En helt vanlig og rolig mandag

I dag våknet jeg da nattevakten stakk hodet inn kl. 6.00. Jeg fikk irriterende nok ikke sove igjen. Jeg drømte i natt at jeg forberedte meg til et tverrfaglig møte og ville skrive ut noen notater jeg hadde gjort, men det kostet 5 kr. pr. utskrift. Jeg var litt bekymret fordi det kostet 160 kr. I dag på aktivitetssenteret fortsatte jeg med en kopp og glaserte en kubbelysholder. Jeg og aktivitøren gikk også en halvtimes tur. Jeg satt for det meste i rullestolen, men jeg gikk til sammen 250 m. fordelt på tre omganger. Det er jo ikke så mange meterne, spesielt ikke når jeg tenker på at jeg jogget 1 km med Flex, men jeg må ta utgangspunkt i dagens situasjon. Med det i minnet føltes det som en liten seier. Det er lenge siden jeg har klart å gå så langt på kort tid. Jeg fikk ganske store smerter etterpå, men ikke mens jeg gikk. Jeg hadde da smertestillende i kroppen.

Da vi kom tilbake satt jeg ute sammen med tre andre pasienter og skravlet mens jeg strikket. Det var sol og pent vær, men jeg brukte ikke solkrem. Det straffet seg nå på kvelden, men det er ikke så vondt som det visstnok ser ut. Da de satte på musikk, gikk jeg til A-avdelingen og banket på en pasients dør som jeg har fått god kontakt med. Vi satt og skravlet en liten halv time før middag. Vi spiser middag separat på A- og B-avdelingen. Kjøkkenet er akkurat litt for lite på A-avdelingen til at vi alle kan sitte der. Når vi kun er tre pasienter på B-avdelingen som møter opp til måltidene på B-avdelingen, synes jeg det blir litt stusselig. På kvelden var jeg sosial, men trakk meg for en gangs skyld tidlig tilbake på rommet.