Den ekstra rabarbraen ble brukt til rabarbrapai

Jeg hadde smakt lite pai før jeg kom inn i familien til samboeren min. Svigermor serverer gjerne et stykke pai med vaniljeis inntil kveldskaffen i påsken, om sommeren og ellers. Jeg var nokså skeptisk da jeg puttet første munnfull av hennes rabarbrapai i munnen, men jeg ble positivt overrasket. Nå er rabarbrapai noe av det jeg ser frem til når vi kommer på besøk om sommeren. På torsdag laget jeg rabarbra- og jordbærsyltetøy og etter det hadde jeg litt rabarbra til overs. I dag ville jeg derfor lage svigermors rabarbrapai. I oppskriften jeg lenker til, står det at fyllet bl.a. lages av rømme, men samboeren min mente bestemt at svigermor brukte vaniljekrem sammen med rabarbraen i fyllet. Jeg ville derfor lage en pai som var fylt med rabarbra og vaniljekrem som i denne oppskriften, men at det ikke var smuldrepai med deig på toppen.

Jeg vispet sammen romtemperert smør og sukker til smørkrem i miksmaster og deretter hadde jeg i ett egg. Til sist blandet jeg inn hvetemel og bakepulver. Jeg synes deigen var litt for myk og satte den derfor i kjøleskapet i en halv time. En neste gang tror jeg at jeg vil ha i 2 dl havregryn i deigen. Jeg kuttet opp biter av ca. 200 g rabarbra og vispet lett i vaniljekremen. Jeg fikk hjelp av samboeren min til å bre vaniljekremen utover og han så over at bunnen hadde et jevnt "dryss" med rabarbrabiter. Det var godt han gjorde, for jeg hadde lagt svært mange litt nede til venstre. Jeg hadde nok igjen ca. 1/3 av rabarbrabitene. Jeg spurte om samboeren min kunne sette på ovnen på 185 gr. og han spurte om jeg var sikker. Ja, men i det jeg skulle sette den inn, kom det frem at han hadde oppfattet at ovnen skulle stå på 285 gr. Det kunne nok lett ha blitt noen svidde rabarbrabiter på 285 gr. Jeg lot paien steke nederst i ovnen i 43 minutter. Jeg var spent da vi smakte på den lunkne paien, og smaken var den riktige!

Nøkkelord:

Litt spesiell taco igjen

I dag ville jeg lage vår lille, spesielle vri på taco med utgangspunkt i denne listen hvor jeg kuttet opp agurk, paprika, perletomater, druer, eple og appelsin. Jeg skulle ha melon i, men jeg endte opp med å spise hele melonen selv til frokost og lunsj... Ananasen ble liggende glemt og urørt i kjøleskapet og mangoen ble oversett der den stod klar til å bli kuttet opp.

Jeg moste mango (den som ikke ble stående til pynt) og jordbær sammen med litt sukker, frisk mynte og frisk koriander (begge hentet fra fryseren) til en frisk og god mango- og jordbærsalsa. Siden jeg hadde litt overflødig rabarbra etter syltetøylagingen i går, forsøkte jeg mer på gøy å lage en agurk- og rabarbrasalsa. Da moste jeg sammen agurk (uten den bløte kjernen)og rabarbra sammen med litt limesaft. Denne smakte overraskende lite, men jeg synes den fikk en litt ekkel konsistens.

Jeg laget deigen til pitabrød ved å varme opp litt vann og smuldre i en halv fersk gjær. Jeg blandet sammen 60 g havregryn og 100 g grovt sammalt hvete og hadde resten i av vanlig hvetemel. Jeg kjørte deigen jevn i kjøkkenmaskin. Etter at deigen hadde hevet seg i en halv time, bakte jeg ut 8 flate leiver som vi stekte på 275 gr. I oppskriften står det 6-8 minutter, men de hadde ikke antydet seg til å heve etter 8 minutter og da 10 minutter var gått konkluderte jeg med at noe måtte ha slått galt. Kanskje noe med gjæren? Deigen hadde hevet, men jeg hadde forventet at den ville heve mer. Heldigvis hadde vi noen tortillalefser liggende som fikk duge.

Nøkkelord:

Hjemmelaget rabarbra- og jordbærsyltetøy

I dag ville jeg for første gang forsøke meg på å lage hjemmelaget syltetøy. Da jeg var på Røysumtunet for et par måneder siden, fikk jeg smake på et rabarbra- og jordbærsyltetøy. Det var utrolig friskt og godt! Jeg har også tidligere smakt det én gang hos svigermor. Jeg har forsøkt å finne syltetøyet i butikkhyllene, men har ikke lykkes. Ikke her på Vestlandet i hvert fall. Jeg tror kanskje syltetøyet ble produsert lokalt på Østlandet.

Men, jeg gir meg ikke, og ville derfor forsøke å lage et rabarbra- og jordbærsyltetøy selv. Jeg skylte grundig rabarbra og jordbær og delte disse opp i biter. Jeg la dette lagvis sammen med syltesukker og en splittet vaniljestang i kjelen. Jeg lot den stå på kjøkkenbenken en stund mens jeg vasket opp noen syltetøyglass. For at syltetøyet skal bli lengst mulig holdbart, er det viktig å få alt så sterilt som mulig. Jeg fulgte den foreslåtte fremgangsmåten i denne artikkelen: "Vask dem godt, skyll dem i kokende vann, og sett dem i stekeovn i minst ti minutter ved 100 grader. Om ikke vannet har fordampet, kan du eventuelt tørke av med sterilt håndkle, eller la dem stå i ovnen til de er helt tørre."

Mens glassene stod i ovnen, kokte jeg syltetøyet etter fremgangsmåten i denne oppskriften, hvor jeg lot det koke opp under omrøring på middels varme i 5 minutter og deretter lot jeg det småkoke i ca. 10 minutter. Samboeren min var snill og hjalp til med å få syltetøyet over på de steriliserte syltetøyglassene. Med en gang syltetøyet var i glasset, skrudde vi lokket godt igjen. I artikkelen jeg henviste til, kan jeg lese: "Hell i syltetøyet mens glassene fortsatt er varme, og skru på lokket med én gang. Når glasset avkjøles vil det dannes vakuum." Samboeren min sa at han husket å ha sett sin mor sette syltetøyglassene på hodet etter at hun hadde fylt dem opp, men han visste ikke grunnen til dette. Jeg måtte spørre Mr. Google og i artikkelen "Sylting og hermetisering" på NRK fant jeg det enkle svaret: "Hell syltetøyet over på glass og snu glasset på hodet for å sjekke at det er tett."

Oppskriften med 500 g rabarbra og 500 g jordbær ga litt mer enn tre syltetøyglass som Jeg fikk til sammen tre syltetøyglass av denne oppskriften som rommet 2 dl hver. Samboeren min hadde "røsket" med seg noen rabarbrastilker i løsvekt og det var litt vanskelig å anslå hvor mye han stod med i hånden i butikken. Han kom derfor hjem med 600 g rabarbra mer enn jeg trengte for denne porsjonen. I artikkelen anbefales det ikke å doble oppskriften: "Doble aldri oppskriften! Den blir tung å røre, men fremfor alt vil ikke koketiden bli riktig. Ønsker du å lage mye syltetøy, så gjør det heller i flere omganger." Jeg tror jeg i morgen skal gjøre en liten innsats i å få brukt opp rabarbraen og jeg tenker å lage rabarbrapaien som vi ofte får servert hos svigermor om sommeren. Det er et litt risikabelt prosjekt å skulle våge seg ut på noe slikt, for mine paier blir aldri like gode som svigermor sine. Jeg sitter jo også igjen med en god del syltesukker. Jeg vil derfor forsøke meg på et syltetøy jeg har hatt lyst til å prøve siden jeg så oppskriften på det for litt mer enn ett år siden - pæresyltetøy med vanilje.

Nøkkelord:

Fiskegryte på bordet

Middagen på bordet i dag var fiskegryte. Jeg kuttet først opp gulrøtter og purre og la til sides på en tallerken. Da jeg fant frem fennikelen, var det tydelig at den ikke var helt frisk og den ble erstattet med en paprika. Jeg kuttet opp paprikaen og brokkoli på en annen tallerken. Jeg surret først purre og gulrot i gryten sammen med litt smør og hadde deretter i matfløte og crème fraîche. Jeg lot dette putre i 10-12 minutters tid mens jeg kuttet opp torsken. I det jeg løftet ut tallerkenen med torskeblokken fra kjøleskapet, helte jeg alt fiskevannet på meg selv. Jeg hadde først i fisken og noen minutter senere hadde jeg i paprika og brokkoli. Jeg hadde også i 2 ts fiskefond utblandet i 2 dl vann. Jeg krydret gryten med salt og hvit pepper og hadde i litt limesaft. Gryten ble servert med stekt bagett inntil, men jeg tror ris hadde ggjort seg godt inntil denne gryten. Jeg skal derfor koke litt ris til restene vi skal ha i morgen. Jeg synes dessuten at gryten smakte litt lite og tenker å krydre den litt mer, men er foreløpig litt usikker på hva jeg vil krydre den med.

Nøkkelord:

Snickersboller til min samboers kollegaer

Nå er det ferietid på min samboers jobb. Til vanlig er de 40 personer som deler etasje, men nå kan de telles på to hender. Det hyggelige når man blir færre på jobb, er at det blir lettere å slå av en prat. En halvveis feriemodus er vel også med på den faktoren. I dag ble det snakk om mazarinerkaker da de utnyttet arbeidstiden til å se i kundeavisene til Europris som hadde disse på tilbud i ukens kundeavis. Jeg hadde allerede tenkt på å lage noe til kollegaene hans i helgen og i kveld bestemte jeg meg for å lage en halvannen porsjon av snickersboller - det er gjærbakst med det lille ekstra i form av deilig smak av karamell. Jeg laget disse bollene første gang i juni i fjor. I oppskriften står det at eggene og sukkeret skal vispes inn i melken (som har smuldret gjær i seg), men jeg fulgte min egen fremgangsmåte og hadde gjæren i når jeg også hadde hatt egg og sukker blandet inn. Det gikk fint det også, men det ble en litt tyktflytende væske hvor jeg brukte ene hånden for å få ut alle gjærklumper. I tillegg hadde jeg også ca. 1 ts kardemomme i siden både jeg og samboeren min synes at kardemomme er obligatorisk i boller. Jeg hadde væsken i bollen til kjøkkenmaskinen og eltet inn ca. 850 g hvetemel. Jeg hadde i romtemperert smør i terninger og eltet deigen videre. Den ble nokså klissete, men da jeg hadde i ca. 75 g ekstra mel og lot den elte noen minutter mer, synes jeg at konsistensen ble bra. Jeg satte bollen til heving med et kjøkkenhåndklede over seg i halvannen time.

Samboeren min hadde sagt seg villig til å lage karamellen. Å smelte sukker og vann til det blir brunlig, tør ikke jeg som blind å begi meg ut på. Om jeg skulle lage karamell på egenhånd, tror jeg at jeg ville fulgt oppskriften beskrevet til denne snickerskaken hvor man lager karamell av søtet kondensert melk, smør og sirup. For noen måneder siden laget jeg karamell uten å være bevisst at det var karamell jeg laget. Det gikk fint det også. Siden den gang, har jeg også valgt å gå til innkjøp av et brannteppe (kjøpt på Jernia: "Brannteppe på 1,2x1,2 meter. Et brannteppe slukker raskt oppståtte branner, og egner seg spesielt godt til å legge over brennende gryter, gjenstander o.l. eller personer som har brann i klærne." Det kostet 129 kr. og er en billig forsikring å ha i hus.

Jeg delte deigen i to emner og kjevlet hvert emne til et rektangel. Jeg smurte over karamell og rullet sammen den første, men i dét jeg la siste bollen i muffinsform, ble jeg mektig irritert på meg selv: Jeg hadde glemt å strø opphakket sjokolade og peanøtter over den utkjevlede leiven... Neste leiv fikk et godt lag med karamell, sjokolade og peanøtter over seg før den ble rullet sammen og delt opp og lagt i muffinsformer. Jeg brukte store muffinsformer og delte deigen opp i 2,5-3 cm brede biter. Jeg fikk til sammen 21 boller. Jeg synes at boller som får god tid på seg til å etterheve, blir ekstra luftige og gode. Derfor lot jeg de etterheve seg i hele 40 minutter (og ikke kun 15 minutter som det står i oppskriften). Jeg penslet bollene med sammenvispet egg og satte dem inn i forvarmet ovn på 220 gr. og lot de stå i 13 minutter. Siden samboeren min skulle ta de med seg på jobb neste morgen, valgte jeg å ikke ta glasur på. Det hadde blitt svært klissete.

Nøkkelord:

Kyllingform

Jeg lurte veldig på hva i alle dager vi kunne ha til middag i dag. Jeg så litt over kyllingrettene jeg har samlet og kom med følgende 5 forslag til samboeren min som fikk ha det siste ordet:

Han er, i motsetning til meg, glad i mango, og han ønsket seg kyllingformen med paprika, mango og ananas til lørdagsmiddag. Det var ingen problem å lage ca. 1/3 av formen uten mango. Jeg laget litt mer enn en halv porsjon og delte opp to kyllingfileter i ca. 8 biter og stekte de raskt. Jeg krydret de med sitronpepper, hvit pepper og til slutt, siden jeg ikke fant cayennepepperet i farten, krydret jeg med litt hvitløkspulver. Jeg kuttet opp en paprika, en halv ananas og en mango. Jeg hadde ikke purre, men strødde 1 ts med purreløkkrydder, som kan være en erstatning for fersk purre, mest i supper, sauser og marinader, men det fungerte også i denne retten. Jeg moste ca. 2 cm av en grønn chili og den andre halvparten av ananasen i hurtighakkeren og blandet inn et beger med crème fraîche. Jeg helte dette over alle grønnsakene og kjøttet i den ildfaste formen og strødde litt ost på toppen. Til slutt hadde jeg over litt mer sitronpepper, hvit pepper og hvitløkspepper. Jeg satte den inn midt i ovnen på 200 gr. i 40 minutter. Samboeren min reddet hele middagen. Han kom og spurte: "Skal vi ha ris til denne middagen?" Det hadde jeg helt glemt!

Nøkkelord:

Meksikansk gryte litt på etterskudd og mokkatrøfler

Siden vi skulle ta oss en tur til Ikea etter min samboers jobb i går, laget jeg middagen delvis ferdig før jeg dro. Det var meksikansk gryte som stod på menyen. Jeg stekte én pakke med karbonadedeig, kuttet opp paprika, løk og chili i små biter. Jeg hadde ikke gulrot, så den fikk vi klare oss uten. Jeg blandet dette i en gryte og lot det koke i en halv time. Jeg krydret med hvit pepper, hvitløkspepper, spiskummin og litt chili i tillegg til en kjøttbuljong - hønsebuljong hadde jeg ikke. Da jeg smakte på gryten undervegs, ble den nokså sterk, men jeg regnet med at putten med matfløte som jeg skulle ha oppi den siste halve timen (dvs. når vi var hjemme igjen) mildnet gryten noe.

I går på morgenen forhåndsbestilte jeg drosje fra Bergen Taxi ved å bruke deres app "07000". Det tok litt tid før jeg forstod at det kom noen bekreftelser på valgene mine helt nederst i skjermbildet, men etter at jeg oppdaget dette gikk bestillingensmertefritt. Jeg noterte ned en merknad på at jeg hadde med en manuell, sammenleggbar rullestol. Da jeg satt i drosjen, spurte jeg om sjåføren hadde fått beskjed om rullestolen og det hadde han. Det å kunne gi slike merknader, enten det gjaldt rullestol eller førerhund, savner jeg ved bestilling over nettsiden til Bergen Taxi. Jeg tok drosje (TT-kjøring) inn til sentrum hvor jeg møtte samboeren min og vi tok bussen videre ut til Åsane og Ikea. Den 1. juli fikk jeg påfyll på TT-kortet. Jeg hadde ikke brukt opp alt fra første halvår og hadde derfor 4.400 kr. på kortet.

Mens vi var på Ikea, bestemte vi oss for å kjøpe hver sitt pølse med brød, men samboeren min fikk to pizzastykker og en innbakt pizza i hånden. Siden han ikke sa ifra om at det ikke var det han hadde bestilt, måtte vi ta til takke med det. Hadde det vært meg, hadde jeg gitt beskjed, men han var unnskyldt: Det var enormt bråkete i lokalet. Barn som løp og skrek, lyd fra kassene og voksne som snakket høyere og høyere for å høre hverandre midt i alt. Når han kom tilbake til bordet, sa jeg at her orket jeg virkelig ikke å sitte. Jeg er i blant litt var for mye lyd. Vi gikk i etasjen under og tilfeldigvis fant vi en benk i gangen hvor heisene var. Her var det bare noen folk som passerte i det de var på vei ut i parkeringshuset.

I dag varmet vi opp gryten og hadde i matfløte. Jeg kokte den opp i en halv time og samboeren min hadde den i tacotubs med en osteskive på toppen og lot den steke seg i 10 minutter på 200 gr. Tacotubsen ble litt for myk fordi gryten hadde litt mye væske i seg, men den hadde i det minste riktig smak. Middag ble det og det var det viktigste. Vi hadde tenkt å ha rester i morgen, men vi glemte gryten der den stod til avkjølning på komfyren. Siden den inneholdt fløte, tok vi ikke sjansen på at den var spisendes etter å ha stått i romtemperatur i 6 timer.

Jeg hadde en kremfløte stående i kjøleskapet som jeg ønsket å lage noe av. Jeg laget en halv porsjon av mokkatrøfler. Det er trøfler uten alkohol, men med litt kaffepulver. Jeg fulgte imidlertid ikke fremgangsmåten, men jeg tror resultatet blir det samme likevel. Jeg varmet opp fløte med litt kaffepulver (jeg brukte 1,5 ts) til nesten kokepunktet og rørte inn to plater mørk sjokolade. Jeg satte den litt til avkjølning og videre inn i kjøleskapet. Der skal den stå til i morgen. Da tenker jeg å rulle kuler og dyppe dem i først mørk sjokolade og deretter kakaopulver.

Edit - skrevet lørdag 14. juli 2018: Jeg formet teskje-store kuler med hendene og dyppet de i smeltet sjokolade og deretter rullet dem i kakaopulver. Det var en klissete jobb! Jeg rullet første halvparten i smeltet 60 g lys kokesjokolade og 60 g mørk kokesjokolade. Jeg rullet halvparten i O'boy-pulver og andre halvparten i råkakao. Samboeren min tok en liten smaksprøve og hans kommentar var: "De var gode!" Det var bra - slikt liker jeg å høre.

Nøkkelord:

Sitrusmarinert laks og Krydder

I dag tidlig laget jeg sitronmarinade basert på denne oppskriften. Jeg laget vel og merke dobbelt porsjon; skall og saft av én sitron og én lime, 2 ts rosépepper (knust i morter), 2 ts timian og jeg brukte 1,5 dl olivenolje. Jeg helte dette over fisken i en brødpose og lot det stå i kjøleskapet utover dagen. Jeg stekte laksefiletene i stekeovn på 200 gr. i 30 minutter. Vi gjorde det enkelt i dag. Vi varmet opp rester av risen fra i går og brukte sweet chili som saus. Vi hadde også eple- og druesalaten inntil (som jeg glemte å sette frem i går). Det ble en god middag.

I dag mottok jeg en sending fra Verdens mat hvor jeg har kjøpt en del spennende krydder - eller noen vil kanskje si at jeg gikk amokk i butikkhyllene deres... Jeg gleder meg til å prøve flere av de som f.eks. merian, dillfrø, sitronmelisse, cajunkrydder, cili ancho, limepulver, mynte, rosmarin, purreløk og saflor (som er falsk safran). Jeg bestilte også salvie, timian, oregano, lime og laurbærblad i pulverform. Krydderurter i pulverform skal ha en sterkere smak. Under pulveret står det: "Tørket og finmalt oregano er en ny og horisontutvidende måte å bruke denne tradisjonsurten på. I pulverform er oregano mer smaksintensiv og anvendelig."

Alle krydderne kom i poser. Det synes jeg er upraktisk og i morgen skal jeg og samboeren min en tur på Ikea og se om vi får tak i noen små krukker jeg kan ha krydderne i. Jeg tror jeg må sortere ut de krydderne jeg ikke bruker så ofte for å få plass til alt.

Nøkkelord:

Vaniljekifler og "evighetsserier"

I dag fikk jeg lyst til å bake noe småbakst, men hva? Det stod mellom muffins med peanøtter og Non-stop eller vaniljekifler. Valget falt til slutt på vaniljekiflene. Jeg laget en halv porsjon og kvernet 75 g mandler, blandet sammen mel, sukker og vaniljesukker (hjemmelaget). Jeg gjorde en stor tabbe; jeg hadde i 5 ss vaniljesukker istedenfor 5 ts. Jeg måtte ha i ca. 50 g mer smør for å få en passelig konsistens på deigen. Mens jeg hørte på lydbok, lage jeg små, bøyde "bønner". Jeg stekte dem i 14 minutter på 200 gr. (ifølge oppskriften skal de stekes på 180 gr. Når jeg tok de ut av ovnen, strødde jeg over melis med vaniljesukker i. Skal jeg si det selv, ble de utrolig gode! Men, sunne er de garantert ikke med både smør, sukker og hvetemel. Det var godt jeg kun laget halv porsjon.

I 2003 ble Hannah-serien av Laila Brenden utgitt. I 2017 ble den utgitt på ny i et større format. Nå holder Norsk Lyd- og Blindeskriftsbibliotek (NLB) på å produsere den og jeg har gitt meg i kast med serien som består av i alt 40 bøker. Serien handler om Hannah, godseierdatter fra Danmark, men hun er bosatt i Hemsedal. Handlingen foregår på 1820-tallet. Jeg holder nå på med bok nr. 3 der mesteparten av handlingen foregår i Hemsedal. Hannah føder et barn og sønnen er kommet hjem etter å ha vært et knapt år i Danmark. Vi får følge hvordan alt utvikler seg med sønnens synske evner og kjærligheten.

Det er ikke så ofte jeg klager på innlesere selv om det er mye ymse. Det er et par innlesere jeg ikke orker å høre på, som en som leser med et veldig overlegent tonefall. Jeg ser henne for meg der hun sitter i studio med høyt hevet hode og ser litt opp i luften. Innleseren i Hannah-serien leser ekstremt sakte. Jeg har satt opp hastigheten på lydbokspileren med ett nivå og enda er det litt for sakte lesning.

Jeg har lenge kun lest kriminalromaner, men nå har jeg skiftet beite. Dette er mer lett underholdning, men man blir jo også litt nysgjerrig på å få vite fortsettelsen av historien. Jeg liker å sitte og strikke, skanne inn bøker eller bare slappe av horisontalt mens jeg hører på lydboken. For noen år siden leste jeg serien "Sønnavind" av Frid Ingulstad, men jeg ga opp da jeg kom til bok 73. I dag består serien av 100 bøker. For nærmere 10 år siden leste jeg en svært koselig serie, som jeg har lest to ganger, "Arvesynd" av Anne Lise Boge. Innleseren der var utrolig flink som leste handlingen på bokmål og dialoger på dialekt. Jeg ser at NLB også har produsert de norske seriene "Livsarven"> av Ann Christin Gjersøe, "Mors hjerte" og "Slekter følger slekters gang" av Anne Lise Boge, "Inga Svartdal" av Torill Torup, "Polarnetter av Elinor Rafaelsen og "Livets døtre" av May Grethe Lerum. Hvem vet, kanskje jeg skal lese de også med tid og stunder. Svigermor har i hvert fall anbefalt både "Mors hjerte" og "Livets døtre".

Nøkkelord:

Punktark

Det går en del punktark i løpet av ett år. Ikke så mange som da jeg studerte, da det lett kunne gå 20 og 30 ark pr. dag, for min måte å lære på slik at stoffet ble husket var å å skrive notatene på punktmaskin. Det ble min måte å skrive notater for hånd på. Adaptor AS selger 90 punktark for 70 kr. (170 g) og det synes jeg er i dyreste laget. Mange bruker matt fotopapir, inkl. BoJo AS (som nå er kjøpt opp av Cantech) og som jeg lenge kjøpte punktark av. Nå så jeg meg rundt etter noen andre ark og valget falt på Clas Ohlsons Navigator Color Documents A4 skriverpapir som er noe tynnere med 120 g. Jeg har testet det og det fungerer fint. Punktmaskinen slår en anelse igjennom arket, men det fører ikke til problem med å lese hva som står. Likevel, om jeg skal skrive noe som skal leses mange ganger, tror jeg at jeg kommer til å bruke litt tykkere papir.

Nøkkelord:

Svar på måling av beintetthet

Fredag 6. juli hadde jeg time ved Reumatologisk avdeling på Haukeland for måling av beintettheten. Jeg begynte å mistenke at jeg hadde utviklet beinskjørhet etter gastric sleeve-operasjonen jeg tok i september 2013 da jeg har måttet besøke tannlegen nokså mange ganger det siste året. Jeg registrerer også at om jeg har sittet i en litt uheldig stilling med bøyd rygg, må jeg jobbe litt de første 8-10 skrittene for å få rettet ut ryggen. Om det skyldes skjelettet eller skaden jeg har i ryggen etter epilepsianfallet vet jeg ikke. Jeg spiser og drikker dessuten svært lite meieriprodukter.

Undersøkelse av beintettheten foregår ved røntgen. Jeg la meg på rygg med armene langs kroppen på en benk i 4-5 minutter mens bildene av hofter og korsrygg ble tatt. Det var med andre ord ikke en vanlig røntgenmaskin der bildet tas på noen få sekunder. Jeg fikk en "kloss" mellom anklene slik at jeg lå litt bredbeint. Trolig for å få riktig stilling i hoftene.

I artikkelen "Langtidsresultater etter Gastrisk Bypass og Gastrisk Sleeve" står det: "Mange studier har vist redusert beintetthet de første årene etter fedmekirurgi, og det er også vist økt frakturforekomst lang tid etter fedmekirurgi. Hvorvidt økt frakturforekomst skyldes økt fysisk aktivitet eller er relatert til osteoporose, er ikke avklart. Det er likevel anbefalt å gi calcium-vitamin D-tilskudd og gjøre beintetthetsmålinger etter fedmekirurgi."

Legen på reumatologisk avdeling sa at svaret ville foreligge hos fastlegen min om tre uker, men allerede etter 4 dager fikk jeg en melding fra fastlegen på Helsenorge. Han skrev at jeg har utviklet beinskjørhet og at han hadde skrevet ut Calcegran Forte til meg. Han sa også at vi kunne snakke om oppstart på bisfonat eller østrogen i neste konsultasjon. Jeg måtte også ta blodprøve. Vedlagt til meldingen lå også svaret fra reumatologisk avdeling. Der kunne jeg lese at T-skåret i hoftene ble målt til -2,5 og i korsryggen -3,4.

I artikkelen "Osteopeni" forklares disse verdiene slik: Osteopeni betyr rett oversatt «lite bein». Beintettheten blir oppgitt som ein såkalla T-skår. Ei gjennomsnittleg kvinne 30-40 år har T-skår 0. Kvinner med beinskjørhet har T-skår minre enn -2,5. Kvinner med høg beintetthet har T-skår +1 eller +2. Osteopeni betyr at du har T-skår mellom -1 og -2,5."

Et koselig besøk

I dag hadde jeg besøk av en venninne og søsteren hennes. Jeg bød på appelsinkylling i leirgryte med appelsinsaus. Jeg krydret kylling, som hver filet var delt i tre, med litt sitronpepper og hvit kvernet pepper. Det er viktig at leirgryten legges i vann i 10-15 minutter for å unngå at den skal sprekke i ovnen. Jeg hadde over 3 dl appelsinjuice. Da jeg laget dette i begynnelsen, brukte jeg å presse appelsinsaft av appelsiner, men de siste årene har jeg brukt Coop sin Smak forskjellen-juice både i leirgryten og til sausen. Jeg har ikke merket noen forskjell på smak. Besøket synes maten var god. Noe llitt annerledes smaker enn det vanlige. Appelsinsmaken gjør kyllingen frisk og god. Samboeren min stod for appelsinsausen. Det eneste jeg bidro med, var å raspe skallet av en appelsin. Han var også flink til å sette frem og rydde av bordet under besøket slik at jeg kunne skravle med besøket. Til dessert serverte jeg sjokolademoussen jeg synes er så god. Jeg laget en porsjon med mørk sjokolade og en med hvit sjokolade. Det var ikke store ekstra jobben når jeg kunne vispe først to porsjoner av eggehvite og deretter to porsjoner med kremfløte.

Venninnen min hadde kjøpt en liten gave til meg. Jeg ble utrolig glad for de flotte glassene til smoothie av merket Rosendal. Hun hadde også kjøpt et salt med smak av ost og basilikum. Det skal bli spennende å prøve. Jeg hadde tenkt å gi noen gelélys i glass til bursdagen hennes for litt over ett år siden, men de har aldri kommet seg til posten. Jeg hadde forberedt å gi de til henne nå. Det var lys av glass formet som et hjerte der jeg hadde pyntet med litt blå sand og noen sølvstjerner.

Jeg har sett litt på Panduro etter litt ulike glass og lyslykter som egner seg å lage gelélys i. Jeg har funnet noen. Jeg tenker å gi litt hjemmelagde gelélys til familien til lys. Regnet i kroner og øre er det ikke gaver som koster all verdens, men jeg tenker at det er en verdi i seg selv at de er hjemmelaget.

Nøkkelord:

Brødbaking på lørdag

I dag var det brødbaking som stod på programmet. Samboeren min synes at Sissels grovbrød som jeg har bakt noen ganger, er det beste brødet jeg hittil har laget og derfor blir det en reprise på det i denne omgangen. Tidligere har jeg ikke hatt havrekli og har erstattet det f.eks. med sesamfrø, men i dag hadde jeg alle ingrediensene og kunne derfor følge oppskriften slik den står. Jeg laget til en bolle hvor jeg målte opp rugmel, hvetemel, havregryn, solsikkefrø, linfrø og gresskarkjerner. Siden jeg hadde vært litt for raus med litt av det, blandet jeg i 1 l. vann, dvs. 1 dl mer enn det stod i oppskriften. Jeg lot dette stå å godgjøre seg i tre timer.

Jeg varmet opp 2 dl vann og hadde i litt flytende honning og smuldret i gjæren og hadde denne i bollen med deigen. Jeg brukte ca. 950 g hvetemel før jeg så meg fornøyd med konsistensen på deigen. Jeg hadde den over i en større bolle og lot den heve i et par timer. Jeg delte deigen opp i fire emner og la hvert emne i hver sin smurte brødform. Jeg stakk en gaffel noen ganger ned i deigen for å unngå at brødene sprekker på toppen, penslet over vann for å få en sprø skorpe og satte brødene inn i forvarmet ovn på 50 gr. uten å etterheve de på forhånd. Der stod de i 30 minutter før jeg satte opp temperaturen til 225 gr. og lot de stå i ytterligere 45 minutter. Jeg tok de ut og fikk dem ut av brødformene ved litt hjelp av en stekespade. Stekespaden viste seg å være mer hendig enn f.eks. en kniv for å komme mellom kanten på brøde og formen. Jeg synes selv jeg smurte brødformene godt, men kanskje ikke godt nok. Jeg etterstekte de i 10 minutter for å få bort litt av fuktigheten etter at de har stekt seg i formene.

Nøkkelord:

Hjemmelagde hvitløksbagetter

I morgen skal vi ha lasagne som jeg laget i mars i år. Vi tok den opp i går og skal steke den - plutselig har vi nystekt lasagne. Jeg ville forsøke å lage hvitløksbagetter som vi kunne ha inntil og i dag tidlig satte jeg derfor deigen til hvitløksbagetter, men jeg hadde ikke i så mye som 5 ts salt. Det fikk holde med 2 ts. Jeg varmet opp 5 dl vann og gjorde klar melet. Jeg hadde i 150 g havregryn, 200 g grovt hvetemel og da skulle jeg kunne ha, ifølge oppskriften, 650 g vanlig hvetemel, men da jeg hadde hatt oppi 450 g var deigen såpass tørr at jeg måtte ha i en liten slump vann. Deigen ble pga. dette litt grovere enn jeg hadde planlagt. Det ble deig til slutt, men jeg synes den ble ganske kompakt og tung på tross av en del knaing for hånd. Jeg var spent på om den kom til å heve.

Mens deigen hevet seg en time, gjorde jeg klar hvitløkssmøret. Jeg lot smøret stå oppdelt i terninger på kjøkkenbenken for å bli romtemperert mens jeg gjorde klar hvitløksfeddene. Jeg knuste dem og knadde inn smøret.

Jeg lot deigen få heve i to timer før jeg ga den opp. Den hadde ikke hevet stort. Jeg tenkte at det kanskje var like greit, for jeg synes den ble altfor grov til bagetter å være. Jeg gjorde et nytt forsøk, denne gangen med kjøkkenmaskinen, og jeg hadde regnet litt.
Det skal være 70% væske av melmengden i gjærbakst, dvs. 7 dl og ikke 5 dl. Jeg hadde i 120 g havregryn 100 g grov sammalt hvete og resten vanlig hvetemel. Jeg kan ikke der angi den nøyaktige mengden, men i hvert fall 5-6 dl (dvs. 250-300 g). Som jeg ofte gjør med gjærbakst, har jeg i tilstrekkelig mel til deigen ser fin ut. Denne nye deigen så mye bedre ut. Den var ikke like grov og jeg fikk eltet den mer siden jeg brukte maskin.

Etter én time delte jeg den opp i fire emner. Jeg brukte fremgangsmåten i denne oppskriften. Jeg kjevlet hvert emne ut til et rektangel, smurte utover hvitløkssmøret og rullet de fint sammen. Jeg la de på et brett som er egnet til bagetter. Hver bagett ligger i en "renne" slik at de blir buet på undersiden. Jeg hadde muligens litt lite smør på, for jeg satt igjen med nokså mye smør når bagettene var ferdige. Jeg halvstekte dem i 10 minutter. Når jeg nå tar dem opp fra fryseren, legger jeg de inn i kald ovn og ev. på varmluft på 180 gr. i 12-15 minutter.

Hver 1. fredag i måneden tilbyr Funky Frozen Yoghurt halv pris på all is. Dette ville vi benytte oss av i dag. Jeg fikk samtidig klippet luggen min. Da vi først var på kjøpesenteret, bestemte vi oss for å spise på Egon som hadde fått ny meny fra 1. juni.
spiste vi på Egon. Før jeg tok vektoperasjon i september 2013 var fajitas med kylling den store favoritten, men jeg har ikke spist det der siden fordi det blir altfor mye mat. Nytt på menyen nå var "Soft shell spicy kylling" hvor jeg fikk servert " minitortillas med spicy kylling, mangosaus, koriander, chili og salat". Dette ble og blir fremover min absolutte favoritt. Det smakte rett og slett fantastisk. Den regnes som en smårett og jeg klarte å spise opp alt - selv om jeg ble ekstremt mett.

Pizza og browniemuffins

I går kveld laget jeg fruktsalat der jeg kuttet opp eple, pære, appelsin, kiwi og ananas. Jeg droppet bananene fordi de rett og slett ikke så gode ut. Til og med slik at jeg ikke ville fryse de ned til smoothier. Vi spiste litt av den i kveld, et par timer etter middag, med litt vaniljeis inntil. Jeg får ikke ned dessert rett etter middag - da er den lille magesekken for full.

I dag skulle vi ha pizza til middag hvor vi fikk brukt opp restene fra den innbakte pizzaen jeg laget på tirsdag. Vi hadde ikke nok pizzasaus, så jeg laget en ny av én boks hermetiserte tomater, litt vann og to gulrøtter jeg moste i hurtighakkeren. Jeg lot det koke i en halv times tid og krydret med oregano og timian. Jeg laget dobbelt porsjon av min mors pizzadeig, men jeg hadde i 1/3 av grovt hvetemel. Først tenkte jeg helt feil; jeg hadde i 9 dl vann i 9 dl hvetemel. Da hadde jeg to valg - triple deigen eller begynne på nytt. Jeg valgte det siste og "deigsuppen" ble kastet.

I kveld fikk jeg så lyst til å bake noe og da falt valget på browniemuffins. Jeg husket sist jeg bakte disse da jeg smeltet dobbelt så mye smør og røren ble dobbelt så stor. Den feilen gjorde jeg ikke i dag. Jeg fikk også bruke vaniljesukkeret jeg laget for en uke siden. Ja, jeg stjal til meg en liten smak og det smakte godt! Jeg har tidligere fått hjelp av assistenten min til å fylle muffinsformene, men i dag ville jeg forsøke selv. Jeg forsøkte meg først med å bruke en kaffeskje, men da ble formene kun 1/3 fulle og de burde være 2/3 fulle. Jeg forsøkte meg da med et decilitermål som var litt større enn halv deciliter og det fungerte fint. Jeg sølte litt, men jeg synes det gikk overraskende greit. Muffinsbrettene trenger en liten vask, men det er fort gjort.

En ladning grove ost- og skinkehorn

I går kveld satte jeg deigen til grove ost- og skinkehorn. Jeg varmet opp 6 dl vann. Tørrgjær skal, som navnet tilsier, blandes inn sammen med det tørre i deigen, men da jeg bakte nesten kun med tørrgjær for en del år tilbake, blandet jeg denne inn i væsken fordi det var det jeg hadde blitt vant til i oppveksten sammen med min mors baking med fersk gjjær. Dette valgte jeg å gjøre i dag. Jeg erstattet 140 g av det grove hvetemelet med havregryn. Mot slutten av eltetiden, eltet jeg inn den siste romtempererte halvparten av smøret som jeg hadde kuttet opp i ca. 1x1 cm store terninger. Jeg syntes at deigen så veldig luftig og smidig ut.

Etter at den hadde hevet seg i halvannen time, tok jeg den ut på bakebordet. Jeg knadde den litt og delte deigen inn i tre like store emner. Jeg kjevlet hvert emne til en rund leiv og risset opp 8 "kakestykker" på leiven. Jeg finskar hvert stikke når jeg hadde lagt på fyllet. Jeg brukte halvannen skive skinke og én skive ost. Jeg gikk tom for skivet ost, men det gikk fint å bruke revet ost også. Jeg lot hornene heve i 40 minutter og deretter stekte jeg de på 225 gr. i 8-9 minutter. Jeg ønsket kun å halvsteke de slik at det bare er å ta opp et horn eller to fra fryseren og steke dem ferdige i ovnen.

Ifølge oppskriften skulle det bli 24 horn ut av denne oppskriften, men jeg satt igjen med 32 horn denne gangen. Jeg tror det var en kombinasjon av god og smidig deig å jobbe med og at jeg kjevler hvert "kakestykke" ekstra flatt rett før jeg har på fyllet.

Nøkkelord:

Innbakt pizza til middag i dag

Middagen i dag hadde jeg sett frem til å lage. Det var calsone, eller på norsk innbakt pizza, som stod på menyen. Jeg laget en ganske stor ladning, og halvstekte de slik at vi kan ta de opp av fryseren og steke de ferdig når vi vil ha innbakt pizza til middag.

Til fyllet kuttet jeg opp to kyllingfileter i små biter, en nesten full pakke med krydderskinke, en pakke bacon, en pakke kjøttdeig, to paprikaer og en halv purre. Etter middagen i går, hadde jeg igjen ca. 10 cherrytomater. Jeg ville se om jeg fikk til å lage konfiterte tomater litt mer vellykket i dag enn i går og delte hver cherrytomat i to. Som i går penslet jeg de godt med olje, strødde over sukker, pepper, salt og litt tørket persille, og satte dem inn i ovnen. Ovnen stilte jeg inn på 100 gr. og varmluft, men i dag holdt jeg døren lukket hele tiden slik at ikke varmluftsviften dempet seg. Vi har jo nettopp kjøpt oss ny stekeovn og jeg har funnet ut at jeg kan ta bilder av displayet på stekeovnen med TapTapSee og få vite hvor mange grader den er stilt inn på. I dag ville jeg dobbeltsjekke at jeg hadde stilt den inn på 100 gr. etter at jeg hadde satt inn tomatene i ovnen. Noen sekunder etter at bildet var tatt, fikk jeg følgende beskrivelse: "Bolle med jordbær i ovn på 100 gr.". Da jeg etter to timer slo av ovnen og mente at tomatene var ferdige, kunne jeg ta en liten smaksprøve. De fikk en veldig intens og søtlig smak. Ganske gode, men jeg valgte å ikke bruke de på pizzaen fordi de fremdeles var ganske bløte. Det er viktig når man lager innbakt pizza at både fyll og saus ikke inneholder for mye væske. Jeg tror at konfiterte tomater passer best som tilbehør til annen mat.

Som pizzasaus, brukte jeg denne oppskriften som utgangspunkt, men jeg brukte ikke ferske tomater, men hermetiserte. Jeg helte to bokser med hermetiserte tomater i hurtighakkeren sammen med tre fedd hvitløk og moste innholdet til en saus. Deretter helte jeg det over i en kjele, krydret med oregano og timian og lot det koke inn i en times tid. Jeg fulgte ikke så nøye med på gryten og det ble kokt litt for mye, og siden jeg var litt i tvil om det ville være nok saus, kjørte jeg en ny boks i hurtighakkeren og lot den også koke i 20 minutter til det hadde fått en konsistens som lignet litt på ketchup. Jeg syntes sausen hadde en veldig sterk smak av tomat og krydret derfor litt godt med koriander.

Til deigen brukte jeg denne oppskriften som utgangspunkt. Da jeg smuldret i gjæren sammen med vannet, var jeg ikke helt fornøyd med gjæren. Jeg syntes den smuldret seg for mye opp selv om gjæren ifølge datostemlingen skulle holde til 10. juli. Jeg helte derfor ut vannet og begynte på nytt med en nyere gjær jeg hadde liggende. Jeg hadde ikke i hele posten med Tipo pizzamel med en gang, men måtte ha hele posen og 3 dl vanlig hvetemel i. Jeg var ganske spent på om jeg kom til å merke noen forskjell på pizzamelet og vanlig hvetemel under utbakingen. På Møllerens nettside står det følgende: "Et spesialmel for deg som liker å lage din egen hjemmelagde pizza. Pizzamel tipo 0 er laget av spesielt utvalgte kornsorter og er ekstra finmalt etter italienske kriterier. Dette gir en smidig deig, som er lett å forme - perfekt til baking av pizzabunn." På TV2 kan jeg lese i artikkelen "Derfor bør du bruke pizzamel når du lager hjemmelaget pizza - selv om det er dobbelt så dyrt": "På et norsk siktet hvetemel er utmalingsgraden på 78 prosent. 78 prosent av kornet er altså oppi melposen. I Tipo 0 og Tipo 00 er det tatt med mer av kjernemelet. Tipo 0 har en utmalingsgrad på 65 prosent, mens Tipo 00 har en utmalingsgrad på 55 prosent. «Pizzamelet» blir et litt hvitere mel siden det er mindre skalldeler i, sier Løvaas." Videre i artikkelen beskriver de at deigen med pizzamel virker både lettere og klebrig. Den ferdig stekte pizzaen laget av vanlig hvetemel, blir mykere enn den som er laget av pizzamel.

Da deigen hadde stått og hevet seg en times tid, kjevlet jeg ut 8 pizzaleiver. Jeg merket nok liten forskjell på denne deigen sammenlignet med andre deiger jeg har laget til pizza tidligere. Jeg stekte de innbakte pizzaene på 290 gr. i 5 minutter, siden jeg ikke skulle steke de helt ferdig. Ett brett som skulle bli dagens middag, stekte jeg i 8 minutter. De sprakk litt opp på noen av "hjørnene", men det kunne ha sett mye verre ut. Jeg fikk igjen en hel del fyll, som ville holde til ett brett med pizza. I morgen skal vi derfor bruke opp dette fyllet på en vanlig pizza.

Nøkkelord:

Grillspyd med konfiterte tomater og peanøttsaus

I dag var det på tide å innvie grillen for sommeren. Jeg brukte denne oppskriften som grunnlag, men jeg ønsket gjøre litt mer ut av middagen med peanøttsaus og konfiserte tomater. Jeg begynte i dag til morgenen med å lage curry- og kokosmarinaden ved å blande inn grønn karripasta inn i 1 dl kokosmelk sammen med hvitløk, gurkemeie, sukker og litt salt. Jeg droppet både fiskesausen og sjarlottløken siden jeg ikke er glad i noen av delene. Jeg delte to kyllingfileter i 8 biter hver og lot de ligge til marinering i kjøleskapet i til sammen 11 timer.

Omtrentlig tre timer før middagen skulle stå på bordet, gjorde jeg det klart til konfiserte tomater. Det er tomater som skal langtidssteke på lav varme slik at mye av væsken i tomaten blir igjen. Det man da sitter igjen med, er en ekstra smakfull bit av en tomat. Jeg hadde kun én tomat igjen, men det fikk være tilstrekkelig for at jeg fikk prøve dette for første gang. Jeg delte den i to og la de to delene med snittflaten ned. I oppskriften står det at man skal "ringle over olje", men det kan være ganske vanskelig å få til uten syn. Det jeg gjorde istedenfor, var å pensle tomatene grunndig med olje ved hjelp av en litt stor pensel i silikon og deretter strø over sukker, pepper, salt og tørket oregano. Jeg satte de inn i ovnen innstilt på varmluft og 100 gr., men jeg la merke til at da jeg satte døren så vidt på gløtt, sluttet varmluftsviften å gå. Jeg lot den stå å steke med døren litt holdt oppe av håndtaket på en røresleiv av tre de første to timene, men deretter lot jeg døren være helt igjen. Dette var nok årsaken til at tomatene ikke ble helt som de skulle, men fullt ut spisendes.

Jeg hadde igjen litt grønn karripasta og 3 dl av kokosmelken jeg brukte litt av til marinaden og da brukte jeg opp disse restene til peanøttsausen i denne oppskriften, hvor jeg ganske enkelt blandet inn litt sukker, sitronsaft og grønn karripasta (kun 2 ts og ikke 2 ss som det står i oppskriften) sammen med peanøttsmør og lot det koke ved omrøring i noen minutter. Da samboeren min stakk hodet inn på kjøkkenet, tror jeg han ble litt tvilende til hvilken middag dette var, for "det lukter som når vi lager snickerskake" bemerket han. Jeg tredde kyllingbitene på to spyd og grønnsakene, dvs. squash, paprika, cherrytomater og sukkererter, og samboeren min grillet det hele. Jeg var veldig spent på hvordan marinaden og sausen ble, men de ble faktisk overraskende gode. Det ble ijen en del saus som vi frøs ned i en liten boks.

Siden det var den store grilldagen i dag, ville jeg stelle i stand en litt sunn dessert. Det er egentlig en svært enkel dessert med få ingredienser, men det høres ganske avansert ut når jeg sier at vi spiste grillede, appelsinmarinerte nektariner med honningkrem. Jeg raspet av appelsinskallet og presset ut appelsinsaften av én økologisk appelsin og hadde i 1/2 dl akasiehonning som jeg lot bitene av nektariner marineres i. Jeg fikk ut steinen på samme måten som jeg gjør med avokadoen i guacamolen. Samboeren min fikk i oppgave å grille nektarinene mens jeg laget til honningkremen. Da fikk jeg også brukt opp yoghurten jeg brukte til nanbrødet for en uke siden. Jeg syntes nok ikke at denne desserten var noe å klappe i hendene for. I morgen planlegger vi å grille ananas til dessert og vi skal forsøke å ha restene av yoghurtkremen til den også.

Nøkkelord:

Ny stekeovn i hus

På tirsdag var jeg og samboeren min på utkikk etter en ny stekeovn etter at den vi hadde steker svært ujevnt. Den som fulgte med denne leiligheten var en billig ovn til 3.500 kr. fra Ikea. Med andre ord en billig ovn som også kun varte i 7 år. Vi ville forsøke å finne en ovn jeg kunne klare å håndtere uten syn, men det var lettere sagt enn gjort. Svært mange stekeovner har i dag berøringsdisplay og trinnløs, digital justering av gradene. Vi var først innom Power for å se om vi kunne nyttiggjøre oss av et tilbud på 20% fra DNB om man brukte Mastercard. Der var ingen stekeovner tilkoblet strøm og selgeren hadde ikke mulighet til å koble til strøm. Jeg fikk også et inntrykk av at han fikk et svært begrenset syn på mulighetene når han hørte jeg var blind. Han så f.eks. for seg at alle stekeovner som hadde display var umulig å bruke. Det er de jo ikke - den vi har hatt frem til nå har jo vært digital. Vi gikk til konkurrenten El-kjøp hvor vi møtte svært god kundeservice og en dame som så mulighetene som lå i digitale stekeovner.

Vi fant én stekeovn fra Electrolux uten berøringsdisplay og hvor jeg vred antall hakk for å øke eller redusere med 5 gr. av gangen. Jeg kan da telle meg frem til antall grader og kan velge om jeg vil telle nedover fra maksimal temperatur 300 gr. eller oppover fra minimumstemperatur på 30 gr. Stekeovnen hadde mulighet for "ekte varmluft", steking med damp og den hadde to grillprogram. I tillegg har den pyrolyse-funksjon og mulighet for alarm og måling av steketemperatur. Den hadde med andre ord alt det vi hadde satt opp på ønskelisten vår for en ny ovn. Den kostet 6.500 lapper mer enn den som stod i denne leiligheten, men jeg håper nå vi har en god stekeovn for en del år fremover. Vi bestilte hjemkjøring og i går fikk vi den på døren. Det ble raskt klart da vi pakket den ut at vi hadde fått en annen utgave enn den vi så på i butikken, for den hadde berøringsdisplay for noen funksjoner. Dessuten kunne hjulet for gradejustering vris trinnvis helt rundt. Jeg fikk likevel betjent den siden jeg kan telle hakk istedenfor vridninger. Det var kun funksjoner som likevel ikke er mulig å bruke uten syn med berøringsdisplayet, f.eks. klokke, alarm og steketermometeret, og vi valgte derfor å beholde stekeovnen. Vi fikk gjort rent der den stod inni et skap og fikk vasket ut av ovnen. Nå er den klar til bruk. Det skal bli spennende å prøve den ut. Alle ovner steker litt i sitt eget tempo. Jeg håper at denne ovnen er en ovn som steker ganske likt som det står i oppskriftene slik at jeg slipper å justere steketid og -temperatur..

Nøkkelord:

Mitt eget hjemmelagde vaniljesukker

Ekte vanilje er verdens nest dyreste krydder - safran er dyrere. Derfor finnes det erstatninger, kunstig fremstilt vanillin, som mest er laget av granbar. Japanerne fant ut at de også kunne produsere kunstig vanellin av kumøkk. Apetittelig tanke? Mye av det som brukes i baking i dag, påstås å være vanilje, men som ikke har ett lite vaniljefrø i seg engang. Kunstig fremstilt vanillin inneholder kun dette stoffet mens ekte vanilje inneholder til sammenligning mer enn 100 ulike komponenter. Det kan du lese i denne lille notisen. Der kan du også lese hvorfor vaniljen er så dyr - det er nemlig en omstendelig prosess å få den i hus slik vi vil ha den: "Madagaskar og Indonesia er store produsenter av ekte vanilje, vaniljestang, og blomsten blir pollinert for hånd. Vanlig smaksstoff som kan lages syntetisk fra eugenol, kaneladehyd eller billigst fra lignin. Frukten, en lang smal kapsel, høstes litt før den er helt moden. Grønne belger inneholder vanillin-glukosid, men etter høsting gjennomgår belgene en fermenterings- og tørkeprosess i kombinasjon med lys hvor fargen skifter fra grønn til brunsvart og smaks- og luktstoffer utvikles. Vanillininnholdet kan være opptil 2% av tørrvekten, og kan finnes som krystaller på overflaten (givre - barfrost)."

I dag ville jeg forsøke å lage mitt eget vaniljesukker. Det skal visstnok både bli dyrere og få bedre smak. Bedre smak begynner jeg å tro på allerede før jeg har forsøkt det, for det luktet fantastisk! Jeg delte opp to vaniljestenger og blandet disse med 350 g sukker i hurtighakkeren. Jeg kjørte det hele i ca. 40-50 sekunder og deretter silte jeg vaniljesukkeret over i en bolle, som jeg etterpå tømte i en krukke. I silen satt jeg igjen med noen små rester av vaniljestengene. Det er viktig at det finkornede vaniljesukkeret oppbevares på en lufttett beholder. Vipps, hadde jeg 350 g vaniljesukker til samme prisen av 100 g kjøpt fra butikk. Det var ikke store jobben - sukkeret var på krukken i løpet av 5 minutter.

Jeg laget også en halv porsjon av tacokrydder som jeg puttet på en liten, luftett krukke på kun 1 dl. Det er svært enkelt gjort - det også. Jeg målte opp chilipulver, chiliflak, oregano, paprikapulver, spisskummin, salt og cayennepepper. Det skulle også ha vært litt hvitløkspepper, men det var jeg dessverre tom for. Når det skal brukes, blander jeg inn 2 ss av krydderet sammen med vann og har over kjøttet.

Nøkkelord:

Sider

Abonner på Lises virtuelle verden RSS