Personlig assistent

Jeg bodde tre år i Kristiansand hvor hadde jeg personlig assistent ved jevne mellomrom. Hun stragte seg langt utover hva stillingen hennes tilsa. Når jeg flyttet til Bergen, hvor jeg ville forsøke meg uten assistent. Jeg fikk hjemmehjelp en gang i uken, men for den som har en tidvis røytende labrador var ikke dette nok. Jeg støvsuget så godt jeg kunne selv, men likevel opplevde jeg at min søster sveipet over gulvet for å få med seg alt. Jeg følte det ekkelt. Jeg hadde vedtak om støttekontakt, men de fant aldri noen til meg. Da jeg skulle bli samboer, satte min far foten ned. Når han flyttet litt på TV-en, var det helt sort av hundehår. Han tok bilder og vi fik kalt inn til et møte med kommunen. De ble forskrekket når de så bildene og sa at slik skulle det ikke være. Jeg søkte om personlig assistent igjen. Jeg fikk innvilget 14 timer.

Som assistent for meg i dag, er en jente på min egen alder. Hun gjør rent, rydder på kjøkkenet, ordner med klær, skifter på sengen, hjelper med å lese post etc. Når jeg hadde hund, kunne jeg sette henne til gå tur med Larissa. Jeg kan også ta henne med på kjøpesenter for å kjøpe nye klær, sko eller eller matvarer. Jeg har også mulighet for å ta med meg assistenten på reise, men her kommer det inn et tak på hvor mange timer man kan jobbe i løpet av en uke.

Personlig assistanse er en genial løsning som lar en leve et aktivt liv hjemme, på fritiden, på jobb osv.

Les mer på Uloba.no

Nøkkelord: