Å ta drosje til skolen - riktig?

I dag skriver NRK artikkelen "Petter (10) får ikke ha følge med venner hjem fra skolen". Det står: "Det er skikkelig dumt. Hvis det er plass, burde jeg få ha med meg søsteren eller venner, sier Petter Smedsrud. Petter har sterkt nedsatt syn, men ellers er han som tiåringer flest. Derfor er det sårt når venner tar følge til skolen, og han må ta taxi alene. Det gjør at tiåringen går glipp av det sosiale langs skoleveien og vennebesøk etter skolen, mener foreldrene."

Det står at Petter kun har en synshemning. Om han har full bevegelighet, ser jeg ingen grunn til at han må ta drosje til skolen. Alle barn har godt av å bevege seg og kanskje spesielt synshemmede siden det lett blir mindre fysisk aktivitet i løpet av en dag når idrettsaktiviteter er vanskelig. Å komme seg til skolen kan løses på bedre måter enn å skille Petter ut fra de andre elevene med å ta drosje. Jeg tenker også at veien til bemerkninger som at Petter er lat og snobbete lett kan henge i luften hos medelevene. Det vil også gi Petter bedre selvtillit om han kan gå eller ta buss til skolen slik de andre elevene gjør. Som blind eller svaksynt i dag får både barn og voksne nødvendig hjelp til mobilitetsopplæring, dvs. å gjøre seg kjent der man skal bevege seg. Hjelpen gis av en fagperson som vet hvordan det er best å orientere seg med dårlig syn og kan veilede i bruk av hvit stokk.

Da jeg gikk på barneskolen, gikk jeg langs en svært traffikert vei uten gang- og sykkelvei. En ordning hadde kanskje vært å få drosje til meg, men jeg fikk følge av assistenten min. Jeg var i blant sur og sint fordi jeg ville gå alene, men jeg forstod nok hvor farlig det kunne bli da assistenten min en vinterdag i 5. klasse måtte ta tak i meg og kaste meg ned i grøften da et vogntog dundret forbi.

Generalsekretær i Norges Blindeforbund nevner på inkludering: "Det som er viktig for å få til en god inkludering og integrering av blinde og svaksynte barn i skolen, er at de er mest mulig lik på andre områder. Det er en naturlig del av skolen å gå sammen på skoleveien."

Å være mest mulig lik andre elever, være inkludert, er langt ifra å ta drosje til skolen. Jeg sier ikke at drosje er et dårlig alternativ til alle, men jeg mener at andre løsninger bør være forsøkt først. Drosje er det enkleste og tryggeste alternativet, men ikke alltid det beste. Jeg synes jeg ser en tendens til at synshemmede barn som vokser opp i dag mer benytter seg av drosje til og fra skolen enn hva mine jevnaldrende synshemmede venner gjorde. Det synes jeg er uheldig. Jeg har nevnt fysisk aktivitet og selvtillit, men selvtillit kommer også av selvstendighet. For å bli selvstendig, trengs øvelse. Når man går langs en vei, må man konsentrere seg. Kjenne etter på bakken, høre etter på ekko og lyd, orientere seg etter hvor biler kjører osv. Det er så mange ting som ikke kommer av seg selv, men som trenger jevnlig øvelse.

Et eksempel fra min egen hverdag på at noe trenger daglig øvelse: Da jeg var tenåring, var jeg flink til å gå etter lydekko, dvs. høre og orientere meg etter lyden av vegger og vegitasjon/gjenstander som påvirket hvordan jeg hørte lyden rundt meg. Jeg fikk førerhund og det tok ikke lang tid før jeg ble dårlig til å høre etter lydekko - fordi jeg ikke lenger brukte det aktivt når hunden tok seg av å komme forbi hindringer.

Nøkkelord:

Skriv ny kommentar

Filtered HTML

  • Internettadresser og e-postadresser konverteres til lenker automatisk.
  • Tillatte HTML-tagger: <a> <em> <strong> <cite> <blockquote> <code> <ul> <ol> <li> <dl> <dt> <dd>
  • Automatisk linjeskift

Plain text

  • Ingen HTML-tagger tillatt.
  • Internettadresser og e-postadresser konverteres til lenker automatisk.
  • Automatisk linjeskift
By submitting this form, you accept the Mollom privacy policy.