IKT

Noe fornuftig å finne på Facebook

Det er ikke så ofte at det er noe fornuftig på Facebook å lese når det kommer til statusoppdateringer, men i dag kom jeg over en interessant diskusjon til en person som delte artikkelen til VG, «Ble nektet adgang på Brimifjellstugu», og som jeg kommenterte på bloggen «En god venn og hjelper. Flere nettaviser åpner for kommentarer på artikler og det er utrolig, og skammelig, hva folk får seg til å skrive. Det er trygt å sitte bak skjermen og et tastatur å ytre sine meninger når man ikke må stå ansikt til ansikt med personen man snakker til eller om. På Facebook skriver en person som er førerhundbruker:

«En god tanke jeg forsøker å holde på, når jeg skriver på kommentarfelt er at jeg
skulle turt å si det samme høyt på bussen ansikt til ansikt med diskusjonspartneren med mange som publikum. Mener jeg at jeg ikke kunne det, bør jeg se på formuleringen før den postes. Har sikkert ofte nok skrevet feil ting likevel, men tror det er en god leveregel for å moderere seg selv. Lett å bli trygg bak tastaturet og bli revet med i diskusjonen.»

En annen førerhundbruker beskriver en kommentar i et kommentarfelt slik: « Jeg leste det, og jeg ble helt sjokkert, da en kar sier at førerhunden må ligge et sted Unna og den kunne slikke seg i ræva og så gå og ta mat fra andre gjester... og det ville være så uhygienisk... Hva feiler det egentlig folk her i landet??»

Ja, det kan han sannelig spørre seg om! Jeg har sett de samme tendenser på diskusjonsforum hvor man kan skrive som Anonym Bruker, dvs. at det står «AnonymBruker», og ikke det valgte brukernavnet. Som Anonym Bruker er det ingen som kan gjenkjenne deg så sant det ikke er noen brukere på forumet som bruker altfor mye tid der og som gjenkjenner skrivestil og skrivefeil.

Nøkkelord:

En enklere hverdag for synshemmede

I går skrev NRK Rogaland artikkelen «iPhonen har gjort livet lettare for synshemma». Det har de helt rett i. I hvert fall delvis. IPhone, med den integrerte skjermleseren VoiceOver, har åpnet en ny verden for synshemmede når vi i dag kan bruke telefonen og mange apper på lik linje som seende. Vibeke, som intervjues, sier at hun kan bruke telefonen til bl.a. å skrive e-post, få dokumenter oversatt til norsk og følge med på sønnens aktiviteter. Hun sier: «Berre det å gå på sosial medium, og internett kunne eg ikkje gjera før. Men no er det berre å gå inn på Iphonen.»

Jeg vet ikke om Vibeke har hatt PC, men jeg synes det er synd av NRK Rogaland å fremstille saken slik at man kan få inntrykk av at synshemmede har vært «utenfor» den digitale verdenen før iPhonen ble lansert for 10 år siden. Dette er jo langt fra sannheten. Synshemmede kunne bruke datamaskin allerede på 80-tallet og utviklingen har gått raskt. I dag bruker de fleste synshemmede under 70 år, som har vært synshemmet en stund, PC med Windows eller Mac. Synshemmede barn introduseres for PC allerede tidlig i barneskolen og PC-en blir helt avgjørende å bruke ved skolearbeid og videre utdannelse på høgskole og universitet.

Selv er jeg nok den som sverger til PC-en. Jeg synes den er mer effektiv f.eks. å skrive på, surfe på nettet, chatte, lese og skrive e-post og lese og skrive dokumenter.

Likevel. Jeg skal innrømme at iPhonen har gjort sitt til at avstanden mellom hva jeg og seende kan utføre, har blitt mindre. Andre apper jeg bruker, som også seende bruker, er bl.a. Facebook, Messenger, 1890 (telefonkatalog), Matprat (middagsoppskrifter) osv. Skyss, kollektivtrafikken her i Bergen, har også laget en app for å kunne betale billetter. Denne er svært nyttig siden jeg ikke kan kjøpe billett på automat og det er vanskelig å håndtere kortleseren. Problemet med Skyss-appen er at den for tiden ikke virker sammen med VoiceOver.

Det finnes også apper som er spesielt laget for synshemmede. En av de er TapTap See, hvor jeg kan ta bilde av noe og få tilbakemelding om hva jeg tok bilde av med tekst. F.eks. kan jeg ta bilde av en Cola-flaske og få vite om det er Cola Zero eller vanlig Cola. Jeg har også brukt TapTap See for å skille mellom bergensk fiskesuppe og blomkålsuppe. En annen «blindeapp» jeg bruker mye, er Blindsquare. Dette er en GPS-app som kan fortelle meg hvilken gate jeg er i og jeg kan f.eks. søke opp at jeg ønsker å finne butikker, kultur eller restauranter som er i nærheten med en valgfri radius på 25-120 m. (mulig jeg tar feil med radius). Sammen med
googleMaps skal denne fungere bra, men hittil har ikke jeg funnet ut hvordan.

Jeg vil dele en episode hvor TapTap see bokstavlig talt reddet meg ut av et rom. Jeg hadde vært hos tannlegen, og hadde ikke med meg Flex (førerhunden), og jeg klarte helt å miste retningssans på et ganske stort venterom. Det var ingen andre mennesker å spørre om hjelp. Jeg tok frem telefonen og tok et bilde til venstre hvor jeg fikk tilbakemelding om at det var en sofagruppe. Jeg tok bilde til høyre hvor det var en vegg med to bilder hengende. Jeg tok et bilde rett frem litt til venstre, og blink, der var det «to dører med vindu». Takket være TapTap See slapp jeg å gå en «blindete» runde rundt på venterommet.

Mulighetene er mange. Til sist vil jeg tipse om Facebook-gruppen »Synshemmedes IKT-nettverk» hvor man kan spørre om IKT-relaterte spørsmål, også ang. Apple-produkter. Jeg har hatt stor nytte av en e-postliste som retter seg mot spesielt Apple-produkter for synshemmede: applefy+subscribe@googlegroups.com. Disse gruppene er svært nyttige og lærerike. Der er det mange synshemmede som velvillig deler sin kompetanse og erfaring for å hjelpe andre.

Avslag fra Hjelpemiddelsentralen på leselist

For et par uker siden sendte jeg en søknad om to nye leselister. Den ene til bruk sammen med iPhone og den andre til den bærbare PC-en. I går fikk jeg svar med avslag. Jeg tar det ikke så tungt. Jeg har tross alt leselister, men da må jeg sende den ene på 40 tegn og et notatverktøy med leselist på service. Jeg tror nok de kunne spart en del med å innvilge meg de to leselistene, siden denne serien av leselistene ser ut til å ha dårlig kvalitet. Jeg har hatt leselister i flere år uten at det har vært noe galt med de, men både den lille på 24 tegn med punktskrifttastatur og den på 40 tegn til den bærbare PC-en har måttet inn på service omtrent én gang i året hver.

Det er kjedelig å ha hjelpemidler som ikke virker og som stadig må på service, men det tviler jeg på at Hjelpemiddelsentralen tar hensyn til. Det er ikke de som må sitte med pC-en, "uten skjerm" og kun støtte med talen, og dessuten går nok service og innvilging av nye hjelpemidler over to ulike budsjetter. Den på 40 tegn takket for seg i desember i fjor. Den sluttet å fungere gradvis med at punktene ble svakere og til slutt ikke virket mer. Jeg vil tro det skyldes enten hovedkortet eller strømforsyningen til cellene. Leselisten på 24 tegn klarte jeg å miste i gulvet, slikt skjer jo med små tingester til bruk i dagliglivet, og da virket ikke USB-kontakten. Og når den først var på service rapporterte jeg om en markørhenter som var defekt - den hadde vært det siden første dag jeg fikk leselisten. Leselisten var på langveisfarende service i Tyskland i hele 4 måneder, men når jeg fikk den tilbake hadde de gjort et upåklagelig arbeid både med å fornye alle cellene - det gjøres når leselistene er godt brukt. Det var uvant å lese på en så ren leselist og jeg skal nok innrømme at jeg trives bedre med en godt brukt leselist. Da er ikke underlaget like ru å stryke fingrene over.

Nøkkelord:

Kurs i SuperNova 12.-16. desember

I uken 12.-16. desember var jegassistent på et kurs i bruk av SuperNova. Det var i alt 5 deltakere og alle var svaksynte. Det byr på en litt ekstra utfordring når jeg selv er blind, men det løste vi fint ved at de slo på talen når jeg kom for å se hvordan det gikk med de og jeg kunne ut ifra det hjelpe de. IKT-instruktøren forklarte for det meste, men jeg gjennomgikk kontrollpanelet for talestøtten. Mange svaksynte, og særlig de som har sett bedre før, vil gjerne bruke skjermen mye. De øker og øker forstørrelsen, mister mer og mer oversikten og sliter seg ut både i øyne, hode og nakke/skuldrer. De kommer i en ond sirkel. Hadde de benyttet seg mer av talen, f.eks. under skriving og lesing, hadde de spart mange krefter. Talen kan fortelle hver bokstav og/eller hvert ord du taster inn og den leser linje for linje når du bruker piltastene. Og, ikke minst, bruke hurtigtaster i Windows/Office istedenfor mus! Den burde aldri ha blitt oppfunnet... Men jeg ser den kan være effektiv.

Jeg og IKT-instruktøren har jobbet en god del sammen i løpet av noen år nå og kjenner hverandre godt. Vi samarbeider fleksibelt og utfyller hverandre.

Denne gangen var det svært sosiale deltakere. Det var et grunnkurs for yrkesaktive som kun hadde 8 deltakere og vi var de eneste på huset. Vi samlet oss derfor, alle sammen, og skravlet og hadde det artig med kveldskaffen. På avslutningskvelden fikk vi servert bløtkake, men jeg tror ganske mange var mette etter en laksemiddag og pavlova-dessert. Men det skal sies, desserten var blant de beste, men ingenting slår Hurdalsenterets panacotta.

Selv merker jeg at jeg "ikke er den samme" som tidligere. Jeg er ikke like utholdende og blir fortere sliten i hodet. Under hele uken måtte jeg sove to timer mellom dagens kursøkter og middag. Jeg håper, og tror, at det skyldes det siste epilepsianfallet i slutten av november med trolig hjertestans, men sikker er jeg jo ikke. Det kan også skyldes alle epilepsianfallene jeg har hatt det siste året, epilepsimedisinene eller en kombinasjon av dette. Epilepsimedisiner er kraftige medisiner.

Kurs i Guide

I tiden 6.-10. februar skal jeg på et IKT-kurs i bruk av et program som heter Guide. Jeg tror jeg har nevnt på det før, men det er et menybasert program hvor man trykker tall for å velge alle alternativer som skulle dukke opp. Programmet er ment for personer som ikke ønsker eller ikke klarer å sette seg inn i å bruke Windows eller Mac, dvs. hovedsakelig personer fra 70 år og oppover. Jeg skulle egentlig ha vært på et seminar og generalforsamling 4. og 5. februar, men jeg velger å stå over. Det er viktig at jeg er mest mulig uthvilt til kurset og det blir jeg ikke på slike helger siden jeg sitter i styret. Heldigvis får jeg forståelse for det av leder siden han vet om at jeg har epilepsi og må ta hensyn til den.

TapTap See hjelper i baking

Jeg fikk bare lyst til å fortelle om en litt festlig ting fra i går når jeg bakte brød. Jeg ville sjekke om posen jeg hadde funnet frem virkelig var den jeg skulle ha.På mobilen har jeg et program som heter TapTap See, som er beregnet på blinde, der man kan ta et bilde og få tilbakemelding. F.eks. kan jeg ta bilde av en Cola og en Cola Zero og TapTap See kan skille de fra hverandre. Jeg har også funnet forskjellen på Bergensk fiskesuppe og blomkålsuppe. Dette skjer automatisk gjennom tekstgjenkjenning og når det ikke går sitter det frivillige rundt om i verden som beskriver bildet.

I går tok jeg bilde av melposen og fikk følgende til svar: "Rød kongelig kornbrod", som egentlig het "Rød royal kornbrød" :D Der var "roal" automatisk blitt oversatt til "kongelig"...

Nøkkelord:

IKT-kurs 22.-26. februar 2016

I uken som har vært, har jeg jobbet på et IKT-kurs i bruk av forstørrelsesprogrammet og skjermleseren SuperNova. Det var i alt fire deltakere og alle hadde en mer eller mindre brukendes synsrest. SuperNova kan både ha forstørrelse, tale og punktskrift og kombinasjoner av disse. Det var et nybegynnerkurs, men tre var godt erfarne brukere og én hadde kun fått SuperNova demonstrert på kartleggingskurs for yrkesaktive 25.-29. januar 2016. Vi terpet mye på hurtigtaster og at de skulle lære seg å høre hva talen sa istedenfor å skulle se etter det ene og det andre på skjermen. Få inn tastene i fingrene for å justere forstørrelsen. Musen skulle man legge fra seg. Her var det kun tastatur som gjaldt og musepekeren var ofte uvesentlig. Jeg hørte to deltakere si det under dette kurset, og jeg har hørt det før, "så godt å kunne slå av den flimrende skjermen".

Jeg hadde egentlig ventet å få en blind deltaker som skulle ha en til en-undervisning, men her ble jeg kastet ut i svaksyntes verden å bruke PC på. Jeg kunne orientere meg hvor de var etter talen, men de så jo mye mer enn hva talen sa. Jeg lærte meg tastekommandoer for å justere forstørrelse og styre musen med tastaturet. Jeg fikk en innføring under gjennomgangen av mulighetene innen farge, kontrast, ulike pekere og mye mer jeg har glemt.

Vi var en liten gjeng og jeg var eneste assistent. Den deltakeren som kun hadde fått demonstrert SuperNova i slutten av januar, var den som husket absolutt alle hurtigtastene vi gjennomgikk i løpet av kurset - imponerende! På avslutningskvelden. torsdag, fikk vi marsipankake med bringebærsyltetøy og jeg hadde med meg en quiz jeg laget for halvannet eller to år siden. Etter den tok vi SuperNova-quizen, og det var her alvoret med poengtelling begynte, for den som kunne svare på flest spørsmål vant selvsagt. Spørsmålene ble stilt både "hva skjer når du trykker..." eller "hva skal du trykke for å...". Her fikk deltakeren med klisterhjerne være sensor. Jeg hadde med meg to gevinster; en til vinneren og en til sensor, selvfølgelig. Litt påskjønnelse må man få for å være konsentrert og følger med i timen.

Apper som er nyttige for blinde

Appen TapTap See har hjulpet meg flere ganger, som å skille Cola Zero fra vanlig Cola, se om jeg har blomkålsuppe eller fiskesuppe fremfor meg og ved ett tilfelle, når jeg ikke hadde med meg hund, klarte jeg å finne retningen mot utgangsdøren fra et ukjent lokale ved å ta bilder rundt meg. Jeg fikk samtidig vite at det hang malerier på veggene! TapTap See har nok både en OCR-funksjon (tekstgjenkjenningsteknologi) og om bildet ikke kan tolkes automatisk, er det mennesker verden over som har sagt seg villig til å hjelpe med å tolke bildene. Når jeg tok bilde av Flex som lekte med ballen sin, fikk jeg opp beskrivelsen: "Sort hund leker med flerfarget ball". Der vil jeg tro at det var en mennesklig bistand bak beskrivelsen.

På nettsiden Miljo.no Beskrives appen som følger:

Kamera-appen TapTap See går av med en klar seier. Det er kanskje ikke så rart, for denne er utviklet spesielt for de som er blinde og svaksynte. Ved å ta et bilde av et objekt vil VoiceOver-funksjonen kunne fortelle deg hva du har tatt bilde av. Denne funksjonen finnes på alle Apple-produkter. Tar du for eksempel bilde av en rød kopp, så vil den fortelle deg at dette er en rød kopp. Appen kan også være praktisk for eksempel for å lese skilter med utydelig skrift. TapTap See er både svært brukervennlig og gratis. Den finnes i App Store.

De to andre appene som nevnes på denne nettsiden er Lydhør (app for å lese lydbøker online) og BlindSquare som hjelper deg med å finne frem. Jeg har hørt at det er mye som ikke fungerer med Lydhør i kombinasjon med Norsk Lyd- og Blindeskriftsbibliotek, men hører mange blinde og svaksynte skryte mye av BlindSquare. På samme nettside finner jeg følgende beskrivelse:

Appen er blitt verdens mest populære karttjeneste for synshemmede. Nå er den blitt populær også i Norge. GPS-systemet er utviklet slik at det skal gjøre det så lett som mulig å finne fram til steder av interesse. Den advarer også mot farlige områder som veikryss. En audio-meny er tilgjengelig og gjør at det ikke er nødvendig å trykke på noen knapper. I motsetning til de to andre appene er Blindsquare ikke gratis, den koster 209 kroner i App Store. Den er ikke tilgjengelig for Android, men kan lastes både til iPhone og til iPad.

Dagens middag - Curry med kylling

I dag forsøkte jeg meg på en ny kyllinggryte - Curry med kylling. Den bø på noen utfordringer. For det første hadde jeg ikke løk, men det klarer vi oss fint uten. Hverken jeg eller min kjære er så glad i løk - da må den i så fall være hakket i småbiter. Jeg tenker også at gryten ville smake godt med finhakket gulrot og paprika. Langt inne i kjøleskapet fant jeg en hermetikkboks med vannkastanjer jeg hadde oppi mot slutten av koketiden. Jeg gjorde også litt om på krydringen. I oppskriften står det hele 5 ts garam masala, men min kjære (og jeg er enig) mener at om det blir for mye garam masala i en gryte, smaker den ikke annet enn garam masale. Jeg nøyde meg derfor med kun 1 ts. Jeg er glad i sitronpepper og hadde litt av det oppi også. Når jeg smakte på sausen etter all krydderiene, var den kanskje litt sterk, men jeg håper at kokingen av fløten og melken i gryten vil dempe kryddersmaken noe.

Jeg fant frem en fløteputt, men var litt usikker på om det var kremfløte eller matfløte. Jeg husket at en av de hadde ett avrundet hjørne, men hvilken av de? Jeg tok derfor bilde av fløteputten med TapTap See, som tolker bildet om til noe som ofte gir en beskrivlse av det jeg har tatt bilde av. Talen sa "mat flote på bord" og jeg kunne konkludere med at jeg hadde tatt matfløten ut av kjøleskapet.
Se neste innlegg for mer beskrivelse av appen.

Nøkkelord:

WordPerfect 5.1 - nostalgi...

I går kveld satt jeg og skannet inn en ganske tykk bok. Det tok meg ca. 2 timer, men tiden går relativt raskt når jeg hører på lydbok mens jeg skanner. Det er litt statisk arbeid, bla om, legge boken ned mot skannerflaten og presse boken litt ned, trykke på Enter, bla på nytt om osv. Det gjorde jeg litt mer enn 100 ganger i går. Det kjenner jeg i høyre skulder i dag. Jeg presset boken ned med høyre arm. Jeg skannet inn boken på A3-skanneren. Den er jeg svært glad for at jeg fikk innvilget. Den har gjort innskanning av bøker mye enklere. Skanneren blir til neste år 15 år gammel. Den virker flott enda!

Når jeg skulle lagre boken, kikket jeg for nysgjerrighetens del nedover hvilke format jeg kunne lagre i og nederst på listen sto det faktisk WordPerfect 5.1. Da måtte jeg flire litt. Det sier noe om blinde og nostalgiske drømmer om å fremdeles bruke WP 5.1 som fungerte i DOS-tider. Det er mer enn 15 år siden. Jeg er med i Interessegruppe for Synshemmede EDB-brukere (ISE) og der kommer ofte WordPerfect 5.1-emnet opp i diskusjoner om hva som var og er tilgjengelig for synshemmede. WordPerfect 5.1 var svært tilgjengelig siden det ikke var noen visuell dialogboks, men en linje nederst hvor alle alternativene var ramset opp. Trykk F2 for en ting og trykk F3 for en annen ting osv.

Noe annet som var praktisk, som for øvrig gjaldt hele DOS, var at skjermbildet kun besto av 80 tegn vannrett og 25 linjer. Jeg tror det la grunnlaget for at leselistene opprinnelig var på 80 tegn for stasjonære og 40 tegn for bærbare. I dag, i Windows, kan linjene være svært lange og det er ikke nødvendig å tilpasse leselistene etter skjermbildet. Det er umulig. Jo mindre skriften er, jo mer tekst får man pr. linje og jo lengre blir en linje. Min stasjonære leselist er på 64 tegn, noe som er perfekt lengte i forhold til tastaturets størrelse.

Men for å komme tilbake til WordPerfect så kom jeg over en lenke som forklarer hvrdan du kan bruke WordPerfect 5.1 i Windows 7, Windows 8 og Windows 10. Jeg har ikke selv forsøkt, men slik det beskrives, tilrettelegger man for at DOS-versjonen kan kjøres i et Windu og da vil jeg tro at den ikke er tilgjengelig for en med skjermleser og leselist. Men sikker skal jeg ikke være - hvem vet...

Nøkkelord:

IOS v. 9 reddet min iPhone 4S fra oppsigelse

I går ble IOS v. 9 tilgjengelig for alle iPhone-brukere. Jeg har hatt min Iphon 4S siden mai 2012 og selve modellen nærmer seg vel nå å bli 4 år gammel. Jeg synes at for hver IOS-oppgradering har telefonen blitt mer og mer treigere. Jeg vurderte derfor for et par uker siden å kjøpe meg ny iPhone, men min kjære (som det ofte er verdt å høre på) anbefalte meg for det første til å vente med å kjøpe ny telefon til iPhone 6S kom og for det andre burde jeg vente og se hvordan telefonen ble med IOS 9. Ryktene skulle ha det til at Apple i denne versjonen hadde fokusert på effektivitet.

I dag installerte jeg IOS 9 og jeg kunne atter en gang takke min kjæe. Telefonen ble som ny når det gjaldt effektivitet. Telefonen må ikke lenger tenke seg om i ett sekund eller to før den går inn i Telefon-appen, men gjør det med en gang. Nå beholder jeg min iPhone 4S videre og har spart 6.000-7.000 kr. på å kjøpe en ny telefon.

Noe jeg registrerer blant flere synshemmede Apple-brukere (som trolig også gjelder seende) er at de absolutt ha det nyeste på markedet av f.eks. en iPhone. Jeg ser på en e-postliste for synshemmede Apple-brukere at flere skal kjøpe seg iPhone 6S så snart den blir tilgjengelig på det norske markedet. Klart det er artig med noe nytt, men hva skal man med den lange rekken av telefoner det blir i løpet av noen år? Det koster jo også noen tusenlapper pr. telefon. Jeg er ikke så sikker på om jeg trives så godt med de nyere telefonene. De blir mer og mer tilpasset seende, og seende vil ha mest mulig inn på skjermen, og dermed blir telefonene tynnere, men de får stadig større skjerm. Det er jo kun upraktisk. Selv vil jeg ha noe som fungerer for meg og om det ikke er det nyeste gjør det meg ingenting.

Jo, jeg betalte 10.000 kr. for en ny bærbar PC, men dette er et verktøy jeg bruker flere timer daglig og jeg ønsker å kjøpe noe jeg kan ha i noen år. Da ønsket jeg å få en maskin med det beste som finnes på dagens marked på en PC inntil 10.000 kr.

Nøkkelord:

Møte med Voksenopplæringen i Bergen

I dag representerte jeg Interessegruppe for Synshemmede EDB-brukere (ISE) i et møte med Voksenopplæringen i Bergen med fokus på synshemmede og opplæring i tekniske hjelpemidler. De så særlig at som ble mer og mer behov for opplæring på, var iPone og iPad med bruk av skjermleseren VoiceOver. Vi utvekslet erfaringer og tanker.

Kurs i generell data

Mandag 27. april til torsdag 30. april (fredag var det kun hjemreise) var jeg dataassistent på Solvik Syn- og Mestringssenter på Askøy utenfor Bergen. Jeg fikk ansvaret for en deltaker jeg kjente fra før. H*n hadde nylig fått ny PC, som jeg hadde hatt hjemme hos meg og som jeg hadde gjort noen innstillinger på i Windows og litt på SuperNova. Vi kom et godt stykke. Vi jobbet litt på nettsider og litt ved bruk av hurtigtaster i Word. Det var begrenset hva vi rakk på tre fulle dager, men jeg håper at min deltaker fikk noe med seg i bagasjen hjem.

Appen Kodi Remote

I dag forsøkte jeg og min kjære om jeg kunne bruke appen Kodi Remote for å velge programmer på nrk.no og sidene til TV3Play. Vi kom lenger i dag enn hva vi gjorde for 2 1/2 år siden, mye takket være at jeg nå navigerer med leselist. Jeg fikk bla i programmer, men ikke det vesentlige, å starte programmet/episoden. Min kjære prøvde en annen app, men det fungerte ikke med den heller.

Derimot kan jeg styre hvilket program jeg vil se fra en nettverks-PC. Min kjære er flink med nettverk, noe jeg ikke forstår meg på, og ordner det meste.

Nøkkelord:

En ny dimensjon!

I påsken fikk jeg koblet opp min lille leselist VarioConnect på 24 tegn med punktskrifttastatur opp mot iPhone, og iPhone fikk "en ny dimensjon". Det jeg synes har vært mest trøblete med å bruke iPhone, er å skulle forholde seg til en visuell skjerm. Finne frem til knapper som kan være både her og der. Etter hvert så jeg et mønster, f.eks. at avbryt/tilbake oftest var oppe i venstre gjørne, at OK/ferdig var øverst i høyre hjørne osv. Jeg synes også skrivingen var noe trøblete, selv om det gikk noe raskere etter litt trening.

Når jeg brukte leselisten opp mot iPhone, var det enkelt å flytte seg rundt på skjermen og jeg kunne skrive inn tekst med punkttastaturet (8-punktstastatur). Nå har jeg tatt i bruk apper som Google, Twitter, Messenger og Facebook. Kanskje Lise blir aktiv på Facebook?

Fødselsdagsgave på forskudd!

I dag, når jeg kom meg hjem etter trening, kom min kjære med en innpakket liten gave. "Oj!" - jeg visste hva det var! Jeg hadde ønsket meg et bluethooth-tastatur til jul, og siden jeg trengte det nå i disse dager når jeg skal sette meg inn i iPad i forbindelse med et IKT-kurs jeg skal være assistent på i første uken av november. Jeg har fått låne en iPad som jeg skal tukle litt med. Dette blir gøy!

Tusen takk for julegaven, min kjære!

Han har bestilt en liten veske også til tastaturet for beskyttelse når jeg har det med meg f.eks. i vesken. Tastaturet er kun 20 cm langt og ca. 8 cm dypt, så det er små taster, men det synes jeg ikke gjør noe. Det jeg derimot synes er tungvint, er at Æ og Å har de plassert på linjen hvor mellomrom er. Jeg har også lagt merke til at mellomromstasten er litt mer mot venstre, litt upraktisk for meg som har innarbeidet uvanen det er å kun trykke mellomrom med høyre tommel... Men det blir nok en vane...

Nøkkelord:

Bella Napoli

I kveld var vi og noen venner og bekjente ute og spiste på Bella Napoli. Der har de god og rimelig mat. Vi bestilte en liten pizza, to brus og to desserterer til ca. 290 kr.

Men skal jeg gi et terningkast på deres nettside, må det bli 0. Den spiller en kontinuerlig musikk som gjentar seg hele tiden, og hele nettsiden er bygget opp med flash. Flash i seg selv er en dårlig løsning uansett, og om man bruker syntetisk tale, kan man glemme den på nettsiden deres pga. musikken.

Teknologi til besvær?

I dag var jeg en tur til fastlegen min for å få en helseerklæring som vedlegg til søknad om førerhund. På legekontoret har de fått en betalingsautomat. Nå skjer ikke betaling hos kontorsekretæren, men kun på automat med kort eller kontanter. Man kan også få utskrevet en faktura. Første gang jeg oppdaget at betalingsautomaten var til stede, tenkte jeg at det var bra den var blitt tilgjengeliggjort for synshemmede siden den snakket, men skuffelsen ble stor da jeg forsto at man måtte taste inn fødselsdatoen sin på et virtuelt nummertastatur på skjermen. Med andre ord, har de innført enda en teknologisk innretning, som godt kunne vært tilgjengeliggjort for mennesker med dårlig eller nedsatt syn – ung eller gammel. I de 15 minuttene jeg satt der og ventet på å komme inn til legen, var det tre mennesker som måtte henvende seg til kontorsekretæren som måtte hjelpe de med å betjene automaten, for de klarte ikke å slå inn fødselsdatoen på det virtuelle tastaturet. Betalingsautomat er i utgangspunktet greit, men det blir ikke mye å spare når mange må ha bistand for å betjene automaten. Teknologi til besvær?

Nøkkelord:

Punktskriveren

Før påske var det en teknikker fra hjelpemiddelsentralen hjem til meg for å hjelpe med oppsett av punktskriveren min. Han kom litt på vei, men ikke helt. Skriveren skriver ut ark, men på side 1 mangler det 3 linjer, og de kommer igjen på baksiden av arket. Hverken han eller jeg forsto hvorfor. En IKT-vann som jobber i Dolphin Norge fjernstyrte PC-en min, og det samme skjedde. Og selvsagt, når jeg hadde Norges beste mann i Duxbury på tråden, krasjet skriveren. Jeg tror det er kilt seg fast et ark inni printeren som hverken jeg eller min kjære klarer å få ut. Jeg må derfor ta kontakt med teknikkeren på hjelpemiddelsentralen for å få han til å hjelpe meg. Det skal ikke være lett med disse hjelpemidlene.

Nøkkelord:

Punktskriver og punktkonverteringsprogram

I mai 2012 søkte jeg NAV Hjelpemiddelsentral i Telemark om ny punktprinter (Index Braille Everest V4) og punktkonverteringsprogrammet Duxbury. I august 2012 fikk jeg innvilget disse, men ikke hjelp til installering og oppsett. Installeringen har jeg klart fint, men jeg får ikke Duxbury til å lage riktige og fine utskrifter. Jeg har til sammen sittet i 14 timer og forsøkt meg frem tålmodig. Jeg har fulgt guiden leverandøren av Duxbury har laget til punkt og prikke, men kanskje det er noen innstillinger i selve skriveren? Jeg aner virkelig ikke. Jeg har latt saken ligge død, men på mandag kontaktet jeg Syns- og Audiopedagogisk Tjeneste her (SAPT) i Bergen. De hadde ingen kompetanse på punktskrivere i SAPT, men saksbehandleren skulle undersøke om Voksenopplæringen i Bergen kunne hjelpe meg. Da er mølla satt i gang - så får jeg se hva resultatet blir til slutt. Slik det er nå, sitter jeg med en skriver til 46.000 kr. jeg ikke får brukt.

Nøkkelord:

Sider

Abonner på RSS - IKT