Jeg , som var på faget data, kan ikke iPad. Jeg strever nok med min egen iPhone... Heldigvis gikk det et IKT-kurs denne uken med temaet iPad, og h*n fikk lov til å gå over på det kurset. Selvfølgelig ble det litt knurring fra de som ikke fikk opplæring i iPad som hadde valgt data som andre- eller tredjevalg. Datainstruktøren fokuserte mest på Guide. Det er et menybasert program hvor man får gjort de grunnleggende oppgavene i Windows. Det kan være et godt program for de som føler PC og Windows er uoverkommelig. Siden jeg ikke hadde så mye å gjøre i datafaget, siden det kun var 7-8 økter til sammen, underviste jeg litt i punktskrift når det var to deltakere samtidig i fagetog litt på ADL med en lydbokspiller.

Uken var intens, men dagene gikk fort, og plutselig var det torsdag kveld og avslutning med bløtekake. På ADL/kjøkken hadde en deltaker bakt pavlovakake, som smakte utrolig godt.

Nøkkelord:

Pedagogisk seminar

I tiden 6.-8. januar var jeg på et pedagogisk seminar for oss som jobber som assistenter på Hurdalsenteret. Vi ankom senteret ved lunsjtider. Jeg ble plassert ved bordet hvor det kun satt ansatte ved senteret. Det var kun en person som snakket til meg og hjalp meg med å finne mat. For alle andre var jeg luft og ingenting. Ingen god opplevelse. Vel, etter lunsj var det åpning og deretter ble vi delt i grupper og skulle snakke om rollefordeling og faglig innhold i faget. Jeg var på gruppen som skulle jobbe med datafaget. Siden vi kun hadde 45 minutter på oss, tok vi en runde på hva vi kunne og hva vi trengte mer opplæring i. For min del trenger jeg erfaring med skjermleseren Cobra som jeg aldri har vært borti før. Jeg trenger også mer erfaring med programmet Guide og iPhone og iPad.

På tirsdag fortsatte vi i grupper og skulle snakke fortsatt om fag og fagutvikling. Det vi kom frem til skulle munne ut i en ny læreplan. På kvelden var det festmiddag, med brusjetta til forrett, fylt laks til hovedrett og panna cotta til dessert. Jeg virkelig elsker panna cotta som er en italiensk vaniljepudding. Det var tale etter tale og en god toastmaster. Det så ut til at folk koste seg.

Siste dag skulle vi snakke sammen, i nye grupper, om samspill og samhandling. Det var om hvordan vi skal bli bedre til å samarbeide og lytte. Bli bedre til å samarbeide med faglærerne. Etter lunsj var det hjemreise.

Nøkkelord:

Sider

Abonner på RSS - Synsrehabilitering