Apple-produkter

Julebakst i mars

I dag hadde jeg behov for å gjøre noe etter en natt med vonde mareritt. Det beste er å sysselsette seg med noe etter en slik natt. Etter at jeg hadde shinet opp kjøkkenet, laget jeg derfor deigen til julesnurrer. Min mor bemerket at det kanskje var litt i seneste laget med julebakst, men julen varer helt til påske, sies det. Siden jeg også bakte i går, tenkte jeg at assistenten min kunne få med seg denne baksten. Der i huset er det flere som setter pris på kaker og bakst.

Jeg hadde ikke julegløgg og i mangel på det, hadde jeg oppi 1 dl med eplejuice sammen med melken. Jeg ser nå av oppskriften at jeg egentlig skulle hatt julegløggen (dvs. eplejuice) litt etter litt under eltingen, men jeg håper det gikk bra å blande den sammen med melken også. Slik går det når man baker etter gammel vane og ikke leser oppskriften ordentlig. Jeg pleier alltid å ha kardemommen i sammen med væsken og sukkeret - gammel vane osv. der også. Jeg måtte til sammen ha 1250 g hvetemel, altså en del mer enn i oppskriften, og jeg hadde i det romtempererte smøret mot slutten av eltingen. Jeg knadde vel og lenge synes jeg (for hånd). Siden dagens baking ikke var planlagt, måtte jeg bruke rød tørrgjær. Jeg brukte 3/4 av posen. I oppskriften står det at jeg skal bruke en halv, men da jeg laget loff i helgen, ville den ikke heve. Trolig var det jeg som drepte gjæren med for varmt vann. I dag varmet jeg melkeblandingen opp til fingervarmt og lot deigen heve i ca. 75 minutter.

Mens deigen hevet seg, laget jeg fyllet. Jeg vispet sammen smør og sukker hvit og hadde i kanel, muskatt, ingefær og nellik. Jeg forsøkte å ringe min mor for å få hjelp til å lese på krydderposer (over Facetime) for å finne nellik, men hun var opptatt med noe annet da, men jeg fant til slutt en boks med nellik.

Jeg kjevlet deigen ut til 1 cm tykt rektangel og smurte utover fyllet. Jeg valgte å lage halvannen mengde av fyllet og jeg brukte det meste. Jeg forstod ikke hvordan denne surringen rundt fingeren skulle foregå, men jeg brettet leiven først over halve og deretter den andre siden oppå den brettede delen. Jeg skar av 2 cm tykke remser, dro litt i de og tvinnet de rundt før jeg la de på brettet med skjøtene ned. Jeg valgte å la de heve i 45 minutter, som det står i denne oppskriften. Jeg stekte bollene i 11 minutter på 230 gr., slik jeg de siste gangene har stekt disse havregrynsbollene. Jeg synes det egentlig luktet litt svidd av det første brettet, men mulig det lå noe på brettet. Nå var ikke min mor opptatt og jeg ringte henne derfor opp på Facetime: "Oj, så flotte boller!" var hennes kommentar. De var akkurat passelig stekt på 11 minutter. Hun sa at det gikk buss til hjembygda mi også. Kanskje jeg skal bake boller når jeg kommer hjem? Jeg synes jo det bare er gøy. Jeg og samboeren min tenker oss hjemover i midten av mai, så hvorfor ikke!

Jeg brukte Siri på iPhonen for å telle ned tiden til stekingen og fikk følgende til svar: "Nedtellingen er startet. Spenningen er til å ta og føle på". Hun har litt humor også! Når jeg ber henne slette alle alarmer, hender det hun sier: "For en lettelse".

Bollebaking i dag

I dag fikk jeg hele dagen fri og jeg fikk lyst til å bake litt, men ett problem meldte seg: Jeg har ikke nok fryseplass til å ta vare på baksten. Hva gjør man da? Jo, jeg laget halv porsjon. Det ble 12 havregrynsboller med rosiner. Jeg vurderte å bake boller til de på jobben til samboeren min, men jeg hadde ikke nok hvetemel. Det får bli en annen gang.

Jeg la rosinene til bløt i ca. 25 minutter. Jeg valgte å elte deigen for hånd siden den var ganske liten (3 dl melk) og til sammen 475 g mel og 100 ghavregryn. Siden denne baksten ikke var planlagt, brukte jeg ca. en halv pose med rød tørrgjær. Jeg pleier jo vanligvis å bake med fersk gjær. Jeg ser i en Facebook-gruppe at tørrgjær brukes på litt forskjellige måter. Noen har tørrgjæren i væsken og noen blander den i melet. Jeg gjør sistnevnte og jeg bruker å varme opp væsken litt mer. Jeg hadde i 75 g smør mot slutten av eltetiden og måtte da kna det inn ganske så lenge og godt. Det ble med andre ord en liten treningsøkt, men det har jeg bare godt av!

Jeg satte deigen til heving i 60 minutter og brukte nedtellingsfunksjonen på mobilen. Min telefon kan være ganske treig til å reagere når jeg bruker Siri og i dag slo jeg av VoiceOver og ba Siri om nedtelling. Da lystret hun med en gang. Jeg har ikke den nyeste iPhonen, iPhone 6 SE, og da jeg jobbet på et iPhone-kurs hadde deltakeren "min" ikke det samme problemet, men h*n hadde også en iPhone 8.

Jeg hadde igjen 4 dl vaniljekrem etter at jeg bakte kokoskakene og ville bruke den opp i bollene. Jeg var litt redd at jeg ville være klønete av meg når jeg skulle legge inn en skje med vaniljekrem, brette "leiven" rundt den og etterpå trille den jevn med skjøten ned, så jeg presset de godt flate. Etter hvert som jeg fikk teknikken inn, fant jeg ut at det lønte seg å dra litt i leiven når jeg skulle lukke vaniljekremen inne. Jeg satte bollene til heving i 40 minutter, men til sist ble det 50 minutter fordi jeg glemte å sette på steikeovnen.

Jeg ville forsøke noe nytt i dag og ringte opp min mor på Facetime. Hun hjalp meg først med å se om jeg hadde stilt inn ovnen på riktig antall grader og etter at jeg hadde stekt bollene i ca. 10 minutter, ringte jeg henne opp igjen og hun så på baksten. Den så ferdig ut, men midt under stekingen kom jeg på - jeg hadde glemt å pensle bollene... Da ble det rundstykker med en dott vaniljekrem i.

På kino med synstolkning

I dag gikk samboeren min og jeg på kino og så "Den 12. mann". Bergen Kino forteller om filmen: "Troms 1943. Tolv sabotører på en fiskeskøyte overraskes av tyske soldater. Elleve mann blir torturert og drept, bare den tolvte klarer å slippe unna. Skutt i foten, gjennomvåt og med hundre meters forsprang flykter Jan Baalsrud ut i den nådeløse, nordnorske vinteren med Gestapo i hælene - helt uvitende om at hans ukuelige vilje til å overleve snart vil gjøre ham til et symbol for den norske motstandsbevegelsen. Et symbol menneskene han møter er villige til å dø for. Jan Baalsruds to måneder lange flukt regnes fortsatt som en av de mest utrolige overlevelseshistoriene fra andre verdenskrig."

Jeg valgte å hoppe ut av rullestolen og sitte i de vanlige kinosetene. Vi var i en komfortsal hvor det både var god plass og gode seter. Jeg fikk satt fra meg stolen i sammenslått tilstand like i nærheten. De hadde en egen rullestolplass, men da følte jeg at jeg hadde blitt sittende litt på utstilling og samboeren min måtte ha sittet et lite stykke unna. Det er jo mørkt i kinosalen, men det hindret meg ikke i å sitte og strikke på sitteunderlaget jeg strikker på for tiden.

Dette var også den første filmen jeg så med synstolkning. På forhånd hadde jeg lastet ned lydsporene til filmen i appen movieReading og jeg fikk fortalt på øret hva som skjedde under hele filmen av en kvinnelig stemme og teksten i dialoger som foregikk på tysk ble opplest av en mannlig stemme som jeg gjenkjente som en innleser av flere lydbøker. Når jeg klikket på "Se filmen nå" i appen, fant appen ut ved hjelp av mikrofonen på telefonen hvor jeg var i filmen og klarte å synkronisere synstolkningen korrekt i løpet av 5-6 sekunder. Her kan du lese mer om appen MovieReading På MediaLT sine nettsider. De skriver bl.a.: "Velg OK for å starte synstolkingen. Vent imidlertid med å trykke OK til filmen starter. Hvis ikke, kan du få problemer med synkroniseringen. App-en lytter nemlig til filmlyden i kinosalen, og bruker denne filmlyden for å foreta synkroniseringen. Du vil høre synstolkingen i øretelefonene og filmlyden i kinosalen. Juster lydstyrken på smarttelefonen eller øretelefonene, for å tilpasse lyden av synstolkingen til lyden i kinosalen. Vær oppmerksom på at det vil ta noe tid før synstolkingen synkroniserer med filmlyden. Sannsynligvis ca. et halvt minutt. Vær oppmerksom på at det vil ta noe tid før synstolkingen og filmlyden er synkronisert igjen. Hvor lang tid, vil avhenge av type filmlyd. Er det musikk eller contentum lyd, vil det ta lengre tid, men er det dialog, vil det gå ganske fort."

Synstolkning ga meg en helt ny og positiv opplevelse med å gå på kino. Nå skal det sies at jeg hverken er en ivrig kinoganger eller se på filmer hjemme i min egen stue, men dette ga mersmak. Jeg opplevde ikke at synstolkningen krasjet med andre ting som var viktig å få med seg i filmen. Denne filmen hadde nok vært ganske vanskelig å forstå om den ikke var blitt synstolket. Jeg er nok ikke klar over hvor mye jeg som blind går glipp av når det kommer til filmer der mye skjer visuelt. Blindeforbundet skriver om synstolkning: " Synstolking er bildebeskrivelser av det som skjer på en scene, et lerret eller TV. Beskrivelsene skal være nøytrale og tilpasset slik at stemmen ikke kommer over dialogen i stykket eller filmen. Synstolken skal tolke den visuelle informasjonen som vi får gjennom synssansen, noe som er viktig i forhold til forståelsen av situasjonen. Synstolkingen skal beskrive og informere om hvem som er til stede, hva som skjer, kroppsspråk, nonverbal kommunikasjon og hvordan ting ser ut og er plassert i forhold til hverandre. En synstolket film betyr derfor at man i tillegg til filmen får beskrevet muntlig hva som skjer av en synstolk. Dette gjør det lettere for synshemmede å følge med på handlingen."

Vi ville spise på Peppes Pizza når filmen var ferdig, men Peppes-restauranten i sentrum var stengt pga. oppussing. Det ble til at vi dro hjem og bestilte maten hjem. Jeg hadde fått en SMS som tilbød 20% rabatt på neste pizza. Jeg bestilte en Thai Chicken og Garlic bread til meg og samboeren min ville ha en Peppes berger. Det ble til at jeg kun spiste hvitløksbrødet og jeg frøs ned pizzaen i porsjonsstykker. Jeg blir jo mett av ett pizzastykke og da er det kjekt å ha det i fryseren og ta opp et stykke når jeg vil gjøre det enkelt.

Kontaktlisten på iPhone

I dag ryddet jeg kontaktlisten min på mobiltelefonen. Det trengtes! Der var det en del skrivefeil fra den tiden jeg ikke brukte leselist opp mot iPhonen. Små bokstaver i navn og litt skrivefeil. Dessuten var det litt hipp som happ hva som var registrert på fornavn og etternavn. Jeg slettet også en del kontakter både fordi det er mer enn 15 år siden jeg hadde kontakt med de og fordi noen personer dessverre er døde.

Selv om jeg bruker leselist, nyttiggjør jeg meg av rotor-valgene. Når jeg f.eks. hadde slettet en kontakt, ble jeg plassert i toppen av listen av alle kontaktene mine. Når jeg da var kommet til personer som hadde etternavn på R, ville det bli mange å bla seg igjennom. Da valgte jeg "overskrift" som navigasjonselement i rotor-nnstillingene og bladde meg raskt nedover fra bokstav til bokstav som var kodet som overskrift. På leselisten (VarioConnect 24) har jeg egne taster for å bevege meg mellom elementene som er valgt i rotor-innstillingene.

Jeg lurte på om de endringene som jeg nå gjorde på telefonen min automatisk ble oppdatert i iCloud. Jeg fikk hjelp av samboeren min til å sjekke det. Det ble den! Det som imidlertid var litt rart, var at ikke alle kontaktene var med på iCloud, f.eks. var ikke samboeren min der, men jeg fant ham på telefonen. Kontaktinformasjonen på samboeren min har jeg ikke redgert siden jeg la ham inn.

Jeg synes det er utrolig enkelt og raskt å bruke leselist opp mot telefonen. Jeg var nok den som aldri ble helt venn med iPhone når jeg "tafset" rundt på skjermen i blinde, men da jeg ble tipset av en kollega om mulighet for å bruke leselisten, åpnet det seg en helt ny verden. Det ble nesten som å bruke PC, men jeg synes at selve vekslingen mellom programmene er mer tungvint. Jeg synes også det er mer krunglete å skulle finne frem (da uten leselist), men det har nok mer å gjøre med at jeg ikke er vant til å forholde meg til en visuell skjerm hvor ting er plassert på skjermen.

Nøkkelord:

Skype - et nyttig "blindehjelpemiddel"

Forrige helg var jeg på Blindeforbundets Hurdal Syn- og Mestringssenter sammen med 40 ungdommer og 15 ledere som deltok på det årlige arrangementet Aktiv vinter. På lørdag når jeg fant frem PC-en, ville den ikke starte skikkelig. De første gangene pep det i leselisten, men den sluknet igjen. Litt senere hørte jeg at viften startet, men slo seg av igjen uten at leselisten ble registrert. Jeg hadde sovet med vinduet åpent og var redd at maskinen var blitt for kald, selv om jeg syntes det også var litt merkelig. Jeg ringte samboeren min på Skype og gjennom videooverføringen lot jeg ham se på PC-en. Han kunne se at maskinen startet, men slo seg straks av igjen. Han ba meg rette kameraet mot strømforsyningen inn i PC-en. Den viste at det ikke kom strøm til maskinen. Utrolig praktisk utnytting av dagens teknologi. Det finnes en app som heter be my eyes, men denne har ikke jeg tatt i bruk fordi jeg ikke liker tanken på å komme i kontakt med helt fremmede mennesker som ikke engang kan norsk. Da er det bedre å ha noen kontakter på Skype som man kan ringe til de gangene behovet melder seg.

På onsdag (1. mars) benyttet jeg meg av Skype og samboeren min igjen. Jeg hadde lagt igjen fargeindikatoren min hjemme og trengte hjelp til å plukke ut et garnnøste i riktig farge til strikketøyet mitt. Jeg strikker nå et sitteunderlag som nevøene mine skal få hvert sitt av i fargene beige/hvit, grå, lys blå og mørkere blå. Jeg ser for meg at Skype kan ha flere bruksområder, som på kjøkkenet for å se flekker, se flekker på klær, få smurt glasur utover hele kaken osv. Jeg kan få hjelp av andre uten å være avhengig av at de er i nærheten.

Appen Tap Tap See åpner flere muligheter på veien mot å være mindre avhengig av andre i hverdagen. I Tap Tap See kan jeg ta bilde og skille f.eks. Cola, Cola Light og Cola Zero fra hverandre. Jeg har også brukt den til å skille matfløte og kremfløte fra hverandre.

Kurs i bruk av iPhone

Denne uken har jeg jobbet på et tema IKT-kurs for blinde og svaksynte som avholdes på Blindeforbundets kurssenter i Hurdal. Det var i alt 5 deltakere og vi var en faglærer, to assistenter og en praktikant som stod klare for å hjelpe. Dette var mitt første kurs i bruk av iPhone og jeg var egentlig satt på kurset som ulønnet observatør, men som jeg hadde regnet med på forhånd, klarte jeg ikke å sitte stille og se på. Dessuten - learning by doing.

Jeg fulgte opp en blind deltaker på dette kurset. I første økten mandag 19. februar fikk hver enkelt fortelle om sitt ståsted når det kom til iPhone. En deltaker hadde brukt iPhone i flere år, men ønsket å lære mer om bruken av VoiceOver mens en annen hadde fått låne en iPhone for å se om det var noe for seg. Med andre ord var spennvidden stor. Deltakeren jeg skulle undervise, hadde kjøpt seg iPhone 8 for to uker siden. Vi startet tirsdags morgen med å gjennomgå det grunnleggende ved en iPhone når det kom til muligheter, struktur og meny. Deretter delte vi oss og jeg og "min deltaker" gikk til naborommet siden h*n var avhengig av talen i VoiceOver. Vi brukte økten før lunsj til å øve på fingerbevegelser. H*n lærte å sveipe (forflytte seg) mellom elementer og hvordan h*n skulle "se seg rundt" på skjermen. Jeg lot deltakeren holde over min hånd når jeg selv gjorde bevegelsen og for å kontrollere at h*n gjorde bevegelsen riktig, holdt jeg over deltakerens hånd. Det fungerte veldig bra. Jeg er imidlertid litt tilbakeholden med den fremgangsmåten siden det ikke er alle som liker fysisk kontakt.

På onsdag måtte vi låse opp telefonen siden den var gått i PUK. Vi måtte ringe til teleleverandøren for å få PUK-koden, men det løste seg fint. Når telefonen hadde fått kontakt med omverdenen, begynte vi å se på mulighetene Siri på iPhone gir, ved å kunne be om å ringe og skrive meldinger. H*n fikk også øve seg på å skrive på tasaturet samt navigere seg rundt i og lese meldinger. På torsdag trente vi mer på det vi allerede hadde lært. H*n lærte også å sette på alarm med Siri. På fredag ble h*n vekket av iPhonen.

På fredag var det en siste økt hvor vi tok en kjapp gjennomgang av alt vi hadde lært. Deltakeren kunne se seg fornøyd. Jeg tror h*n kommer til å bruke iPhonen fremover. H*n var interessert i å komme på videre kurs i bruk av iPhone. Jeg skal være på kurssenteret nå i helgen sammen med 40 ungdommere i alderen 13-30 år som er på en 5 dagers Aktiv vinter som Barne- og Ungdomsavdelingen i Blindeforbundet arrangerer hvert år. På mandag er det på'n igjen på et kurs for mennesker i yrkesaktiv alder og hvor jeg skal undervise i punktskrift.

En enklere hverdag for synshemmede

I går skrev NRK Rogaland artikkelen «iPhonen har gjort livet lettare for synshemma». Det har de helt rett i. I hvert fall delvis. IPhone, med den integrerte skjermleseren VoiceOver, har åpnet en ny verden for synshemmede når vi i dag kan bruke telefonen og mange apper på lik linje som seende. Vibeke, som intervjues, sier at hun kan bruke telefonen til bl.a. å skrive e-post, få dokumenter oversatt til norsk og følge med på sønnens aktiviteter. Hun sier: «Berre det å gå på sosial medium, og internett kunne eg ikkje gjera før. Men no er det berre å gå inn på Iphonen.»

Jeg vet ikke om Vibeke har hatt PC, men jeg synes det er synd av NRK Rogaland å fremstille saken slik at man kan få inntrykk av at synshemmede har vært «utenfor» den digitale verdenen før iPhonen ble lansert for 10 år siden. Dette er jo langt fra sannheten. Synshemmede kunne bruke datamaskin allerede på 80-tallet og utviklingen har gått raskt. I dag bruker de fleste synshemmede under 70 år, som har vært synshemmet en stund, PC med Windows eller Mac. Synshemmede barn introduseres for PC allerede tidlig i barneskolen og PC-en blir helt avgjørende å bruke ved skolearbeid og videre utdannelse på høgskole og universitet.

Selv er jeg nok den som sverger til PC-en. Jeg synes den er mer effektiv f.eks. å skrive på, surfe på nettet, chatte, lese og skrive e-post og lese og skrive dokumenter.

Likevel. Jeg skal innrømme at iPhonen har gjort sitt til at avstanden mellom hva jeg og seende kan utføre, har blitt mindre. Andre apper jeg bruker, som også seende bruker, er bl.a. Facebook, Messenger, 1890 (telefonkatalog), Matprat (middagsoppskrifter) osv. Skyss, kollektivtrafikken her i Bergen, har også laget en app for å kunne betale billetter. Denne er svært nyttig siden jeg ikke kan kjøpe billett på automat og det er vanskelig å håndtere kortleseren. Problemet med Skyss-appen er at den for tiden ikke virker sammen med VoiceOver.

Det finnes også apper som er spesielt laget for synshemmede. En av de er TapTap See, hvor jeg kan ta bilde av noe og få tilbakemelding om hva jeg tok bilde av med tekst. F.eks. kan jeg ta bilde av en Cola-flaske og få vite om det er Cola Zero eller vanlig Cola. Jeg har også brukt TapTap See for å skille mellom bergensk fiskesuppe og blomkålsuppe. En annen «blindeapp» jeg bruker mye, er Blindsquare. Dette er en GPS-app som kan fortelle meg hvilken gate jeg er i og jeg kan f.eks. søke opp at jeg ønsker å finne butikker, kultur eller restauranter som er i nærheten med en valgfri radius på 25-120 m. (mulig jeg tar feil med radius). Sammen med
googleMaps skal denne fungere bra, men hittil har ikke jeg funnet ut hvordan.

Jeg vil dele en episode hvor TapTap see bokstavlig talt reddet meg ut av et rom. Jeg hadde vært hos tannlegen, og hadde ikke med meg Flex (førerhunden), og jeg klarte helt å miste retningssans på et ganske stort venterom. Det var ingen andre mennesker å spørre om hjelp. Jeg tok frem telefonen og tok et bilde til venstre hvor jeg fikk tilbakemelding om at det var en sofagruppe. Jeg tok bilde til høyre hvor det var en vegg med to bilder hengende. Jeg tok et bilde rett frem litt til venstre, og blink, der var det «to dører med vindu». Takket være TapTap See slapp jeg å gå en «blindete» runde rundt på venterommet.

Mulighetene er mange. Til sist vil jeg tipse om Facebook-gruppen »Synshemmedes IKT-nettverk» hvor man kan spørre om IKT-relaterte spørsmål, også ang. Apple-produkter. Jeg har hatt stor nytte av en e-postliste som retter seg mot spesielt Apple-produkter for synshemmede: applefy+subscribe@googlegroups.com. Disse gruppene er svært nyttige og lærerike. Der er det mange synshemmede som velvillig deler sin kompetanse og erfaring for å hjelpe andre.

Apper som er nyttige for blinde

Appen TapTap See har hjulpet meg flere ganger, som å skille Cola Zero fra vanlig Cola, se om jeg har blomkålsuppe eller fiskesuppe fremfor meg og ved ett tilfelle, når jeg ikke hadde med meg hund, klarte jeg å finne retningen mot utgangsdøren fra et ukjent lokale ved å ta bilder rundt meg. Jeg fikk samtidig vite at det hang malerier på veggene! TapTap See har nok både en OCR-funksjon (tekstgjenkjenningsteknologi) og om bildet ikke kan tolkes automatisk, er det mennesker verden over som har sagt seg villig til å hjelpe med å tolke bildene. Når jeg tok bilde av Flex som lekte med ballen sin, fikk jeg opp beskrivelsen: "Sort hund leker med flerfarget ball". Der vil jeg tro at det var en mennesklig bistand bak beskrivelsen.

På nettsiden Miljo.no Beskrives appen som følger:

Kamera-appen TapTap See går av med en klar seier. Det er kanskje ikke så rart, for denne er utviklet spesielt for de som er blinde og svaksynte. Ved å ta et bilde av et objekt vil VoiceOver-funksjonen kunne fortelle deg hva du har tatt bilde av. Denne funksjonen finnes på alle Apple-produkter. Tar du for eksempel bilde av en rød kopp, så vil den fortelle deg at dette er en rød kopp. Appen kan også være praktisk for eksempel for å lese skilter med utydelig skrift. TapTap See er både svært brukervennlig og gratis. Den finnes i App Store.

De to andre appene som nevnes på denne nettsiden er Lydhør (app for å lese lydbøker online) og BlindSquare som hjelper deg med å finne frem. Jeg har hørt at det er mye som ikke fungerer med Lydhør i kombinasjon med Norsk Lyd- og Blindeskriftsbibliotek, men hører mange blinde og svaksynte skryte mye av BlindSquare. På samme nettside finner jeg følgende beskrivelse:

Appen er blitt verdens mest populære karttjeneste for synshemmede. Nå er den blitt populær også i Norge. GPS-systemet er utviklet slik at det skal gjøre det så lett som mulig å finne fram til steder av interesse. Den advarer også mot farlige områder som veikryss. En audio-meny er tilgjengelig og gjør at det ikke er nødvendig å trykke på noen knapper. I motsetning til de to andre appene er Blindsquare ikke gratis, den koster 209 kroner i App Store. Den er ikke tilgjengelig for Android, men kan lastes både til iPhone og til iPad.

IOS v. 9 reddet min iPhone 4S fra oppsigelse

I går ble IOS v. 9 tilgjengelig for alle iPhone-brukere. Jeg har hatt min Iphon 4S siden mai 2012 og selve modellen nærmer seg vel nå å bli 4 år gammel. Jeg synes at for hver IOS-oppgradering har telefonen blitt mer og mer treigere. Jeg vurderte derfor for et par uker siden å kjøpe meg ny iPhone, men min kjære (som det ofte er verdt å høre på) anbefalte meg for det første til å vente med å kjøpe ny telefon til iPhone 6S kom og for det andre burde jeg vente og se hvordan telefonen ble med IOS 9. Ryktene skulle ha det til at Apple i denne versjonen hadde fokusert på effektivitet.

I dag installerte jeg IOS 9 og jeg kunne atter en gang takke min kjæe. Telefonen ble som ny når det gjaldt effektivitet. Telefonen må ikke lenger tenke seg om i ett sekund eller to før den går inn i Telefon-appen, men gjør det med en gang. Nå beholder jeg min iPhone 4S videre og har spart 6.000-7.000 kr. på å kjøpe en ny telefon.

Noe jeg registrerer blant flere synshemmede Apple-brukere (som trolig også gjelder seende) er at de absolutt ha det nyeste på markedet av f.eks. en iPhone. Jeg ser på en e-postliste for synshemmede Apple-brukere at flere skal kjøpe seg iPhone 6S så snart den blir tilgjengelig på det norske markedet. Klart det er artig med noe nytt, men hva skal man med den lange rekken av telefoner det blir i løpet av noen år? Det koster jo også noen tusenlapper pr. telefon. Jeg er ikke så sikker på om jeg trives så godt med de nyere telefonene. De blir mer og mer tilpasset seende, og seende vil ha mest mulig inn på skjermen, og dermed blir telefonene tynnere, men de får stadig større skjerm. Det er jo kun upraktisk. Selv vil jeg ha noe som fungerer for meg og om det ikke er det nyeste gjør det meg ingenting.

Jo, jeg betalte 10.000 kr. for en ny bærbar PC, men dette er et verktøy jeg bruker flere timer daglig og jeg ønsker å kjøpe noe jeg kan ha i noen år. Da ønsket jeg å få en maskin med det beste som finnes på dagens marked på en PC inntil 10.000 kr.

Nøkkelord:

I aksjon med iPhonen igjen

I dag fikk jeg leselisten (punktskriftdisplayet) på 24 tegn som jeg bruker opp mot iPhonen tilbake fra service. Jeg synes det er ordentlig klønete saker å skulle famle seg rundt på skjermen bokstavelig talt i blinde. Jeg strevde med å få telefonen til å finne leselisten. Jeg fikk hjelp av min kjære til å resette telefonen og leselisten ble funnet. Endelig ett skritt videre! Vi fant etter hvert ut at vi måtte koble til leselisten under Punktskrift i VoiceOver-menyen.

Når jeg trykker på navigeringstastene på leselisten, flyttes jeg f.eks. bortover langs rekkene med ikoner for de ulike appene, fra melding til melding i meldingslisten, fra felt til felt eller fra knapp til knapp når jeg skal legge til en kontakt osv. Jeg kan dobbeltklikke på markørhenterne for å kunne skrive inn noe i et redigeringsfelt, men om jeg trykker én gang på markørhenteren helt til venstre gir dette samme resultat.

Nå har jeg blitt fortrolig med å bruke kalenderen og synes det er en kjekk app. Nå er jeg ikke lenger avhengig av PC-en for å sjekke kalenderen. Tidligere har jeg skrevet ned hver avtale i et dokument. Nå skriver jeg det inn i kalenderen og kan t.o.m. bli varslet om avtalen på forhånd.

Nøkkelord:

Appen Kodi Remote

I dag forsøkte jeg og min kjære om jeg kunne bruke appen Kodi Remote for å velge programmer på nrk.no og sidene til TV3Play. Vi kom lenger i dag enn hva vi gjorde for 2 1/2 år siden, mye takket være at jeg nå navigerer med leselist. Jeg fikk bla i programmer, men ikke det vesentlige, å starte programmet/episoden. Min kjære prøvde en annen app, men det fungerte ikke med den heller.

Derimot kan jeg styre hvilket program jeg vil se fra en nettverks-PC. Min kjære er flink med nettverk, noe jeg ikke forstår meg på, og ordner det meste.

Nøkkelord:

En ny dimensjon!

I påsken fikk jeg koblet opp min lille leselist VarioConnect på 24 tegn med punktskrifttastatur opp mot iPhone, og iPhone fikk "en ny dimensjon". Det jeg synes har vært mest trøblete med å bruke iPhone, er å skulle forholde seg til en visuell skjerm. Finne frem til knapper som kan være både her og der. Etter hvert så jeg et mønster, f.eks. at avbryt/tilbake oftest var oppe i venstre gjørne, at OK/ferdig var øverst i høyre hjørne osv. Jeg synes også skrivingen var noe trøblete, selv om det gikk noe raskere etter litt trening.

Når jeg brukte leselisten opp mot iPhone, var det enkelt å flytte seg rundt på skjermen og jeg kunne skrive inn tekst med punkttastaturet (8-punktstastatur). Nå har jeg tatt i bruk apper som Google, Twitter, Messenger og Facebook. Kanskje Lise blir aktiv på Facebook?

Seminar om iPhone

I dag var jeg med å arrangere et seminar og workshop i regi av Interessegruppe for Synshemmede EDB-brukere (ISE). Der ble det innledet med en times innlegg om generell bruk av iPhone og deretter 15 min. med orientering om hvordan blinde kan bruke iPhone. Deretter ble gruppen delt i to med blinde i en gruppe og svaksynte i en annen gruppe. Det viste seg at gruppen for blinde med fordel kunne vært delt i to.

Det ble servert pizza. Praktisk ble det godt gjennomført med 16 personer som så dårlig. Våre to hjelpere orienterte om hva som var på de ulike pizzaene og deretter gikk de rundt og de som ville ha den pizzae det ble gått rundt med, sa i fra om dette. Jeg hadde også bakt en sjokoladekake som noe å bite i til kaffen etter pizza. De to hjelperne var også behjelpelige med servering av brus, kaffe og te under hele arrangementet. Det var bare å rekke opp en hånd, så kom hjelperne stille og nesten usynlig bort for å høre om behovet. Jeg må berømme våre to hjelpere.

Etterpå var det workshop igjen, men denne falt litt sammen. Det ble heller til at folk satt og snakket. Om de snakket om iPhone eller ikke vet jeg ikke. Noen måtte rekke fly og buss.

Alt i alt et vellykket arrangement.

Blitt venn med iPhonen min

Jeg har nå hatt min iPhone i ganske nøyaktig to år. Først de siste dagene har jeg klart å bli venner med den. Nå ser jeg at den har andre muligheter enn kun å sende SMS og ringe med. Jeg har lastet ned Yr fra NRK og kan sjekke været her og der. Jeg har lastet ned en app som heter "Taptap see", hvor jeg kan ta et bilde og få det analysert. Den klarte å skille mellom kremet blomkålsuppe og bergensk fiskesuppe. Den skiller mellom vanlig Cola og Cola Zero. Den så at krydderet var sitronpepper. "En hund som sover" fikk jeg til beskjed når jeg tok bilde av Flex i sengen. I dag rotet jeg meg litt bort på tannlegekontoret, og brukte "Taptap see" til å finne døren. Jeg tok bbilder rundt meg, og: "Svart innrammet glassdør lukket" fikk jeg beskjed om. For seende er denne appen bare morsom, men for meg er den et nyttig verktøy. Jeg gleder meg til å teste videre i app-verdenen. Nå er iPhone gøy!

Nøkkelord:

Status iPhone i 14 måneder

Nå har jeg hatt min iPhone i 14 mnd. Jeg er fremdeles ikke overbevist, men bruker den mest fordi jeg ikke har andre alternativ. Å ringe, bruke kontaktregisteret og lese meldinger går fint, men å skrive er noe herk. Har vurdert å skaffe meg et bluetooth-tastatur, enten QWERTY-tastatur eller punkttastatur, men det har ikke blitt til det enda – og jeg vet ikke om .det vil bli noe heller. Enda en «dings» man må huske å lade opp...

Jeg fikk heldigvis solgt Mac-en for 6.000 kr. til en bekjent av meg. Det virket som han ble fornøyd, og ingenting er bedre enn det. Mac var rett og slett ikke min greie, like lite som jeg tror at iPad er min greie. Hvorfor ha iPad når man datamaskin som bare stårog samler støv. ha en PC med et godt tastatur å skrive på? Jeg kjøpte Mac-en for 7.500 kr. og oppgraderte den med SSD-disk og 8 GB RAM, så jeg har tapt litt, men 6.000 kr. er jo bedre enn å ha en Mac stående og samler støv.

Nøkkelord:

iPhone

I mai kjøpte jeg meg en iPhone. Jeg har hatt den i tre måneder. Jeg strever med tålmodigheten til å sitte lenge av gangen og prøve på nytt og på nytt. Jeg synes jeg skriver lite effektivt på den og jeg skriver ofte feil. Jeg vil koble telefonen til PC-en for å redigere kontaktregisteret, for jeg skriver så mye feil. Men når iTunes skal tas i bruk, gjøres det på en virtuell maskin. Jeg vil ikke ha iTunes installert på min hoved-PC.

Jeg er en enkel bruker av iPhone. Jeg har nylig tatt i bruk kalenderen og jeg bruker kontaktregisteret og siste brukte. Og selvsagt SMS, men jeg er ikke flink til å skrive SMS. Det tar så voldsomt lang tid. Da går det raskere å logge seg inn på Telenors nettsider og gjøre det derifra.

Nøkkelord:

iPhone

Jeg har nå syslet med telefonen i omtrent en uke. Det er litt uvant måte å bruke telefonen på og min kjære ler av meg når mine utrenede fingre får litt rare stillinger for å kun ha én finger på skjermen når jeg enten skriver eller ser meg rundt. Har ikke funnet ut hvordan jeg beveger meg vannrett mens jeg står i et skrivefelt. Hittil har jeg måttet slette alt frem til feilen... Nej, ikke helt venn med den enda, men kan ikke gi opp en telefon til mer enn 5.000 kr. Jeg fortsetter å trene og trene og utvider horisonten min litt etter litt. Har bestemt meg for å skrive inn kontaktlisten min manuelt, for å få skrivetrening.

Nøkkelord:

iPhone igjen - kapitulert

I dag tidlig våknet jeg og var forvirret. Telefonen min var ikke å finne noe sted. Litt etter litt husket jeg. Jeg hadde sovnet mens jeg snakket med min kjære i 22.30-tiden. Telefonen fant jeg da han ringte igjen rundt 14.30-tiden i dag.

Jeg har ikke kommet lengre med iPhonen min. Jeg har fått ut skuffet som SIM-kortet skal ligge i, men finner ikke ut hvordan det skal ligge for at jeg kan få skuffen inn igjen. Irriterende å ikke få det til. Til slutt kapitulerte jeg og la til sides hele telefonen. Jeg får smøre meg med tålmodighet til min kjære kommer hjem i morgen kveld. Jeg var ute og sjekket posten to ganger i formiddag, men ingen brev med PIN-koder fra Telenor var kommet. Håper det kommer på mandag...

iPhone 4S 32 GB

I dag dro jeg til postkontoret for å hente en pakke. Egentlig skulle den ha kommet på døren, men ingen kom på døren og plutselig var den forsøkt levert på et tidspunkt hvor det var folk i huset. De har sikkert ikke funnet huset. Irriterende. Tror Posten burde ha en egen rubrikk på det når det gjaldt utlevering av pakker, for det er ikke første gang det skjer.

I pakken lå min sterkt etterlengtede iPhone 4S med 32 GB internminne. Det er kjekt å ha Apple-nerder som venner, for han kunne fortelle at jeg slo på skjermleseren ved å trykke tre ganger på "hjem"-knappen. Dette er min første telefon med berøringsskjerm og den er overraskende lett å bruke, selv om det er en ny måte å jobbe på.

Jeg kunne begynne konfigureringen. Men stopp ble det når jeg fikk beskjed om å sette inn SIM-kortet. Jeg lokaliserte "skuffen" som SIM-kortet skulle ligge nedi, men jeg fikk den ikke opp verken med tynn strikkepinne eller pren. Jeg ringte til min far - og han kunne fortelle at min søsters samboer hade iPhone. Han forklarte meg hvordan jeg fikk opp "skuffen". Det gikk med en gang jeg fant verktøyet for å åpne skuffen med. Jeg takket for hjelpen og gikk til postkassen for å se om jeg hadde fått et brev med PIN-kode. Postkassen var tom. Brevet kommer forhåpentlig i løpet av morgendagen. Håper det er mulig å skanne inn.

Oppfølging kommer i morgen! :)

Abonner på RSS - Apple-produkter