Hjelpemiddelbyråkratiet kverner...

På mandag var to karer fra Hjelpemiddelhuset innom meg for å levere pute til rullestolen som var rett rundt hjørnet. Ergoterapeuten sendte inn en søknad etter et hjemmebesøk torsdag 14. desember i fjor og onsdag 24. januar ble rullestolen innvilget. Jeg skulle levere inn en talende klokke jeg fikk for et par uker siden fordi den ikke var den samme jeg hadde levert inn til service. Men, nei, de kunne ikke ta den med, for det stod ikke på oppdragslisten deres. Det har jeg i og for seg forståelse for, for det kunne lett bli kaotisk om alle kunne kaste hjelpemidler etter de når det måtte være behov for det, men likevel - kalles det effektivisering på tid og økonomi? På onsdag kom de tilbake og de hadde med seg selve rullestolen og da hadde jeg vært i kontakt med administrasjonen og avtalt henting av klokken samtidig. Jeg spurte hva vi skulle gjøre med den gamle rullestolen, men da gikk de ut i bilen, hentet et skjema og det var visst mulig å ta den med seg likevel - selv om den ikke stod på oppdragslisten. Når man legger godviljen til, kan det meste tydeligvis ordnes likevel.

Det var en fin stol jeg fikk. Den var lett å trille ifølge min samboer og designet var i svart. Imidlertid var den altfor stor. Jeg kunne med letthet få en knyttneve på siden av hver hofte når jeg satt i stolen. Jeg hadde fått et belte i stolen, men det var festet på midten på siden av setet og ikke i "hofteknekken", så beltet lå jo midt på lårene mine. Jeg kontaktet derfor ergoterapeuten i dag og forklarte problemene. Hun skulle sende inn en bestilling på en ny stol. Inntil videre kunne jeg bruke denne slik den var.

Nøkkelord: