Litt utradisjonelle fastelavensboller

I dag er det fredag og kun to dager til fastelaven som alltid faller på den 7. søndagen før 1. påskedag. På Timeanddate.no kan vi lese: "Selve ordet fastelavn stammer fra det tyske ordet vastel-avent som betyr faste-aften, altså "kvelden før faste". Opprinnelig var fastelavn på tirsdagskvelden, fetetirsdag, før fasten. Men etterhvert ble fastelavn utvidet til de tre dager: fastelavnssøndag, blåmandag og fetetirsdag, før fasten begynner på askeonsdag. I dag er det altså søndagen som markeres i Norge."

Så, hvorfor ikke tyvstarte litt og lage noen gode, men litt utradisjonelle fastelavensboller? Jeg smeltet derfor i dag 300 g smør og kokte opp 1 l. melk som jeg blandet med melis og vaniljesukker til å lage sjokoladeboller med vaniljekrem. Jeg synes at en smak som ikke kan unnlates i boller, og der er samboeren min enig med meg, er kardemomme, og jeg hadde i 1,5 ts med det. Jeg hadde også i ca. 150 g rosiner. Jeg så nå i ettertid at 2 dl kakao skulle sammen med melisen i melken, men jeg blandet den inn helt først. Når jeg koker opp melkeblandingen helt til kokepunktet, måtte den stå i hele tre timer å få avkjølt seg, før jeg kunne blande i det tørre. Jeg brukte tørrgjær i dag. Når jeg elter denne typen deig, der melk, smør og melis varmes til kokepunktet, får deigen en fløyelsmyk konsistens og den er litt vanskeligere å jobbe med. Den blir seigere uten å være klisset. Neste gang tror jeg nok jeg vil lage fransk gjærdeig der romtemperert smør i klatter eltes inn i deigen mot slutten. Da får man en lett formbar deig. I oppskriften står det at jeg skal lage bollene som skoleboller, hvor man først tiller boller og etter at de har hevet seg, lager man en grop som man fyller med 1 ss vaniljekrem. Jeg liker imidlertid at vaniljekremen finnes litt mer jevnt utover i bollen og laget den derfor etter prinsippet med kanelsnurrer, men der kanel og sukker i svingene er byttet ut med vaniljekrem. Jeg knuste 200 g sjokolade i hurtighakkeren, det er gjort på 7-8 sekunder, og strødde utover leiven med vaniljekrem før jeg rullet den sammen. Når jeg gikk for å sette brett nr. 3 til heving, tok jeg en titt på brett nr. 1 og ble litt bekymret, for jeg synes ikke bollene hadde hevet seg stort, men sluttresultatet ble myke og luftige boller. Hvorfor vet jeg ikke. Kanskje det var gjæringsprosessen som tok litt tid på å komme i gang eller kunne det ha sammenheng med at jeg hadde kakao i deigen?-

Jeg kan lese litt mer fastelavensboller på Wiki: "Norsk fastelavensbolle med krem, syltetøy og melisdryss. Boller til fastelavn ble tradisjonelt spist for å feite seg opp på feitetirsdag, før den kristne fasten startet på askeonsdag. I dag er fastelavnsboller like gjerne knyttet til fastelavnssøndagen." I Sverige har de semlar

På Timeanddate.no kan jeg også lese om noe som skapte et smil rundt munnen av et hyggelig minne jeg helt hadde glemt - fastelavensriset. Jeg husker vi laget det i barnehagen og de første årene på skolen. Jeg husker de myke dunene av fjær i fargene lilla, oransj, rødt og gult. Det står: "Fastelavn-markeringen har lange røtter i Norge, og har forandret seg flere ganger gjennom historien. Det er mange, til dels svært gamle tradisjoner forbundet med fastelavn. Én er fastelavnsriset; bjørkekvister knyttet sammen i en bunt og pyntet med fargerike fjær. I dag brukes fastelavnsriset som dekorasjon, men opprinnelig stammer det fra en gammel hedensk skikk der det ble brukt til å rise unge, barnløse hustruer for å gjøre dem fruktbare."

Nøkkelord: