På reise

Starte påsken med Telemarksturné

Påsken min begynte på bussterminalen i Oslo. Etter rutetabellen skulle bussen mot Vest-Telemark gå 17.30, men securitas mente bussen gikk 16.15 fra perrong 12 eller 13. Securitas lovet å komme tilbake når bussavgangen nærmet seg. Via bekjente fikk jeg vite sikkert at bussen gikk 16.30 fra perrong 11, og det stemte av annonseringen, men ingen securitas var å se. Jeg fikk kontakt med en dame som satt litt bortenfor meg og hun var så vennlig å følge meg til bussen. Jeg takket for hjelpen. Og 5 timer senere kom jeg inn dørene hos min kjæres familie hvor jeg ble ønsket velkommen. Min kjære kom fra Bergen med nattbussen og ankom heimen kl. 2.15 om natten.

På søndag var det en liten familiesamling hvor også Besta og storebror med samboer kom hjem. Vi fikk servert kyllinggryte med kokosmelk som var meget god. Den alt t.o.m. i smak hos min kjære på tross av både vannkastanjer og sukkererter *dult*.

På mandag dro vi videre på turneen i Vest-Telemark til mine foreldre. Der var det rolige dager. Satt fremfor PC og spilte litt kort. Første helgen i mai skal vi i komfirmasjon og jeg prøvde bunaden min. Jeg fryktet den var blitt for liten, evt. at jeg var blitt for stor, men den passet som støpt. Det ble en gledelig bekreftelse på at vektoperasjonen (gastric sleeve) for 19 mnd. siden har gitt ønskede resutater.

Jeg dro til Bergen igjen med fly fra Skien mens min kjære dro tilbake til sine foreldre for å dra på hyttetur. Hytte med utedo, ingen strøm, ingen mobildekning, men mye snø, mulighet for å gå på skiturer og spille kort.

En krevende dag

I dag dro jeg til Flesland kl. 7.15. Jeg finner frem til SAS-skranken selv, etter at jeg og min kjære hadde litt mobilitet der i desember 2013. Jeg kom fint frem. Det var lite folk og ingen juletre i veien. Når jeg rundet hjørnet inn til SAS-skranken, var det ingen i køen. Jeg fikk sjekket inn tur/retur. En assistanse-mann kom og fulgte meg gjennom sikkerhetskontrollen. Av med klokke, ryggsekk, ut med PC, av med jakke osv. Jeg kom igjennom "smertefritt". På Narvesen kjøpte jeg en Cola Zero. I Oslo tok jeg flytoget til Oslo S. Der skulle det stå en ledsager å vente, men der sto ingen og det komm ingen. Jeg begynte å gå i retningen der alle andre hadde gått, jeg kom til en dør og skulle akkurat til å gå på et rullebånd, da det kom en assistansedame. Hun fulgte meg til en drosje. Drosjen kjørte meg til Huseby kompetansesenter (eller Statped Sør-Øst som de kaller seg). Han kjørte feil, og ikke slo han av takstameteret. Litt frekt gjort, spør du meg.

På Huseby var det full aktivitet. Leverandørene hentet utstyr og rigget seg til. Det kom nok mellom 10 og 15 skuelystende. Etter to timer serverte vi pizza. I alt 5 store pizzaer ble servert, og det viste seg å være akkurat nok. God beregning. Jeg tror og håper at alle fikk spise seg mette.

Klokken 15.00 var det generalforsamling for Interessegruppe for Synshemmede EDB-brukere (ISE). Denne gangen prøvde vi noe nytt; vi hadde med oss resten av styret på Skype. Det fungerte delvis godt, men de klarte ikke å høre min stemme som ikke er så høyrøstet. Jeg, som leder, åpnet med å ønske alle velkommen og oppsummere 2013 i korte trekk. Generalforsamlingen hadde sine faste punkter, det ble stilt litt spørsmål osv. Valget gikk også smertefritt denne gangen. Jeg, som tok gjenvalg som leder, er fornøyd med styrets sammensetting. Etter at generalforsamlingen ble avsluttet, gikk noen, og noen av oss andre ble sittende og snakke litt om ulike IKT-relaterte emner og utfordringer. Vi måtte være ute av huset til kl. 18.00. Varasekretæren i styret visste å finne frem på Oslo S, og han fulgte meg til flytoget. Hver perrong har sitt nummer, men nummeret er så høyt oppe at jeg kan gi opp uten å ha prøvd å nå opp til tallene. Det minnet meg litt om Bystasjonen i Bergen, som dessverre ikke er i bruk lenger. Der går man gjennom en gang, og på veggen opp ved en trapp, var det taktile tall. Det opplegget de har laget til i dag, med ulike øyer som er nummerert med bokstaver. Jeg, som blind, kan bare gi opp med en gang å finne riktig buss. Det er så mye støy der når det er mange busser inne, og det er det som regel. Vel hjemme var jeg kl. 22.00,15 timer etter at jeg dro hjemmefra. Litt godt å komme hjem...

En helg på kjøkkenet

I helgen var jeg på Tambartun på Melhus litt utenfor Trondheim sammen med 25 andre blinde og svaksynte ungdommer. Det var Norges Blindeforbunds Ungdom (NBfU) som arrangerte kurs med tittel "Bo for seg selv. De fleste deltakerne var under 25 år og en rekke ulike personligheter...

På fredag åpnet vi med middag. Tambartun hadde laget stroganoffgryte til oss. Godt. Deretter ble det presentasjonsrunde, orientering om helgens program, litt om husbankens tilbud og hvordan skaffe seg bolig som student enten på det private markedet eller hos studentsamskipnaden.

På lørdag startet vi med grupper kl. 9.30. Jeg og en til var "kjøkkkeninstruktører". Målet var å lage en pizza helt fra bunnen av, alt fra å lage bunnen til å lage tomatsausen. Som fyll var det kyllingkjøttdeig, oppkuttet kylling, paprika, fersk ananas, løk og mais. Det var mange baller i luften når alle skulle gjøre en oppgave hver og oftemåtte bli vist hvordan gjøredet. Deltakerne virket ivrige etter å prøve ulike ting, og tok initiativ selv til å gjøre de forskjellige oppgavene. Til og med oppvasken var det noen som ville ta... Vi hadde tre grupper og alle kom i mål med pizzaen sin. På den siste gruppen, var vi litt uheldig med deigen og den ble veldig klissete. Jeg ble litt bekymret for hvordan den skulle bli å kjevle ut, men silikonkjevlen min holdt det den lovet og klistret seg ikke til deigen. Faktisk var dét den beste pizzadeigen å kjevle ut, utrolig nok. Jeg synes at min "medinstruktør" og jeg forholdt oss rolige selv om det var hektisk. Vi samarbeidet godt og fordelte oppgavene naturlig mellom oss uten å ha gjennomgått det på forhånd. Jeg tok pizzadeigen og han tok steking og laging av tomatsausen. Jeg hjalp med ananasen og han hjalp til med paprika og løk. I tillegg til matlaging, fikkk de prøve seg på renhold og og praktisk fiksing i hjemmet.

På kvelden hadde vi fått velge blant 5 hovedretter fra Mamarosa. Jeg hadde bestilt en lasagne som kunne smakt bedre, men jeg tror de fleste var fornøyd. Jeg var sliten og trøtt i hodet, og mens de andre sosialiserte seg på en annen hytte, slappet jeg av med en god og varm dusj før jeg krøp halvveis under dyna og surfet litt på nettet. Jeg sovnet tidlig.

På søndag var det erfaringsutveksling og hvilke rettigheter man har som synshemmet/funksjonshemmet. Ting som ble nevnt var brukerstyrt personlig assistent, bostøtte, kommunal bolig og bofellesskap med personalbase. En representant fra Synshemmede Akademikere (SAF) kom og fortalte kort hva SAF drev med som en interessepolitisk organisasjon. Vi fikk deretter servert lunsj som var gode ostesmørbrød og vafler.

Vi satte oss på bussen og kjørte mot Værnes. Både i sikkerhetskontrollen på Flesland når vi skulle til kurs og nå på Værnes når vi skulle hjem igjen, ble jeg stoppet og de ville se ned i sekken min. Der fant de leselisten min (punktskriftdisplayet). Det kom igjennom når jeg forklarte at jeg brukte den for å se hva som sto på skjermen i punktskrift.

Alt i alt en fin helg. Nå har jeg fått koblet stemme/ansikt til navn. Det var mange på kurset jeg ikke hadde møtt før og som jeg heller ikke ble så godt kjent med. Som jeg skrev innledningsvis var flesteparten under 25 år, og en del av de igjen var under 20 år. Jeg begynner visst å bli gammel og sær på mine snart 31 år.

Tredje dag i London

I dag etter frokost gikk min kjæres søster i forkant inn til London for å se seg om i butikker. Jeg hadde bestemt meg for å bli igjen på hotellet. Jeg har fått nok av storby. Mange mennesker, mange biler, mye støy, mye forurensning. Dessuten er det lite å "se på" når man ikke ser noe. Det blir bare å gå rundt, kjenne på underlaget og høre på hva som blir kommentert rundt meg. Jeg valgte derfor å slappe av på rommet på hotellet. Jeg er fornøyd med det. Jeg og min kjære var innom en døgnåpen butikk hvor jeg fant noe lunsj, litt snacks og brus. Jeg har gått igjennom e-poster som har kommet inn de siste dagene. Jeg har vært litt på forum og blogget. virkelig slappet av. Planen etter hvert er å ta en dusj og spise lunsj. Når min kjære og hans søster kommer tilbake, skal vi senere trolig på kinesisk restaurant.

Nøkkelord:

Andre dag i London

I går vandret vi rundt i butikker. Min kjære og jeg var inne på et stort apotekk hvor han fant seg en sokrem og barberingskrem. Deretter dro vi inn til London sentrum og så oss litt rund. Vi møtte søsteren til min kjære og spiste baguett til lunsj. Min kjære var innom en sportsbutik mens jeg og søsteren gikk innom en godteributikk hvor jeg kjøpte noe eksklusiv sjokolade. Min kjære og jeg gikk rundt og fikk tiden til å gå til det var tid for middag. Vi gikk innom en restaurant som hadde en stor og variert meny. Jeg spiste burger som var god, men pommes fritesen var ikke noe å skryte av. Den minnet om pommes fritesen man får på Mc Donalds...

Nøkkelord:

Første dag i London

Vår første dag i London bestod for min del av en kraftig frokost med eggerøre, store pølser, bacon og potetbåter, og en muffins til dessert. Er man på tur, så kan man kose seg litt også, men jeg skal innrømme at det ble i kraftigste laget. Vi tok T-banen inn til London. Dette skulle bli dagen for å se på alle severdighetene rundt i byen. Der skaffet vi oss et kart og fikk først til Bickingham Palace der vi så på Palace Gards. De skal visstnok ha hatter som er laget av bjørneskinn. Deretter gikk vi til St. James Lace hvor det var litt ender rundt om kring i området. Vi gikk til Big Ben. Deretter gikk vi til London Eye som tilsvarer Pariserhjulet. Vi gikk innnom Pizza Hut og delte en pizza for å stagge den verste sulten og deretter dro vi tilbake til hotellet. Vi slappet litt av på rommet før vi gikk til en en tyrkisk restaurant hvor jeg bestilte kylling stekt på kull. veldig god og saftig kylling, så det kunne de. Porsonen var stor... Orket ikke å spise opp alt...

Nøkkelord:

Ankommet London

Da har vi kommet oss til London og er vel installert på rommet. Det jeg som synshemmet legger merke til her, er tilretteleggingen. Det er punktskrift og tale i flere moderne og restaurerte heiser. Jeg så rulletrapp hvor en tale forberedte deg på at du skulle gå av og ikke stå i veien. Annonsering med tale over holdeplasser på tog og bane er en selvfølge. De hadde laget farefelt (klumper i bakken) ved undergrunnssporet. Flott! Det er godt vi har med min kjæres søster som ser normalt og holder oversikten over skilt osv. Vi kom 2 1/2 time for tidlig til innsjekking på hotellet. Vi gikk og spiste lunsj på en kafé/pub. Jeg bestilte meg tortillas. Godt.

Etterpå gikk vi og svimte rundt på et torg for å få tiden til å gå frem til vi kunne få et rom. Resepsjonisten så at jeg var blind, og lurte på om jeg f.eks. var døv i tillegg eller hadde andre handikap. Jeg måtte bli passet godt på og ikke forlates alene på rommet, fikk vi beskjed om. Jaja... Jeg tok meg en forfriskende dusj. På nettet har vi lest at hotellstandarden i England ikke kan sammenlignes med hotellene i Norge, men dette hotellet er flott og helt upåklagelig - og det er billig. For fire netter på hotell + tur/retur med Norwegian betalte vi 1.900 kr. Hver. Alle måltid er utenom, men den er ganske billig den også. For lunsjen i dag betalte vi 16£.

Mobilitet ved bybanen

De siste dagene, når jeg og min kjære har gått ned og hjem igjen fra bybanen, har jeg øvd meg litt og lære å gå veien med stokk. Det kalles mobilitet. Etter restaurantbesøket, dro vi hjem med bybanen. Når vi kom til endestasjonen, hadde vi litt mobilitet/orienteringstrening på bybanestoppet. Jeg lurer på hva bybanesjåføren tenkte om oss som drev og åpnet og lukket dører og kjente rundt på dørene uten å gå inn. Til slutt kjørte han. Nå vet jeg hvordan jeg åpner en dør i hvert fall. Utenfra er det en «funkisknapp» som jeg kaller den. Når den trykkes inn, får sjåføren beskjed om at noen trenger litt ekstra tid på å komme seg inn på bybanen. Under mobiliteten, fulgte jeg kanten på perrongen med stokken. «Stopp!» sa min kjære plutselig. Hadde jeg tatt ett skritt til, hadde jeg trynet ned i bybanesporet (det hadde ikke vært første gang...) – det var plutselig et innhuk i perrongen. Konklusjonen ble at jeg bør følge ledelinjene på perrongen og ikke gå langs bybanesporet og på farefeltene (opphøyde knotter). Nå kan jeg veien til og fra bybanen sånn noenlunde. Jeg må innrømme at jeg har litt respekt for disse store stygge jernbeistene som triller omkring. Det har jeg også for trikken i Oslo. Kanskje, hvis jeg og min kjære får øvd litt mer, kan jeg ta bybanen til et ærend på Danmarksplass om litt over en uke.

London-tur

Jeg, min kjære og hans søster satt og snakket en kveld, og vi kom inn på sommer, planer og reising. Vi kom inn på at kanskje vi tre skulle reise et sted. Sverige ble for kjedelig. Hvor mye kostet det for en flybillett til London? Tja, tur-retur kostet en billett med Norwegian 531 kr. Ikke verst. Hva med å dra dit? Hva kostet det å bo på et hotellrom for tre personer i fire dager? Det kostet 800 kr. uten frokost. Det kostet 250 kr. med frokost pr. person. Et transportkort som varte i 7 dager, kostet 400 kr. Det tok et par dager og flybillett og hotell var bestilt. Min kjære skal på et jobbintervju i neste uke og vi håper han kan få ordnet det slik at han i alle fall får være med på London-turen uansett om han får tilslag på jobb eller ikke.

Nøkkelord:

I Vest-Telemark

i går tok vi bussen kl. 7.30 Fra bergen og var fremme hos min kjæres foreldre 6 1/2 time senere. Der ble vi vertet opp med torsk og tilbehør. Litt senere, til kaffen, fikk vi servert rabarbarapai. Jeg må innrømme at jeg var noe skeptisk første gang jeg smakte rabarbarapaien til svigermor, men den var jo kjempegod!

I dag sov jeg lenge. Tok meg et godt og varmt bad. Her i huset har de boblead, men jeg foretrekker det uten bobler... Svigemor og svigefar drar på camping i morgen, så da blir det kun min kjære, hans søster og jeg som styrer heimen. Da kommer de nok hjem til et ramponert hus. Neida, det tror jeg går bra. Jeg og min kjære skal lage middag til når hans søster kommer hjem fra arbeid. Hun arbeider med å vaske busser.

Nøkkelord:

På besøk hos min søster

I helgen var vi på besøk hos min søster som bor i Hardanger. Været viste seg fra sin beste side og vi kunne sitte ute og snakke til langt på kvelden. På lørdags kveld grillet vi og hadde god salat inntil poteter og ris. Godt!

Min søster har to gutter på 3 og 5 år. Den yngste fyller nå i november og den eldste fyller i juli. Barn spør jo om alt. "Tante, hvorfor kan ikke du gå?" spurte eldstemann meg flere ganger. Han så sikkert at jeg gikk nølende både fordi jeg ikke er så kjent i huset og fordi jeg er redd for å stumpe borti møbler eller leker. Jeg forklarte at tante ikke så. "Jeg er blind" sa jeg. "Tante blind, tante blind" sa de da. Min kjære, som har albinisme, fikk også gjennomgå. "Det er ikke lov til å ha hvit hår". Neste dag fikk han høre at "du er hvit i håret, hvit på øynene og sikkert hvit på føttene også". Jeg kan ikke annet enn å smile av de.

Nøkkelord:

At det er mulig...

Ja, jeg sier som tittelen antyder, at det er mulig... Vi hadde tatt drosje hjemmefra og hadde god tid på Bystasjonen. Min kjære var bort på Bystasjonen og kjøpte lunsj på Big Bite til oss mens jeg passet på bagasjen. Med ett slo det ned i meg. "Ukesdosetten med medisiner!" Dosetten lå hjemme på kommoden, og det er medisiner jeg ikke bør sluntre unna med. Det var godt vi ikke hadde satt oss på bussen og begynt å kjøre østover. Det var ikke annet enn å tutle seg hjem igjen. Vi ble enige om å ta nattbussen, som er fremme 02.05 i natt, og bli hentet av svigermor. Jaja, sånn kan det gå når man er distré...

Nøkkelord:

Sur drosjesjåfør

Når jeg og min gode venn skulle ta drosje, fikk vi den sureste drosjesjåføren i hele Bergen Taxi. Han uffet seg over alt vi skulle ha med. Han var sur og gretten under turen hjem. Jeg prøvde å få frem at han ikke gjorde det beste inntrykket av Bergen Taxi, men det brød han seg ikke om. Han var egentlig på vei hjem, men så så han denne turen og tok den. Han hadde vært drosjesjåfør siden 65 og var lei av kjøring. Jeg holdt på å svare ham at det kanskje var på tide å slutte siden gubben var 70 år. Han provoserte meg og Jeg hadde svært lyst til å klage på sjåføren, men min gode venn fikk meg fra det. Jeg takket ikke for turen – det fortjente gamlingen ikke.

Nøkkelord:

Til Vest-Telemark

I dag sto jeg opp kl. 5.15 og pakket de siste tingene. To timer senere satt jeg og min kjære på bussen østover. Bussjåføren feiret nasjonaldagen med et lite flagg fremme hos seg. Over Kvamsskogen snødde det og snøen hadde lagt seg på bakken. En fin dag å reise på. Nesten ingen på bussen og på ferja var det kun bussen vår og tre biler. Etter 6 timer på bussen var vi fremme. Vel fremme fikk vi servert god laksemiddag. Denne bussturen er en liten utfordring å ta alene som blind. Denne gangen måtte vi bytte på Nordheimsund, Odda og Seljestad. Man merker det godt på servicenivået at det er dårligere service og mindre komfort der Skyss kjører fremfor når Telemark bilruter tar over.

Jaja... God 17. mai til alle!

Nøkkelord:

Turen tilbake til Bergen

Mandag kveld begynte uværet. Det regnet (+2 grader ute) og det var sterk vind. Omtrent da klokken var 21.20 gikk strømmen. Da vi sto opp i går til morgenen v, var fortsatt strømmen borte. Det var meldt uvær over Haukelifjell og vi valgte å ikke ta sjansen på at det ikke skulle være stengt eller kolonnekjøring, og vi bestilte togbilletter.

Svigermor kjørte oss til Bø hvor vi tok tog til Hokksund og på Hokksund måtte vi ta buss til Hønefoss fordi det var strømbrudd på strekningen. Når vi endelig kom oss på Bergen-toget, viste det seg at det var blitt fult. Noen hadde tatt plassene våre og hevdet at det var blitt nye setenummer. Vi orket ikke å krangle med passasjerene som satt på våre plasser, og vi ventet til kondoktøren kom. Han så straks at jeg er blind (øynene mine går litt i alle retninger) og jeg sto der jo med en krykke. Vi fikk forklart ham situasjonen og kondoktøren brukte sin myndighet til å be passasjerene på våre plasser flytte seg og vi fikk sitte. Vi fikk bare sitte et par timer før vi fikk beskjed om at det ble satt opp buss fra Geilo pga. strømstans fordi en mast hadde falt over togbanen. Når vi kom til Flåm, ble det stopp igjen. Vi sto i to timer før vi fikk beskjed om at veien ville være stengt til i morgen pga. ras. Vi ble til slutt innlosjert på hytter, hotell og motell. Jeg og min kjære bodde sammen med en eldre dame og hennes datter på en hytte.

I dag sto vi opp kl. 7.00 og forsøkte å finne ut litt mer om hva som skjedde i dag, men ingen visste. Da klokkken var 11.00 banket det plutselig på hyttedøra og brannsjefen, som var ansvarlig for å organisere, sto utenfor. Han sa at det ville gå et tog kl. 14.50 og i mellomtiden kunne vi gå bort på et spisested hvor vi fikk servert middag. Etter 35 minutter ble det gitt ny beskjed: Bussene til Bergen gikk nå om 20 minutter Vi hev oss rundt. I Arna ca. 15 minutter unna Bergen, ble det ny stopp. Det ble sagt at det var trafikkaos på veiene inn til Bergen og vi måtte over på tog. Da ringte jeg assistenten min og hun kjørte oss hjem.

Puh, det var litt av en reise!

Nøkkelord:

Til Vest-Telemark

I dag kl. 6.45 satte vi oss i drosjen til Bystasjonen hvor vi gikk videre til Haukeliekspressen. I 6 1/2 time satt vi på bussen. Det er en av de verste bussturene jeg har hatt. Bussen var uvanlig full fra Bergen av. I Odda måtte vi bytte buss fra Skyss' buss til Telemark Bilruter. Her viste det seg at vi var fire passasjerer for mye og vi måtte gå av bussen. Først da de fant ut at vi var for mange, fant de det for godt til å tilkalle en minibuss. På Seljestad måtte vi bytte fra minibussen til bussen som gikk til Haugesund. På Haukeli måtte vi bytte tilbake til den opprinnelige bussen til Telemark Bilruter. Denne turen var ikke verdt 390 kr., som var honnorbillett.

Man merker lett forskjellen i service og holdning på sjåførene til Skyss og sjåførene til Telemark Bilruter. Skyss har lite fokus på service og informasjon. Når vi sto rådville i midtgangen med fire passasjerer for mye, ble det ikke opplyst over høytaleranlegget at vi skulle over i en minibuss. Vi måtte selv finne ut hva som skjedde.

Jeg er glad for at jeg hadde med meg en krykke i høyre hånd, for hvis ikke hadde ikke jeg kommet meg like lett av og på alle bussene. Beinet mitt er rett og slett ikke sterkt nok og jeg får ikke sparket fra. Nå har vi ankommet heimen og vi fikk aspargissuppe som velkomstmåltid. Her skal vi feire jul, men vi må tilbake til Bergen allerede 2. juledag, for jeg skal til kontroll på ortopedisk poliklinikk 3. juledag.

Nøkkelord:

Til Vest-Telemark

I dag kl. 6.45 satte vi oss i drosjen til Bystasjonen hvor vi gikk videre til Haukeliekspressen. I 6 1/2 time satt vi på bussen. Det er en av de verste bussturene jeg har hatt. Bussen var uvanlig full fra Bergen av. I Odda måtte vi bytte buss fra Skyss' buss til Telemark Bilruter. Her viste det seg at vi var fire passasjerer for mye og vi måtte gå av bussen. Først da de fant ut at vi var for mange, fant de det for godt til å tilkalle en minibuss. På Seljestad måtte vi bytte fra minibussen til bussen som gikk til Haugesund. På Haukeli måtte vi bytte tilbake til den opprinnelige bussen til Telemark Bilruter. Denne turen var ikke verdt 390 kr., som var honnorbillett.

Man merker lett forskjellen i service og holdning på sjåførene til Skyss og sjåførene til Telemark Bilruter. Skyss har lite fokus på service og informasjon. Når vi sto rådville i midtgangen med fire passasjerer for mye, ble det ikke opplyst over høytaleranlegget at vi skulle over i en minibuss. Vi måtte selv finne ut hva som skjedde.

Jeg er glad for at jeg hadde med meg en krykke i høyre hånd, for hvis ikke hadde ikke jeg kommet meg like lett av og på alle bussene. Beinet mitt er rett og slett ikke sterkt nok og jeg får ikke sparket fra. Nå har vi ankommet heimen og vi fikk aspargissuppe som velkomstmåltid. Her skal vi feire jul, men vi må tilbake til Bergen allerede 2. juledag, for jeg skal til kontroll på ortopedisk poliklinikk 3. juledag.

Nøkkelord:

Å fly med Norwegian

I dag har jeg sittet på Gardermoen og ventet i tre og en halv time på fly til Bergen. Jeg sjekket inn, og jeg ble irritert på innsjekkingsdamen. Hun mente at siden jeg var blind, måtte jeg sitte fremst og mot midtgang. Jeg sa at jeg ville helst sitte med vindu og at jeg ikke ville sitte på første rad. Jeg sa også at det var lettere å få tak i flypersonalet når man sitter bak. Jeg hadde automatisk fått 30A, men ble flyttet til 2F. Forbannet være Norwegian med sine regler. Noen liker nok å sitte fremst, men ikke jeg.

Når jeg hadde førerhund, var det et uendelig mas. De satte meg på første rad "fordi det er bedre plass der", men jeg visste, etter å ha flydd mange ganger, at det ikke er bedre plass på fremste rad, for hunden får ikke lagt baken eller hodet under setet foran. De fleste var enige med meg når de fikk se det i praksis. Om jeg sitter på første rad, vil hunden måtte ligge utstrakt og ta opp to seteplasser. Jeg opplevde også mye at hunden virket mer usikker når den ikke lå mellom føttene mine. Mer om dette kan leses på bloggen "En god venn og hjelper"

Abonner på RSS - På reise